Globalt toppbanner

**Znuddel** · DTG 112014 Apr 19,

Sv: Romfart

Ikveld, mellom 21 og 22, lander Beresheet på månen.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Live sending:
>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Sent fra min SM-A520F via Tapatalk

**SlakaBall** · DTG 112027 Apr 19,

Sv: Romfart

Og de kræsjet....

SlakaBall

**Znuddel** · DTG 112030 Apr 19,

Sv: Romfart

“We are on the moon, but not in the way we wanted.”

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Sent fra min SM-A520F via Tapatalk

**93A** · DTG 120606 Apr 19,

Sv: Romfart

Falcon Heavy med vellykket oppskyting i natt.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**88charlie** · DTG 221051 Apr 19,

Sv: Romfart

Det går fremover med SABRE engine.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Kult at de testet kjøleren i jetstrålen fra en gammel Phantommotor.

Har en sunn skepsis til konseptet men får de det til så blir det Ver1 av noe som kan utvikles og forbedres videre og det må være bra.

**Znuddel** · DTG 221105 Apr 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

Wiki tråd om SABRE:

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**hvlt** · DTG 221851 Apr 19,

Sv: Romfart

F-4 Phantom II hadde forresten samme J79 motor som vår F-104 Starfighter hadde, dvs Phantom hadde to mens Starfighter hadde en. Men samme rautende lyden som «Vestfjordoksen» hadde.

**Lille Arne** · DTG 021903 May 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

Meget grundig analyse av tilgjengelige data fra Indias test av et anti-satellitt (ASAT)-missil i slutten av mars. Konklusjonen er at testen var/er langt farligere enn inderne påstod, og at noen av vrakrestene kommer til å fortsette å være farlige i opp til to år:

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Siste nummer av Luftled, tidsskriftet til Luftmilitært Samfunn, har forøvrig verdensrommet som tema, og anbefales for den som har tilgang. (Jeg tror ikke det finnes online, dessverre.)

**orcbuster** · DTG 240119 Jun 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

Da har man gått til innkjøp av denne. Anbefales om man vil ta en titt på avstander som får huet til å svirre.

**orcbuster** · DTG 241530 Jun 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

Å ta screenshots i dette programmet er også fantastisk.

Olympus mons kan skimtes i denne

**Znuddel** · DTG 280659 Jun 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

NASA sender drone til Saturns måne Titan. Dragonfly-dronen skal fly forbi Saturns største måne for å utforske om det er grunnlag for at det kan finnes mulig liv der.

Dronen sendes av gårde i 2026. Den ankommer Titan i 2034.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**Znuddel** · DTG 120736 Jul 19,

Sv: Romfart

Den japansk sonden Hayabusa-2 landet nylig på asteroiden Ryugu.

Den har foretatt prøver av overflaten, men også prøver av dypere materiale.
Det siste fikset de ved å skyte en kobberplate inn i asteroiden (hulladning?)

Ved slutten av året vil den begynne på den 9 millioner kilometer lange turen hjem igjen.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**Znuddel** · DTG 200932 Jul 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

Begens Tidende har en artikkel om 50års jubileumet til Apollo 11. Bak betalingsmur dessverre, så limer den inn nedenfor.

Titter du opp i disse dager og ser mot den minkende månen, kan du vie Apollo 11 en tanke.
Denne helgen er det 50-årsjubileum for en av de største bedriftene i menneskehetens historie. 20. juli 1969, en sommerkveld i Norge, landet landingsfartøyet med Neil Armstrong og Buzz Aldrin om bord mykt i Stillhetens hav.
Noen timer seinere, natt til 21. juli, plantet Armstrong sin størrelse 43-romstøvel i månestøvet.

Erobringen av jordens naturlige satellitt ble direktesendt til fjernsynsskjermer over hele verden.
Geolog og professor Henning Haack, som seinere i livet fikk lov til å stå med en månestein Apollo 11 tok med hjem i hånden, glemmer aldri den sommernatten klokken 03.56. Han var åtte år.
– Vi var på sommerferie, og faren min, som var ingeniør, var svært opptatt av månelandingen. Om natten tok vi turen innom noen faren min kjente med fjernsynsapparat. Så satt vi benket rundt svart-hvitt-apparatet. Jeg kan huske at faren min og jeg gikk ut og så på månen etterpå. Vi sendte en tanke til de to astronautene der oppe, sier Haack, kurator ved meteorittsamlingen på Geologisk Museum i København.

50 år er lenge. Men hvis du i dag rettet et superteleskop mot månens overflate, zoomet inn og fokuserte på Stillhetens hav, ville sporene astronautene etterlot seg gjennom seks Apollo-ferder mellom 1969 og 1972, stå nøyaktig som da de dro tilbake til jorden.
For eksempel offentliggjorde Nasa i 2011 de skarpeste bildene noensinne av landingsstedene på månen, tatt fra månesatellitten «Lunar Reconnaissance Orbiter». På det tidspunktet kretset satellitten rundt månen i bare 21 kilometers høyde.

På et bilde fra landingsstedet til den siste bemannede måneferden, Apollo 17, kan du fortsatt se hjulsporene fra månebilen tydelig. Ved siden av vises fotsporene fra den kronglete stien Eugene Cernan og Harrison Schmitt – de to siste astronautene på månen – tråkket.
– Månen har nesten ikke noen atmosfære, altså ikke vind og vær. Så hjulsporene og fotavtrykkene de tolv astronautene satte på månen, vil ikke bli skylt eller visket bort. De vil være bevart i millioner av år, sier direktøren for romfartsinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitet, Kristian Pedersen.
Han holder åpen muligheten for at menneskesporene kan bli ødelagt av en meteor fra oven. Slike meteorer ramler ned faktisk fem til ti ganger om dagen, men månen er såpass stor at sannsynligheten er lav for at de skal treffe landingsstedene.

tillegg til fotspor, hjulspor, landingsstell og månebiler, er også en rekke andre gjenstander etterlatt på månen. Slik fikk Apollo’ene plass til å ta med seg flere hundre kilo månestein hjem til jorden.
For eksempel etterlot de tolv Hasselblad-kameraer på månen, etter at de hadde tatt ut filmrullene til fremkalling på jorden. Edgar Mitchell fra Apollo 14 lyktes med å smugle med seg sitt Hasselblad-kamera hjem. Han brukte som unnskyldning at han ikke hadde hatt tid til å fjerne filmen fra kameraet, siden de plutselig fikk det travelt med å komme seg hjem til jorden.
Kameraet ble i 2014 solgt på en auksjon for 910.000 dollar.
Alan Shepard, også han fra Apollo 14, smuglet med seg et par golfballer i lommen på romdrakten sin. Etter å ha montert hodet fra et sekserjern på en prøveinnsamler, slo han de to golfballene bortover måneoverflaten. Slik ble han den eneste som har opplevd å spille golf i seks ganger mindre tyngdekraft enn på jorden.

Dave Scott fra Apollo 15 brukte en pause til å teste Galileo Galileis berømte eksperiment med hammer og fjær. I 1589 demonstrerte Galilei at to objekter, uansett vekt – som en fjær og en hammer – ville falle like raskt mot bakken i et vakuum.
Siden det ikke finnes noen atmosfære på månen, utførte Dave Scott eksperimentet, siden han uansett var i strøket. Og ganske riktig: De falt like raskt. Fjæren og hammeren ligger fortsatt der oppe i månestøvet.

Det gjør også et familieportrett. Det er et bilde tatt i en bakgård på jorden av Charles Duke fra Apollo 16, i selskap med sin kone og deres to barn.

Det ligger også en forgylt olivengrein på månen, til ære for de tre astronautene fra Apollo 1. De omkom i 1967, bare dager før de skulle ut i rommet, da det brøt ut brann under en testoppskyting.
For at disse gjenstandene med historisk affeksjonsverdi ikke skal gå tapt, anbefaler Nasa at fremtidige måneferder lander på trygg avstand fra dem, som om det var et vernet område på jorden.
Men det finnes mer enn etterlatte museumsgjenstander. Astronautene fra Apollo 11, 14 og 15-ferdene monterte tre speil på månens overflate, som vi den dag i dag bruker til å fastslå den nøyaktige avstanden mellom jorden og månen. Fra jorden sendes laserpuls mot et speil, og tiden det tar før lyset blir reflektert, avslører distansen.

– Slik har man funnet ut av at månen langsomt er i ferd med å bevege seg vekk fra oss. Det går omtrent i samme tempo som en negl vokser, 3,8 cm i året. Så om noen millioner år vil vi ikke ha totale solformørkelser på jorden lenger, fordi månens bane da har beveget seg så langt unna jorden at den ikke vil kunne dekke solskiven helt, sier Kristian Pedersen.
Den økte avstanden betyr også at månens tidevannspåvirkning minsker. Forskjellen mellom flo og fjære vil bli mindre.
– Ved tidenes morgen var månen mye nærmere jorden. Data tyder på at jorden opprinnelig roterte mye raskere rundt sin egen akse, slik at et døgn bare varte i fem timer sammenliknet med de snaue 24 timene det tar i dag, sier Henning Haack.
Den største vitenskapelige innsikten menneskeheten fikk fra de bemannede månelandingene mellom 1969 og 1972, kom gjennom de hjembrakte månesteinene.

– Vi visste overraskende lite om månen før vi dro opp dit første gang. Det endret månesteinene fra Apollo-ferdene fullstendig, sier Henning Haack.
Analyse av steinene viste at de på mange måter var identiske med steinene i jordskorpen. Dermed ble menneskeheten med ett klokere om jordens og månens felles opprinnelse.
Den rådende teorien i dag er at månen ble dannet da en planet på størrelse med Mars kolliderte litt skjevt med jorden. Rundt en tiendedel av jordens masse ble slynget i kretsløp rundt jorden.
Over tid samlet massen seg – og ble til månen vi kjenner i dag.

De bemannede Apollo-reisene var vitenskapelige suksesshistorier, men sluttet brått. Nå er det 47 år siden et menneske satte sine ben på månen.
For i tillegg til å ha vært en maktpolitisk suksess – USA slo for første gang Sovjetunionen skikkelig i verdensrommet – markerte Apollo 11 også slutten på det ti år lange romkappløpet mellom de to supermaktene.
Også den folkelige oppslutningen falt. Månefeberen avtok, de dyre reisene mistet TV-tid, og med det glans og folks oppmerksomhet.
– Vi må huske hva slags tid månelandingene foregikk i. Vietnamkrigen gikk inn i en kritisk fase, og i USA var det enorm motstand mot krigen. Dermed stilte folk det rimelige spørsmålet: Skal vi fortsette med å investere milliarder på milliarder av dollar på å sende flere mennesker til månen, eller skal vi bruke pengene på noe mer jordnært, som for eksempel å få stanset krigen i Vietnam, sier Kristian Pedersen.
Apollo-programmet ble avsluttet. En æra var over.

Henning Haack husker fortsatt følelsen han satt med da han så den første månelandingen.
– Jeg var helt sikker på at man nå ville bygge Månebase Alfa og alt det der. Hvis noen hadde fortalt meg den gang at det ikke ville være en base på månen nå, ville jeg ikke ha trodd på det, sier Henning Haack.
Så glemt ble månen, at menneskeheten lenge visste mer om Mars og Venus enn vår nærmeste romkumpan.
Funn av vann i form av is i dype kratrene ved månens poler, har pustet nytt liv i drømmen om at vi vil gjøre stort comeback på månen. Vi er altså i startgropen til et nytt månekappløp. Trolig vil det foregå mer fredelig denne gang, sammenliknet med stemningen under den kalde krigen.

I dag har amerikanske Nasa, europeiske Esa og andre romfartsbyråer i samarbeid med private aktører store planer om å vende tilbake til månen. Kanskje til og med etablere en internasjonal månelandsby.
Første steg i løpet av de neste årene vil være å erstatte Den internasjonale romstasjonen med en ny romstasjon. I stedet for å kretse rundt jorden, skal den i bane rundt månen.
Steg to blir å utstyre denne måneromstasjonen, som allerede har blitt døpt «Lunar Gateway», med en månelandingsmodul, slik at astronauter kan pendle mellom månen og romstasjonen.
– Første spadetak i månestøvet kan være å bygge en enkel bolig, for eksempel et 3D-printet hus, sier Kristian Pedersen.
Huset må være beskyttet mot kosmisk stråling, være beskyttet mot svingende temperatur fra −173 grader om natten til 100 grader om dagen, og ha et trykk på én atmosfære.

Så kan utbyggingen fortsette med laboratorier og observatorier.
Kina har allerede meldt seg som en aktør i månens fremtid. 3. januar i år landet det ubemannede månelandingsfartøyet «Chang’e 4» på siden av månen som alltid er vendt bort fra jorden – månens bakside.

Fartøyet har et lite økosystem med seg om bord, i form av poteter, vårskrinneblom-frø og silkeorm-egg. De skal inngå i et biologisk kretsløp, hvor man håper at eggene klekker og blir til silkeorm, som kan produsere karbondioksid, mens poteter og vårskrinneblom produserer oksygen via fotosyntese.
Kineserne vil undersøke om man kan etablere et økosystem som kan overleve de barske forholdene på månen.
Neste gang et menneske igjen trer ut på månestøvet på det karrige himmellegemet, vil man kanskje bli møtt av et vakkert syn hvis man tar turen bortom det kinesiske økosystemet: Flaksende hvite silkesommerfugler.
Et nytt månekappløp har begynt. Knappe 50 år etter at landingsmodulen «Ørnen» landet mykt og lett på månens overflate, 20. juli 1969 kl. 21.17.42, norsk tid.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**Znuddel** · DTG 200935 Jul 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

Og som dagens langlesing vil jeg anbefale den utmerkede Wiki-artikkelen om Apollo 11.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**Znuddel** · DTG 201001 Jul 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

Artikkel fra National Geographic:
Fifty years ago astronauts walked on the moon for the first time. Apollo 11’s success—just 66 years after the Wright brothers’ first flight—showcased humankind’s moxie and ingenuity. Now the moon is in our sights again, for a generation that will test where science meets profit.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**Lille Arne** · DTG 121443 Aug 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

For en uke siden, 6. august ble den fjerde russiske Blagovest kommunikasjonssatellitten skutt opp fra Baikonur i Kazakhstan. Det er den fjerde satellitten i Blagovest-serien, som er bredbånds kommunikasjonssatellitter i en geostasjonær bane. Blagovest-satellittene har blitt skutt opp i nokså tett rekkefølge siden august 2017.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Satellitter i geostasjonær bane gir som kjent dårligere og dårligere og etter hvert ingen dekning jo lenger nord du kommer. For å supplere Blagovest har derfor russerne utviklet meridian-serien, som skal gå i en høy elliptisk bane. Dette programmet har vært plaget av mer problemer enn Blagovest, med minst to mislykkede oppskytinger og en satellitt (den første) som ble ødelagt/sluttet å virke før planlagt. Satellittene skal ha en planlagt levetid på sju år, det vil si at det sannsynligvis bare var to, eller kanskje bare en Meridian-satellitt som var operativ før juli i år (skutt opp i 2012 og 2014). 30. juli i år ble den åttende Meridian-satellitten skutt opp fra Plesetsk.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Sergei Shoigu har tidligere i år varslet at det skal skytes opp to Meridian-satellitter i før utgangen av året.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Med denne kombinasjonen av geostasjonære og høyelliptiske kommunikasjonssatellitter skal russerne i prinsippet ha dekning for militær bredbåndskommunikasjon over hele kloden minus Antarktis.

**hvlt** · DTG 121505 Aug 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

Faktisk akkurat hva Norge vil kopiere, se hjemmesidene til >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<.

Space Norway will cooperate with the satellite operator Inmarsat and the Norwegian Ministry of Defence to offer mobile broadband coverage to civilian and military users in the Arctic. Two satellites will be built by Northrop Grumman and are scheduled to be launched by SpaceX in late 2022. The ground station will be established in North Norway and ensure Norwegian control of this critically important capability.

“This will be a milestone for people in the Arctic who have very limited or no broadband access in the region” says Jostein Rønneberg, Space Norway ́s CEO.“We are building a robust communications capability in an area strategically important to Norway and our partners. This will be vital for surveillance, fishery control and rescue operations in the vast sea area that is under Norwegian control, and will significantly improve our ability to operate in the High North”.

Space Norway, a limited liability company owned by the Norwegian government, has established a new subsidiary company, Space Norway HEOSAT AS, to manage the program and operate the two satellites together with Kongsberg Satellites Services in Tromsø, Norway. The program is fully financed with customer agreements in place for the service life of the satellites.

“After a multi-year dedicated effort, we are both proud and happy to have closed customer agreements with Inmarsat and with the Norwegian and US militaries”, says the Program Director Kjell-Ove Skare. “This is an exciting collaborative effort, which ensures a cost effective solution for all parties. Now we are eager to start the real work of building the satellites and the ground stations. We look forward to providingthe world’s first and only mobile broadband service in the Artic region; somethingwhich has long been an important objective for the Norwegian authorities.”

Both satellites will be launched in late 2022 on a SpaceX Falcon 9 rocket into a Highly Elliptical Orbit (HEO), which will provide full coverage from 65 degrees North, which in practical terms is the area North of the Arctic Circle. Each of the two satellites will carry multiple payloads, and the system is scheduled to be operational for at least 15 years with users able to switch between current geostationary satellites and the HEO satellites. Each satellite will have a mass of 2000 kg and provide 6 kWatt power through their sun arrays.

Vi var en lang omvei via det håpløse norsk-spanske samarbeidet med HISNORSAT, men nå er heldigvis alt på stell. Direktøren for Space Norway AS er forresten sønnen til Joachim Rønneberg.

**orcbuster** · DTG 200529 Aug 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

KSP 2 er på vei. Poster denne her også av følgende grunner.

**88charlie** · DTG 201402 Aug 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

Opprinnelig skrevet av orcbuster Vis post

KSP 2 er på vei. Poster denne her også av følgende grunner.

Har du et quantumdevice som skviser inn et døgn mellom 23:00 og 24:00?

Jeg er som en tørrlagt alkis når det gjelder å «bare prøve et fett spill èn gang»

**energo** · DTG 201850 Aug 19,

Sv: Romfart - nyhetstråd

Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

Har du et quantumdevice som skviser inn et døgn mellom 23:00 og 24:00?

Jeg er som en tørrlagt alkis når det gjelder å «bare prøve et fett spill èn gang»

Jeg tør ikke begynne engang. Vik fra meg..!

**Znuddel** · DTG 070843 Sep 19,

Sv: Tema: Romfart

22. juli i år ble den indiske romsonden og landeren Chandrayaan-2 skutt opp. I går kveld var den på vei til å lande ved månens sørpol, men man mast kontakten med den i ca. 2km høyde. Landeren antas nå å være tapt.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**Znuddel** · DTG 111332 Oct 19,

Sv: Tema: Romfart

FFI leverer georadar til fremtidig Mars rover.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

**Lille Arne** · DTG 111425 Oct 19,

Sv: Tema: Romfart

Aleksej Leonov, som i 1965 ble det første mennesket som "spaserte" i verdensrommet, er død. Leonov ble 85 år gammel.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**orcbuster** · DTG 190238 Oct 19,

Sv: Tema: Romfart

Ikke noen nyhetsrelatert, men så i kveld for første gang noe jeg er rimelig sikker på var en meteor som eksploderte i atmosfæren. Stjerneskudd med ett skarpt lysglimt. Var ganske kult.

**hvlt** · DTG 190716 Oct 19,

Sv: Tema: Romfart

Opprinnelig skrevet av orcbuster Vis post

Ikke noen nyhetsrelatert, men så i kveld for første gang noe jeg er rimelig sikker på var en meteor som eksploderte i atmosfæren. Stjerneskudd med ett skarpt lysglimt. Var ganske kult.

En bolide

**Rittmester** · DTG 291720 Oct 19,

Fokus: Romfart

X-37B lander etter to år i rommet:

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**88charlie** · DTG 291804 Oct 19,

Sv: Fokus: Romfart

Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post

X-37B lander etter to år i rommet:

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Autonom satelittkiller

**Znuddel** · DTG 161956 Mar 20,

What Would Happen If China Made First Contact With Extraterrestrials?

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

**88charlie** · DTG 162117 Mar 20,

Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post

What Would Happen If China Made First Contact With Extraterrestrials?

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

Er ikke first contact av tredje grad eller noe sånt? Altså face to face?

Jeg tenker som så at aliens med rekkevidde til Jorden følger prinsipper tilsvarende «the prime directive».

Et lite blikk ned mot India og Kina er nok til å få de til å snu....

**Lille Arne** · DTG 191125 Mar 20,

I anledning 55-årsjubileet for Aleksej Leonovs spasertur i verdensrommet har Anatolij Zak lagt ut føljetong om Voskhod-2-reisen. Her er artikkelen om selve spaserturen.

Globalt toppbanner

Kunngjøring

Fokus: Romfart

Annonse før emne

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Milforum Google-søk