Innlegg fra to løytnanter:

Uten en overhengende karriereplan å vise til risikerer Forsvaret at personellet slutter fremfor å gjøre karrierer.

En karriereplan som gir muligheter for å drive planlegging, vil gjøre det enklere å akseptere en beordring.


https://forsvaretsforum.no/meninger-...gbarhet/177913

Danmark:

Flere unge uden militær baggrund vil være officerer

Studerende med forskellige baggrunde lærer af hinanden på officersuddannelsen, mener forsvarsakademi-chef.

https://krigeren.dk/flere-unge-uden-...ere-officerer/

Noe som også slo meg fra Royal School of Artillery: Skikkelig lange kurs av 11 måneders varighet for artillerioffiserer på nivå kaptein-major som går i dybden i artillerifaget: Kurs G13 Gunnery Staff Officers' Course (for "Close support artillery") og kurs G13A Instructor Gunnery Course (ISTAR & Ground Based Air Defence).

Edit: Jeg klarte ikke å kopiere teksten, den var visst beskyttet, men det gikk an å ta et screen shot:

For enda mer sammenligning med British Army: Kurskatalogen til Royal School of Artillery her: https://www.army.mod.uk/umbraco/Surf...nload/Get/4130

Fagkurset for nye artillerioffiserer (som kommer direkte fra Royal Military Academy Sandhurst), Young Officers' Course, er todelt. Det er først en fellesdel på 6 uker og deretter en grenvis del på 8 uker som er delt i fire forskjellige grener, Nærstøtte-artilleri (altså kanonartilleri), hær-luftvern, MLRS og ISTAR (UAV og radar). Utdannelsen for kanonartilleri er først og fremst rettet mot tjenestestilling som ko-off i et batteri, som normalt er den første stillingen en artillerioffiser i et kanonbatteri vil ha. Neste tjenestestilling vil normalt være som OP-offiser, og før det må løytnanten gjennomføre et 11 ukers OP-offiserskurs.

Her er en dokumentar i tre deler, hver på nesten en time, om Royal Military Academy Sandhurst:

Så langt jeg har hørt fra britiske offiserer (tidligere NCO'er) som kommer denne veien er det for mange "tvang" og ikke noe de ønsker seg selv. De jeg har snakket med er da fagfolk innen ingeniør som må bli offiserer fordi det ikke finnes offiserer med tilstrekkelig fagkompetanse. En jeg snakket med ble direkte fornærmet hvis noen sa "Sir" og var på alle måter en respektert sersjant med kapteinsgrad.

Jeg hadde glemt Late Entry, og la det inn i det første innlegget over for kompletthets skyld. Modellen er fra Storbritannia, og gir erfarne sersjanter og warrant officers over 30 mulighet til å bli offiserer etter et 4-ukers kurs på Sandhurst. De tilsettes da typisk direkte som kaptein.

Jeg tror også en slik modell er noe vi burde se på som et supplement til flere av de andre. Som sagt, jeg mener at Forsvaret er tjent med offiserer med en bredest mulig bakgrunn. Jeg støtter også opp under artikkelen Sofakriger refererte over - ikke bare utdannelse, men også karrieremønster bør være variert for å sikre rett mann/kvinne på rett sted, og ikke bare fordi man har fullført "Melkeruta" som det står i artikkelen.

Jeg kjenner ikke tallene fra tidligere, men de er uansett ikke sammenlignbare, da Sandhurstmodellen ikke vil starte før i 2021. Tidligere har man søkt etter personer med spesifikk sivil utdanning som disse skulle nytte videre i Forsvaret. Men la oss ta den diskusjonen på den tråden, og holde denne tråden til mer prinsipielle diskusjoner.

Til hvlt over - det hjelper også på pyramiden i UK at offiserer initielt tilsettes i en Short Service Commision (SSC) som gir tilsetting i 3-6 år. Dette gir Forsvaret mulighet til å luke vekk de som faktisk ønsker å bli major Stappmett, men som ikke er skikket. Etter to år på SSC kan de etter anbefaling og søknad få en IRC (Intermediate Regular Commission) som varer i 18 år. Etter to år på denne kan de også etter anbefaling og søknad få en Regular Commision som varer til de er 60 eller har 35 års tjeneste, hva som kommer først.

Ser forsvarssjefen nevner på FB at de har planer om å ta inn inntil 40 kadetter som har minimum bachelor utdanning fra før i 2021. Blir spennende å se hvordan søkertallene blir.
Er det noen som har erfaring med søkertall fra tidligere år?

Som jeg skrev i tråden om ettårig offisersutdannelse/Sandhurst-modellen, ved Royal Military Academy Sandhurst har de vanligvis mellom 10 og 15 ganger så mange søkere som det er ledige plasser (normalt tas ca 600 kadetter opp hvert år [det er tre kull pr. år, hvert med 200 kadetter, medstart i henholdsvis januar, mai og september], det er 6000 til 9000 søkere pr. år). Det er svært populært å bli hæroffiser i Storbritannia, men svært mange er ikke nødvendigvis ute etter en livslang offiserskarriere, men hvilke muligheter det gir for en sivil lederkarriere i næringslivet. Sandhurst har et rykte om å være "verdens beste lederutdanning", og med en bachelorgrad med topp-karakterer fra et av Storbritannias beste universiteter (som Sandhurst i stor gra kan plukke fra), offisersutdannelsen fra Sandhurst og 4-6 år som løytnant og kaptein i Hæren er man nærmest sikret en lysende karriere i City. Og Hæren er også tjent med en pyramide, at offiserer slutter etter hvert så det ikke blir for mange major Stappmett.

Rekruttering og utdanningsløp henger også sammen med karriereløp - spesielt i lys av høyere utdanning som stabsskole, sjefskurs etc. Se denne reflekterende artikkelen fra oblt (R) John Hammersmark https://www.stratagem.no/replikk-mer...-hjemmekontor/ som peker på utfordringen med den relativt konforme veien til høyere stillinger. Forfatteren reflekterer også over 3 andre aspekter - jeg anbefaler å lese replikken.

Blåser støvet av denne tråden, i lys av diskusjoner på tråden som omhandler årsstudie i militære studier. Det finnes også mye bra på denne tråden, f eks det første innlegget til hvlt her.

Det er åpenbart mange måter å utdanne offiserer på, og jeg skal prøve å gi et sammendrag av de måtene vi bruker og har brukt her til lands, samt et utvalg fra andre land. Et formål med en slik øvelse kan være å ytterligere forbedre måten vi gjør det på.

Siden vi tidligere hadde et enhetsbefalssystem, var det mange tekniske spesialister som fikk offisersgrad, men som i andre land ikke ville hatt det. Jeg har ikke tatt med slik spesialistutdanning i oversikten under. Jeg har heller ikke tatt med kurs som leger, prester og andre vernepliktige akademikere går gjennom, fordi de også er spesialiserte innen en profesjon. Jeg finner det også hensiktsmessig å skille mellom utdanning som primært er rettet mot offiserer som kan yrkestilsettes, og utdanning primært rettet mot tjeneste i reserven.

Når det gjelder kvaliteten på utdanningen, så er det fort gjort å si at lengre utdanning er bedre, fordi den er grundigere og dekker flere fagområder. Dette premisset går jeg ikke for, da det dels vil være økonomiske betraktninger i spill, slik at lengre utdanning kan føre til at man får færre gjennom, eventuelt at kvaliteten blir dårligere. Så vil også lengre utdanning føre til at det tar lang tid før man får praktisk tjenesteerfaring, og kanskje blir for lenge på et for lavt nivå. Til slutt er det snakk om relevans - la oss si at GOU var et 5-årig masterprogram eller 6-årig profesjonsstudie hvor man både lærte sin Clausewitz og mye annet forlengs og baklengs, men så havner i en tropp hvor de mest avanserte intellektuelle syslene er å føre personell og materiell i FIF. Da ville det kanskje vært bedre å ta mer avansert utdanning senere? (Men på den annen side, i det sivile er det vanlig å starte på en master rett etter videregående, og deretter gå inn i jobb.)


Yrkesoffisersutdanning

1. BS+KS: Dette var den gamle modellen, hvor man først gikk befalsskole med plikttjeneste (eventuelt USK/UB med ett års engasjement), og deretter tok krigsskole (som også fantes i mange varianter: BSØA, KSG, KSL, KS1, KS2, KS, som for enkelhets skyld er slått sammen her.) Fordelen var at man hadde fått prøvd seg som leder og hadde to års militær erfaring før man begynte på krigsskoleløpet. Det skulle presumptivt gi bedre egne soldatferdigheter og bedre forståelse for yrket.

2. Gjennomgående KS. Den 4-årige modellen vi hadde noen år, med rekruttering rett fra videregående, men hvor det første året var på et mer grunnleggende nivå enn de neste. Avløst av dagens

3. Krigsskole (eg. Bachelor i militære studier), 3-årig. Selv om denne utdannelsen har fått en myk start ved at mange av kadettene har hatt militær erfaring fra før, åpner den for rekruttering rett fra videregående. I løpet av de tre årene må kadettene både komme opp på et brukbart nivå som soldater, samtidig som de får teorien og ledelsesaspektene inn. I motsetning til i den gamle enhetsbefalsordningen må de ikke nødvendigvis være beste soldat i troppen; du må bare ikke være den som sinker alle andre, og du skal ha overskudd til å lede. Ordningen tilsvarer den i mange andre land, f eks USMA (West Point).

4. Årsstudie (omtalt på annen tråd), som navnet antyder 1-årig. Tilsvarer som nevnt av andre Sandhurst, ved at man må ha en vilkårlig bachelor i bunnen først, for å ha lært å lære. (NB: Her tar jeg ikke med tidligere års årsstudier, KVKVAL etc, fordi de var spesialiserende basert på hvilken bachelor/master man hadde.)

5. Militær trening som del av universitetsstudie. Dette har vi ikke i Norge i dag, men vi kan f eks se på ROTC i USA, hvor man i løpet av bachelorstudiet har en del militær trening og får plikttjeneste etterpå, mot at Forsvaret betaler utdannelsen (tross navnet Reserve Officers' Training Corps kan man også få yrkestilsetting med denne utdannelsen.) Norske studier er billigere enn amerikanske, men å helt slippe studielån bør være attraktivt for en del. En ulempe kan være at man ikke får noe langvarig dypdykk i det militære under utdannelsen.

6. Late Entry (LE). Et system vi ikke har i Norge, men i Storbritannia kan sersjanter og warrant officers over 30 gå et 4-ukers kurs på Sandhurst - Late Entry Officers Course. Det finnes noen varianter av dette, men de fleste som går dette vil beskikkes og tilsettes som kapteiner. Disse vil ha god peiling på det militære håndverket, men vil ikke stige i grad utover oberstløytnant.

Det man kan si om disse på generell basis, er at andelen sivil teori øker på bekostning av militær praksis når man beveger seg fra 1 til 5. Men er dette negativt? Personlig tror jeg det er bra, gitt at den militærfaglige kompetansen ivaretas av sersjantkorpset, og at premisset er at offiseren skal lære seg å lede på kompani- og bataljonsnivå og høyere. Han skal ikke være verdensmester i primusfyring og ADSAM av MG.


Reserveoffisersutdanning

1. BS, Vi har ikke hatt en rendyrket reserveoffisersutdanning slik man bl a har i Finland (ikke i Hæren, i hvert fall; Sjøforsvaret hadde), men jeg vil hevde at den gamle befalsskolen primært var det. De aller fleste troppssjefer i mobhæren var BS-utdannet. (Vi kunne kanskje tatt med USK/UB her, men den utdannelsen var mer rettet mot nivået lagfører/NK tropp, altså det som i dag er befalsjobber.) BS-utdannete tjenestegjorde også i staber, som NK kompani og i noen tilfeller kompanisjefer (og tilsvarende; jeg kjenner en som var eskadronssjef og midlertidig major kun med BS.)

2. Kurs basert på BS og høyere. Jeg tar dette med som en egen kategori, da avansement i mobhæren var basert på at man hadde befalsutdannelse i bunnen, og så gjennom kurs og tjeneste kunne gå inn i høyere stillinger. Også KS-utdannede som hadde sluttet i Forsvaret, ville måtte gå gjennom noen av disse kursene (det fantes kompani-/ eskadron- /batterisjefskurs og også bataljonssjefskurs, uten at jeg er sikker på om det siste var åpent for reservister). I USA er det, som hvlt har redegjort for andre steder, veldig mange muligheter for reserveoffiserer.

3. Kurs basert på gjennomført førstegangstjeneste. Denne metoden er svært utbredt i HV i dag, hvor personell kurses fra lagførernivået og opp til troppssjef og eventuelt områdesjef, uten at det er et formelt krav om annen befalsutdanning fra før (selv om en god del har det også). Fordelen er at man kan få med seg en del "late bloomers" eller andre som ikke var motivert under førstegangstjenesten, men nå kan tenke seg mer ansvar. Ulempen er at man kan bli noe lett i offisersprofesjonen og -identiteten med bare noen 2-ukers kurs.

4. Kurs som ikke er basert på forutgående militærtjeneste. Dette har vi ikke i Norge (om vi ikke regner med A-lotter), men i Reserve Army i Storbritannia kan man gå inn både som mannskap og offiser uten foregående tjeneste (offiserskandidatene får en kurspakke på 8 uker fordelt på 4 moduler, hvor noe kan tas lokalt og resten på Sandhurst).

5. ROTC-modellen kan nevnes her også - altså kursing i løpet av en sivil universitetsutdanning, hvor man etterpå kan få yrkestilsetting eller gå inn som reserveoffiser. I Storbritannia har man også UOTC (University Officers' Training Corps) som er noenlunde tilsvarende.

Også for reserveoffiserer kan det være fordeler og ulemper med modellene, og med kortere utdanning blir det også der viktigere med et oppegående sersjantkorps.


Bottom line mener jeg er at vi trenger et mangfold både i rekruttering og utdanningsløp for å få tak i de beste, og for at ordningen skal være fleksibel både for Forsvaret og den enkelte. Og så vil jeg hevde at mer ikke nødvendigvis er bedre, så lenge kvalitet på både rekruttering og utdanning er topp. (Kontrollspørsmål: Er den britiske hæren rævva, siden offiserene bare har 10 måneder på Sandhurst?) (Spoiler: Nei.)

Ca samme tallene på de som startet i 2019.
15% fra VGS
15% med befalskole
70% med førstegangstjeneste (samt sivil etter, eller grenader eller annnen utdannelse; 1 med PHS. MJK og FSK er representert blant kadettene)

Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Og her informasjonsfilm om Sjøkrigsskolen fra 1963:

Og her er in informasjonsfilm om Sjømilitære Korps fra 1970:

Mine tre foregående innlegg har som hovedkilder 1) en brosjyre om Sjømilitære Korps fra 1969, og 2) en meget tykk og informativ brosjyre om Sjøkrigsskolen fra 1972. Jeg fikk begge da jeg gikk på ungdomsskolen eller gymnaset. Jeg fant dem liggende under opprydning i 2012, og skrev av det jeg syntes var mest interessant før jeg kastet dem. I tillegg kan jeg skrive litt om Sjøkrigsskolens reserveoffiserutdannelse som jeg har fra en tynn brosjyre fra 1976 (året jeg var russ, jeg tenkte svært på å søke, og husker ikke hvorfor jeg ikke gjorde det og endte i Hæren i stedet, jeg har angret noen ganger siden).

Selv om Sjøforsvaret (i hvert fall Marinen) i mye større grad enn Hæren var stående, var det også vesentlige mobiliseringsstyrker i Marinen, og behov for mobilseringsmannskaper. Som sagt over ble bransjebefal utdannet ved SMK, og fram til 1985 (da Befalsskolen for Marinen overtok og utdannet til kvartermester) hadde Sjøforsvaret en direkte utdannelse til fenrik (der man ikke var kvartermester først) for reserveoffiserer. Det var bransjebefal som var kvartermestere, operativt befal var offiserer. For Marinen het denne utdannelsen OMA, Operativ linje/Marineavdeling. Den hadde tre alternativer, OMA I, OMA II og OMA III (Men OMA II tok ikke opp elever i 1976).

OMA I tok opp elever som hadde sivil Styrmannseksamen av 2. klasse, OMA III tok opp elever som hadde Examen artium (tilsvarende studieforberedende på VGS, noe som ikke var krav for befalsskoler i Hæren og Luftforsvaret (og heller ikke Kystartilleriet), på 1970-tallet tok under 30% av ungdomskullene Examen artium), eventuelt 3-årig teknisk skole (det som var forløperen til det som i dag er 3-årig bachelor i ingeniørfag var den gangen to-årig for de som hadde Examen artium, treårig for de som ikke hadde det). OMA II vet jeg mindre om, opptakskrav var å enten være sivilingeniør eller å være cand. real. (Mastergrad i realfag), som sagt var den ikke aktuell i 1976 og jeg vet ikke noe om utdannelse eller tjeneste.

OMA I besto av 10 måneders "leder- og sjømilitær utdanning som kvalifiserer til tjeneste ombord i Sjøforsvarets fartøyer" før man hadde 12 måneders plikttjeneste. OMA III besto av 12 måneders utdannelse ved Sjøkrigsskolen der man "i tillegg til den utdanning som er nevnt under OMA I også navigasjonsutdanning som kvalifiserer til tjeneste ombord i Sjøforsvarets fartøyer", og deretter 12 måneders plikttjenste. Med begge utdannelsene ble man beskikket til fenrik 12 måneder etter påbegynt utdannelse (som kjent ble man ved befalsskolene i Hæren og Luftforsvaret, og også Kystartilleriet (der kvartermester), beskikket til sersjant etter fullført 12 måneders utdannelse og til vernepliktig fenrik etter 12 måneders plikttjeneste. Ved OMA ble man altså fenrik 1 år før man ble det etter befalsskole. Plikttjenesten for reserveoffiserer utdannet ved OMA I og OMA III var normalt som 3. offiser på enten MTB eller minesveiper. Den kanskje mest kjente som er utdannet ved OMA III er Jonas Gahr Støre, som i plikttjenesten var offiser ombord på minseveiperen KNM Vosso. Jeg har forrresten oppdaget i nyere tid at et ganske stort antall næringslivsledere på min alder har Sjøkrigsskolen OMA III på CVen sin. I noen tilfeller ser jeg at disse har vært sønner fra gamle rederfamilier, så det var kanskje en viss spesiell sosial rekruttering til OMA III? Etter fullført 24 måneder utdannelse og tjeneste i OMA III fikk man kystskippersertifikat, noe som gjorde OMA III spesielt attraktivt. Man kunne fortsette som kontraktsbefal, og det var en spesiell ordning med innpasning i ordinær Sjøkrigsskole Marinelinje/Artiumordningen. Faktisk ble jeg fortalt av en admiral at hovedhensikten med OMA III var å øke rekrutteringen til ordinær yrkesoffiserutdannelse ved Sjøkrigsskolen (at de skulle få smaken på Marinen under OMA III-tjenesten og få lyst til å bli yrkesoffiserer). I følge ham var ikke dette særlig vellykket, det store flertallet sluttet etter 24 måneder.

Jeg kan til slutt nevne litt om Kystartilleriet. Kystartilleriet var jo som Hæren i stor grad en mobiliseringsavdeling, det var noen beredskapsfort med fast oppsetning (sterkt redusert i forhold til krigsoppsetning, men i stand til å anvende minst halvparten av hovedstridsmidlene), resten var mobilseringsfort uten mannskaper i fredstid. For yrkesoffiserer i avansementskrets I var utdannelsen der den samme som for Marinen, dvs. Sjøkrigsskolens Marinelinje/Artiumordningen, men med en noe modifisert fagplan for de som skulle bli kystartillerioffiserer (alt for lite modifisert i følge hva enkelte sa). Så hadde man Befalsskolen for Kystartilleriet på Oscarsborg, som fungerte som befalsskolene i Hæren, ikke krav om Examen artium, ett års utdannelse, hvoretter man ble kvartermester, og med ett års plikttjeneste, hvoretter man ble vernepliktig fenrik og enten gikk over i mobiliseringsforsvaret eller kunne fortsette som kontraktsbefal. Man hadde også på Befalsskolen for Kystartilleriet en 10-måneders øvre avdeling (tilsvarende man hadde i Hæren og Luftforsvaret) som kvalifiserte for yrkestilsetting i avansementskrets II. Men i tillegg hadde man i Kystartilleriet enda et alternativ, Sjøkrigsskolens Operativ linje/Kystartilleriavdeling, forkortet OKA. Her var opptakskravet Examen artium eller 3-årig teknisk skole, som for OMA III. De første 8 1/2 månedene av den 12-måneders utdannelsen forgikk ved Befalsskolen for kystartilleriet på Oscarsborg (der de var kalt A-klassen, ordinær befalsskole het B-klassen og Utskrevet befalskurs var C-klassen), den siste delen ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Disse ble beskikket til fenrik umiddelbart etter 12 måneders utdannelse, og hadde 12 måneders plikttjeneste på fort som fenrik sammen med deres kolleger fra befalsskolen som var kvartermestere. Så vidt jeg er fortalt ville de som hadde SKSK OKA gjerne tjenestegjøre i ildledning og fortsstab, mens de fra BSKA gjerne tjenestgjorde som kanonkommandører. OKA tror jeg også ble lagt ned fra 1985, da Sjøforsvaret ble tvunget "inn i folden".

På første halvdel av 1970-tallet hadde Sjøkrigsskolen for utdannelse av yrkesoffiserer Operativ linje, Maskinlinje og Intendanturlinje. Maskinlinjen og Intendanturlinjen var fireårige, der det første året var aspirantåret, beskrevet over. For Intendanturlinjen var opptakskravet Økonomisk gymnas, eventuelt Examen artium og ett-årig Studentfagkurs. For Maskinlinjen hadde man krav om Examen artium på reallinjen, eventuelt teknisk skole. På Operativ linje hadde man 1) Operativ linje/Artiumordningen som jeg kommer tilbake til under, og 2) Nedre avdeling. Nedre avdeling var en gjenlevende rest av en gammel ordning der det var krav til ett års fartstid (fartstiden kunne man få enten i handelsflåten eller som menig i førstegangstjeneste på et av Marinenes fartøyer), men ikke krav til Examen artium. Nedre avdeling var treårig, og man ble uteksaminert som vernepliktig fenrik, men kunne så gå de to siste årene på Artiumordningen (som for disse ble benevnt Øvre avdeling).

Studieplan for Operativ linje/Artiumordningen fra 1972 sa at etter gjennomført aspirantår og opptak til Sjøkrigsskolen var skoletiden med teoretisk utdanning 1. oktober til 15. mai og skoletokt, sjøtjeneste, kurser og forskjellig praktisk tjeneste (samt sommerferie) i sommerhalvåret 15. mai til 1. oktober.

Timer i forskjellige fag:
Matematikk: 212 timer
Anvendt matematikk/mekanikk: 135 timer
Fysikk: 168 timer
Elektronikk: 181 timer
Astronomi: 24 timer
Kjemi: 48 timer
Elektronisk databehandling: 48 timer
Maskinlære: 28 timer
Engelsk: 192 timer
Fransk: 44 timer (kort etter 1972 skulle man i stedet velge enten tysk eller fransk, med 88 timer i det valgte språket)
Tysk: 44 timer
Foredragsteknikk: 24 timer
Forfatningsrett: 22 timer
Folkerett: 26 timer
Sjørett: 48 timer
Navigasjon: 460 timer
Sjømannskap: 213 timer
Meteorologi: 74 timer
Handelsfag: 61 timer
Administrativ tjeneste: 22 timer
Forsyningstjeneste: 48 timer
Militær økonomi: 28 timer
Forsvarsgrenslære: 72 timer
Personellforvaltning (lederskap, jurisdiksjon, psykologi, personelladministrasjon): 122 timer
Reglement: 14 timer
Sjøkrigshistorie: 144 timer
E/S-tjeneste: 14 timer
Organisasjon: 28 timer
Våpenlære: 186 timer
Fysisk trening: 406 timer
Pedagogikk: 110 timer
Eksersis/instruksjon: 24 timer
Sjøkrigstaktikk: 96 timer
Praktiske øvelser, ekskursjoner, foredrag etc.: 192 timer

Edit: Før 1976 var opptakskravet på Operativ linje/Artiumordningen Examen artium på reallinjen (omtrent tilsvarende studieforberedende med Matematikk R2 og Fysikk 2). Fra 1976 til 1985 var det to parallelle løp på Artiumordningen, realfaglinje og samfunnsfaglinje der den siste bare hadde krav om ettårig matematikk og også mindre matematikk i studiet. Realfaglinjen var som SKSK var tidligere, der all matematikkundervisningen var på postgymnasialt nivå og bygde på maksimalt matematikknivå fra gymnaset. Samfunnslinjen ble opprettet på grunn av sviktende rekruttering til SKSK (kilde: https://core.ac.uk/download/pdf/52142290.pdf)

Det var fra januar 1985 (så vidt jeg kjenner til etter sterkt press, både politisk og fra de andre forsvarsgrenene) Sjøforsvaret la ned den meget gamle institusjonen (opprettet i 1817) Sjømilitære Korps (SMK) som utdannet bransjebefal. Dette ble da erstattet av Befalsskolen for Marinen (Befalsskolen for Kystartilleriet eksisterte fra før, de holder jeg stort sett utenfor her) som ga mye kortere utdannelse og praksis. SMK utviklet seg selvfølgelig med tiden, det jeg har her er opplegget på begynnelsen av 1970-tallet.

Sjømilitære korps var da en kombinert utdanning og praktisk plikttjeneste som varte 6 år til sammen. Men ikke nødvendigvis slik at man hadde først for eksempel 3 år utdannelse og så 3 år tjeneste, etter at man hadde utdanning til et nivå hadde man tjeneste på det nivået, så utdanning på videregående nivå og tjeneste på det nivået etc. Opptakskrav var gjennomført ungdomsskole (eller fullført 7-årig folkeskole hvis man kom fra kommuner som ikke hadde innført grunnskole, for noen av bransjene krevdes og realskole for de som ikke hadde ungdomsskole) og alder 17 år. Sanitetslinjen hadde høyere alder og opptakskrav. Det store flertallet av de som begynte på SMK på 1970-tallet var 17-åringer. Det som i dag er videregående fra en del yrkesfaglige linjer (for eksempel nautiske fag), i noen tilfelle også høyskolenivå, inngikk i utdannelsen/tjenesten (med avlegging av fagprøve eller maritime sertifikater). Ofte inngikk utdannelser ved sivile skoler (maritime skoler, kokk- og stuertutdanning, sykepleier f.eks.). Etter fullført 6-årig utdanning/tjeneste kunne man få fast tilsetting som bransjebefal. Bransjene i 1970 var: artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk fordelt på 7 linjer på SMK: Dekkslinjen, Maskin- og elektrolinjen, Elektronikklinjen, Mekanikklinjen, Intendanturlinjen, Sanitetslinjen og Musikklinjen. Gjennomført SMK ga gjerne maritime sertifikater eller annen sivil kompetanse.

Her er opplegget for fire bransjer fra 1970 (før start på SMK var det 1 uke opptaksprøver og 8 uker rekruttskole):

Båtsmannbransje:
År 1: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Styrmannskurs II. Kl.
År 2: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Båtsmannskurs
År 3: 5 mnd. Båtsmannskurs, 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste
År 4: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Styrmannskurs I. kl.
År 5: 6 mnd. Styrmannskurs I. kl., 6 mnd. Praktisk sjøtjeneste
År 6: 12 mnd. Praktisk sjøtjeneste
Sivil kompetanse: Styrmannssertifikat av 2. klasse og utdanningsdelen for 1. klasse

Maskinbransje:
År 1: 10 mnd. Maskinistaspirantkurs, 2 mnd. Skoletokt
År 2: 7 mnd. Verkstedpraksis, 5 mnd. 2. maskinistkurs
År 3: 2 œ mnd. 2. maskinistkurs, 2 mnd. Spesialkurs, 3 mnd. Befalskurs, 4 œ mnd pr. sjøtjeneste
År 4: 9 œ mnd. Praktisk sjøtjeneste, 2 œ mnd. Spesialkurs
År 5: 2 mnd. Spesialkurs, 10 mnd. Praktisk tjeneste
År 6: 12 mnd. Praktisk tjeneste
Sivil kompetanse: Maskinistsertifikat av 2. klasse


Radiobransje:
År 1: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Elementærteknisk skole
År 2: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Telegrafistskole
År 3: 12 mnd. Telegrafistskole
År 4: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Radiobestyrerkurs
År 5: 12 mnd. Praktisk tjeneste
År 6: 12 mnd. Praktisk tjeneste
Sivil kompetanse: Radiosertifikat av 1. klasse.

Sanitetsbransje:
Denne er først 4 måneder SMKs skole, deretter 3 år på sivil sykepleierskole, 3 måneder befalskurs, så 2 år og 5 måneder tjeneste som sanitetsbefal. Sivil kompetanse: Sykepleier. Det må nevnes at de første menn som fikk sykepleierutdannelse i Norge (utenom diakoner) var elevene på sanitetslinjen på SMK som som en særordning ble tatt opp på sivile sykepleierskoler som ellers kun tok opp kvinner.

I 1970 hadde de tjenestegjørende grad av konstabel III. klasse de to første årene, konstabel II. klasse 3. år, konstabel I. klasse 4. år og kvatermesteraspirant de to siste årene. Ved fullført 6-årig utdannelse/tjeneste ble de beskikket til vernepliktige kvartermestere av II. klasse og kunne etter ønske og Sjøforsvarets behov få fast ansettelse som bransjebefal, kvartermester av II. klasse. Ved videre tjeneste og videreopplæring kunne man innen sin bransje avansere videre til kvartermester I. kl., flaggkvartermester, løytnant, kapteinløytnant, orlogskaptein og kommandørkaptein.

Det er interessant at går vi 35-40 år tilbake i tid (før ca. 1985) var Sjøkrigsskolen annerledes enn de andre forsvarsgrenene, ved at man begynte rett på Sjøkrigsskolen uten befalsskole først. Men da var Sjøkrigsskolen 4-årig. Sjøforsvaret beholdt helt til 1985 noe som mer ligner på dagens ordning, en direkte offisersutdannelse (for operative offiserer, marineingeniører og intendanturoffiserer) ved Sjøkrigsskolen som var 4-årig og et mer praktisk utdannings- og tjenesteløp (som var 6-årig) for såkalte bransjebefal (spesialister/befal) ved Sjømilitære Korps (som i stor grad samarbeidet med sivile skoler).

Det 4-årige løpet ved Sjøkrigsskolen hadde først en ett-årig aspirantperiode (der flere var tatt inn de som ville gå videre) og så 3-årig offisersutdannelse. I hvert fall midt på 1970-tallet var aspirantperioden lagt opp slik: Ca. 15. juli til 31. august: rekruttskole på KNM Harald Haarfagre, ca. 1. september til 23. desember: forkurs ved Sjøkrigsskolen, ca. 2. januar til 31. mars: 3 måneders skoletokt, ca. 1. april til 30. juni: kystartillerikurs ved Befalsskolen for Kystartilleriet (Oscarsborg) som inkluderte grunnleggende befalsopplæring, ca. 15. juli til 31. august: kurs i forskjellige våpenarter ved Sjøkrigsskolen. Etter dette ble eventuelt noen silt ut (basert på en karakter gitt for aspirantperioden og gjennomsnittskarakter fra gymnaset, der aspirantperioden ble gitt vekt 2 og gymnaskarakter 1) før man begynte på første egentlige skoleår.

STRATAGEM: Fremtidens sjøoffiserer.Fremtidens beslutningstakere må svare til fremtidens utfordringer. Forsvaret har de siste fire årene realisert en større reform – «Ny ordning for militær tilsatte» (OMT). Denne skal gjennom offiser/spesialist-søylene øke den operative evnen gjennom rett kompetanse på rett sted. Forsvarets høgskole har fått oppdraget med å reformere samtlige utdanningsløp for å underbygge denne nye ordningen. For fremtidens sjøoffiserer starter dette på Sjøkrigsskolen, hvor alle linjene har fått nye navn. Hensikten med artikkelen er å trekke frem de vesentligste endringene i utdanningsløpet og hvordan dette vil forme fremtidens sjøoffiserer.



Les mer: https://www.stratagem.no/fremtidens-...aUDlN2JBmFJl50

Sv: Offisersutdannelse

En ting som overrasket meg, ref artikkelen under, er at bare 13% av årets krigsskolekadetter ikke hadde noen militær bakgrunn fra før. Det betyr at de som da kommer ut som nye offiserer sommeren og senhøsten 2021 ikke vil være helt uvitende når det gjelder livet som vanlig soldat. 20% hadde også befalsutdanning, slik at de også har sett den siden. Jeg tror dette er fornuftig, slik at ikke overgangen til den nye ordningen blir for brå. Antar det fra 2022 og fremover blir en større og større andel som kommer rett fra skolebenken, men da vil det også ha rukket å komme en god del befal i hvert fall til OR6-nivå.


https://forsvaretsforum.no/kadetter-i-kamp

Sv: Offisersutdannelse

Jeg har nå sans for at alle burde gjennomføre førstegangstjeneste som menig (eventuelt vise-korporal) før man eventuelt går videre. Da får man befal og offiserer som vet litt om hva de går til.

Sv: Offisersutdannelse

Jeg kom til å tenke på hvordan offisersutdannelsen er i det israelske forsvaret, IDF, der er, eller i hvert fall var, den basert på temmelig motsatt vei av den vi går nå hos oss. Først og fremst var (og jeg tror fremdeles er) den basert på allmenn verneplikt, og på at alle skal starte med det samme utgangspunktet der man ikke kan søke offisersutdannelse på forhånd, men blir vurdert som egnet og invitert til utdannelsen i løpet av førstegangstjenesten. Der er det basert på at alle gjennomfører vanlig rekruttskole og avdelingsopplæring og at man først etter en tid i avdeling kan bli plukket ut til befalsutdannelse og senere igjen offisersutdannelse.

For menn var (nå er den litt redusert) førstegangstjenesten (som starter når man er 18 år) 3 år for menige og befal og 5 år for offiserer (offiserer innenfor den 3-årige perioden får samme tjenestetillegg som menige soldater, lønn som offiser kun de to siste). Dessuten var det på 70- og 80-tallet obligatorisk 1 måneds repetisjonsøvelse hvert år til man var 54 år gammel. Dette er nå vesentlig redusert, menige og befal har repøvelser (gjerne en måned hvert 3. år) til man er 40 og offiserer til man er 45. Kvinner har to års førstegangstjeneste (3 år for offiserer) og hadde tidligere årlig repetisjonsøvelse til de fylte 36 eller til de fikk sitt første barn (nå har det visstnok nærmest falt bort).

Det normale ville være å starte med rekruttskole og fag/avdelingsopplæring av varighet 4-5 måneder før man ble overført til operativ avdeling. Etter ca. 5 måneders tjeneste i avdeling ble alle vurdert opp mot lederpotensial, basert på uttalelser fra ens offiserer, ens medsoldater og psykologiske prøver. Opp til 50% ble da tatt ut til befalskurs av varighet 3-4 måneder og kom etter det tilbake til avdeling som sersjanter. I løpet av de neste 6-10 månedene som sersjant i avdeling ville en på nytt bli vurdert nøye, nå som mulig offisersmateriale. De som ble tatt ut som offiserer og ikke var uvillige (en del nekter, på grunn av 2 års ekstra førstegangstjeneste) gjennomførte så ca. 6 måneders offiserskurs (med ca. 50% frafall under kurset, de som ikke fullfører fortsetter som sersjanter) og ble fenriker ved kursets slutt, som normalt er ca. 2 - 2,5 år etter at de startet førstegangstjenesten. Normalt blir nesten alle kapteiner før fullført 5-årig tjeneste, da avansement er svært hurtig og offiserer stort sett mye yngre enn vi er vant til i Norge. Etter fullført 5-årig førstegangstjeneste går i Israel normalt ca. 90% av offiserene over i reserven mens ca. 10% velger å fortsette i IDF som profesjonelle offiserer. Men det er hele tiden på midlertidige kontrakter som i starten er bare av 2-3 års varighet. Majorer er gjerne sent i 20-årene og blir oberstløytnanter i alder 30+. Oberster er gjerne 35-40. Det er obligatorisk aldersgrense for offiserer på 55, men det oppmuntres sterkt til at yrkesoffiserer skal gå over i det sivile i alder 40-45, for å kunne ha en skikkelig sivil karriere. Det legges også inn mye innsats for at offiserer skal kvalifisere seg til sivile lederjobber.

Sv: Offisersutdannelse

Hæren har gitt ut et nytt konsept for leder og ledelsesutvukling. Dette ble presentert på Hærens lederskapsseminar i går og dag.

https://m.facebook.com/story.php?sto...27652790640851

Sv: Offisersutdannelse

Vel til alle dere 3. Så skrive dere riktig. De er viktig alle de 3 elementene. De 2 viktigste egenskapen en Kaptain eller en General må ha. God vurderings evne og god beslutnings evne. Står du sterk i dette så er du meget dyktig i alle de 3 tingene dere sa. Uansett hvordan man snur å vender på det så er de 2 det alle viktigste en ledene person kan ha. Etter dette så det opp til hva personlighetstrekk du vil ha i det nekelte rollene. Den beste personlighetstrekk du kan finne når du har de 2 første. Er omtenksom.

Sv: Offisersutdannelse

Ledere finnes av mange slag, men for offiserer vil jeg fremheve disse:

Evne og vilje til livslang læring: Jeg vet ikke om så mange andre karrierer enn offiserskarrieren som er så mangslungen og forandrer seg så mye over tid. Det er langt fra NK geværtropp i Mordor til militærattasje i Washington. Og verden ser veldig annerledes ut i dag enn den gjorde i 1980. En offiser som ikke selv oppdaterer seg på tilstanden i verdenssamfunnet, i Norge, i den militærfaglige utviklingen og debatten kan ikke gjøre jobben sin optimalt.

(Pågangs)mot: Offiseren skal i ytterste konsekvens ta avgjørelser om liv og død - av og til mange døder på en gang, avgjørelser som har store konsekvenser for mange mennesker. Og det må hun ofte gjøre under tidspress, med mangelfull informasjon, og med mangelfulle ressurser. Og det er en ting hun aldri har lov til å gjøre - det er å gi opp.

Sv: Offisersutdannelse

En leder i forsvaret, offiser eller spesialist, vil tilbringe mye tid med forvaltning og generelt stabsarbeid. Derfor vil jeg helt klart si at evnen til å arbeide strukturert over tid, samt ikke minst verbal og skriftlig formuleringsevne (herunder rettskriving på norsk og engelsk) er helt sentrale egenskaper som er nødvendig.

Sv: Offisersutdannelse

Kunne løse oppdraget man får og kunne ta vare på ens undergitte.

Sv: Offisersutdannelse

La meg også stille et spørsmål til dere. Hva er de 2 viktigste egenskapane en leder må ha for å kunne gjøre en god job. Og la meg legge til. De 2 egenskapene jeg snakker om har ikke alle som går på krigsskolen. Den er bra men ikke god.

Sv: Offisersutdannelse

Bra skrevet. Jeg er enig med alt du skriver. Har du de rette personlige trekk, er jeg ingen tvil på at folk kan bli flinke til å lede og læres til å lede meget bra. Og gjør en meget god job for Forsvaret. Jeg tenkte bare veldig høyt i systemet i Forsvaret. Det er bare en håndsfull som når denne level.

PS. Bare for legge til. De gutta jeg snakker om har veldig høy IQ. Mye høyere en de flinkeste som er av de beste fra krigsskolen