Globalt toppbanner

Collapse

Milforum Google-søk

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Fokus: Energi og energisikkerhet

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
    Når NASA et al planlegger å bruke atomkraft på månen og på mars, så burde vi vel få det til her på berget.

    Og jeg har egentlig et spørsmål om atomkraftverk. Er det bedre med mange små kontra et stort, og finnes det et økonomisk skjæringspunkt for hvor små de kan være?
    Veldig bra spørsmål!

    Mange mener at de store kostnadene ved atomkraftverk kommer av at de er plassbygde og svære, som ironisk nok gjøres pga lønnsomheten. Teorien er at masseproduserte enheter som kan fraktes på lastebiler er en bedre approach.

    Store 2-takts skipsdieseler er også bygget mer eller mindre on-site, men benyttes såvidt jeg vet ikke i kraftverk. Der går det i mer masseproduserte 4-taktsmotorer (men fortsatt relativt svære og 6-750 RPM)

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Når NASA et al planlegger å bruke atomkraft på månen og på mars, så burde vi vel få det til her på berget.

    Og jeg har egentlig et spørsmål om atomkraftverk. Er det bedre med mange små kontra et stort, og finnes det et økonomisk skjæringspunkt for hvor små de kan være?

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av hotelpapa Vis post
    30 grader er jo perfekt for badeland


    Jeg antar at datasenteret vil basere seg på vannkjøling - det er mye billigere enn tradisjonell luftbasert kjøling.
    Hvorfor kan ikke varmtvannet fra kjølingen utnyttes - selvom tempen er for lav til å kunne brukes direkte til fjernvarme?
    Man bruker jo varme fra både sjøvann, kloakk og andre vannkilder hvor temperaturen er lavere enn fra datasenteret som kilde for varmepumper. Ja, det koster jo litt å kjøre det gjennom en varmepumpe, men COP på 1:4 - 1:5 er da vanlig for denne typen kilder.


    For Ola strømkunde/skattebetaler er datasenteret en elendig ide. Google, som andre amerikanske teknologiselskaper er notoriske for å knapt betale skatt. Datasenteret har fått rammevilkår i Norge som kraftkrevende industri hvor de slipper unna avgifter. De 450 MW'ene som anlegget bruker fullt utbygget vil drive opp strømprisen i Norge, og spise opp kapasiteten til annen kraftkrevende industri.
    Lobby-firmaer har solgt inn datasentere som en slags magnet på akademisk arbeidskraft - i virkeligheten driftes anleggene fra utlandet og eneste arbeidskraften lokalt er et fåtall teknikere og vektere. Facebook i Luleå har 56 ansatte - >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Strømforbruk som et smelteverk og ansatte på nivå med en McDonalds-filial - eid av utenlandsk kapital.
    Du får ikke 30 grader ut til abonnentene og oppbygging og drift av rørledningen må trekkes fra i regnestykket. Selv kjører jeg 40 grader, minst, til badene mine (vannbåren varme).

    Som jeg skrev så kan man heve tempen med en varmepumpe men det er fordyrende og også her får man tap i distribusjon.

    Pisslunken spillvarme er jevnt over en utfordring å utnytte, både økonomisk og teknisk. De aller fleste dampdrevne kraftverk gir dette til kråkene. Så om det er gass, kull, olje eller atomdrevet så kan man rundt regnet si at 65% av varmeenergien går til spille. Ikke nok med det, energimengden kan ofte være så stor at det gir konsekvenser for plante og dyreliv i vassdrag og innsjøer.

    Apropos, og i forhold til dette med det beste som blir det godes fiende osv. Moderne gasskraftverk med vannkjølte turbinblad, kan oppnå virkningsgrader rundt 60%, i forhold til 35% med damp. Hvis man oppgraderer alle verdens kullkraftverk til denne standarden så vil det faktisk monne noe sinnsykt.

    Leave a comment:


  • hotelpapa
    replied
    Andre nyheter.

    Siden North Sea link kom i begrenset produksjon ( 700 MW overføringskapasitet, økes til 1400 MW nærmere jul ) 1 oktober så gikk flyten av strøm for første gang fra UK til Norge i natt.

    Leave a comment:


  • hotelpapa
    replied
    30 grader er jo perfekt for badeland


    Jeg antar at datasenteret vil basere seg på vannkjøling - det er mye billigere enn tradisjonell luftbasert kjøling.
    Hvorfor kan ikke varmtvannet fra kjølingen utnyttes - selvom tempen er for lav til å kunne brukes direkte til fjernvarme?
    Man bruker jo varme fra både sjøvann, kloakk og andre vannkilder hvor temperaturen er lavere enn fra datasenteret som kilde for varmepumper. Ja, det koster jo litt å kjøre det gjennom en varmepumpe, men COP på 1:4 - 1:5 er da vanlig for denne typen kilder.


    For Ola strømkunde/skattebetaler er datasenteret en elendig ide. Google, som andre amerikanske teknologiselskaper er notoriske for å knapt betale skatt. Datasenteret har fått rammevilkår i Norge som kraftkrevende industri hvor de slipper unna avgifter. De 450 MW'ene som anlegget bruker fullt utbygget vil drive opp strømprisen i Norge, og spise opp kapasiteten til annen kraftkrevende industri.
    Lobby-firmaer har solgt inn datasentere som en slags magnet på akademisk arbeidskraft - i virkeligheten driftes anleggene fra utlandet og eneste arbeidskraften lokalt er et fåtall teknikere og vektere. Facebook i Luleå har 56 ansatte - >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Strømforbruk som et smelteverk og ansatte på nivå med en McDonalds-filial - eid av utenlandsk kapital.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Her gjøres det en klassisk feil i en artikkel om spillvarme, på tross av at NVE var konsulent i «beregningen»

    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Altså, datasenteret har er forbruk på 500 MW. Hvis vi ser bort i fra alt rundt serverne som også bruker strøm, så kan vi for enkelhets skyld si at dette er èn stor server, eller et «blade» som nerdene kaller det. Slike blad har CPU’r som ikke skiller seg så mye fra de i vanlige PC’r ved at de trives best under ca 90 grader (+/-). For å oppnå dette er hele bladet stappet full med små vifter som flytter svære mengder med luft fra fronten, over kjøleribber på prosessorene andre varme komponenter, og ut bak. Vi kan vel trygt si at minst 20% av effektforbruket går med i viftemotorene. Luften som kommer ut bak er sånn passe varm, la vi si 30 grader. Denne spillvarmen kan ikke brukes til noe som helst annet enn å varme opp et gutterom under har gaming. Cluet er temperatur, etter varmeveksling, hvor man gjerne ønsker å varme opp vann til 80 grader som så sendes ut til fjernvarme. Selv med vannkjølte CPU’r så er det bare å glemme 80 grader.

    Dette kalles derfor lavverdig spillvarme og er kun favorisert av kråker.

    Men hold ut, det finnes er botemiddel nemlig varmepumper. Datasentere ønsker å både tørke og kjøle romtemperaturen og har derfor god gammeldags A/C til dette. Varmevekslerne er da gjerne plasser på taket eller langs ytterveggene og man bruker ofte vann til siekulasjonsmedium inne i huset (tilsvarende radiatorer). Varmepumper kan løfte temperaturen ganske mye og i teorien produsere god fjernvarme. Hva da om sommeren når «kjølingen» til varmepumpene, altså fjernvarmeradiatorene rundt omkring, ikke lenger bidrar? Nei da må de sjalte om til sekundære kondensatorer som varmeveksler med luft. DET er komplisert å få til, og ikke minst dyrt.

    Så mao. 500 MW elforbruk kan ikke automatisk regnes om til 500 MW varme til x antall eneboliger. Dette er barnelærdom.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    Thorium er totalt bortkastet bruk av penger, litt som Statoils utenlandssatsing.

    Uran er prøvd og funnet i orden i over 60 år.
    Thoriumfeberen handler i liten grad om selve metallet og mer om hvordan fremtidens reaktorer skal se ut og hvordan de løser dagens utfordringer, som er som følger:

    U235 må anrikes fra vanlig Uran, noe som er en komplisert prosess, dog ren rutine for de store nasjonene. Fremgangsmåten er 1 av 2 metoder for å også produsere bombemateriale. Det er bla. derfor IAEA stadig er på besøk i Iran, hvor de sjekker anrikningsgraden av reaktorbrennstoffet. Selve prosessen er relativt ufarlig i den forstand at man lett kan stikke til side høyanriket materiale. (mer om det under).

    Fast brennstoff, som i dag består av pellets i rør-rør sammenstillinger, blir skadet under drift og må reprosesseres etter at bare et par prosent av energien er hentet ut. Skadene er rett og slett at materialet forandrer seg når det fisjonerer og blir til nye grunnstoffer, hvorav noen er gasser. Grunnstoffer med høyere atomnr. enn Uran, såkalte transuranics, må skilles ut og lagres som avfall. Disse stoffene har en halveringstid som gjør at de holder en høy radioaktivitet i lang tid. (kort halveringstid er veldig radioaktivt, men stoffet forsvinner til gjengjeld veldig raskt. Lang halveringstid betyr at stoffet varer lenge, men til gjengjeld ikke avgir spesielt kraftig stråling. Midt imellom får man en dårlig kombinasjon med sterk stråling og relativt lang levetid). Det er disse stoffene man ikke vet hva man skal gjøre med og som lagres dypt nede i gruver og den slags. I de fleste tilfeller så gidder man ikke å reprosessere og bare lagrer brenselsstavene komplett.

    Dagens reaktorer opererer med høyt trykk, 200-300 bar, og benytter vann som kjølemedium. Selv om de fleste problemene nå er engineert vekk så har man stadig utfordringen med nedsmelting hvis kjølingen forsvinner eller vannet lekker ut. Man trenger også svære bygninger for å fange opp dampen som potensielt oppstår ved en lekkasje (containment building). Til og med bassengene med brukte brenselsstaver kan koke vekk hvis det ikke kontinuerlig kjøles, noe som nesten skjedde i Fukushima.

    Reaktorene vi har i dag er også dårlig på lastjustering, bla. fordi de er utsatt for xenonforgifting (fisjonsprodukt som blir igjen i drivstoffet og har så høy nøytronabsorbering at det bremser opp kjedereaksjonen). Xenonforgiftning var som kjent en av årsakene til Tsjernobylulykken.

    Saltsmeltereaktorer løser i teorien alle disse problemene og det som er spesielt verdt å merke seg er at det langlivede avfallet forbrennes som en del av prosessen. Det som blir igjen kan «lagres i tønner bak en stor inngjerding», og er ufarlig’ish etter drøye 300 år. Den integrerte produksjonen av nytt fissilt materiale har en del strålings "ulemper" som gjør at stoffene blir fryktelig utfordrende å lage bomber av. (nå er det uansett lett å lage Pu239 i en spesialreaktor så man er ikke avhengig av U235 for å lage bomber)

    Man kan gjerne fyre de med U235, eller Pu239 for den saks skyld, men da har man fortsatt ulempene som følger med anrikningen, og man bruker opp det eneste naturlig tilgjengelige fissile materialet. (Pu239 får man fra eksisterende reaktoravfall og/eller demonterte bomber)

    Så kan man spørre seg hvorfor dette ikke er tilgjengelig allerede.

    Først og fremst er det fordi man vil være avhengig av U235 for å starte opp alle disse reaktorene, selv om de lager sitt eget drivstoff av Thorium etter hvert. Prosessen fra Th232 til U233 har ikke nok overskudd til at man klarer å bygge opp et lager av U233 som kan distribueres til hver eneste nye reaktor. Det er forholdsvis lett å regne på og jeg tror det var snakk om flere hundre år for å få nok til å matche dagens antall reaktorer.

    Dernest fordi dagens reaktorer rett og slett er sabla stabile greier med knapt noen uhell å snakke om, og med godt etablerte forsynings og sertifiseringskjeder.

    Like fullt er dette noe vi bør se på i det lange løp, slik at vi kan gire opp mengden fissilt råstoff og kvitte oss med det langlivede avfallet.
    Last edited by 88charlie; 3 Dager siden.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Det jeg står igjen med etter å ha lest innlegg #173 er et spørsmål: Det kan godt være at Thorium virker, men det fremstår for meg som mer tungvint enn å bare bruke U235 direkte i et tradisjonelt atomkraftverk. Eneste grunnen til ikke å gjøre det måtte vel være om U235 er vanskelig å få tak i (for oss). Er det det?
    Thorium har en positiv egenskap og det er at det er et gateway drug for atomskeptikere. Problemet er om de ikke kommer seg ut av missbruket.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Det jeg står igjen med etter å ha lest innlegg #173 er et spørsmål: Det kan godt være at Thorium virker, men det fremstår for meg som mer tungvint enn å bare bruke U235 direkte i et tradisjonelt atomkraftverk. Eneste grunnen til ikke å gjøre det måtte vel være om U235 er vanskelig å få tak i (for oss). Er det det?

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av aquila Vis post

    Hvorfor er Thorium bortkastet? Spør fordi jeg vet for lite om temaet.
    Det er kjent teknologi som ingen har valgt å bruke noen gang. Dette inkluderer India, som teoretisk hadde tjent på å gjøre det.
    Men de valgte heller å importere kanadisk teknologi og bygge kraftverk med uransyklus.

    Sidenote
    Når man leser rundt på internett, så er kjernekrafttilhengere ofte en gjeng utålelige gubber(slik som meg). Thoriumgjengen er helt og totalt uspiselige fra alle synsvinkler.

    Og dette:
    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Leave a comment:


  • aquila
    replied
    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    Thorium er totalt bortkastet bruk av penger, litt som Statoils utenlandssatsing.

    Uran er prøvd og funnet i orden i over 60 år.
    Hvorfor er Thorium bortkastet? Spør fordi jeg vet for lite om temaet.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Thorium er totalt bortkastet bruk av penger, litt som Statoils utenlandssatsing.

    Uran er prøvd og funnet i orden i over 60 år.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av aquila Vis post
    Vi svidde av noen små kroner på karbonfangst tidligere, potensiale til gevinst på Thorium er enormt mye større. Ja, ikke 100 % sikkert at vi kommer til et nivå som lønner seg. Men ingen grunn til å ikke prøve ordentlig. Så må vi generelt legge fra oss den irrasjonelle redselen for atomkraft. Hvis vi mener noe med å erstatte fossil energi er det i praksis bare atom/thorium som kan skaffe oss de mengder vi trenger med et arealmessig fotavtrykk som er spiselig.
    Karbonfangst er så teit at jeg ikke kan få sagt det.

    Jeg støtter èn type og det er skog, men nå skal SP hive den «på bålet».

    Greit at vi høster av skogen til materialer og i den sammenhengen utnytter avfallet, men å begynne å felle skog til energi, i den tro at det blir en bærekraftig erstatning for petroleum, det er så molbo at bare en politiker kan tro på det.

    Leave a comment:


  • aquila
    replied
    Vi svidde av noen små kroner på karbonfangst tidligere, potensiale til gevinst på Thorium er enormt mye større. Ja, ikke 100 % sikkert at vi kommer til et nivå som lønner seg. Men ingen grunn til å ikke prøve ordentlig. Så må vi generelt legge fra oss den irrasjonelle redselen for atomkraft. Hvis vi mener noe med å erstatte fossil energi er det i praksis bare atom/thorium som kan skaffe oss de mengder vi trenger med et arealmessig fotavtrykk som er spiselig.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Enda en artikkel om Thorium

    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Reistad i IFE har noen gode poenger men holdningen hans er litt tam. Sammenlikningen Emblemsvåg gjør med oljeeventyret er ikke så dum og hadde Reistads holdninger dominert den gangen så hadde kanskje ting sett annerledes ut i Norge.

    Reistad har rett i èn ting og det er at saltsmeltereaktorer ikke fungerer uten en eksisterende atomindustri rundt seg. Det hjelper ikke å ha fjell av Thorium overalt i landet.

    Forklaringen på dette er som følger: Thorium er ikke fissilt og det eneste naturlige fissile materialet som finnes på planeten, og som kan fyres med i en reaktor, er U235. Dette er såkalt anriket Uran, mao den lille andelen av «naturlig» Uran som ikke er av isotopen U238, bedre kjent som utarmet Uran (panserbrytende ammo). Så for å brenne Thorium (det heter faktisk brenne), så må det først bestråles med nøytronoverskuddet fra en pågående kjedereaksjon, f.eks. fra U235 i en reaktor. Etter litt om og men omdannes Thorium, nærmere bestemt Th232, til U233. U233 er fissilt slik som U235, og har i tillegg et såkalt nøytronoverskudd når det spaltes (fisjonerer). Dette benyttes til å lage ny U233 og etterhvert kommer man til et punkt hvor reaktoren, i teorien, produserer mer fissilt materiale (drivstoff) enn den forbruker.

    Sånn at infanteristen forstår det: Thorium er parafin og U235 er rødspriten. (Grafitten er fyrstikkene, men drit i det)

    Så hvorfor skal vi knøle med alt dette som blir så vanskelig og umulig?

    Veldig enkelt. Vannkraften kommer ikke til å monne, vindmøller er noe dritt og solceller er tamt. Fusjon funker bare i stjerner, til nøds i store unge brune dverger. Mao må vi da enten belage oss på å importere energi, eller så må vi finne ut av disse tingene og bli gode på de. Dette klarte vi med oljen og det er absolutt ingenting i veien for at vi kan klare det med Thorium også.


    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Diesel er vanlig energiforsyning rundt omkring - feks Libanon sitt strømnett går på diesel (vanligvis - men akkurat nå er de vel tom...). Miljø er en rangering av dårlige løsninger - som alle er dårligere enn ingen aktivitet. Kull kommer der ganske langt ned på listen - og så er noen andre kilder veldig "følelsesbasert" på risikoanalysen.

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

    Jeg tenker at leanburn gassmotorer fra Bergen Diesel hadde vært bra greier der oppe. Etablert teknologi som i motsetning til multifuelmotorer ikke avgir NOx, kun CO2. Det er tross alt Svalbard og man må tenke energisikkerhet til de som bor der.
    Hadde berre salet til Transmasholding gått igjennom kunne me attpåtil fått ein filial der oppe, Barentsburg Diesel ​​​​​

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av Grasklyppertraktor Vis post
    Ammoniakk er tydeligvis og aktuelt for Svalbard:
    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Jeg vrir meg i stolen av både Hydrogen og Ammoniakk men så lenge vi blir kvitt kullbrenningen der oppe så er det vel greit. Håper de legger inn godt med redundans for det høres enklere ut enn det er. Jeg vedder en kald pils på at pga bla bla bla med drivstoffet så blir de motorene å gå på diesel store deler av året.

    Jeg tenker at leanburn gassmotorer fra Bergen Diesel hadde vært bra greier der oppe. Etablert teknologi som i motsetning til multifuelmotorer ikke avgir NOx, kun CO2. Det er tross alt Svalbard og man må tenke energisikkerhet til de som bor der.

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Ammoniakk er tydeligvis og aktuelt for Svalbard:

    Energiforsyningen til Longyearbyen på Svalbard skal baseres på nullutslippsdrivstoff, enten ammoniakk eller hydrogen fra 2025.

    Fra kull til null. Det tidligere forslaget om å skifte kullkraftverket i Longyearbyen med gass og pellets er skrinlagt. I stedet kan det bli nytt kraftverk med multippel-motorer som kan gå på en rekke drivstoff, deriblant ammoniakk eller hydrogen. Drivstoffet kan produseres i Berlevåg, basert på vindkraft og elektrolyse og med transport på skip til Longyearbyen.

    [...]

    Multifuelmotorene vil etter planen baseres på Wärtsiläs dual fuel-motorer. De testes nå med ammoniakk på Stord ved katapultsenteret Sustainable Energy.

    På Svalbard kan de i utgangspunktet gå på diesel eller gass inntil ammoniakk eller hydrogen er tilgjengelig i store nok mengder, eller det kan gradvis blandes inn.

    For å erstatte kull i Longyearbyen trenger man mellom 15.000 og 20.000 tonn ammoniakk. Det tilsvarer fire skipslaster i året, gitt at man har nok lagringskapasitet på Svalbard.
    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Click image for larger version

Name:	Eidesvik-VikingPrincess-0127.916x516m.jpg
Views:	151
Size:	117,8 KB
ID:	1057951

    Går i gang med banebrytande skipsprosjekt

    ​​​​Wärtsilä og Eidesvik Offshore samarbeider om verdas første ombygging til ammoniakkdrift

    – Wärtsilä og Eidesvik Offshore ASA har signert ein historisk samarbeidsavtale som tar sikte på å konvertera eit offshore forsyningsfartøy (OSV) til drift med ein ammoniakkdrevet forbrenningsmotor med naudsynt drivstofforsyning og tryggleikssystem. «Apollo-prosjektet» vil vera verdas første i sitt slag, med eit foreløpig mål om å bli ferdigstilt innan utgangen av 2023, skriv Wärtsilä i ei pressemelding.


    Frå LNG til ammoniakk

    Forsyningsfartøyet som er aktuelt for ombygging er for tida utstyrt med Wärtsilä sine dual fuel-motorar, som hovudsakeleg nyttar flytande naturgass (LNG) som drivstoff.

    – Konverteringa vil gjera at fartøyet kan operera med ein drivstoffblanding som inneheld 70 prosent ammoniakk. Wärtsilä har allereie testa ein motor med tilsvarande ammoniakkblanding med gode resultat. Det endelege målet er å oppnå drift med 100 prosent ammoniakk og minimalt med pilotdrivstoff, melder selskapet.


    Co₂-kutt

    Ammoniakk som drivstoff har potensial til å drastisk redusera utslepp av CO₂.

    – Ammoniakk blir vurdert som ein sentral bidragsytar i skipsfarten si energiomstilling, og me er glad for å vera det første offshorereiarlaget som tek dette steget. Dette prosjektet er nok ei stadfesting på vårt sterke omdømme som pioner innan implementering av ny miljøteknologi i både nybygg og den eksisterande flåten, seier administrerande direktør i Eidesvik, Jan Fredrik Meling.

    – Å samarbeida med Eidesvik om dette banebrytande prosjektet er eit spanande og viktig skritt mot karbonfri skipsfart. Me jobbar naturlegvis tett med klasseselskap om tiltak for å sikra sikker og berekraftig bruk av drivstoffet. Wärtsilä er allereie langt på veg innan utviklinga av ammoniakk som eit drivstoff for skipsfarten, og me jobbar også aktivt med andre framtidige karbonfrie drivstoff. Vår sterke kompetanse blir i stor grad brukt for å støtta vår forplikting til å dekarbonisere skipsfarten, seier Hans Petter Nesse, administrerande direktør i Wärtsilä Norge.


    Går i front

    Eidesvik har ei sterk merittliste innan berekraftig innovasjon. Reiarlaget nytta LNG som drivstoff i flåten sin allereie i 2003, og brenselceller frå 2006.

    Wärtsilä og Eidesvik er også partnarar i det EU-finansierte ShipFC-prosjektet, som skal utstyra supplyskipet «Viking Energy» med ein 2 MW brenselcelle som går på grøn ammoniakk. Installasjonen er planlagt å finna stad i slutten av 2023.
    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]


    Svært spennande prosjekt! Meg bekjent så er Norsk Hydro/Yara ein stor produsent av ammoniakk, så om dette slår an vonar eg det blir ringvirkningar for norsk industri.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Grasklyppertraktor Vis post
    Dersom me skulle bygd eit atomkraftverk i Noreg, kvar ville det vore naturleg å plassert det? Kor stor vassføring treng ein i ei elv tilknytta kraftverket, om ein vel å byggja det i innlandet?

    ​​​​
    Det vi burde ha gjort er å henge oss på SMR typene USA skal gå videre med. Vurdert i hvilken grad vi skal produsere dette selv og bygget produksjonsskip med leveranser fra alle mulige bedrifter fra hele Norge. På samme måte som vi i dag gjør med olje og gass.
    På sikt kunne vi da også levere ferdige produksjonsskip til andre land, som i dag har kull eller gass, for så å sørge for å ha en konstant strøm av fartøyer som skal byttes og vedlikeholdes.

    Da kunne vi hatt faste produksjonslinjer som kunne gå konstant over tid, og blitt stadig bedre og billigere.

    Leave a comment:


  • Gnist
    replied
    Særlig amerikansk kjernekraftindustri har lenge vært kjent for god sikkerhetskultur med bl.a. godt fokus på læring, viktige detaljer, trender, rapportering/kommunikasjon og ansvarliggjøring. Viktig forskningsobjekt innen High Reliability Organization-teori.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av Eisenhower Vis post

    Dette

    Det omkom rundt 100 personer som en direkte følge av ulykken i Tsjernobyl

    Det dør mellom 300-400 000 mennesker bare i EU-landene hvert eneste år som følge av luftforurensning

    Men godt hjulpet av olje- og gasslobbyen har Tsjernobyl og Fukushima blitt blåst ut av alle proporsjoner, i så stor grad at det nå er politisk selvmord å i det hele tatt nevne ordet atomkraft


    Les: menneskeheten har tilgang til nullutslippsteknologi som i ytterste tilfelle kan løse klimakrisen og verdens energiproblemer for all overskuelig fremtid, men den brukes ikke pga. overtro

    Fy faen
    Siden du er på tråden passer det å nevne Kursk.

    Man kan vel trygt si at den ikke var et glansbilde på en moderne atomubåt, kanskje mest fordi den var sjøsatt og ferdigstilt i kaosperioden etter at Sovjet ble oppløst. Selv under de ekstreme forholdene som ble forårsaket av eksplosjonen i baugen så stengte reaktoren ned av seg selv, muligens med mannskapets hjelp, slik at det ble mulig å heve vraket uten å ta spesielle forbehold. Såvidt jeg vet var der ingen nedsmelting.

    Her er selvfølgelig detaljer vi ikke vet om. Kanskje var det bare griseflaks og en russer som klarte å åpne en ventil med sine siste åndedrag som gjorde at det gikk bra. Jeg velger å tro at Russerne faktisk visste hva de gjorde når de designet reaktoren. Det viser at vi tross alt har kommet en lang vei siden de første reaktorene ble laget, og ikke minst at man har lært av de få ulykkene som har vært.

    Det er for eksempel 9 RBMK reaktorer som fortsatt er i drift, og det har ikke vært en eneste ulykke med de siden Tsjernobyl.

    Leave a comment:


  • Eisenhower
    replied
    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post

    Det er et generasjons-skifte som skjer i disse dager, eksempelet er der det ble ramaskrik blant den gamle garden i MPG når ungdomspartiet og andre fikk inn punktet om at kjernekraft har noe for seg.
    Saken på NRK, er typisk for dette.

    Og det har etter alt å dømme dødd flere folk av vannkraftulykker siste 5 år en fra alle sivile ulykker siden 1950. Dette er ikke et problem i Norge fordi vi har en rimelig fungerende infrastruktur der selv nestenulykker løses før store skader skjer.

    Og det er ikke noen ramaskrik over noe rundt 2200 mennesker i Norge dør som et resultat av lokal luftforurensning.

    Dette handler om at det politiske ordskiftet i Norge stort sett er påtatt kulturkrig, med saker som er lette og fine å lage saker rundt.
    De to største partiene ønsker ikke å ta i slike ting fordi de går på valg på å ikke lage for mye støy for folk flest.
    Dette

    Det omkom rundt 100 personer som en direkte følge av ulykken i Tsjernobyl

    Det dør mellom 300-400 000 mennesker bare i EU-landene hvert eneste år som følge av luftforurensning

    Men godt hjulpet av olje- og gasslobbyen har Tsjernobyl og Fukushima blitt blåst ut av alle proporsjoner, i så stor grad at det nå er politisk selvmord å i det hele tatt nevne ordet atomkraft


    Les: menneskeheten har tilgang til nullutslippsteknologi som i ytterste tilfelle kan løse klimakrisen og verdens energiproblemer for all overskuelig fremtid, men den brukes ikke pga. overtro

    Fy faen

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av M72 Vis post
    En ulempe med vannkraft er at det beslaglegger store områder som noen av oss setter pris på. Jeg er for å utnytte de vannkraftverkene vi har så mye som mulig f.eks. med mer effektive turbiner eller mindre inngrep (modernisere rørgater/tunneller etc). Kanskje også noen nye mikrokraftverk. Men noen ny storstilt vannkraftutbygging håper jeg vi ikke får.
    Forbedringspotensialet i dagens kraftverk er vel noe sånt som 10-15 %, som selvfølgelig er svært mye. Det er bare det at kraftindustrien er tatt som gissel av lutfattige kommuner som styres av gamle sure menn med brillesnor og gode forbindelser opp i partiet. I tillegg skattes alt ihjel, uten tanke på å investere for fremtidige inntekter. Nedetiden og bortfallet av inntekter er nok til å skape vill panikk i ethvert kommunestyremøte.

    Leave a comment:


  • M72
    replied
    Opprinnelig skrevet av Max Vis post
    Jeg er langt utenfor mitt kompetanse område, men er det ikke enklere å satse på vannkraft?
    Noe vi har mye av, og noe vi har god ekspertise på.

    Hver gang jeg ender opp i et shithole land, så finner jeg alltid en finnmarking som driver å bygger et kraftverk. Så noen ekspertise må vi da ha.
    En ulempe med vannkraft er at det beslaglegger store områder som noen av oss setter pris på. Jeg er for å utnytte de vannkraftverkene vi har så mye som mulig f.eks. med mer effektive turbiner eller mindre inngrep (modernisere rørgater/tunneller etc). Kanskje også noen nye mikrokraftverk. Men noen ny storstilt vannkraftutbygging håper jeg vi ikke får.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
    Spørsmål fra salen: Kan man bygge reaktorer i hulrom, eksempelvis en nedlagt gruve, eller trives de best i åpne landskap?
    Tunneler er egentlig en dårlig ide, med mindre man bygger en hule type lord of the rings size. Man skal inne og ut med folk og materialer og da blir gruver svært upraktiske. Containment blir veldig bra da

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
    Spørsmål fra salen: Kan man bygge reaktorer i hulrom, eksempelvis en nedlagt gruve, eller trives de best i åpne landskap?
    Ja, vi hadde en i hule i Halden.
    Det er bare ikke så veldig kostnadseffektivt.

    I likhet med all annen industriproduksjon så trives slike ting på flate områder med greie grunnforhold.

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Spørsmål fra salen: Kan man bygge reaktorer i hulrom, eksempelvis en nedlagt gruve, eller trives de best i åpne landskap?

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av Grasklyppertraktor Vis post
    Dersom me skulle bygd eit atomkraftverk i Noreg, kvar ville det vore naturleg å plassert det? Kor stor vassføring treng ein i ei elv tilknytta kraftverket, om ein vel å byggja det i innlandet?

    ​​​​
    Man trenger nok vannkjøling også til saltsmeltereaktorer, i alle fall frem til man får opp praktiske Braytonsyklusturbiner (jetmotor hvor man erstatter brennkammeret med en varmeveksler). Det viktigste, og da mest for å berolige publikum, er å holde seg unna grunnvann og steder med avrenning til sjø. Så må man selvfølgelig vurdere rasforhold og den slags.

    Litt av cluet med moderne og da helst modulære reaktorer, er at de kan bygges nært forbrukerene, spesielt der de også kan levere høytemperatur spillvarme (noe man ikke klarer så godt med vanlige varmekraftverk (kull/gass/trykkvannsreaktorer) fordi temperaturen blir for lav.

    Leave a comment:

Forsvarets historiske filmarkiv

Collapse

Working...
X
Besøksstatistikk