Sv: Offisersutdannelse i Hæren

For lite vektlegging av sivile fag er i hvert fall ikke det som bekymrer meg. Da er jeg langt mer bekymret for at den 4 årige gjennomgående KS utdanner offiserer som ikke har noen tidligere erfaring (og mulighet for å "falle igjennom") ved oppsatt avdeling.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Du må huske at vi nå kommer over i et helt nytt regime med innføringen av spesialistkorpset og må tenke helt nytt. Den nye troppssjef vil være støttet av sersjanter som lagførere som har vært grenaderer i 4-5 år før de ble sersjanter, og av en NK/troppssersjant som kanskje har 5 års tjeneste som grenader og 5 års tjeneste som lagfører før han ble troppssersjant. I en profesjonell hær er det ikke meningen at troppssjefen skal være den mest erfarne soldaten, det er det troppssersjanten som skal være. Den nye troppssjef må bruke sin troppssersjant som mentor for seg selv. Dette er helt annerledes enn slik vi har hatt det i enhetsbefalstiden med pliktersjanter som NK tropp som troppssjefen må "holde i øra". Nå er det mer motsatt, det er troppssersjanten som skal lære opp troppssjefen til å bli erfaren slik at han kan gå videre og bli en god kompanisjef.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Ja, det trur eg, og det av fleire grunnar. Ei sivil utdanning kan i mange tilfelle vere god å ha. Som ein eller annan skreiv i i ein annan tråd så jobbar mange i UK på tvers av utdanninga si, ut i frå den tankegangen at har ein ei utdanna så vil ein lettare ta til seg annan kunnskap. På same måte tenke eg ein offiser vil kunne ta til seg kunnskap. I tillegg vil ein på den måten sørge for at vore offisere har ei utdanning som dei kan bruke viss dei skulle velje å slutte i forsvaret. Og det vil kanskje kunne gjer til at fleire vel ei annan karriere etter nokre år slik at vi slepp eit så topptungt forsvar.

Offisersutdannelse i Hæren

Det er vesentlig å huske at en offiser skal være på lavt nivå (troppssjef/kompanisjef) en forholdsvis liten del av karrieren, de første 10-12 årene. Det meste av karrieren (hvis man ikke går over i det sivile) skal være som stabsoffiser. Og det er der norske offiserer kan mangle en basis (og Forsvaret mangler en bredde der noen har realfagsbakgrunn, noen har bakgrunn i humaniora og noen i samfunnsfag) i å ha studert sivile fag.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Jeg tror at nettopp det at norske kadetter lærer om og forstår mye av høyere nivås arbeidsoppgaver, operasjonsmiljø, planprosesser og samvirkekonsept, for å nevne noe, er det som gjør at de er så gode på oppdragsbasert/intensjonsbasert ledelse. De forstår hva de skal gjøre for å nå høyere og nest høyere sjefs intensjon, både på taktisk, operasjonelt (og kanskje strategisk) nivå. Litt flåsete kan man vel si at hvis man på KS utdanner kompanisjefer, vil vedkommende kunne leke seg gjennom troppssjefsjobben hun/han først skal gjøre.

Jeg har stor tro på spesialistkorpset jeg selv med glede og iver ble del av på Bæreia i januar, men vi må på ingen måte undervurdere viktigheten av at også sjefene våre har gode militære ferdigheter og militær forståelse. Det er fortsatt offiserene som skal være sjefer, og som skal lede sin enhet/avdeling i striden på bakken. Troppssjefen behøver ikke lenger å være best i skarpskyting, best i primusfyring og best i kamuflering, så noe mer undervisningstid vil nok kunne bli viet teoretiske fag. Jeg kan likevel ikke se at vi har noe som helst å tjene på å erstatte «militære» med «sivile» fag, det er mer enn nok å ta tak i innenfor «militære» fag, og jeg tror på ingen måte at noen egentlig ønsker seg en norsk variant av britiske «Ruperts» som knapt er i stand til å kle på seg eller skyte i riktig kardinalretning.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Nå er selvfølgelig filmen over fra RMAS en reklemefilm, men det ser ikke ut som om den utdanner offiserer som knapt er i stand til å kle på seg eller skyte i riktig kardinalretning. Og som sagt, før man kommer ut som troppssjef i en infanteritropp skal en infanteritroppssjef gjennomgå Platoon Commanders' Battle Course. Rapport (etter hukommelsen fra artikkel i Forposten for noen få år siden) fra en norsk infanterioffiser med norsk befalsskole, norsk 3-årig krigsskole og erfaring som fottroppfører i Hæren sa et den var noe av det tøffeste og mest lærerrike han hadde opplevd hvor han virkelig lærte å være troppssjef i strid.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Som jeg skrev over, vil en britisk nyutdannet infanterioffiser før han kommer til avdeling først gjennomgå Platoon Commanders' Battle Course, som varer 16 uker, først en 11 ukers Tactics phase, deretter 5 ukers Live Fire Tactical Training, der de blir kvalifisert til å planlegge og lede skarpskytingsøvelser. Siste del av Tactics phase er Battle Camp, som de siste årene har blitt holdt på Belize. Her er en youtube-film fra Battle Camp på Belize:

Offisersutdannelse i Hæren

Joda, Ruperts er selvsagt i hovedsak et komifenomen, men ingen røyk uten ild. RMAS-utdanningen varer, såvidt jeg vet, bare i 44 uker, og kan ikke sammenlignes med treårig krigsskoleutdanning. Jeg har begrenset erfaring med briter (kun seks mnd i Kabul i 08-09 ), men mitt inntrykk var og er at norske troppssjefer har et bredere perspektiv, større helhetsforståelse og bedre ferdigheter som militær leder enn disse. Britene blir da heller ikke kompanisjefer før de når majors grad. Jeg vet ikke, men jeg aner at det blant annet kan være fordi de trenger noe mer «modning» før de er klare for å ta skrittet videre til den jobben, og jeg formoder at det har noe med forutsetninger (les: relevant utdanning) å gjøre.

Dette har selvsagt vært – og er stadig – et viktig og hett diskusjonstema. Et enstemmig sjefssersjantkorps på OR 8- og 9-nivå i Hæren og samtlige offiserer jeg har diskutert dette med mener at treårig krigsskoleutdanning må bestå. Det sitter imidlertid noen tallknusere i FD, som skal spare penger, så det er ikke utenkelig at Forsvaret på sikt i større eller mindre grad må utdanne offiserer i form av sivil bachelor pluss (modifisert) kvalkurs. Jeg håper at vi ikke må gjøre det, for jeg (og mange med meg) tror det vil svekke offiserene spesielt og Forsvaret generelt i betydelig grad.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Et annet aspekt å ta med i vurderingen er det faktum at vi har en bitteliten hær, som helst skal fungere på tross av svært stram økonomi, så vi har ikke mulighet til å bruke flere år i avdeling på å lære opp ferske offiserer. De er nødt til å virke så snart som mulig, og da trenger de solid militær utdanning på krigsskolene.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Ideelt sett ja - men har vi egentlig nok av disse erfarne OR6 og høyere til at troppssjefen med sikkerhet vil ha en slik å støtte seg på, i alle avdelinger?

Jeg mener for øvrig at det er riktig at KS underviser relativt grundig i hvert fall opp til bn nivå. Selv om det er lenge til kadettene blir sjef på dette nivået, så er det vel ikke så lenge til noen av de enten vil være i stab på dette nivået, eller være i en samvirkerolle - og systemforståelse er uansett en fordel.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

En troppssjef skal uansett ha en erfaren troppssersjant å støtte seg på. Spørsmålet gjelder mer hvordan en norsk major eller oberstløytnant gjør det sammenlignet med en britisk eller amerikansk, som har en bredere sivil utdanning. Det jeg spesielt savner hos norske er at det er knapt noen (bortsett fra rene tekniske offiserer) som har en skikkelig sivil bakgrunn i realfag og teknologi. En vesentlig andel (kanskje 30%) av britiske og amerikanske operative offiserer har i hvert fall en bachelorgrad i realfag eller ingeniørfag og kan forstå bedre teknologiens muligheter og begrensninger.

Hvis jeg får tid i morgen skal jeg skrive mer om de tre veiene til å bli offiser i US Army, men bare for kort å ta US Military Academy West Point, som er den veien færrest tar, men som har mest prestisje og som nok er bakgrunnen for det største antallet av de som blir generaler: Dette er en 4-årig utdannelse som er lagt opp i stor grad som et amerikansk sivilt college med en sterk militær tilstedeværelse. Kadettene er under militær displin og i militær uniform, det er militære oppstillinger etc. Men selve skoleårene er for det aller meste brukt til sivile fag. Den rent militære opplæringen foregår for det meste utenfor "skoletiden", om kvelder og særlig i de akademiske sommerferiene, og har det samme hovedinnholdet som i de to andre veiene til å bli offiser, ROTC og OCS, Basic Combat Training (10 ukers rekruttskole) og BOLC A (Basic officer Leadership Course A, tilsvarende 12 uker fulltid), selv om mange i sommerferiene tar en god del mer, bl.a. tar Airborne School, Air Assault School etc. Det er også et krav at man fritiden skal være aktiv i en konkurranseidrett. men selve den akademiske delen skal gi en Bachelor of Science-grad av den typen man får ved de beste liberal arts colleges. Ca. halve tiden (de to første årene) følger alle et obligatorisk "core curriculum" med 30 kurs delt omtrent likt mellom realfag og humaniora/samfunnsfag. Ca. den andre halvparten av studiet går til å spesialisere seg i en valgfri "major", der man kan velge mellom ca. 40 majors.

De obligatoriske kursene (dvs. det er mulig å velge mer avanserte kurs i stedet hvis man har spesiell bakgrunn) er:
CH101 General Chemistry I
CH102 General Chemistry II
IT105 Introduction to Computing and Information Technology
IT305 Theory and Practice of Military Information Technology Systems
SS201 Economics: Principles and Problems
EN101 English Composition
EN302 Advanced English Composition through Culture
Two courses in a foreign language
HI105 History of the United States
HI108 Regional Studies in World History
SS307 International Relations
LW403 Constitutional and Military Law
PL100 General Psychology
PL300 Military Leadership
EN102 Literature
MA103 Mathematical Modeling and Introduction to Calculus
MA104 Calculus I
MA205 Calculus II
MA206 Probability and Statistics
HI301 History of the Military Art I
HI302 History of the Military Art II
PY201 Philosophy
EV203 Physical Geography
PH201 Physics I
PH202 Physics II
SS202 American Politics
Tre kurs i en ingeniørretning, der man kan velge mellom
Civil Engineering
Cyber Engineering
Electrical Engineering
Environmental Engineering
Mechanical Engineering
Nuclear Engineering
Systems Engineering

De siste to årene følger man altså et av ca. 40 forskjellige opplegg til en "major":
American Politics
Art, Philosophy and Literature
Chemical Engineering
Chemistry
Civil Engineering
Comparative Politics
Computer Science
Defense and Strategic Studies
Economics
Electrical Engineering
Engineering Management
Engineering Psychology
Environmental Engineering
Environmental Geography
Environmental Science
Foreign Area Studies
Foreign Languages
Geospatial Information Science
History
Human Geography
Information Technology
International Relations
Kinesiology
Leader Development Science
Legal Studies
Life Science
Management
Mathematical Science
Mechanical Engineering
Nuclear Engineering
Operations Research
Physics
Psychology
Sociology
Systems Engineering
Systems Management

Ved fullført USMA utnevnes man til offiser, og gjennomfører deretter våpengrenvis BOLC B som varer 15-20 uker og kanskje et spesialkurs før man kommer ut som troppssjef.

Det interessante er kanskje ikke å sammenligne norske og britiske eller amerikanske løytnanter, men å sammenligne oberster og generaler.

Som sagt tidligere: En amerikansk offiser vil normalt ha fire års plikttjeneste ( 18 måneder som fenrik, 30 måneder som løytnant) i aktiv tjeneste (+ 4 års "verneplikt" i inaktiv reserve, til sammen 8 år) fra utnevnelsen til offiser. Etter plikttjenesten vil en stor andel slutte frivillig for å satse på en sivil karriere som man har både en sivil utdannelse, en militær lederutdannelse og militær erfaring som leder til å bygge på. De fleste vil innen utgangen av de fire årene være NK kompani eller tilsvarende. De som fortsetter i Hæren vil først, fire år etter at de ble offiser, gjennomgå Captains' Career Course innen sin våpengren, som varer ca 6 måneder, for maneuver (infantry, cavalry, armor) med hovedvekt på kompani- og bataljonsopersjoner, rettet mot rollene som kompanisjef og S3 i bataljon. De vil så tjenestegjøre 6 år som kaptein, før de gjennomgår første "opp eller ut" siling, de beste kapteinene blir majorer, de øvrige må slutte i Forsvaret. Slik er det hvert 6. år til de gjenværende blir oberster. Og selvfølgelig med skoler underveis for faglig påfyll, mastergrad og eventuelt doktorgrad.

Tanken med de første årene er at man for det første skal legge det nødvendige grunnlaget for å fungere bra som troppssjef, men for det andre bygge en stor sivil faglig bredde (og dybde innen en major) som først og fremst vil være militært viktig når man skal agere på de høyere nivåene som stabsoffiser og general, men som også er av stor nytte hvis man forlater forsvaret for en sivil lederkarriere. Det spesifikke militære man trenger etter hvert som kompanisjef, bataljonssjef, brigadesjef etc. vil man kurses til når man trenger det.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

For å ha dette samlet på ett sted: U.S. Army har tre utdannelsesveier til yrkesoffiser, som i prinsippet er likestilte. U.S. Military Academy West Point gikk jeg gjennom i litt detalj over. Det er den som utdanner færrest, men har størst prestisje. De tre forskjellige veiene er altså likestilte, men en temmelig stor del av de som har blitt generaler har startet med West Point (kanskje mest fordi det er svært høye krav for å komme inn). Allikevel, mange har også kommet fra de to andre utdanningsveiene, Colin Powell gikk for eksempel ROTC mens han studerte geologi ved City College of New York.

En vei, Officer Candidate School (OCS), er åpen for alle som har fullført en bachelorgrad ved et amerikansk universitet eller college, enten de har tjenestegjort som OR i Hæren allerede, eller ikke. De som ikke har vært OR, men som kommer rett fra universitetet, gjennomfører først U.S. Army's rekruttskole, den 10 uker lange Basic Combat Training.

OCS ved Fort Benning varer bare 12 uker der BOLC A (Basic Officer Leader Course, del A) gjennomføres, og ved avslutningen blir man utnvent til offiser i US Army som fenrik, på samme måte som ved avslutningen av USMA (West Point). Her er en reklamefilm:



Som for de som har gått USMA, er første trinn for en nyutnvent fenrik BOLC B for sin våpengren. For feltartilleriet varer BOLC B 18 1/2, uke, for infanteriet 17 uker. Deretter f.eks. et spesialkurs som Airborne, Air Assault, VK-kurs på Bradley eller på Stryker før man tropper på som troppssjef (tilsv).

Den veien som er den vanligste til offiser i US Army er ROTC (Reserve Officer Training Corps). Det ligner på OCS, men rekruttskole og BOLC A gjennomføres på fritid og i ferier mens man er student ved et amerikansk 4-årig universitet/college. Hvis man binder seg til ROTC tidlig i studiet får man stipend som gjør hele utdannelsen gratis. Det er ingen krav til hvilket fag man skal ha som "major". Som de som har vært borti amerikanske forhold vet, er amerikansk bachelor-utdannelse basert på en "liberal arts" tradisjon med mye større krav til bredde enn vi har i Norge. Man velger en "major" som sin hovedretning, men det er store breddekrav slik at f.eks. hvis man har et realfag som "major", må man også ta en del kurs i humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag, og motsatt. Det er 6 amerikanske universiteter som er spesielle "militæruniversiteter", der man under hele studiet er under militær disiplin, bor på brakke, har morgenoppstilling og kveldsoppstilling, er kledd i uniform og har krav om å gjennomføre ROTC, men det er et meget stort antall universiteter der man er "vanlig sivil student" og bare er i uniform under de spesielle ROTC-klassene (stort sett på kveld og i helger). ROTC-kadetter blir utnevnt til offiser samtidig som de blir bachelor fra sitt universitet, og går da videre til BOLC B på samme måte som de som har gjennomført OCS eller USMA.

Jeg kan til slutt nevne U.S. Marine Corps som har sin helt egen offisersutdannelse. Et mindre antall offiserer kommer fra Navy ROTC ved et universitet eller fra US Naval Academy i Annapolis (som er Marinens versjon av USMA), men de fleste kommer fra Platoon Leaders Class (PLC). Platoon Leaders Class består av to 6-ukers perioder i to sommerferier for amerikanske studenter ved 4-årige college/universiteter. De har ikke noen militære aktiviteter i skoleåret, hele den 12 ukers utdannelsen skjer i løpet av to sommerferier, ferien mellom 1. og 2. (freshman og sophomore) eller 2. og 3. klasse (sophomore og junior) og ferien mellom 3. og 4. klasse (junior og senior). De som har gjennomført PLC blir utnevnt til offiser (fenrik) samtidig som de får sin bachelorgrad fra sitt universitet. Her er en informasjonsfilm:



Når de har blitt utnevnt til offiser må alle US Marine offiserer, uansett våpengren, gjennomføre >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum... som varer 6 måneder. Etter den gjennomfører man fagkurs i den våpengren man har valgt/blitt tildelt. For eksempel vil infanterioffiserer gjennomføre Infantry Officers Course som varer 10 uker, feltartillerioffiserer gjennomfører Hærens 18 1/2 ukers feltartilleri-BOLC B, jagerflyverutdannelsen tar 2 år.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Vi kan også sammenligne med et land som har hva som i hvert fall på papiret er en lengre militær utdannelse, Frankrike. Den franske krigsskolen, >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum..., eller bare Saint-Cyr i dagligtale, er treårig, og opptakskravet er at man (de fleste) har etter videregående den meget prestisjefulle og meget krevende toårige >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum... (prépas, sitat: "The workload is one of the highest in the world (between 35 and 45 contact hours a week, plus usually between 4 and 6 hours of written exams, plus between 2 and 4 hours of oral exams a week and homework filling all the remaining free time)."), men man kan også komme inn med en treårig bachelorgrad fra et vanlig universitet. Man blir så tatt opp etter opptaksprøver med eksamener som tester generell kunnskap, intelligens og egnethet, samt intervju og fysiske tester.

Selve Saint-Cyr varer tre år, med en blanding av militær trening og akademisk undervisning i militære og først og fremst sivile fag (spesielt i de to siste årene). Man kan velge mellom forskjellige studieretninger i de sivile fagene, og ender opp med en mastergrad i enten "strategi og statsvitenskap", i "administrative fag" eller i "teknologi" samtidig som man blir utnevnt til løytnant i den franske hær. De som er uteksaminert er altså minst 5 år etter det som tilsvarer VGS, men en meget vesentlig del av den tiden har gått til sivile fag på universitetsnivå.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Hvor "sivile" er egentlig kursene i strategi og statsvitenskap, administrative fag og teknologi? Er de helt generelle eller spisset mot militær anvendelse, slik de "sivile" fagene på de norske krigsskolene er?

I lys av denne tråden er det litt artig at en vesentlig del av kritikken mot krigsskolene i McKinseys rapport var at det var for mange "sivile" fag. (Da stort sett basert på titlene i studiehåndbøkene.)

Grensen mellom sivile og militære fag er ikke alltid så lett å dra.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Min fransk er svært rotten, men innholdet for de tre studieretningene er beskrevet i lenkene nederst på denne siden: >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum...

Så må man huske at utdnaningen på prépas som må tas før Saint-Cyr overhodet ikke er militært rettet.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Min påstand - NEI, det har vi ikke.

Ihvertfall ikke til alle tropper.

Da jeg sluttet i 2013, så var jeg en av 3 som var naturlige til OR-korpset, som hadde mer enn 10 år inne i min bataljon.

I US Army så er kravet minimum 6 års tjeneste før man kan forfremmes til E-7, Sergeant First Class. En SFC har derimot i snitt 15-18 års erfaring, og er den første graden i kategorien Senior NCO.

NK Tropp har veldig ofte vært en neglisjert stilling, tiltrodd til en LF som har utmerket seg og med mest fokus på materielltjenesten i troppen. Man har neglisjert å fokusere på det faktum at K tropp skal lede troppen, hvis troppsjefen faller bort - med alt dette innebærer av P-ansvar, utdanningsansvar, ledelse i felt (herunder oppdragsplanleggin, ordreformidling osv).

Jeg ble tvunget inn i rollen som oppklaringstroppsskjef, og hadde ikke noe annet valg enn å prestere cold turkey. Tjeneste som oppklaringsstroppssjef, med min tidligere utdanning og trening innen patrulje og oppklaringstjeneste gjorde at jeg var som NK tropp var trygg på at jeg kunne ta over troppen, med alt det innebar.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Rune Wenneberg snakket vel om at det ville ta rundt 15 år før vi hadde dette erfarne OR-korpset inne, og kunne begynne å eventuelt redusere lengde på offisersutdannelsen? Jeg tror Wenneberg er pessimistisk, men det er uansett noe tid for å vurdere hvordan denne bør se ut.

En ting jeg mener bør diskuteres i sammenheng med dette, er T35 kontra T60. Jeg har tidligere argumentert for, og mener fortsatt, at vi burde gått motsatt vei av det vi har. Alle OR, eller i hvert fall alle OR5 og høyere, burde fått T60, fordi deres utdannelse i de fleste tilfeller vil være spisset mot militære behov, og av begrenset brukbarhet utenfor Forsvaret. Så kunne samtlige OF fått T35 i utgangspunktet, siden deres utdannelse skal være så generell at den også vil ha nytteverdi i det sivile. Dette kan sammenlignes med britenes SSC (Short Service Commission) som de fleste får, men hvor offiserene kan konkurrere seg til ansettelse til pensjonsalder. Dette gjør at man unngår den forgubbingen i offiserskorpset som følger med den norske ordningen. For at dette skal fungere, må offisersutdannelsen inneholde en bred basis av sivile fag.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Opp eller ut må være et prinsipp for OF skal OR fungere.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Er det noen som har en oversikt over hvor stor del av det KS-utdannede offiserskorpset som går over i det sivile i dag, ved plikttjenestens slutt og ved forskjellig tid senere? Jeg kjenner jo en god del i næringslivet eller i offentlige lederstillinger som har KS (inklusive min svigersønn, men det er fra vårt broderland i sør, dog med en ordning som da han tok den lignet svært på den norske), men jeg aner ikke noe om hvor stor avgangen er i prosent.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Hvis man ønsker å "integrere" sivil høyere utdanning med KS. Da høres den franske modellen fornuftig ut. Det vil si at KS gir en master i ledelse, med garantert stilling som leder.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Selv om 15 år skulle være pessimistisk, så burde man vel uansett vente til forutsetningen er på plass, før man innkasserer "gevinsten", i form av troppssjefer med dårligere militære forutsetninger.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Ikke uenig, Niko:, men vi bør allerede nå begynne å diskutere nye ordninger, siden det garantert tar tid før disse blir implementert.

Jeg er ikke så sikker på at det amerikanske systemet med opp-eller-ut fungerer så bra i norsk kultur. Jeg har mer sans for det britiske, hvor man som nevnt starter med en ansettelse med en gitt varighet, men kan konkurrere seg til lengre og eventuelt helt til pensjonsalder. Det gir forutsigbarhet både for den enkelte offiser og for Forsvaret.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Tja, hva skal du gjøre med kapteiner som gjør det bra akademisk på KS men som peaker tidlig og mister gløden og viljen? Det vil alltid finnes folk som er slik uansett opptakskriterier eller karriererådgivning. Det kan skyldes at de blir feit og lat, blir grumpy fordi de ser at de ikke blir general, ikke modner som forventet eller gjennomgår noen livskriser på en eller annen måte.

Vi vil alle ha et trygt og norsk arbeidsliv, men mange her har vel støtt på major stappmett eller en av hans kollegaer i utenlandstjeneste, som har falt rett gjennom når de møter virkeligheten - selv i stillinger innenfor gjerdet uten lederansvar. De finnes dessverre, Forsvaret må som andre virksomheter kunne kvitte seg med ledere som ikke fungerer.
Det er forøvrig også slik at ledere sitter ikke trygt i de fleste norske virksomheter. Mellomledere og toppledere opplever stadig å få beskjed om å gå hvis de ikke leverer - helst helt ut.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Ikke uenig i det siste, men her snakker vi Staten. Man kan like det eller ikke, men folk sitter forholdsvis trygt så lenge de sitter i ro i båten og ikke lager bølger. I dette egalitære samfunnet tror jeg ikke det er gjennomførbart å få til en ordning med at du sies opp dersom du ikke når opp i konkurransen om en forfremmelse. Jeg har litt større tro på at man up front kan få en ansettelseskontrakt av en viss lengde. Vi kan gjøre det litt enklere enn i UK, og si at du ved å gjennomføre KS automatisk får en T35. Etter en viss tid, f eks 5 år etter uteksaminering, kan du begynne å søke på T60, og du bør få svar om du nådde opp innen rimelig tid, f eks før du fyller 30, for å kunne drive karriereplanlegging. Man får på denne måten i hvert fall en viss peiling på om offiseren har potensiale, selv om du kanskje ikke får luket ut major stappmett helt.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Det er jeg enig i, når det gjelder mer sivil akademiske fag på bekostning av militære - men gjennomgående KS har man vel allerede innført?

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Så vidt jeg husker hadde "gamle krigsskolen", altså mens den var treårig første gang, før man fikk KSG og KSL, senere Krigsskole I og Krigsskole II, dvs. før ca. 1985, linjedeling i språklinje og reallinje, der man valgte å enten ha mest vekt på språk og samfunnsfag eller fysikk og matematikk i de sivile fagene. Så da hadde man en basis av sivile fag, og med valgfrihet. Og det var mulig for de som var realfaglig interesserte å få faglig påfyll som kadett. Krigsskolen den gangen ble allikevel kritisert for å være for "stridsteknisk" med mål at man etter den skulle kunne gå direkte inn som løytnant i hvilken som helst av Hærens våpen- og troppearter (det tror jeg heldigvis har falt ut, nå har man fagkurs i én våpenart siste semester, den man skal inn i).

Den tiden man hadde Krigsskole II hadde man der militærteknologilinje, der operative offiserer med interesse for realfag og teknologi kunne virkelig få påfyll, noe som forsvant igjen med den nye treårige KS. Jeg tror Hæren i dag kan lide av en mangel på operative offiserer som har virkelig dypere forståelse for realfag og teknologi, og ikke bare et kort kurs første semester på KS.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Min erfaring fra intops er bare én kontingent, NORBATT I. Erfaringen derfra er at de som jeg syntes gjerne falt gjennom der var eldre avansementskrets II offiserer som etter mange år i administrative/forvaltningsmessige tjenestestillinger skulle ha operative stillinger. Avansementskrets II med BS + 10 måneders BSØA utgjorde størsteparten av troppssjefer, og som det gjorde de en utmerket jobb i f.eks. Brig N. Dvs. BSØA kom på begynnelsen av 1960-tallet, eldre avansementskrets II offiserer hadde bare BS. Avansementskrets II offiserer ble værende mye lengre som troppssjefer enn de som hadde KS, gjerne minst en 10-års periode og først sluttet som troppssjef da de var 35+. De hadde dermed mye erfaring. Etter det gikk de Hærens Forsvaltningsskole og hadde for resten av tjenestetiden forvaltnings- og administrasjonsstillinger på midlere nivå, f.eks. som pengeregnskapsfører, materiellregnskapsfører etc. etc. Det viste seg at i beredskapsoppsetningen for FN-bataljonen var det temmelig mange avansementskrets II offiserer som var godt oppe i årene (mange fra før BSØA ble opprettet), kanskje først og fremst fordi de da de var 12-20 år yngre hadde de tjenestegjort i Gaza. Nå skulle de plutselig være NK eller sjef for kompani. Noen gjorde det helt utmerket, men min erfaring var at det var mange som ikke taklet det bra. Nå så vi jo ikke ute i troppene KS-utdannede major stappmett. Han var nok på høyere nivå enn kompani....

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Jeg sjekket de britiske typene "commission". Dette sier internett:

Oversatt til norske betegnelser burde det kanskje være at man først bare blir ansatt til plikkttjenestens slutt. Først etter et år eller to etter ferdig KS når man har vist seg brukbar i praksis får man T35, som så etter hvert kan søkes utvidet til T60.

Sv: Offisersutdannelse i Hæren

Et forsøk på en norsk modell inspirert av britisk og amerikansk utdannelse, men oversatt til norske forhold:

Start med det som nå er 1. år av gjennomgående krigsskole. Deretter (rekkefølgen er for så vidt likegyldig) et valgfritt bachelorprogram ved det matematisk-naturvitenskapelige, det humanistiske eller det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO stort sett finansiert av studenten selv/Lånekassa, men med noen økonomiske incentiver. Det kunne f.eks. være lønnede sommerbolker, med militære kurs i universitetets sommerferier (i stedet for at studentene har sommerjobber). Fjellkurs sommer ville være en flott ting å få gratis i en sommerferie. Jeg er litt mer usikker på om det hadde passet å putte inn stridskurset som et slikt sommerelement, men det er en mulighet. Etter fullført sivil bachelor noe som ligner på KS' kvalifiseringskurs, men kanskje utvidet til et helt år med mer "infanteristiske" fag, der norsk vinterkurs må inngå (eller de elementer som ikke er dekket første året), samt stridskurs hvis ikke det er tatt tidligere. Fagkurs i det våpen/tjenestegren man skal ha må være av 4-6 måneders varighet og kan hvis mulig puttes helt eller delvis inn i dette siste året, eventuelt tas etterpå.

Dette at man får offiserer med forskjellig sivilfaglig bakgrunn, noen med samfunnsfag, noen med humanistiske fag og noen med realfag, mener jeg vil være en styrke.