Med innføring av et spesialistkorps (OR) er det verdt å tenke igjen på hvordan våre offiserer (OF) blir utdannet. Jeg har skrevet en del om dette tidligere, men jeg mener det er verdt en egen tråd. Hvis vi sammenligner med våre viktigste allierte (USA og Storbritannia), har våre nyutdannede offiserer når de begynner sin tjeneste i tropp totalt etter fullført videregående utdannelse omtrent like lang utdannelse som våre allierte offiserer. Men når vi ser etter på detaljene, har norske offiserer i de 4-5 årene de har brukt etter VGS mye større mengde militære fag og mye mindre mengde sivile fag. Er dette noe som bør omvurderes?
I Norge er altså ordningen enten BS (2 år inklusive praksisår) + 3-årig KS, eller gjennomgående 4-årig KS, det det første året i stor grad ligner på infanteriets gamle befalsskole (gevær/jeger-linje fra 70/80-tallet virker det mest som), først og fremst med grunnleggende stridsteknikk for enkeltmann og lag og til dels tropp for lett infanteri, ledelse og pedagogikk og fyfo. Man fortsetter videre tre år på KS (operativ) med i meget stor grad militære fag som går langt utover det som trengs som troppssjef, med strategi, stabstjeneste i høyere staber etc. Det er lite sivile fag, bortsett fra engelsk og en del samfunnsfag/statsvitenskap. Studiepoengfordeling for 3-årig Bachelor i militære studier (nå ser det ut til å stiftet navn til "Bachelor i militær teori, ledelse og landmakt) var i hvert fall for få år siden slik (fant ikke oppdatert pr i dag):
Samfunnsfaglig metode: 15 stp
Landmakt (taktikk og operasjoner og skyte- og våpentjeneste): 46 stp
Stabstjeneste: 10 stp
Militærteknologi: 10 stp
Militær ledelse (militært lederskap, organisasjonsforståelse og lederutviklingsmetoder): 23 stp
Militæretikk og juridisk grunnlag: 7 stp
Engelsk: 15 stp
Interkulturell kommunikasjon: 5 stp
Strategi: 19 stp
Fysisk fostring: 15 stp
Bacheloroppgave: 15 stp
Altså liten bredde og valgfrihet i sivile fag, mens det ser ut til at mye av tiden brukes på å lære ting man ikke vil trenge som troppssjef, men først som kompanisjef eller senere (i bataljonsstab eller brigadestab).
I både Storbritannia og USA vektlegges sivile fag på en helt annen måte i og med at en full bachelor i sivile fag inngår, og den rent militære utdannelsen er mye kortere og mye mer direkte målrettet mot troppssjefsrollen. Videre utdannelse i taktikk for kompani og bataljon etc. vil gjerne komme etter ca 4 år før opprykk til kaptein.
Hvis man skulle ta direkte det norske systemet og omgjøre til noe som ligner på UK eller amerikansk, skulle man ha som opptakskrav at man har gjennomført en sivil bachelorgrad ved et universitet eller en høyskole, så gjennomført noe som ligner på 1. året av gjennomgående krigsskole før man blir utnevnt til fenrik og så først gjennomfører et 4-6 måneders fagkurs i sin våpengren før man begynner som troppssjef (med en erfaren OR 6-7 som NK/troppssersjant og mentor) i den mest fundamentale troppstypen i våpengrenen (litt annerledes i våpengrener som er mindre troppsrettede som feltartilleri, der man i hvert fall i UK gjerne starter som kooffiser, og går videre til å bli OP-offiser etter et par år) og etter 1 1/2 til 2 år blir forfremmet til løytnant og blir f.eks. etter et kurs blir troppssjef i en spesialtropp (f.eks. i infanteriet kan det være BK-tropp, PV-tropp eller kommandoplasstropp). Etter ca. 4 år settes man igjen på skolebenken i f.eks. et 6 måneders kurs i kompani- og bataljonsoperasjoner som vektlegger rollene som kompanisjef og S3 i bataljonsstab, før man forfremmes til kaptein.
I British Army er det ikke i alle våpengrener absolutt krav om sivil bachelor, men minst 90% av de som tas opp til offisersutdannelsen har det. Selve offiserutdannelsen, "Commissioning Course" ved "Royal Military Academy" varer 44 uker og er beskrevet her (lenke). Undervisningen er delt i tre terminer som er bekrevet her: Termin 1, Termin 2 og Termin 3. Termin 3 avsluttes med utnevnelse til offiser (fenrik) i den britiske hær. Briter påstår (uten at jeg skal innestå for det) at RMAS' Commissioning Course er verdens beste lederutdannelse. Det er hele veien lett infanteri som er modellen som brukes i lederutdannelsen.
Etter at man er utnevnt til offiser er det første skritt videre å gjennomføre fagkurs i ens våpengren. Infanterioffiserer gjennomfører "Platoon Commanders' Battle Course" ved Infantry Battle School i Brecon, som varer 4 måneder og nettopp har som mål å utdanne gode geværtroppssjefer:
Har vi noe å lære av britene?
I Norge er altså ordningen enten BS (2 år inklusive praksisår) + 3-årig KS, eller gjennomgående 4-årig KS, det det første året i stor grad ligner på infanteriets gamle befalsskole (gevær/jeger-linje fra 70/80-tallet virker det mest som), først og fremst med grunnleggende stridsteknikk for enkeltmann og lag og til dels tropp for lett infanteri, ledelse og pedagogikk og fyfo. Man fortsetter videre tre år på KS (operativ) med i meget stor grad militære fag som går langt utover det som trengs som troppssjef, med strategi, stabstjeneste i høyere staber etc. Det er lite sivile fag, bortsett fra engelsk og en del samfunnsfag/statsvitenskap. Studiepoengfordeling for 3-årig Bachelor i militære studier (nå ser det ut til å stiftet navn til "Bachelor i militær teori, ledelse og landmakt) var i hvert fall for få år siden slik (fant ikke oppdatert pr i dag):
Samfunnsfaglig metode: 15 stp
Landmakt (taktikk og operasjoner og skyte- og våpentjeneste): 46 stp
Stabstjeneste: 10 stp
Militærteknologi: 10 stp
Militær ledelse (militært lederskap, organisasjonsforståelse og lederutviklingsmetoder): 23 stp
Militæretikk og juridisk grunnlag: 7 stp
Engelsk: 15 stp
Interkulturell kommunikasjon: 5 stp
Strategi: 19 stp
Fysisk fostring: 15 stp
Bacheloroppgave: 15 stp
Altså liten bredde og valgfrihet i sivile fag, mens det ser ut til at mye av tiden brukes på å lære ting man ikke vil trenge som troppssjef, men først som kompanisjef eller senere (i bataljonsstab eller brigadestab).
I både Storbritannia og USA vektlegges sivile fag på en helt annen måte i og med at en full bachelor i sivile fag inngår, og den rent militære utdannelsen er mye kortere og mye mer direkte målrettet mot troppssjefsrollen. Videre utdannelse i taktikk for kompani og bataljon etc. vil gjerne komme etter ca 4 år før opprykk til kaptein.
Hvis man skulle ta direkte det norske systemet og omgjøre til noe som ligner på UK eller amerikansk, skulle man ha som opptakskrav at man har gjennomført en sivil bachelorgrad ved et universitet eller en høyskole, så gjennomført noe som ligner på 1. året av gjennomgående krigsskole før man blir utnevnt til fenrik og så først gjennomfører et 4-6 måneders fagkurs i sin våpengren før man begynner som troppssjef (med en erfaren OR 6-7 som NK/troppssersjant og mentor) i den mest fundamentale troppstypen i våpengrenen (litt annerledes i våpengrener som er mindre troppsrettede som feltartilleri, der man i hvert fall i UK gjerne starter som kooffiser, og går videre til å bli OP-offiser etter et par år) og etter 1 1/2 til 2 år blir forfremmet til løytnant og blir f.eks. etter et kurs blir troppssjef i en spesialtropp (f.eks. i infanteriet kan det være BK-tropp, PV-tropp eller kommandoplasstropp). Etter ca. 4 år settes man igjen på skolebenken i f.eks. et 6 måneders kurs i kompani- og bataljonsoperasjoner som vektlegger rollene som kompanisjef og S3 i bataljonsstab, før man forfremmes til kaptein.
I British Army er det ikke i alle våpengrener absolutt krav om sivil bachelor, men minst 90% av de som tas opp til offisersutdannelsen har det. Selve offiserutdannelsen, "Commissioning Course" ved "Royal Military Academy" varer 44 uker og er beskrevet her (lenke). Undervisningen er delt i tre terminer som er bekrevet her: Termin 1, Termin 2 og Termin 3. Termin 3 avsluttes med utnevnelse til offiser (fenrik) i den britiske hær. Briter påstår (uten at jeg skal innestå for det) at RMAS' Commissioning Course er verdens beste lederutdannelse. Det er hele veien lett infanteri som er modellen som brukes i lederutdannelsen.
Etter at man er utnevnt til offiser er det første skritt videre å gjennomføre fagkurs i ens våpengren. Infanterioffiserer gjennomfører "Platoon Commanders' Battle Course" ved Infantry Battle School i Brecon, som varer 4 måneder og nettopp har som mål å utdanne gode geværtroppssjefer:
This course focuses on producing tactically capable Platoon Commanders who are physically and mentally robust. Usually (though not exclusively) the Platoon Commanders’ Battle Course is completed immediately after commissioning from the Royal Military Academy Sandhurst (RMAS).
The course is broken down into two distinct phases – the Tactics phase (11 weeks) and the Live Fire Tactical Training (LFTT) phase (5 weeks).
Tactics constitutes a UK-based training phase and the Battle Camp phase, which involves deployment to Belize for the Final Exercise. Battle Camp is the framework which gives young officers a Mission Rehearsal Exercise: expeditionary, immersion training, challenging terrain/climate and realistic live firing.
The Tactics phase is followed by the LFTT phase, which gives students the Skill at Arms (A) 90 Qualification. This enables them to plan and conduct realistic field firing exercises in their units.
The course is broken down into two distinct phases – the Tactics phase (11 weeks) and the Live Fire Tactical Training (LFTT) phase (5 weeks).
Tactics constitutes a UK-based training phase and the Battle Camp phase, which involves deployment to Belize for the Final Exercise. Battle Camp is the framework which gives young officers a Mission Rehearsal Exercise: expeditionary, immersion training, challenging terrain/climate and realistic live firing.
The Tactics phase is followed by the LFTT phase, which gives students the Skill at Arms (A) 90 Qualification. This enables them to plan and conduct realistic field firing exercises in their units.
Kommentér