Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Hvordan beholde personellet?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Hvordan beholde grenaderene?

    Hva sammenligner man med internasjonalt? Hva er gjennomsnittlig (eller median er nok bedre) tid i land med helprofesjonelle forsvar som USA og Storbritannia? Jeg har inntrykk av (uten å ha tall) at de fleste (de som ikke går oppover i en underoffiserskarriere, men holder seg på OR 1-4, og selv en del som når OR 5-6) i de landene slutter i Forsvaret under 10 år etter at de vervet seg første gang. Er det ikke naturlig at en stor del av de som verver seg som spesialister ikke ønsker en militær karriere, men å gjøre noe spennende og kanskje kompetansebyggende i 2-10 år?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

    Kommentér


    • Sv: Hvordan beholde grenaderene?

      USA har jo de velkjente 3*3års kontraktene.
      De får ikke mer en 9år OR1-4, ut over det må de "gå befalskole" og bli OR5.

      Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
      Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.

      Kommentér


      • Sv: Hvordan beholde grenaderene?

        Opprinnelig skrevet av 93A Vis post
        Da har FFI laget en rapport etter et litteraturstudie av 23 artikler, rapporter, masteroppgaver, utredninger og evalueringer.


        > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

        Link til rapporten: > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
        I sammendraget til rapporten pekes det på to forhold som er årsak til at folk slutter og som er spesifikke for Forsvaret: Tjenestested og ansettelsesforhold.

        Det første skal jeg ikke dvele ved nå, selv om det åpenbart er et felt hvor det bør settes inn tiltak, men det andre fortjener litt tid. "(...) studiene viser at selv om grenaderene og konstablene nå har fått tilsetting til
        35 år så føles det ikke trygt nok til at de ville satse på en lang karriere i Forsvaret
        ." For denne gruppen er det altså T35 som er problemet.

        Nå kjenner jeg ikke til noen offentlig tilgjengelig statistikk som sier noe om at T60 gir økt jobbsikkerhet og medfører økt ståtid, men basert på rapporten og hva jeg har hørt fra andre, inkludert her på Milforum, vil jeg legge til grunn at dette er tilfelle. Basert utelukkende på dette, ville det jo åpenbart kunne hjelpe å tilsette samtlige på T60, slik at de ble lenge i jobbene sine, og vi fikk gode spesialister og befal på alle nivå.

        Nå er det jo ikke fullt så enkelt - vi ville risikere at en ivrig og passe dugelig geværsoldat nr 3 ble med i systemet videre, men helt uten kompetanse og egenskaper som er nødvendig for å være instruktør eller utføre en administrativ jobb, noe som er helt nødvendig når man begynne å bli for gammel til å ta grop. Og som @hvlt påpekte i et tidligere innlegg, det er ikke så mange andre land som lar soldater på bunnplanet få lov til å tjenestegjøre så lenge. Så, hva gjør vi for å få med oss flere, men samtidig sikre oss at nivået er godt nok?

        Forsvarets personellhåndbok del B sier "For å sikre forutsigbarhet for den enkelte skal tilsetting på T60 skje så tidlig som mulig i karrieren. Eventuell tilsetting på T60 skal være tema i den årlige medarbeider-/utviklingssamtalen, og en endring av tilsettingsforholdet bør i hovedsak søkes avklart i aldersspennet 25-30 år.", samt "Som del av den årlige medarbeider-/utviklingssamtalen skal ønsker og muligheter for tilsettingsvilkår fra T35 til T60 belyses. Overgangen fra T35 til T60 er behovsprøvd og skal sees opp mot Forsvarets behov. I vurderingen skal både tjenesteerfaring, nivådannende utdanning og fag- og funksjonsutdanning legges til grunn. Kompetansevurderingen skal også vektlegge potensiale for videre kompetanse- og karriereutvikling, samt Forsvarets behov for denne."

        Noen kategorier spesialister/befal får T60 direkte etter utdanning, men for de fleste vil det ta noen år før de er på så høyt gradsnivå at de automatisk får T60.

        Folk er forskjellige, men dersom jeg nå hadde gjennomført førstegangstjeneste, og kanskje tjenestegjort et år eller to som visekorporal i et lag, ville jeg begynt å tenkte fremover og sammenliknet min karriere med mine jevnaldrendes. Med unntak av robusthet og mulig ledertrening, ville mine ferdigheter ikke ha særlig overføringsverdi til det sivile. Foreløpig ingen krise, siden mine jevnaldrende sannsynligvis også har prøvd litt forskjellige ting før de landet på en yrkes- eller studiekarriere. Men jo flere år jeg går i grønt, jo lengre sakker jeg akterut i forhold til dem. Og selv om en T35 også medfører en sluttbonus som jeg kan bruke til utdanning, vil jeg henge flere år bak mine tidligere skolekamerater.

        Etter disse første få årene ville jeg ønske å få vite om jeg er kandidat til T60, og dermed kan satse helt og fullt på en yrkeskarriere i Forsvaret. I motsatt fall er det sannsynligvis greit å hoppe av før jeg fyller 25, og ha mulighet til å gjøre hva jeg vil i det sivile.

        Mitt premiss er altså at det er for sent å måtte vente til man er 25-30 før man får vite om man får en livslang karriere. Samtidig er det da først man har mulighet for å få de nødvendige gradsopprykkene som kan gi T60.

        Så, hva gjør man? Mitt forslag ville være å på et mye tidligere tidspunkt kartlegge talenter, og så gi dem T60 ASAP ZULU. For Hærens del peker lagførerskolen seg ut, gjerne kombinert med resultater fra GGK og tjenestevurderinger fra førstegangstjenesten. Er vedkommende en som vil kunne bidra positivt, også etter at knærne er for slitne til å ta flere nedsprang? I så fall, gi ham eller henne T60.
        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

        Kommentér


        • Sv: Hvordan beholde grenaderene?

          Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
          Er vedkommende en som vil kunne bidra positivt, også etter at knærne er for slitne til å ta flere nedsprang? I så fall, gi ham eller henne T60.
          Jeg er på ingen måte uenig med deg, men hvor skal disse jobbe? Det er jo det som er problemet her. Stillingshjemler er et stort nok problem fra før av, så å kunne ansette disse til å være instruktører i alle avdelinger er det jo bare å drømme om..
          .

          Kommentér


          • Sv: Hvordan beholde grenaderene?

            Jeg har uttrykt meg uklart. Jeg mente ikke at man skal ansette flere enn før på T60, bare identifisere dem tidligere. De har jo allerede T35, så det blir ikke flere av disse.
            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

            Kommentér


            • Sv: Hvordan beholde grenaderene?

              Kanskje jeg også svarte uklart. Jeg lurer på hvor disse som får T60 skal jobbe når kroppen har fått nok?
              .

              Kommentér


              • Når man spør seg "hvordan beholde grenaderene", er jo ikke dette først og fremst et problem som handler om at for få grenaderer står til pensjonsalder. Problemet ligger som kjent i at et betydelig antall OR2-4 ikke blir værende lenger enn ca. to år. Dette er for øvrig ikke et problem unikt for Forsvaret, sammenlignet med andre arbeidsplasser med en stor andel ansatte tidlig i tjueårene. Det kan derfor være fristende å tenke at da må vel Forsvaret bare akseptere at folk slutter, ettersom mange av de ansatte befinner seg i en livsfase som nærmest per def er flyktig, usikker og midlertidig. Nå er det selvsagt mange grunner til at Forsvaret har sterkere motivasjon for å holde på de ansatte enn eksempelvis salgsbransjen, så kanskje Forsvaret heller bør tenke som en "voksen" arbeidsgiver, altså en arbeidsgiver der de ansatte vanligvis er i tredveårsalderen og oppover, og der de ansatte ofte kan bli værende i 10+ år (uten at dette nødvendigvis trenger å være en målsetting). Det finnes en lang rekke undersøkelser som peker på at arbeidsmiljø er den viktigste motivasjonsfaktoren for stabile arbeidstakere. Hva vil dette si i Forsvaret? Tja, kanskje Forsvaret skulle hatt flere boliger? Eller hatt et utdanningstilbud? Eller revurdert noen baselokasjoner? Hvis Forsvaret ønsker å bli sett på som en normal arbeidsgiver, er første steg å oppføre seg som en. Så lenge det man tilbyr er en arbeidsplass der de ansatte slites mellom jobb og familie, mangler utviklingstilbud eller straffes økonomisk for jobben de gjør, kommer man til å forbli en arbeidsplass for de spesielt interesserte. Og da, da må man bare akseptere at folk slutter.

                Kommentér


                • Jeg tror ikke dette er noe spesielt for Norge. I andre land med profesjonelt forsvar (f.eks. USA eller Storbritannia) er også ståtiden for flertallet av vervede menige soldater rimelig kort s(neppe over 5år). Bare en mindre andel av de 18-20 åringer som verver seg har til hensikt å gjøre en livslang militær karriere. De fleste vil gjøre noe spennende og kanskje tjene opp noen bonuser el l i en kortere periode før de blir 25 og så gjøre noe annet med livet. De fleste blir vel også lei av å være geværmann nr 3 etter noen år. I US Army er det som noen har skrevet tidligere en sterk tidsbegrensning på hvor lenge man får lov til å bli værende hvis det ikke finnes at man har potensial til å bli leder (OR-5 og høyere). De vil heller ha inn nye unge folk.
                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                  Kommentér


                  • Enig, og jeg vil egentlig stille spørsmål ved hele T35-ordningen. Kanskje burde det heller vært T25?

                    Premisset for T35 er altså at folk skal jobbe 10-15 år i Forsvaret, deretter ta utdanningsbonusen sin og skaffe seg en sivil karriere. Vel. Er det så enkelt for alle? En som har driftet IT-systemer i Forsvaret vil helt sikkert kunne gli over i en sivil jobb, eventuelt med noe tilleggsutdanning. En som har vært medic vil sikkert kunne utdanne seg til sykepleier og videre til akuttsykepleier, og ha relevant erfaring for en slik jobb. Men hva med han som har vært geværmann, kanskje nestlagfører i disse årene? Joda, det er mulig for noen å konvertere helt til noe annet, men du kommer ut i yrkeslivet sammen med mennesker som er 15 år yngre enn deg, men har samme utdanning og samme relevante erfaring.

                    Og fra Forsvarets side, er en 30-årig geværmann som IKKE har vist evner eller interesse for å bli befal eller spesialist innenfor noe som kunne gitt T60, mer verdifull enn hans 25-årige kollega? Argumentet for kan eventuelt være økonomisk, ved at man diskonterer utdanningskosten over flere år når ståtiden øker. Men siden ståtiden ser ut til å gå ned på grunn av usikkerheten T35 gir vs T60, er det ikke nødvendigvis et godt argument.

                    I gamle dager hadde vi tre års vervingskontrakter, som kunne forlenger i tre år til, og i unntakstilfeller ytterligere tre år. (FSK hadde syv år, og det fantes sikkert andre spesialordninger.) Uansett, dette var ikke helt problemfritt, og det ble klaget på at man måtte kvitte seg med kompetente folk. Dette er imidlertid heller ikke noe argument for T35, slik jeg ser det, heller for å gi dyktige spesialister T60 tidligere.

                    Som nevnt i et tidligere innlegg ville jeg ønsket at Forsvaret mye raskere skulle identifisere hvem som har potensiale til å gjøre en livslang karriere som befal eller spesialist. Vanskelig? Tja, man klarer det på krigsskolene, som gir T60. Og gitt at strykprosenten på disse er forholdsvis lav gjennom studieløpet, skjer utvelgelsen i løpet av noen ganske hektiske opptaksuker, hvor en del av kandidatene er 19-åringer uten noen som helst militær erfaring. Da burde man klare det samme på en 23 år gammel grenader som har vært gjenstand for både seleksjon og tjenesteuttalelser underveis.

                    Med T25, og en tilpasset sluttbonus, ville man tvinge Forsvaret til å velge ut de man ønsker å satse på tidligere, og la de andre få en mulighet til å ta igjen sine jevnaldrende på det sivile markedet.
                    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                    Kommentér


                    • Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                      Jeg tror ikke dette er noe spesielt for Norge. I andre land med profesjonelt forsvar (f.eks. USA eller Storbritannia) er også ståtiden for flertallet av vervede menige soldater rimelig kort s(neppe over 5år). Bare en mindre andel av de 18-20 åringer som verver seg har til hensikt å gjøre en livslang militær karriere. De fleste vil gjøre noe spennende og kanskje tjene opp noen bonuser el l i en kortere periode før de blir 25 og så gjøre noe annet med livet. De fleste blir vel også lei av å være geværmann nr 3 etter noen år. I US Army er det som noen har skrevet tidligere en sterk tidsbegrensning på hvor lenge man får lov til å bli værende hvis det ikke finnes at man har potensial til å bli leder (OR-5 og høyere). De vil heller ha inn nye unge folk.
                      I USA bruker man begrepet High Year of Tenure som maksimal ståtid for mannskaper (spesialister og befal; offiserer har andre regler).

                      Tabellen finnes her: > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

                      Det er jo interessant at man i US Army opererer med 8 år maks for en E-4 (specialist/corporal). I US Navy 10 år i aktiv tjeneste og 12 år i reserven. Etter dette må man ut, dersom man ikke har klart å avansere. Som sersjant kan man stå 14 år (i US Army), noe som samsvarer noenlunde med T35, og høyere grader gir lengre maksimal tid i tjeneste. 32 år er det høyeste, noe som vil gi en pensjonsalder på 52 for en som har vervet seg når han/hun var 20. Det er mulig å verve seg senere, men maksimal pensjonsalder er uansett 62.

                      (Nevnt tidligere her:
                      Opprinnelig skrevet av IamOrjan Vis post
                      Sv: Befals- og spesialistutdannelse

                      En annen ting er at man i USA benytter seg av noe de kaller High-Year-Tenure (HYT). Det betyr for eksempel at en Gunnery Sergeant maksimalt kan stå i graden i 22 år før han må gå over i reserve eller pensjonere seg. Det betyr at det ikke er helt usannsynlig å finne en og annen Gunnery Sergeant på 56 år, men det er nok ikke mange av de....

                      Sent fra min BLA-L29 via Tapatalk
                      )
                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                      Kommentér


                      • Sist gang jeg postet noe fra FFI så var det en litteraturstudie av relevante bacleor og masteroppgaver om ståtid blant spesialister.

                        Denne gangen har FFI skrevet en ny rapport som en del av prosjekt spesialisten. Denne analyserer spørreundersøkelsen som ble gjennomført i prosjekt spesialisten, og som ble sendt ut til alle som sluttet i perioden 2016-2018 samt et utvalg av de som fremdeles jobbet i Forsvaret per 1. mai 2019.

                        Hvorfor slutter spesialistene i Forsvaret? 20/01099

                        Maria Fleischer Fauske Kari Røren Strand

                        Med innføringen av Ordningen for militært tilsatte (OMT) endres personellsammensetningen i Forsvaret. Forsvaret skal fremover ha flere spesialister, og målet er at spesialistene skal representere dybdekompetanse og kontinuitet. I forkant av OMT hadde Forsvaret erfart at personellgrupper som var ment å tilføre kontinuitet og dybdekompetanse, både hadde høye sluttrater og høy stillingsrotasjon. En av hensiktene med innføringen av OMT var derfor at ordningen skulle legge til rette for bedre rekruttering, kompetanseutvikling og økt ståtid blant personellet. OMT har fått virke relativt kort, og det er for tidlig å si noe om hvilken effekt reformen har hatt. Det er viktig å følge implementeringen av OMT for å utrede ytterlige tiltak som kan bidra til å sikre at spesialistene kommer og blir i Forsvaret. Derfor ble prosjektet «Spesialisten» opprettet i 2018. Prosjektet er et samarbeid mellom Forsvarsdepartementet (FD), Forsvarsstaben (FST-HR) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Et av formålene med prosjektet er kartlegge hvorfor spesialistene slutter i Forsvaret.

                        I denne rapporten beskriver vi analyser av en spørreundersøkelse blant militært tilsatte i Forsvaret som vi gjennomførte i prosjekt «Spesialisten». Hensikten med spørreundersøkelsen var å lære om sluttårsaker blant spesialistene. Vi gjennomførte spørreundersøkelsen i juni 2019, og den gikk ut til alt militært personell som sluttet i Forsvaret i perioden 2016–2018 samt et utvalg av de som fremdeles jobbet i Forsvaret per 1. mai 2019. Spørreundersøkelsen er så vidt oss bekjent den første som henvender seg til hele populasjonen av militært personell som har sluttet frivillig. Spørreundersøkelsen vår viser at flertallet av spesialistene som sluttet i Forsvaret i perioden 2016–2018, var unge, hadde ikke barn og var tilsatt på kontrakt til 35 år. På sluttidspunktet hadde de typisk vært i Forsvaret i tre år.
                        Det var en rekke faktorer som påvirket spesialistens valg om å forlate Forsvaret. De mest sentrale var ønske om nye utfordringer, ønske om å ta en sivil utdanning og faktorer knyttet til kompetanseog karrieremuligheter i Forsvaret. Én av tre spesialister som hadde sluttet i Forsvaret, oppga karrieremuligheter som en hovedårsak til at de sluttet. Blant spesialistene som hadde lang reisevei da de jobbet i Forsvaret, oppga mange at dette var problematisk og at de kunne fortsatt i Forsvaret hvis reiseveien var kortere.

                        Kvinnelige og mannlige spesialister oppga stort sett de samme årsakene til at de sluttet i Forsvaret. Kvinnelige spesialister var i noe større grad enn mennene misfornøyd med lederen sin, og flere kvinner enn menn følte seg rett og slett ferdige med Forsvaret da de sluttet. I rapporten foreslår vi en rekke anbefalinger som Forsvaret kan benytte i sitt arbeid med å øke ståtida til spesialistene. Disse innebærer at Forsvaret systematisk og regelmessig kartlegger sluttårsaker, at de i større grad vektlegger karriere- og kompetanseutvikling, at de tilbyr trygge kontrakter og at de tilpasser insentivstrukturen bedre til de tilsattes behov. I tillegg mener vi Forsvaret bør bruke re-rekruttering mer aktivt, da mange respondenter i spørreundersøkelsen oppga at de godt kunne tenke seg å begynne i Forsvaret igjen.
                        > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
                        > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]


                        Svolten og tyst, samband fyst

                        Kommentér


                        • Oppsummert kan vi si følgende om hva Forsvaret kunne gjort for å beholde flere av spesialistene:
                          - For spesialistene var det bedring knyttet til kompetansebygging og karriereutvikling som i størst grad kunne gjort at de fortsatte i Forsvaret.
                          - Spesialistene oppga at lønna var den største fordelen i deres nåværende sivile jobb. Blant de som hadde familie, var tid til familien også bedre i nåværende jobb enn i Forsvaret.
                          - Halvparten av spesialistene som hadde sluttet ønsket muligheten for å ta en sivil utdannelse ved siden av jobben i Forsvaret, heller enn en bonus ved endte T35.
                          - Mange spesialister kunne tenke seg å begynne i Forsvaret igjen. Om lag halvparten av spesialistene som hadde sluttet svarte dette. Spesialister som syntes tid med familien var
                          den største fordelen med nåværende sivile jobb, ønsket i noe mindre grad å begynne i Forsvaret igjen.
                          Forsvaret har hatt flere former for utdanning til sine ansatte tidligere, blant annet Forsvarets Tekniske Fagskole.
                          Det har tidligere innenfor teknisk vært opp til 3års utdanning og 3års plikttjeneste for teknisk befal, på 90-tallet.
                          Dette har skapt mange dyktige teknikere som både er faglig trygge i jobben sin, samt at de ofte har like god (eller kanskje bedre) teknisk innsikt enn sine jevnaldrede sivile kollegaer.
                          Ser man dette oppimot punkt to: Hvordan skal Forsvaret rekrutere teknikere, når de tjener mer i siste del av lærlingtiden sin en de gjør etter fullført befalskole?

                          Punkt 3 gir en god pekepinn på hvordan dette kan løses:
                          Ved at personellet får mulighet til å utdanne seg innen de er 35, så gir det mulighet for at de kommer seg videre i livet etter Forsvaret.
                          I verste fall kan punkt 4 slå inn, og man kan ende opp med at personell med utdanning blir!

                          Per i dag finnes det ingen gode utdanninger som Forsvaret legger opp til*, derfor er det viktig at dette kommer på plasse for at de som nå nærmer seg 30 skal ønske å fortsette.


                          * Det er årsstudium innen forskjellige studier som leder opp til Bachelor. For de som har KS/Bachelor er det også mulighet til å ta mastergrad. Ikke like egnet for spesialistene.
                          (Det passer ikke alltid med samlinger og studier når man jobber fulltid i Forsvaret, man føler ofte en plikt til jobben, samtidig som studiene krever sitt)
                          Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.

                          Kommentér


                          • FFI har gjennomført en ny spørreundersøkelse, og så vidt jeg kan se er det ikke så veldig mye nytt eller overraskende der.

                            > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

                            Ståtiden for ansatte på T-35 er fortsatt bare 2-4 år, T-60 har ståtid på 8-10 år.

                            De aller vanligste sluttårsakene for de som sluttet i Forsvaret i 2019 og 2020 var:
                            • «Jeg ønsket å ta en sivil utdannelse». Denne sluttårsaken var vanligere for de med T35- kontrakt enn de med T60-kontrakt, den var vanligere for den yngre aldersgruppa enn den eldre aldersgruppa, og den var vanligere for kvinnene enn for mennene. Blant forsvars- grenene var det flest som valgte denne sluttårsaken i Hæren og færrest som valgte den i Sjøforsvaret.
                            • «Jeg søkte/fikk en annen jobb som fristet mer». Denne sluttårsaken var mer vanlig for de med T60-kontrakt enn for de med T35-kontrakt i den yngre aldersgruppa, og den var mer vanlig blant mennene enn blant kvinnene.
                            • «Det var uklart for meg hvilke karrieremuligheter jeg hadde i Forsvaret». Denne sluttårsaken var vanlig for begge kjønn og for både de med T35-kontrakt og de med T60- kontrakt. Blant forsvarsgrenene var det flest som krysset av for denne sluttårsaken i Sjøforsvaret og færrest som krysset av for den i Luftforsvaret.
                            • «Jeg var misfornøyd med lønnsbetingelsene». Denne sluttårsaken var vanligere for mennene enn for kvinnene. Blant forsvarsgrenene var den vanligere i Luftforsvaret enn i Sjøforsvaret og i Hæren.
                            • «Jeg opplevde dårlige muligheter til å utvikle meg faglig». Denne sluttårsaken var vanligst for de med T60-kontrakt i den yngre aldersgruppa, mens den var mest vanlig for de med T35-kontrakt for alle respondentene sett under ett. Den var vanligere for kvinnene enn for mennene i den yngre aldersgruppa.
                            Det siste punktet er interessant sett i sammenheng med at snittalderen for masterstudiet/stabsskole fortsatt er bortimot 40 år. Vi har nå mer eller mindre på plass et system for videregående utdanning på flere punkter i karrieren for OR, men for offiserer er det et lovlig langt gap mellom GOU og VOU. Og det ligger an til å bli lengre om snittalderen for nyutdannede offiserer går ned... Dette kombinert med at det er lurt å ikke vente alt for langt ut i 30-åra med et karriereskift er nok med og forklarer en del av frafallet i T-60-gruppen.


                            "De känner döden, de vet at den som slutar vandra dör, och att en knivskada, ett benbrott, en plötslig hosta kan vara avskedstecknet."

                            Kommentér


                            • Helt enig. For OF burde det vært slik at man umiddelbart etter tjeneste som avdelingssjef (kpsjef tilsv) fikk tatt en master. Da ville folk hatt incentiver både i form av interessant tjeneste og kvalifiserende utdannelse.

                              (Nå heter denne tråden "Hvordan beholde grenaderene", så enten får vi endre trådtittel eller lage en ny for OF. What say you?)
                              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                              Kommentér


                              • På de foregående sidene så har vel tråden gått over til å være en mer generell diskusjon om hvordan man beholder personell. Og det vil være mange fellestrekk på tvers av søylene, og der det er OF/OR-spesifikke momenter, så kan det ofte være interessant å sammenligne. Så jeg stemmer for ny trådtittel.
                                "De känner döden, de vet at den som slutar vandra dör, och att en knivskada, ett benbrott, en plötslig hosta kan vara avskedstecknet."

                                Kommentér


                                • Stemmer også for å endre trådtittel. Det er igjennom mange bachelor- og masteroppgaver i tillegg til spørreundersøkelser, jobbet med ståtid og rerekruttering og det gjelder alle kategorier, ikke bare grenaderene.
                                  Svolten og tyst, samband fyst

                                  Kommentér

                                  • Trådstarter

                                    Interessant undersøkelse. En observasjon ift at få nå blir kalt inn til førstegangstjeneste (som er rekrutteringsbrønn både for OR og mange OF) så er jo brannfakkelen om vi kaller inn de rette for å få ståtid aktuell. Ungdom med klare karriereplaner, bakgrunn og familie hvor alle tar høyere utdanning er kanskje ikke de som vil stå lengst som OR? Og blir de OF så er de kanskje vel mye status og lønnsdrevet i valg utover i tredveårene?

                                    Forsvaret vil aldri betale best, og de beste OR eller OF er jo også de som fort ser på ting lenge oppe i behovspyramiden.
                                    "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                    Kommentér


                                    • Ser at undersøkelsen samsvarer godt med realiteten når det kommer til karrieremuligheter, i alle fall i Sjøforsvaret. Det har vært helt fraværende tjeneste- og karriereplaner i alle fall for OR-korpset, og det har resultert i at folk ser for seg at de blir sittende å råtne på samme sted til de blir seksti. Det kombinert med lav lønn om man først havner i stabs- og landstillinger har igjen ført til at mange har sluttet. De aller fleste utdaningstilbudene som har blitt gitt har også vært tekniske fagskoler for spesielle fagfelt eller mastergrader, og dermed utelukket resten av OR-korpset som f.eks. ikke har fått seg en bachelorgrad eller sivilt annerkjent fagutdanning enda.

                                      EDIT:
                                      Det skal sies at Sjøforsvaret jobber med karriereplaner, men det har gått flere år fra de sa de skulle begynne frem til nå, og ingen jeg kjenner har sett snurten av det enda.

                                      Kommentér


                                      • I Porsanger bataljon har halvparten av soldatene i førstegangstjenesten søkt seg til en videre karriere i Forsvaret.

                                        – Det er vanskelig å få folk til å komme og jobbe på > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]. Så hva skal vi gjøre for å beholde folk her oppe? Jeg har satt personellet som pri én.

                                        Det forteller oberstløytnant Ronny Bratli, sjef for Porsanger bataljon. Og det fungerer.



                                        Blant årets 120 vernepliktige har rundt halvparten søkt opptak og en videre karriere i Telemark bataljon. Fra fjorårets kull har cirka 25 prosent fortsatt på studier i Forsvaret eller blitt ansatte i stillinger.

                                        Sammenlignet med resten av Forsvaret er det høye tall. Av de rundt 7500 som var inne til førstegangstjeneste i 2019, var det 765 personer som fortsatte en karriere i Forsvaret. Av de over 8500 fra 2020, ønsket 740 seg videre.

                                        Årsaken til at så mange soldater ønsker å fortsette etter tjenesten i Porsanger bataljon, tror Bratli skyldes arbeidet de legger ned for å få de ansatte til å trives.

                                        – Det handler først og fremst om å ta vare på personellet. Sørge for at de ikke demotiveres, for det blir du hvis tjenesten ikke er god. Som hvis du ikke har bolig, eller ikke får pendle, forklarer Bratli.

                                        > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

                                        Fornøyd personellsjef

                                        – Hva gjør dere som er så smart?

                                        – Utgangspunktet for strategien har vært i FFI-rapporten om hvorfor spesialister og offiserer slutter i Forsvaret. Men det er fort gjort å gå seg vill i slike rapporter, derfor må vi se på hva som er relevant for oss, sier Refsum.

                                        – Dersom den tar for seg lønn, får ikke jeg gjort noe med det og da legger jeg det vekk. Det andre er geografi, som jeg heller ikke får gjort noe med.

                                        – Men det som er kommer klart frem og som er lett å gjøre noe med, er kompetansebygging og karriereutvikling. Det oppga spesialistene at var noe som kunne ha fått de til å fortsette i Forsvaret. Men for mange var det klart hvilke muligheter de hadde, forteller S-1.

                                        Fra å følge en tradisjonell strategi ved å tette huller i organisasjonen og tvinge folk steder de ikke nødvendigvis vil, har de valgt å fokusere på det individuelle.

                                        De ansatte har måttet satt opp sine mål, med et tiårsperspektiv. Ofte kan det hende at dagens stilling, kompetanse og fremtidens mål ikke stemmer. Da brukes linjeledere og troppssjefer samt personellseksjonen til å veilede den enkelte for hvordan de kan nå sine mål.

                                        – For å få til dette trenger vi et tillitsbasert kultur. De som ønsker å slutte om to år må tørre å skrive det. Vi har forsøkt å vri det til at dette er noe sjefen ikke skal bry seg om, men heller bruke det til å se behovet frem i tid.

                                        Ved å være rådgivere og lage karriereplaner med den enkelte, ser de nå at det har resultert i mindre «turn over», samt at det gir oss mulighet til å spå «turn over»-intensjonen i avdelingen.

                                        > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]




                                        Odd objects attract fire. You are odd.

                                        Kommentér


                                        • Det kan være bra at folk slutter i Forsvaret

                                          Forsvaret er for opptatt av å problematisere at folk slutter, skriver Roar Wold.

                                          Roar Wold
                                          AVTROPPENDE KOMMUNIKASJONSSJEF FORSVARETS PERSONELL- OG VERNEPLIKTSSENTER
                                          PUBLISERT Søndag 13. juni 2021 - 05:00 SIST OPPDATERT Søndag 13. juni 2021 - 14:54

                                          "Bra for deg, synd for Forsvaret".

                                          Denne kommentaren hører jeg ofte når forsvarsfolk finner seg ny jobb og slutter i Forsvaret.

                                          Hvorfor er det ingen som sier «Bra for deg og velkommen tilbake»?

                                          Da sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen ble intervjuet i radioprogrammet og podcasten «Drivkraft» på NRK før jul, sa han at han synes det er helt greit at flinke folk som jobber for ham slutter for å begynne i en annen jobb. – Da får de mer erfaring og så håper vi at de kommer tilbake etter hvert, og da er de bedre investorer.

                                          Er dette en måte vi også kan tenke på i Forsvaret? Hva om det fremtidige arbeidsmarkedet er mer flyktig enn hva vi er vant til? Er personellsystemet vårt fleksibelt nok til å møte en slik virkelighet?

                                          Del av et system

                                          «Hei og takk for sist, hvor i systemet er du nå?»

                                          I det du trer på deg Forsvarets uniform så blir du en del av et system. I dette tilfellet et personellsystem. Det systemet skaper orden, forutsigbarhet, og jeg vil påstå, lukkethet.

                                          Fra nå av er du nærmest å regne som en «brikke i et spill». Du skal få utdanning, kurs, erfaring, flytte litt rundt fra avdeling-til-avdeling, og du skal helst ikke forlate det. Forsvaret skal gi deg det du trenger og du skal bli der hele yrkeskarrieren din.

                                          Så når folk slutter og finner seg noe annet å gjøre blir det i all hovedsak sett på som et problem. Det er i og for seg ikke så rart i og med at det gjerne er investert mye i utdanning og kompetanse i folk som jobber i Forsvaret. Ofte er det jo også slik at de som slutter er flinke folk, siden det viser seg at andre også er ute etter dem.

                                          Men jeg vil komme med følgende påstand: Forsvaret er for opptatt av å problematisere at folk slutter og for lite opptatt av at de faktisk kan hente inn igjen folk som er flinkere og mer erfarne enn da de dro.

                                          Dette henger sammen med at personellforvaltningssystemet til Forsvaret er for rigid og lite fleksibelt. Det er mer system enn personellforvaltning.

                                          Finner noe annet

                                          FFI ga nylig ut en rapport hvor de har spurt hvorfor ansatte velger å slutte i Forsvaret? Den viser at de fleste slutter fordi de har lyst til å gjøre noe annet, enten en sivil utdannelse eller en sivil jobb, ikke at de er misfornøyde med Forsvaret.

                                          Kanskje er det rett og slett slik at mange ønsker å prøve flere ting i løpet av yrkeskarrieren? Det fordrer i så fall et mer fleksibilitet også i Forsvaret.

                                          Joda, jeg vet at den militære profesjonen har noen egenarter som bare kan tilegnes nettopp i Forsvaret, både hva gjelder utdanning og erfaring. Men trenger du å være hele yrkeskarrieren din i dette systemet av den grunn?

                                          Jeg tror ikke det. Jeg tror snarere at det er bra at folk prøver noe annet, men da må Forsvaret endre måten de verdsetter sivil utdanning og erfaring på.

                                          Flinke folk vil jo gjerne få valuta for det de kan og har lært seg, ikke for hvor mange år de har vært i «systemet» og hvilken grad de etter hvert har oppnådd.

                                          For det er jo hvilken kompetanse folk har som bør være avgjørende for den jobben de skal gjøre, eller...?

                                          Ikke et tap, men en mulighet

                                          Jeg tror ikke tanken på Forsvaret som en arbeidsgiver du kan være innom flere ganger i løpet av en yrkeskarriere ligger i det uniformerte «DNA´et». Slutter du er det som regel for godt. Derfor mener de fleste det er et rent tap når noen leverer inn adgangskortet.

                                          Forsvarets personellsystem er først og fremst laget av og for folk som skal være hele utdannings- og yrkeskarrieren sin i Forsvaret. Forhåpentligvis kan dette systemet etter hvert åpne seg litt opp og i større grad verdsette kompetanse og erfaring vi ikke har «laget selv».

                                          Jeg er selv på vei ut døra i Forsvaret for å prøve meg i det sivile arbeidslivet. Da ønsker jeg meg følgende hilsen fra kolleger og kjente:

                                          «Gratulerer med ny jobb, bra for deg! Om du en dag har lyst til å komme tilbake til oss er du hjertelig velkommen».
                                          Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                          Kommentér

                                          • Trådstarter

                                            Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                            Det kan være bra at folk slutter i Forsvaret

                                            Forsvaret er for opptatt av å problematisere at folk slutter, skriver Roar Wold.

                                            Roar Wold
                                            AVTROPPENDE KOMMUNIKASJONSSJEF FORSVARETS PERSONELL- OG VERNEPLIKTSSENTER
                                            PUBLISERT Søndag 13. juni 2021 - 05:00 SIST OPPDATERT Søndag 13. juni 2021 - 14:54
                                            Glimrende artikkel, men jeg tror dessverre dette er refleksjoner som gjøres av folk som er på vei ut porten (som Wold) og de som allerede er sivile. Det er ganske utfordrende for yrkes som har vært yrkes hele sitt karriereliv å bli utkonkurrert stillingsmessig av noen som rett og slett kan noe annet. Ikke bare i tillegg, men istedenfor.

                                            "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                            Kommentér


                                            • Jeg har faktisk bruk for mer enn en hånd for å telle tilfellene jeg vet av folk som har kommet tilbake etter turer på 7-30 år i det sivile de siste par årene, så det kommer seg. Dessverre tror jeg det har like mye å gjøre med den langvarige underproduksjonen av offiserer å gjøre som med noen bevisst policy.
                                              "De känner döden, de vet at den som slutar vandra dör, och att en knivskada, ett benbrott, en plötslig hosta kan vara avskedstecknet."

                                              Kommentér

                                              • Trådstarter

                                                Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post
                                                Jeg har faktisk bruk for mer enn en hånd for å telle tilfellene jeg vet av folk som har kommet tilbake etter turer på 7-30 år i det sivile de siste par årene, så det kommer seg. Dessverre tror jeg det har like mye å gjøre med den langvarige underproduksjonen av offiserer å gjøre som med noen bevisst policy.
                                                Dette er viktig poeng. Hvis det de har drevet med i det sivile ikke har gitt de personlig og faglig vekst og kompetanse - men at den sivile tiden omtrent er et "hull i CV'en" er det selvsagt noe de ikke skal få særlig uttelling for. Det er nok tilfeller av at noen hentes tilbake fra det sivile fordi de ønsker det og man trenger de, men de bringer ikke noe nytt inn. Sikkert nødvendig og gunstig for begge parter når det trengs.

                                                Men noe helt annet enn å få en jobb i uniform fordi ens sivile kompetanse er bedre for måloppnåelse enn konkurrende kandidater med kun militær bakgrunn.
                                                "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                                Kommentér


                                                • Denne synes jeg var veldig bra: > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

                                                  «Jeg sluttet ikke i Forsvaret, Forsvaret mistet meg»

                                                  Erlend Wiggen kritiserer blant annet det som er en av mine kjepphester, det overdrevne fokuset på ansiennitet i Forsvaret. Hvorfor heller ikke fast-tracke unge talenter? Og hvorfor skal det å søke videreutdanning telle negativt for offiserer? Det virker som Forsvaret fortsatt har et stykke å gå.
                                                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                  Kommentér

                                                  • Trådstarter

                                                    Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post
                                                    FFI har gjennomført en ny spørreundersøkelse, og så vidt jeg kan se er det ikke så veldig mye nytt eller overraskende der.

                                                    > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

                                                    Ståtiden for ansatte på T-35 er fortsatt bare 2-4 år, T-60 har ståtid på 8-10 år.
                                                    Hvordan er det nå - mister forsvaret for mange vervede soldater for kort tid etter de har vervet seg?

                                                    I mange stillinger får vel forsvaret en god uttelling for vervingen hvis soldaten står ett år - feks avdelinger der en har blanding av vervede og soldater i førstegangstjeneste. Typisk at du fortsetter i praksis i stillingen du hadde i førstegangstjeneste - er fadder, kulturbærer og hjelpeinstruktør?
                                                    I andre avdelinger kan opplærings- og samtreningskosten være slik at at det er skikkelig dumt om noen slutter etter to år - samtidig kan man jo ensidig eller gjensidig se at h*n er på feil plass.

                                                    Så kanskje det ikke finnes en riktig ståtid. Og kanskje den varierer med avdeling og stilling. Men jeg er ganske overbevist at for OR skal relativt mange ut de første årene - og for OF skal relativt mange ut etter kanskje 8-10 år. Den jevne soldaten skal være ung og sprek, den jevne offiseren skal være på vei oppover eller velge å slutte.
                                                    "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                                    Kommentér


                                                    • FFI har uttalt seg om bonusordningen for T-35. Den ble endret i 2020, slik at man skulle kunne få en delutbetaling etter 5 og 9 års ansiennitet, og ikke måtte vente helt til slutt. Utbetalingen kan enten tas i penger eller som utdanningsbonus. Da får man ett års studiepermisjon med grunnlønn.

                                                      FFI forventer økt ståtid, men sier også at ordningen koster, og kanskje burde vært mer målrettet: > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
                                                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                      Kommentér


                                                      • Først og fremst vil jeg sette søkelys på ordet bonus.
                                                        Bonus er et flott ord for de som får bonus, og det sitter langt inne å betale bonus for de som må det.
                                                        Jeg har begynt å kalle det sluttpakke, for det er ikke noe annet det bør kalles. Etter 14års tjeneste får man betalt fordi at kontrakten løper ut. Hadde det vært en bonus hadde man fortsatt i jobben til man ble 60, men fått utbetalt en bonus ved fylte 35.

                                                        Dette er en en sluttpakke fordi at man i en alder av 35år må finne seg en ny arbeidsgiver, eventuelt en ny studieretning, ny bopell, sivile sertifikater og så videre. Og gjerne flytting da, om en ikke ønsker å bo rett ved en militær garnison hvor man ikke ønsker å bosette seg fremover.


                                                        Jeg kommer til å hoppe forbi hvem som jobber med T35, for per nå så går ryktene at de som går befalskolen blir satt direkte på T60 ved oppnådd grad OR5; noe som i praksis vil fjerne hele T35 om ikke man er i OR4 ved oppnådd 14år (full opptjeningstid, 11G)



                                                        Det jeg heller vil trekke inn i debatten er hvorfor er personellet ikke disponible etter 35år?
                                                        Greier Forsvaret å tilby de store utfordringene for en maskinfører etter 15år? Hva med hen som er på et TMF-lager på tiende året?
                                                        Hvor skal disse gå og få kompetanse når de har rundet hele kursrekken og vært på brigadeøvelse to til fire ganger i året og gjerne med en deployering eller to.

                                                        Slik jeg ser det må noen personer ut av Forsvaret for å hente kompetanse, på samme måte som at Forsvaret henter inn sivil kompetanse; både sivile stillinger og sivile utlysninger.
                                                        Vil offiserene ved KS-ING få størst utbytte av utdanningen sin ved å flytte leguanbruer eller pontonger frem og tilbake i Indre Troms i 20 år? Eller vil de få et større utbytte av å ha to-trinnsbeordringer via Forsvarsbygg for å faktisk bruke den delen av utdanningen sin som er spesiell. Kunne de gått ut i det sivile noen år for så å komme tilbake igjen?

                                                        Og hva brukes personellet til når de slutter i daglig tjeneste, men fortsatt er vernepliktige til de er 55år?
                                                        (Minner om at alle som har tjenestegjort som OR2 i mer en 12mnd er vernepliktige til de er 55år og ikke 44år som det var tidligere.)

                                                        Burde vi hatt flere som blir direkteplassert i en krigsstruktur?
                                                        Mange som slutter i Forsvaret flytter gjerne fra et mindre bebodd sted til en by, gjerne for jobbmuligheter eller skole.
                                                        Det vil også si at HV-områdene de bosetter seg i er til tider fult oppsatte med personell som også har sivile utdanninger og HV sine kursrekker.

                                                        Hva med å se på hvem som nylig sluttet som man kan plasseres direkte i strukturen til Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret! (Og HV ved behov)
                                                        Kan en som nylig sluttet i Forsvaret etter endt kompanisjefsnivå eller som etter kvalifikasjoner skulle vært på kompanisjef (eller kompanisersjant) bli brukt direkte i Forsvaret som en reserve? Dette da ut over Hærresvens tre år.

                                                        Er det bedre at Brigadestaben(e) settes opp med personell som både har lang fartstid fra det militære yrkeslivet og nå i det sivile yrkeslivet, eller skal man dobbelthatte og omrokkere slik man har gjort i alle år; hvor enkelte i Nordnorge er disponert i Sørnorge, eller at personell bosatt i Viken tjenestegjør i HV17?

                                                        Spesifikke stillinger jeg mener vi kan ha god effekt av å hente er stabsbefal og offiserer som skal fylle stillinger i staber fra bataljon til FOH.
                                                        Dette kommer i tillegg til alliert mottak, ved økning mot krig så vil det kreve enorme mengder hjernekraft for å ta imot og sende videre de militære styrkene som kommer via de forskjellige transportsystemene vi har.
                                                        Det vil nok kreve at man gjennomfører sikkerhetsklareringer underveis og noen form for øving i tide og utide.

                                                        Ved Krise og Krig så vil det være mange stillinger som skal fylles, om disse er hentet fra Daglig drift av Forsvaret eller om de jobber i det sivile så sier vel URE at vi skal hente sivil kompetanse? At personer med master skal kunne gå et år på Krigsskole før de tiltrer som offiser?
                                                        Er det da feil å hente sivil kompetanse med militær bakgrunn?

                                                        Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.

                                                        Kommentér

                                                        Heimevernet - historisk filmarkiv

                                                        Collapse

                                                        Working...
                                                        X