Sv: Befals- og spesialistutdannelse

På FB-siden til Hærens sersjantmajor kan vi lese følgende:
Han refererer til Hærens FB-side, hvor vi kan lese:
Personlig mener jeg dette er helt riktig vei å gå, i hvert fall så lenge man ikke har en stor reservestruktur som skal fylles opp. Med erfarne grenaderer som plukkes ut til å bli befal, vil man, så lenge man klarer å selektere de best egnede, få folk med tilstrekkelig tyngde til å fungere som ledere og instruktører på grunnivået. BS-utdannelsen vil jeg hevde egentlig var en reserveoffisersutdannelse, da de fleste med BS som ikke gikk videre til KS ville fylle roller som lagfører, NK tropp og troppssjef (i noen tilfeller også NK kompani og kompanisjef/tilsv) i mobhær og HV. Fornuftig i sin tid med en fast-track, men ikke nødvendig dersom man har profesjonelle soldater som står i flere år, og hvor man over tid kan velge ut de beste til å bli befal.

Reserven, og spesielt HV, trenger andre mekanismer, men det er tema for denne tråden: https://www.milforum.net/showthread....HV-og-reserven

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

USA erfarte at befalskole, tilsvarende vår var en god ting under Vietnamkrigen http://ncoclocator.org/PAGE6.HTM

Min mening er at så fremt vi ikke har stillinger til nok vervede soldater, så vil vi ikke kunne rekruttere nok kandidater inn på GBK, ihvertfall når ståtiden knapt er 2år for vervede soldater.
Hva er ståtiden for befal fra UB, GBU OG GBK?


Før 1940 var befalskolen 3år, da inneholdt den vel også en etterutdanning?

Utdanning for teknisk befal var frem til tidlig 2000 3år og har frem til nå vært 2år.
Nå har siste kullet med 2årig teknisk (2år skole, 2år praksis) graduerte fra befalskolen.
Nå er det kun 1årig teknisk befalskole.

Nå er teknisk noe spesielt, men det stilles krav om relevant fagbrev i forkant av 1årig befalskole, og i utdanningsåret får man mye grønn tjeneste og fagkurs innenfor sitt fagfelt. (tidligere tok man fagbrev og studiespesialisering under skoleperioden)
Ulempen som er nå at de ikke får nok kurs til å kunne utføre jobben sin, på grunn av manglende kursing.

En bilmekaniker skal f.eks kunne skru:
Lastebil: Det er 4 typer Scania i bruk. Herunder en Tungtransport med tralle og to andre typer hengere. Dingo, Sisu.
Bil: Ikke mange typer MB. Så kommer Iveco i tillegg.
Beltevogn: Disse er heldigvis ganske like, men med varierende oppgraderinger.
LTK: Snøscooter og ATV.

Bare dette er ihvertfall 8 uker kurs. Da har man kunnskap men ikke erfaring.
Man kan mene mye om at det ikke kan være nødvendig med så mye kurs, når man allerede har fagbrev, men har du lyst til å kjøre noe ufagkyndige har skrudd på? Lykke til når bremsene ryker.

Dernest kommer kurs for å kunne skru på det tyngre pansede kjøretøyene, CV90, Leo2 og M109. Disse kursene er tyngre og lengre.

Det er ikke enklere for en våpenteknikker som skal kunne reparere samtlige håndvåpen, avdelingsvåpen, fjernstyrte våpenplatformer samt tårn og kanoner på CV90, M109 og Leo2. Dette kommer i tillegg til ekstrautdanning innenfor laser og optikk.

Teknisk befalskole burde forbli 2år. Lagførere som ønsker å jobbe med faget sitt gjør en god jobb selv uten mye erfaring, men i all den tid de ikke har nok tid til å få kurset seg opp for å kunne fungere godt i stilling er 1år for lite.
Det de kunne droppet på 2årig er studiespesialiseringen som de hadde.

Hadde man hatt nok vevede mekanikere til at de får stå minst en 3-4år før GBK (og helst mer) så ville GBK vært en god løsning, men per dags dato vil man ikke kunne bekle disse stilingene uten de som kommer fra befalskolen direkte etter videregående.

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Jeg har også hørt at ståtiden for grenaderer er nede i to år, men en av målsetningene med den nye ordningen er jo at det skal være mer attraktivt å bli grenader blant annet fordi det aller meste av befalet skal rekrutteres derfra. Det gjenstår å se om man lykkes, og jeg skjønner at det i en overgangsperiode kan være behov for flere løsninger.

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Flere løsninger er en ting, men en one size fits all er nok vanskelig.

For eksempel som vogncrew på de tyngste kjøretøyene er det fordel med personell som har tjenestegjort der tidligere og går GBK.

Men én annen løsning kan være å kreve tjeneste før befalskolen. Det ryktes (dvs har ikke fått bekreftet det) at under neste sommers FOS, så vil tjenesteuttalelse telle mer en dem har gjort tidligere.

Et krav om førstegangstjeneste vil gjøre at man kan bruke rekrutten på å samkjøre elevene for å kunne fungere likt
Til tross for dette kommer det nok til å havne soldater med både Hovedtillitsvalgttjeneste, fra sjøforsvaret i Hæren og de som har tjenestegjort inne i FOH som Hæren ikke mener er relevante.
Men da kommer tjenesteuttalensen frem!
Hvis man skulle havne "feil" etter sesjon i forhold til hva man kanskje presterer best på, vil man kunne gjøre en god jobb på befalskolen.
SLO, teltoppsett, indretjeneste militær profesjon er nogenlunde likt i de forskjellige forsvarsgrenene (forskjellen er hvordan det blir håndhevet)
Så selv om noen ikke er på GSU1 nivå, vil man antagelig være mentalt og fysisk skikket og derav i stedet for å bruke tiden på at instruktørene må holde helt basic leksjoner, så kan leksjonene gjennomføres hurtigere og dermed få et felles standpunkt før man knekker i gang med videre tjeneste.


Tror det ville gitt bedre lagførere, da de nye serjsantene gjerne kan starte pliktåret med en forventing til hva det er å være lagfører.

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Luftforsvaret løser dette fra 2017 av ved at teknisk linje (som hittil kun har vært befalsutdanning) nå er blitt en ren spesialistutdanning. Ikke krav om gjennomført førstegangstjeneste. De første månedene går med til GSU, og deretter begynner fagutdanningen. Kunne liknende løsning passet for Hæren? Det er vel ikke nødvendig at alle teknikere har befalsutdanning hvis det ikke følger med et tilsvarende lederansvar (f.eks. lagfører)?

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Tekniske linjer i luft har operasjonsområde inne i en hangar uten personellansvar. Laveste nivå til nå har vært sersjant og gjerne ikke før kaptein (evt Lt fra KS) finner man de med leverfunksjon.
Man kan fint avansere til OR6 uten å ha formelt lederansvar utenom å være til støtte for yngre befal.

Tekniske befal i Hæren løser operasjoner i inn og utland med ledelse av soldater og grenaderer.

Eksempel på oppdrag kan være å belte ut i stillingen til manøver og reparere beltevognen, eventuelt fastslå om den kan repareres i stilling eller må transporteres tilbake.
De har stort sett oppdrag enten som sjef for enheten sin eller kjøretøyene som også skal kunne benytte eventuelt topcover og manøvrere deretter.

Det er en del fagplaner som kanskje er modne for utskifting, men de fleste krever at det skal være OR5 for å følge opp <OR5.

En lagfører i replag vil måtte planlegge oppdrag, ha kontroll på samband, våpen, kjøretøy SOP, TTP. Herunder hvordan lede et skadested dersom man møter en ulykke.
Uten replagsformannen så vil ikke troppen ha noen til å ta over for troppsersjant eller være "enhetssjef" på oppdrag.

Selvfølgelig, det er mye som er mulig, for eksempel et korporalskurs? Men det blir motsigende at en tekniker skulle starte som OR3/OR4 etter utdanning, mens resten må jobbe lenge for å få samme grad.
Replagsformannen er ofte med i utdanningen av nye rep-soldater og leder disse, både i teknisk tjeneste og i felt.
I tillegg har en replagsformann materiellansvar for store mengder verktøy og satser som en normalt ikke gir til soldater. (med mindre de er nærme OR4)


Teknikker - Replagsformann - Lagfører. Mye det samme, men man kan være teknikker uten å være befal.

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Skjønner at man som tekniker opererer helt forskjellig i Luftforsvaret og Hæren. Jeg vet heller ikke hvordan et typisk "tekniker-lag" i Hæren er bygd opp. Men på generelt grunnlag kan jeg ikke se at "h*n som skrur" må være befal (i motsetning til lagføreren, som selvfølgelig har et mye større ansvarsområde). H*n kan vel starte som OR2 og jobbe seg oppover ettersom vedkommende får flere kurs og mer erfaring?

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

For å kunne skru i førstegangstjenesten, må man igjennom et fagkurs på noen uker, alt ettersom hvilken type mekaniker man er.

Det er irrelevant om man er lastebilmekaniker eller om man kun har interesse for å skru, alle skal igjennom fagkurset. (Mye materiell de færreste har vært borti, opplæring i prosedyrer og håndbøker er deler av utdanningen)
Det stilles ikke krav om fagbrev for å være mekaniker, men det tilstrebes alltid. (Bedre med en bonde som liker å skru, enn en som løper 3km på 25min og har ræva holdninger)
Dette er hovedgrunnen til at også lagfører må kunne faget, han er ansvarlig befal ved ethvert skruoppdrag.
Det kreves at befalet skal følge opp soldatene i laget sitt, som regel 3stk.

Hvis man skal følge en manøveravdeling som er pansret, bør man ha tilsvarende pansring og terrengkapasitet selv.
Da blir replagsformannen også vognkommandør.

Et lag kan settes opp på mange måter, men en gjennganger er:
1 Formann Sjt-Lt (OR5-OR6)
1 NLF Korp-Sjt (OR3-OR5)
3 Repsolder Menig (OR1-OR4)
Man har da fire mekanikere, men en har lederansvar.

Lett blanding av gamle og nye grader, men det er slik jeg er kjent med de.

Som sagt, en replagsformann er ikke bare en lagfører men også fagansvarlig under alle operasjoner, både på det tekniske såvel som det militærfaglige.

Ledelsesjobben kommer også med å skulle beslutte om man får lov til å fortsette striden, eller om utstyret må transporteres litt lengre bak for å bli vedlikeholdt før det kan transporteres frem igjen.

Det er også lagfører som tar forbindelse med avdelingen se støtter og for eksempel melder:
Beklager, denne mitraljøsen må rulleres, du får ny i morgen.
Jeg er usikker på om admoff/troppsjef synes det er like greit å få den føringen fra en OR2, som fra en OR5.

Et replag med bare OR1/OR2 vil nok kunne gjøre en god jobb i leir, men de vil komme til kort i felt da ledelsen og vurderingene ikke er dedikert.



Fra store norske leksikon https://snl.no/arbeidsleder :
"Arbeidsleder, betegnelse for formenn, verksmestere og arbeidstakere i lignende stilling, som er ansatt for på arbeidsgiverens vegne å lede, fordele eller kontrollere arbeid utført av personer som er underordnet dem. Arbeidslederens oppgave er å få sine folk til å arbeide og samarbeide på en effektiv måte og selv å samarbeide med kolleger og overordnede."


Konklusjon:
Man trenger ikke være befal for å skru, men for å lede mekanikere, samt være kapabel til å manøvrere flere kjøretøy i området så bør man være befal.
En erfaren korporal kunne nok ha gjort jobben, men da igjen bør må han ha 10år som vervet før han blir OR4.

Det er også dette med helhetsforståelse for operasjonen.
Om en soldat skrur på styringen, en annen på bremsen og en tredje på webastoen.... Da er det nødvendig med en kompetent sjef som kan kontrollere at det blir gjort forskriftsmessig.


Sidenote:
Er det mulig å få testet ut en geværlagfører som lagfører for replag? Det hadde vært særdeles interessant å se om det går.

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Så kan vi spille litt videre innen den operative delen av bransjene:
HI - Hærens Intendatur
HTK - Hærens Transportkorps
HVK - Hærens VåpenKorps

HVK er hovedsaklig teknikere, men også de som jobber med Ammunisjon og TMF, Teknisk Materiell Forsyning.
Teknikere skrur alt:
Kjøretøy.
Våpen.
Samband.
I tillegg driver de berging, både av hjulkjøretøy og beltekjøretøy.

De som jobbet med Amm er nok kjent for de fleste, her er det begrensninger i økonomi som gjør at man ikke har sett full effekt av leveranse i stilling.
De kan levere containervis med Amm dersom behovet er der.

TMF er et delelager i felt. De har mulighet til å bestille alt fra bufferfjæren i våpenet ditt til et nytt kjøretøy. Dette er ofte grunnlaget for at replagene får gjort jobben sin.
De kan også bestille klær, medisin og lignende, men det er det fagfeltet HI som styrer.

HI jobber hovedsakelig med forsyning. De forsyner vann, drivstoff, mat, PBU, troppsmatriell, samt olje og smøremidler.
Mindre kjent er det de tar i mot søppel, både waste og human waste.
De er også de som tar imot falne, det er et eget kurs i hvordan behandle falne, hvordan kle dem opp og hele prosessen fra de ankommer til kista blir sendt.

HTK driver hovedsakelig med transport.
Transportoppdrag kan løses med alle kjøretøy som kan bære laster, hovedsakelig lastebiler.
HTK støtter både HI og HVK, ved å transportere utstyr, mat, drivstoff til egnet området, eller det som skal i retur, som søppel eller defekt utstyr.


En fellesnevner her er at alle disse yrkene er at de har mulighet til å ta et fagbrev som er relevant for jobben.
Dette er noe som bør komme inn i karriere og tjenesteplanen.
Etter 5år bør man begynne på dette, da har en fått nok praktisk erfaring til å kunne ta fagbrev som praktikant.

For HTK så er det yrkessjåfør som er mest relevant.
For HI er både logistikkarbeider og yrkessjåfør relevant. Her vil tjenestestilling og interesse spille inn.
For TMF vil logistikkarbeider og reservedelsfaget være relevant.
For Amm vil yrkessjåfør være mest relevant, men også logistikkarbeider.
(link til fagutdanningene kommer nederst)

De øvrige HVK-erene har fagbrev at et eller annet slag, noe som gjør de forberedt til videre utdanning som:

Teknisk Fagskole

Her kan man fordype seg innenfor forskjellige retninger teknisk, mest relevant er bil, automasjon eller makatronikk for teknikere.

Har man fagbrev som yrkessjåfør eller logistikkarbeider kan man utdanne seg innenfor logistikk og transport.

Dette bør ligge i fagplanen når den ansatte har jobbet rundt 10år.

Dette vil kunne gi en god presisjon i relevante stillinger som:
Admoff.
Vedloff. (Blir omdøpt til Vedlbef)
Verkstedmester.
Opsoff/Ops.ass
Ass-S4.
KP-sjt i støttekompani.
Det er flere stillinger høyere opp som også vil være relevante.

For personell med yrkesfaglig bakgrunn/jobb er teknisk fagskole mer relevant en bachelor/ingenørstudie:
Et ingenørstudie spesialiserer seg innenfor en del, for eksempel styring på biler.
Tilsvarende linje på teknisk fagskole tar høyde for kompetansen eleven allerede har og videreutvikler forståelsen for kjøretøy jevnt over. En real breddekompetanse i en spesialisering.

I tillegg er teknisk fagskole bare 2år, kontra 3år på høyskole/universitet.
Det er også valgmulighet for nettstudie på flere av linjene ved teknisk fagskole. Antagelig på grunn av den store mengden elever som allerede er i arbeid ved utdannelsen.

Dette er en fordel for de ansatte i forsvaret, da de ofte jobber litt overalt og det ikke nødvendigvis er studietilbud der leiren ligger.


Ved å gi tilbud om fagbrev og teknisk fagskole vil Forsvaret få valutta for pengene i utdanningen av ansatte, samt at de ansatte får en utdanning de kan bruke sivilt.

Alt i alt vil dette gi et løft for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Det vil gi god mulighet for utdannelse i en OR-stilling som Admoff og man vil ha en faglig motvekt til VBU I/II/III, og antagelig kan man bygge på ved HBU.


* Admoff og KP-adj er også intendatur.
* MP ligger under bransjen HTK, men det mest relevante fagbrevet er kanskje fagbrev som vekter, det har desverre ikke relevant linje på teknisk fagskole.
* Dette fordrer på flyt av personell mellom avdelinger for å få kunne lære av hvordan andre gjør det, gjerne ved å bytte stilling i annen bataljon et år eller to, for å komme tilbake med utvidet kunnskap om ikke bare logistikk, men hvordan faktisk de andre avdelingene jobber.

Yrkessjåfør: https://www.vilbli.no/?Program=V.SS&...tanse=V.SS3006
Logistikkoperatør: https://www.vilbli.no/?Program=V.SS&...tanse=V.SS3005

Reservedelsfaget: https://www.vilbli.no/?Program=V.TP&...tanse=V.TI3047

Teknisk Fagskole: http://www.fagskoleopptak.no/index.p...71&page=Tilbud



Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Vet lite om tekniske fag i forsvare, men jeg vet en del sivilt da jeg har jobbet som verksmester for anleggsmaskiner. 3 år skole og 1 års praksis var det tidligere, nå tror jeg det er to to. Det betyr at det tar ca 4 år og utdanne en fagmann, han har da fått grunnleggende kunnskaper om maskiner og er langt fra god. Etter at de fleste har tatt fagbrev så trenger de en modningstid for å få erfaring, jeg tror ikke jeg bommer så mye når jeg sier de trenger ca tre år til etter at de har tatt fagbrev før de virker meget bra, det er store variasjoner her alt etter person, utfordringer og oppfølgingen de får i bedriften.

I forsvare må de også ha militær kompetanse, for først er vi krigere så spesialister. Jeg tror et år på befalskole er minimum for å virke som lagfører i et rep lag. Skal de ha noe mer ansvar så tror jeg teknisk fagskole eller annen høyere utdanning i faget må på plass slik at de kan virke som verksmester og troppsjef på en forsvarlig måte når det gjelder teknisk ansvar for kjøretøy som er på sivil vei. En bilmekaniker har ikke den samme utdanningen som en lastebil mekaniker, men det er kort vei å konvertere. En del kjøretøy har kran og det kreves også noe tilleggsutdanning. Er det anleggsmaskiner og trucker i omløp så må organisasjonen være godkjent for årskontroll med alt det innebærer. Jeg tipper det kan ta opptil ti år og produsere en stk mann fra grunnkurs mek til verksmester og troppsjef. Det som kan bli vanskelig for forsvare er at de har få maskin/biltyper og liten utskifting så fagpersonene blir lett faglig utdaterte da det stadig er ny teknologi og løsninger på maskinene. Så er det lønn, militærekrav og et liv utenfor jobb, jeg tror det er en jobb og livsstil som er krevende men for de det gjelder er den perfekt.

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Troppsjefer i vedlikeholdstropper kommer nå nesten utelukkende fra KS.

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Dette med utdanning av tekniske spesialister og befal i Forsvaret (ikke offiserer med bachelor) lurer jeg litt på hvordan er nå.

Hærens Våpentekniske korps hadde før Hærens Yrkesskole for Våpenteknisk Befal (HYSVT) på Helgelandsmoen som i hvert fall de senere årene hadde tre linjer, kjøretøylinje, våpenlinje og elektrooptisk linje, og jeg tror utdannelsen var 3-årig (eller 2-årig?) med like lang plikttjeneste. Den ga kombinert fagutdannelse (med fagbrev) og befalsutdannelse og var i sin tid svært populær. Ca. 1987 ble den avløst av Hærens Våpentekniske Fagskole. Den fikk midt på 1990-tallet rekrutteringsproblemer og ble lagt ned. For å ha sivil godkjenning måtte man for å komme inn ha fagbrev + ett års praksis etter fagbrev i relevant fag, og da var det tre år skole (med militær lederutdanning blandet med tekniske fag) og tre år plikttjeneste. Det var alt for få med den nødvendige bakgrunnen som ønsket å binde seg til 6 år i Forsvaret. Hærens Samband hadde jo noe lignende, men det har overlevd på høyere nivå som Forsvarets Ingeniørhøgskole.

Sjøforsvaret hadde inntil 1985 Sjømilitære Korps (som jeg har skrevet om i tidligere tråder, bl.a. her (lenke)), med tre års utdannelse og tre års nyttetjeneste, gjerne blandet litt sammen i praksisperioder mellom utdanningsperioder, og som i stor grad utnyttet sivile skoler hvis det passet. Marinefolk regnet det som et stort nederlag da SMK ble lagt ned i 1985 og ble erstattet med kortere tekniske linjer ved Befalsskolen for Marinen (senere Befalsskolen for Sjøforsvaret), jeg har hørt utsagn om at kvaliteten på Marinen har aldri blitt den samme etter at SMK forsvant.

Luftforsvaret hadde jo Luftforsvarets tekniske befalsskole på Kjevik som var ganske forskjellig fra Luftforsvarets befalsskole i Stavern (og lengre).

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

De i førstegangstjeneste som er teknikere får noen ukers kurs, det er krav om en hvis mengde OJT (On Job Training, lengre en kursperioden, inntill dobbelt så lang) for å bli godkjent soldat, i tillegg til å bestå de vanlige enkeltmannsprøvene i GSU1.
Som sagt så skal jobben en soldat gjør bli godkjent av en lagfører. Har man fagbrev og er dyktig, så går dette seg til i løpet av tjenesten.
F.eks soldater i bergingslagene løser oppdrag uten oppfølging av befal, dette er også en av få vernepliktige stillinger det kjøres intervju og krav om relevant fagbrev før man kan begynne i. (Lett bil, tung bil, landbruksmekaniker, anleggsmaskinmekaniker)
Utenom Bergingslagene så har er det egne vognførere som ikke er teknikere, grunnet at tiden til utdanning av både teknikerferdigheter samt vognførerferdigheter strekker ikke til.

Disse blir så selektert til å bli ansatte.
De ansatte har krav om de samme fagbrevene og kursene lagførerene har.
F.eks: Lett bil eller industrimekaniker
De første årene er det en del kurs som hever nivået, og de blir gjennomført litt rundt omkring.
En vervet soldat vil i starten også bli fulgt opp og må få godkjent jobben sin, men det går raskere før han får lov til å godkjenne jobber selv.
De vervede soldaten vil også bli utdannet til å fungere både som tekniker og vognfører.

Alt ettersom hvilket kjøretøy man benytter, så kan også teknikere være utdannet som topcover for å få med flere mekanikere.

Befal går nå 1årig teknisk, der er det krav om fagbrev før man begynner.
I følge de som har gått den linjen så er det stort fokus på å være lagfører og de er ofte ute sammen med operativ avdeling fra KS. I tillegg til at de kjører samme opplegg som øvrig befalskole når det kommer til beretløp, mestringsøvelse og lignende.
( https://forsvaret.no/karriere/utdann...t=&rowlimit=50 )

Som skrevet over er det noe knapt med et år for å rekke å bli kurset opp i alt, samt ha kontroll på det grønne faget.

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Hva er det som er enklest, å a) plukke ut erfarne mekanikere og gi de en lederutdanning, eller b) lage gode ledere, og så gi de den nødvendige tekniske utdanningen?

Jeg kjenner ikke denne delen av Forsvaret like bra som Hulkinator: gjør, men i det sivile er det i alle fall dyktige bilmekanikere som fortsetter å skru bil til pensjonsalderen, uten ambisjoner eller legning til å bli formenn eller verksmestere. Og det er heller ikke gitt at en god mekaniker nødvendigvis blir en god leder. Dog vil en dyktig mekaniker kunne være en verdifull veileder for mer uerfarne, samtidig som han selv mekker. Sånn sett kan han fungere som teamleder, men jeg er usikker på om den lagførerrollen Hulkinator beskriver kanskje er på et høyere nivå enn dette.

Generelt vil jeg hevde at teamledere bør ha god peiling på fagområdet som teamet driver med, og selv kunne ta i et tak når det trengs. Jo større teamet blir jo mer må lederen koordinere (innad og utad) og får mindre tid til faget, og på nivået over team, hva det nå måtte kalles sivilt/militært, er det definitivt lederevnene som er viktigst, selv om det aldri skader å kunne noe fag.

Prinsipielt mener jeg, dersom man klarer å øke ståtiden for grenaderer, at det beste er å rekruttere teamledere på laveste nivå fra de som kan faget. Det vil i hvert fall si NLF i innlegg #9, og dersom man har nok kandidater burde også formannen komme fra rekkene. Inntil man får bygd opp nok erfaring må man kanskje likevel fast-tracke inn noen med BS som formenn direkte. På nivået over ser jeg ingen problemer med å gjøre som i resten av strukturen, med OF som leder og erfaren OR som NK.

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Siden jeg har en svigersønn som har vært troppssjef i bergingtropp i 2. Logistikbataljon, Trænregimentet, den danske hær: Der var troppssjefen krigsskoleutdannet (Hærens officersskole) med en forholdsvis kort spesialutdannelse i logistikk det siste halvåret (som dekket alle typer logistikkavdelinger, intendantur, transport og våpenteknisk), mens NK, lagførere og nedover alle var fagfolk og utdannet mekanikere (bil eller tunge kjøretøy).

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

For øvrig interessant kommentar, Hulkinator:, om den amerikanske befalsutdanningen under Vietnamkrigen, kalt Shake'n Bake.

Man selekterte gode kandidater i løpet av de første få månedene, og ga dem en fem måneders utdannelse som var svært lik den offiserskandidater fikk. Etterpå ble disse sendt rett til fronten som sersjanter. De møtte stor skepsis, både blant de erfarne sersjantene som mente disse hadde tatt en snarvei, blant soldatene som fikk uerfarne ledere og også mistet muligheten til å bli forfremmet selv, og blant offiserene (selv om mange av dem hadde en utdannelse som lignet). Det viste seg imidlertid at disse gjorde en svært god jobb, sannsynligvis fordi de var blitt selektert så bra. Imidlertid hadde de svært høye tapstall.

God seleksjon tror jeg er nøkkelordet her også, og vi bør vel, både i operativ, teknisk og administrativ bransje, være forberedt på å ha en blanding av shake&bake-sersjanter med BS og de mer erfarne med GBK.


http://company-c--2nd-bn--506th-inf....ke_Article.pdf

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Det eneste kjappe opprykket "shake'n'bake" hadde i forhold til de øvrige var til OR5, etter det var det rimelig likt for alle.
En annen sak var at de hadde 12 måneder kontinuerlig tjeneste i felten, mens øvrige hadde 6 måneder i felten for deretter å være i bakre i 6 måneder. Det burde vise til de noe høyere tapstallene.

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Et lite sidespor om hvorfor replagsformann bør være mekaniker er for å vite om jobben blir gjort riktig
https://www.nrk.no/hordaland/storaks...det-1.13220330

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Litt om helikopterflyger utdannelsen i Vietnam tiden:
http://www.airspacemag.com/history-o...ers-180956245/

Utdrag:
"Wolters trained pilots for all branches of the armed services and for allied countries, in particular the South Vietnamese army—a total of 41,000 in 17 years of operation. At the peak of activity, just before U.S. forces began a long withdrawal from the war in 1969, Wolters was sending 575 pilots per month for advanced training at Fort Rucker. There they learned instrument flight rules, tactics, formation flying, and how to operate the bigger, turbine-powered Huey. The entire process—from boot camp to Wolters through graduation from Rucker—took less than a year. In that time, a high school graduate was transformed into a UH-1 pilot, holding the rank of warrant officer."
...
"For those who graduated as warrant officer pilots and went to Vietnam, “you were automatically looked upon as a leper by the grizzled old combat veterans—anywhere from 19 to 21 years old,” Williams recalls of his days as a new pilot"

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

https://m.facebook.com/story.php?sto...27652790640851

Som avbildet kan man se både replagsformann og grenaderer i arbeid.
Fortsatt interessert i å prøve ut en geværlagfører i den stillingen 😊

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

For å følge opp tidligere innlegg: GBK skal altså ifølge Hærens sersjantmajor bli det normale for utdanning av befal i hvert fall i den stående strukturen. Med andre ord vil det plukkes ut soldater med x antall års erfaring, og vilje og evne til å bli befal, som skal få den utdannelsen.

Jeg synes for så vidt dette er vel og bra, men mener det bør være flere veier til mål her. For raskt å fremskaffe ledere på lavt nivå der behovet ikke dekkes av GBK, kan tradisjonell BS gjøre nytten. Ulempen er at man risikerer å miste kandidaten til det sivile etter bare ett år. Imidlertid vil man alltid ha slike risikoer, og det er å håpe at de nye tjenesteplanene gjør det attraktivt å gå et OR-løp med en BS i bunnen.

Så har vi UB, da. For en som satser på en OR-karriere som yrkessoldat synes jeg GBK eller BS er bedre alternativer, på hver sin måte. Jeg mener imidlertid dette kan være uovertruffent for å få tak i talentfulle ungdommer som på ingen måte ønsker noen militær karriere, men som, dersom de likevel må være inne ett år, vil gjøre det beste ut av situasjonen. Disse vil være et verdifullt tilskudd til HV, men da må jeg peke på følgende fra LTP'en:
Så vidt jeg kan se har ikke stortingsvedtaket endret på dette. Så hvor vil man få UB-utdannede, bortsett fra vederstyggeligheten UB HH? Går Forsvaret glipp av gode ressurser ved ikke å videreføre UB-utdanningen? Eller er det sannsynligvis heller slik at dette ikke har noe å si for den stående strukturen, men noe som treffer produksjonen av reservister.

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

For soldater med tyngre fagutdanning kan UB være et godt alternativ dersom de skulle ønske å bli befal. (Forsvarets behov)

Førstegangstjeneste, for deretter 6mnd skole og deretter praksis i samme avdeling.


En logistikksoldat har tett under et halvt års utdanning, bare kursutdanning samt rekrutt, før de kan begynne å lære å fungere i stilling.
Det er mange soldater som fungerer utmerket som NLF, og noen presterer avogtil bedre en LF (Sjt) og kunne fint ha ikledd seg vinkler, men mangler 6mnd utdanning.


UB er derimot ikke en så god løsning for de med lengst fartstid.
Skulle man sett på GBK1 og GBK2?
En utdanning for de med kort tjenestetid, som vil måtte gå VBU1 senere.

Og en utdanning som er noe lengre, men med fokus opp mot å slippe VBU1 og heller kunne fungere i stilling?

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Enig med deg. Vi må ha ikke ha en reservistpanikk i det nye opplegget. Utdanner man en sjt gjennom en BS som i ettertid jobber 1-3 år så må vel det være bra? Forsvaret kan ikke ha mindre forventning til at folk kommer og går, selv befal, enn i arbeidsmarkedet ellers.

Du skriver også om UB og igjen så mener jeg vi tildels kan kopiere det eksisterende opplegget. Vel og bra at man tar inn grenaderer i sitt andre år men jeg mener at man fint kan la folk søke etter ett år i grønt også. Man må gjerne korrigere litt for hvilken tjeneste som ligger til grunn men hvis vedkommende var et lags eller mannskapsmedlem og har omløp i skolten og ellers det som skal til så holder det (beviselig) med 6 mnd befalskurs for å få ut en bra sersjant.

Det er også viktig å ha et opplegg for de som har generell studiekompetanse og som etterhvert føler draget mot KS men det hører kanskje til den andre tråden.

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Er det så stor (om noen) forskjell på det faglige innholdet i UB og GBK, da?
I Luftforsvaret er dette to helt like løp, bortsett fra at GBK'erne selvsagt slipper GSU på nytt og generelt har et høyere erfaringsnivå. Og selv der dette er to helt separate kurs, vil jo kursdeltagerne uansett ha variert tjenestebakgrunn, så basisferdigheter i stridsteknikk etc. er ikke et bærende argument. Det ledelsesfaglige er mer eller mindre identisk

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Hvor lenge varer GBK i Luft?

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

GBU/UB er en utdanning tidlig i karrieren, mens GBK er for de med mer erfaring, gjerne for grenaderer med 4-5års tjeneste eller mer.

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Ca tilsvarende som UB-utdanningen i skolesammenheng. (5-6mnd)

Det er flere "unge" eller "uerfarne" som går GBK i luft, enten med kun et års erfaring som midlertidig sersjant (med lite ledelseerfaring), eller rett fra videregående. (Det var 3stk som presterte bra nok til UB, men kom ikke inn på UB p.ga manglende plass. De fikk skoleplass i GBK-klassen i stedet.)

Skrevet med skrivefeil fra min Sony Xperia Z5

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Slik jeg har forstått det nå er GSU noe rundt 8 uker, og dekker de grunnleggende ferdighetene som alle soldater bør ha. I tråden om innføring av grader i reserven ble det sagt at GSU2 varte 3,5 uker og var nødvendig for å nivellere inn folk med ulik bakgrunn som ønsket å bli profesjonelle soldater. Det ble også fortalt at GGKU og VGKU var profesjonsutdanninger, men at innhold foreløpig ikke var klart. På samme tråd finner vi at GBK i Hæren på dette tidspunktet var 10 uker. I denne tråden har vi altså sett at UB er 5-6 måneder, og i hvert fall bør forutsettes inneholde GSU og GBK. Det kan tenkes at elementer fra GSU2 eller GGKU også bør bakes inn.

Dette leder meg til å tro at det er mulig å innføre noen standardiserte moduler for alle forsvarsgrener som tar høyde for at de som eventuelt tar befalsutdanning kan ta dette på litt forskjellig tid i karriereløpet, og at en slik ordning, med noen tilpasninger, burde være mulig å få til i reserven (HV).

Altså:
- GSU på 2 måneder for alle
- En ledelsesmodul på 2-3 måneder for alle som skal bli befal, men hvor tidspunktet kan variere fra umiddelbart etter GSU for de som tar UB, til flere år etter for de som tar GBK etter å ha tjenestegjort som grenaderer en tid
- For HV, sannsynligvis først en komprimert GSU2 for å få alle på riktig nivå, deretter et antall kurs som til sammen matcher GBK innholdsmessig for alle som skal bli sersjanter

Sv: Befals- og spesialistutdannelse

Hvis jeg husker utdanningsopplegget riktig, fungerer det slik at GSU1 (rekrutten) skal gjennomføres sammenhengende i begynnelsen, og at GSU2 er en videreutvikling og et vedlikehold av disse ferdighetene, men kan foregå litt mer dryppvis i løpet av tjenesten. Det er et krav at begge gjennomføres ila førstegangstjenesten.

Et eksempel kan være en crew chief-soldat i Luftforsvaret eller en sanitetssoldat på fartøy i Sjøforsvaret. Disse har GSU1 på rekruttskolen, men har deretter en tjeneste som ikke involverer våpen, GRU, fyringsvakt eller lav kryping i særlig grad. Da gjennomføres GSU2 som "grønne uker" innimellom annen tjeneste.

Både GSU1 og GSU2 skal til sist være gjennomført, og utdanningskravene skal være like i hele forsvaret.
Hadde bare de øvrige kurs og utdanninger vært like godt "standardisert"...
Men dessverre er det stor forskjell på en OR-5 på båt, i en hangar og i et geværlag.