Det er verdt å lese Svalbardtraktaten: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1920-02-09

Den gir Norge den fulle og uinnskrenkede høyhetsrett over Svalbard.

Samtidig gir den like rettigheter til adgang og opphold, jakt og fiske, og til å drive og utnytte alle maritime, industri-, bergverks- og handelsforetagende etc. til statsborgere fra alle land som har signert traktaten. Samtidig har Norge enerett på å fastsette og håndheve regler som verner plante- og dyreliv.

Det er en viktig sak her: Svalbardtraktaten gir ingen som helst rettigheter til andre STATER enn Norge. Den gir rettigheter til BORGERE fra andre stater, og det er det viktige for Norge. Russland vil tilta Russland som STAT rettigheter på Svalbard. Det er overhodet ikke hjemlet i Svalbardtraktaten, det som er hjemlet er like rettigheter for russiske STATSBORGERE, dvs. i prinsippet enkeltpersoner.

Ja, den bør være opplagt, men det som kan være mer tvilsomt er våre rettigheter i den økonomiske sonen rundt Svalbard. Spesielt aktualisert dersom de rike mineralforekomstene der er drivverdige. Vi har ikke uforbeholden tilslutning til vår tolkning.

Et bilateralt scenario i nordområdene

Se for deg følgende scenario: En russisk tråler fisker ulovlig i fiskevernesonen. Den norske kystvakten krever at skipet skal følge med inn til Tromsø for videre straffeforfølgelse, men skipet skifter raskt kurs mot russisk farvann. Samtidig varsler den russiske marinen om en skarpskytingsøvelse i farvannet nord for Finnmark og krever


Les mer...

Flyttet denne inn her da den treffer temaet veldig bra.
93A - Mod

Hvor sannsynlig er det at Norge ville fått medhold i Haag hvis man gikk til det skritt å avslutte Svalbardtraktaten?

Om innholdet er same same nytt må jo vridningen fra lukkede kanaler til offentligheten kunne sies å være en tilspissing.

Når notisen kommer på Dagsrevyen om et russisk lasteskip ute av kurs ved Svalbard er det bare å fatte hjelm, for det kommer ikke til å være et «uhell» men full on Tom Clancy

Den russiske generalkonsulen på Svalbard hevder nedleggelsen av banken i Longyearbyen er et brudd på diplomatisk regelverk.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/r...ard-1.15176746

Russland publiserte for en liten stund siden en ny arktisk strategi. Barents observer har gått gjennom den, og den eneste utenlandske staten eller territoriet som er nevnt ved navn er Svalbard. Der har retorikken blitt hardere (som den har blitt ellers også).: "Equal conditions" betyr antagelig som før at russerne vil ha seg frabedt strenge norske miljøvernregler og reguleringer.

https://thebarentsobserver.com/en/cl...ural-resources

Rettigheter til kulldrift tett innpå Longyearbyen er lagt ut for salg. Helst vil eierne selge til den norske staten. Men russiske og kinesiske interesser er mer ivrige.

https://www.aftenposten.no/verden/i/...lt-paa-svalbar

Hvis det er en rettighet må jo noen ha gitt den rettigheten.
Jeg har ikke abb så fikk ikke lest artikkelen og det står ikke noe på Wikipedia om hvem som gir rettighet. Noen som vet?

Det norske private aksjeselskapet Austre Adventfjord A/S ønsker å selge sitt kullfelt på Svalbard. Det er i overkant av 82.000 dekar.
(..)
På Svalbard er eiendomsrett til selve landområdet skilt fra retten til å utvinne mineraler. Disse rettighetene til å utvinne mineraler, kalles utmål. Området som nå er ute for salg, består av 10 utmål.


Tolker det som om Austre Adventfjord A/S er grunneier, eller kjøpte utmålene fra grunneier. Fallrettigheter i vannfall er noe av samme greia som utmål ser det ut som.

Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren på Svalbard: https://dirmin.no/svalbard/soknader-...ortering/utmal

Ser ut som Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) inneholder nok diffuse paragrafer og godkjenninger til at en kan legge ganske mange hindringer i veien for uønskede aktører med uønsket aktivitet så lenge en sørger for likebehandling. Så feks at all bergverksaktivitet skal være Co2 nøytral både i utvinning og bruk av ressurser kunne jo vært et mulig scenario.

Limer inn artikkelen under:

– Et salg til kinesiske eller russiske interesser vil synliggjøre svakheter i norsk Svalbard-politikk. Det kan blant annet gi Kina et fotfeste i Arktis som landet ikke har i dag, sier forfatter Per Arne Totland.

Han har skrevet flere bøker om den politisk betente øygruppen i nord.

Nå har det dukket opp en ny het sak.

Det norske private aksjeselskapet Austre Adventfjord A/S ønsker å selge sitt kullfelt på Svalbard. Det er i overkant av 82.000 dekar. Det er litt mindre enn Frogn kommune i det tidligere Akershus. Området ligger tett på Longyearbyen.

Store Norske, som er det statseide kullselskapet, har takket nei. Nå vurderer Austre Adventfjord å selge til utenlandske interesser.

Bekrefter russisk og kinesisk interesse

Russiske og kinesiske interessenter er på banen. Det bekrefter Erling O. Lyngtveit, som bistår selskapet med salget.

På Svalbard er eiendomsrett til selve landområdet skilt fra retten til å utvinne mineraler. Disse rettighetene til å utvinne mineraler, kalles utmål. Området som nå er ute for salg, består av 10 utmål.

I 2016 kjøpte staten landområdet det nå er snakk om fra Horn-familien i Bergen for 300 millioner kroner.

Den gang var både russiske og kinesiske selskaper inne i bildet, bekrefter Lyngtveit. Han forhandlet salget. Den norske stat sikret seg området.

Nærings og fiskeridepartementet fikk da tilbud om også å kjøpe mineralrettighetene. Det ønsket det ikke. Disse tilhører nå Austre Adventfjord A/S.

Det er i dag liten kulldrift på Svalbard. Store Norske har litt drift i Gruve 7, og russerne har noe kulldrift i Barentsburg. Gruve 7 skal forsyne kullkraftverket på Svalbard. Det eneste norske kullkraftverket.

Stikker kjepper i hjulene

Lyngtveit sier at selskapet nå vil selge. Grunnen er at det blir vanskelig å være et norsk selskap og starte utvinning av kull.

Norske myndigheter har skjerpet miljøkravene til kulldrift på Svalbard de siste årene.

Austre Adventfjord opplever at myndighetene «stikker kjepper i hjulene» for kulldrift.

– Det oppleves som en utmattelsestaktikk, sier Lyngtveit.

– Selskapet har gjort store anstrengelser. Det har brukt betydelige summer i utredninger og forberedelser, forklarer han.

Han vil ikke si noe om hva en regner som en naturlig pris for disse rettighetene.

– Det er gjenstand for forhandlinger. Austre Adventfjord er selvsagt interessert i å selge til høystbydende, sier han.

Politisk het potet

Lyngtveit bisto Horn-familien i 2016. Han har lang fartstid som tidligere advokat for næringsinteresser på Svalbard. Derfor er han selvsagt klar over at salget av denne rettigheten også har en politisk dimensjon.

Helst vil selskapet selge det til den norske staten. Men der er det visst beskjeden interesse. Store Norske, som har de største kullinteressene på Svalbard, har sagt nei.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som i tilfelle er den aktuelle kjøper.

– I utgangspunktet er det krevende å se for seg at staten skal drive utmål selv. Vi vurderer alle henvendelser seriøst, skriver Erika A. Vartdal i en e-post til Aftenposten. Hun er medarbeider i kommunikasjonsavdelingen i departementet.

Vanskelig salgsprosess

– Eiendom eller rettigheter på Svalbard er ikke noe du bare averterer for salg. Austre Adventfjord AS har kontakt med selskaper med kunnskap om arktiske strøk. De har betydelige større ressurser enn det nåværende eiere har, sier Lyngtveit.

Han vil ikke gi flere detaljer om hvilke selskaper det er snakk om.

Han bekrefter at det har vært kontakt både med russiske og kinesiske selskaper.

Det foregår et kappløp om ressurser i nord. Svalbard er norsk territorium, men de vel 40 landene som har signert Svalbardtraktaten kan drive virksomhet der.

Russerne har alltid hatt tunge interesser på Svalbard. Det russiske selskapet Trust Arktikugol er den nest største eieren av utmål på øygruppen. Nå har Kina i økende grad meldt seg på i Nordområdene.

Austre Adventfjords utmål er det tredje største på Svalbard og kan nå bli en brikke et internasjonalt storpolitisk spill.

Liten interesse

– Er det et problem om utenlandske interesser sikrer seg disse utmålene?

«Alle selskap som er hjemmehørende i et land som er part i Svalbardtraktaten, kan ta utmål på Svalbard. Dette er nærmere regulert i bergverksordningen for Svalbard fra 1925. Den gjelder på lik linje for norske og utenlandske selskap, skriver Halvard Wensel i en e-post til Aftenposten. Han er informasjonsrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet.

Mangler helhet

Svalbardekspert Per Arne Totland mener at ansvaret for øygruppen er fragmentert og dårlig koordinert.

Næringsdepartementet er ansvarlig for eiendom- og næringsdrift. UD styrer de utenrikspolitiske sidene. Justisdepartementet «eier» Svalbard. Klima og miljødepartementet regulerer klimatiltak.

– Myndighetene opptrer ikke alltid like helhetlig. Det som vil løse saken, sett med norske øyne, er at staten kjøper utmålene, mener han.

Totland viser til at både Russland og Kina har ressurser til å drive ulønnsom kullproduksjon av politiske grunner.

Kina mangler et sterkt brohode inn i arktiske strøk. Det kan landet få på Svalbard.

Kan bli utsatt for økt press

Deler av norsk Svalbard-politikk er omstridt blant de andre traktatlandene. Den russiske utenriksminister Sergej Lavrov har heftig kritisert Norge. Han mener Norge hindrer russiske interesser på Svalbard. Det skjer blant annet gjennom verning av områder.

Totland mener at om utmålene selges til for eksempel kinesiske eller russiske interesser, vil dette synliggjøre svakheter i norsk Svalbard-politikk.

– Dersom norske myndigheter hindrer kulldrift, kan de havne i en alvorlig konfrontasjon med russiske og kinesiske interesser, sier han.

Totland mener dette kan skje, selv om begrunnelsen fra myndighetene er miljøhensyn. Han mener dette kan eksponere Norge på en måte som hverken er heldig eller ønskelig.