Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Morgendagens verneplikt

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Morgendagens verneplikt

    Opprinnelig skrevet av HV
    VERNEPLIKTEN: Fortsatt 19 måneder eller 575 dager verneplikt? Hva blir Heimevernets rolle fremover? Vil førstegangstjenesten fortsatt vare i 12 måneder, eller skal den kortes ned eller økes?

    Kanskje grunnutdanningen gjennom førstegangstjensten burde sentraliseres eller desentraliseres? Skal HV etablere egen førstegangtjeneste og ikke lenger få ferdig utdannende soldater overført med våpengrenene hær, sjø og luft – eller kanskje HV skal gi grunnutdanning gjennom førstegangtjenesten før soldatene søker seg til stillinger i våpengrenene? Kan det holde med seks månders grunnutdanning i førstegangstjenesten? Dette er viktige spørsmål når Hæren ønsker flere vervede og Heimevernet trenger flere soldater med lokal beredskapstrening i hele Norge.
    Klippet over er sakset fra HVs sider på forsvaret.no, men det er ingen grunn til å avgrense seg til dette.
    Altså: Hvordan bør førstegangstjeneste og verneplikt innrettes slik at vi skal få mest bang for the bucks?

    Kjør debatt!




    http://hv.forsvaret.no/aktuelt/hende...utvalget-.aspx
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.
    Lignende tråder

  • #2
    (Fjernet sitat til første innlegg. Plasskrevende og unødvendig.
    - Mod.)


    Først så trenger vi mer bucks til å bange med! Noe som burde skje Asap pga trussel bilde.

    Få rekrutt skolen ut av brigade Nord på lik nlinje med Garden. Mulig lage ett "regiment" for opptrening. Kansje bruke Porsanger. Fin leir med bra skytefelt. Mulig litt lange avstander.

    Ser også for meg opptrening av HV soldater på lik linje som de dreiv med på værnes på mulig Heistadmoen? da heistadmoen har øvingsfelt, er sentralt! Og har kaserner i passe god stand. Håper jeg ikke driter meg helt ut på det her men trur det er viktig å bruke leirer man har fra før av som nå er i lite bruk. Kan bli en fin debatt ut av det her!
    Last edited by Rittmester; DTG 261551A Nov 14, .

    Kommentér


    • #3
      En mulighet jeg ser for meg er å opprette ett par nye infanteribataljoner basert på vernepliktige med tilhørende rekruttskoler slik som HMKG har. Bygger man disse på hvordan HMKG fungerer med 4 innrykk i året, så er man også sikret at bataljonen alltid vil ha kompanier som har minst x mnd i forsvaret og eldste kompani vil alltid ha minst x mnd + med erfaring. Dette vil jo igjen føre til at bataljonen alltid vil være operativ og kunne stille med soldater hvis det er noe som skjer. Og bruker man rekruttskoler som er "uavhengig" fra bataljonene så vil jo man aldri ha et kompani som ikke kan delta pga de nettopp f.eks har hatt innrykk.

      Forsvaret har jo en god del biler og lastebiler som står ubrukte på forskjellige lager rundt omkring i Norge, så skal jo ikke være noe problemer til å kunne skaffe dem dette til transport osv...

      Tenker man på HV sin del som starter å slite litt med folk å plukke fra så vil jo disse infanteribataljonene kunne fore dem med folk til å fylle sine plasser.

      Kommentér


      • #4
        Morgendagens verneplikt

        Tror nok at uansett hvordan man vrir og vender på det så vil den største utfordringen være å skape større spillerom i HV's tildelte midler fra statsbudsjettet.
        Det er ikke mange etater som kan vise til så mye bang for the buck som det HV klarer å få ut av sine 3% av godteposen. Men det er vel passert smertegrensen for hvor oppfinsomme man kan være i den tryllekunsten det er å snu på skillingen...?
        *smerte er midlertidig, ære varer evig*

        Kommentér


        • #5
          Da jeg var på sesjon i høst, fikk jeg inntrykket at det for hæren sin del er et "første mann til mølla-opplegg" som avgjør hvilken avdeling man får innkalling til til FGTJ. Endog jeg var tidlig ute, ble det sagt at det var bare var 50-60 ledige plasser igjen i panserbataljonen, og da en kamerat av meg var på sesjon ca. to måneder senere var det altså fullt. Jeg vet ikke sikkert om spesielt attraktive avdelinger er kvotert, eller om alle som kalles inn til Pbn 2015 faktisk var fastsatt i oktober, 10 måneder på forhånd! Om dette virkelig er tilfellet, er det nok mange som kanskje er bedre egnet, men som ikke får innkalling til gitt avdeling, pga at han/hun er for sent ute.

          Mange av de jeg var sammen med var veldig usikre, og avgjørelse som ble gjort var gjerne spontane. Alt i alt sitter jeg igjen med følelsen at seleksjonen av vernepliktig personell kunne blitt gjort på en mye bedre måte, både for forsvaret og de vernepliktige sin del. Skal man fortsette med vernepliktige avdelinger, mener jeg at en ordning slik jeg skisserer nå vil være nødvendig. Det vil kreve budsjettøking, men man får på denne måten de best egnede og motiverte soldatene inn til førstegangstjeneste;

          x antall vernepliktige blir årlig kalt inn til sesjon del 2. Sesjon vil stort sett fungere slik den gjør idag, og av de som blir funnet fysisk og psykisk egnet vil man kalle inn y antall vernepliktige til 3 måneder (de facto 10-uker) rekruttskole i regi av HV, med fire innrykk i året.

          På rekruttskolen vil man få grunnleggende soldatutdanning, og man vil bli vant med den militære levestilen. Klinten skilles fra hveten, og uegnede blir dimittert. Etter 10 uker med mye mer/bedre informasjon og innsikt enn det man får på en enkelt sesjonsdag, vil de vernepliktige ha et bedre utgangspunkt for å velge videre tjeneste. I tråd med befalets inntrykk av soldatene, deres utdanning og sertifikater, samt soldatenes egne interesser og ønsker, får man tildelt avdeling og stilling.

          Videre bærer det til 3 måneders stillings-spesifikk utdanning i øvingsavdeling o.l., før man blir overført til 12 måneders tjeneste i en operativ avdeling. Mot slutten av tjenesten kan man begynne med intops-rettet trening, og etter totalt 18 måneders tjeneste (15 mnd i stilling) dra på utenlandsoppdrag.

          Etter endt aktiv tjeneste bør det ikke gå mer enn 5 år, gjerne mindre, før man blir overført til HV eller annen mob-avdeling.
          Ubique quo fas et gloria ducunt

          Kommentér


          • #6
            Ingen dum skisse det. Ser du for deg at de som da har hatt 3 mnd tjeneste da enten dimmiteres helt eller går på 15 mnd til? Ingen mellomting?

            Ellers er denne utdanningspolitisk lite gunstig, du vil alltid miste to utdanningsår - selv om det er to opptak i året. For å holde dette kosteffektivt bør det være 3 eller 4 opptak i året slik at rekruttskolene kan være i kontinuerlig drift.
            "Gjør Ret, Frygt Intet"

            Kommentér


            • #7
              Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
              Ingen dum skisse det. Ser du for deg at de som da har hatt 3 mnd tjeneste da enten dimmiteres helt eller går på 15 mnd til?
              Ja. De som ikke finnes egnet eller faller av pga fysiske skader o.l. blir dimittert. De øvrige gjennomfører resten av tjenesten. Totalt varer altså førstegangstjenesten 18 måneder (3+3+12), og total tjenestetid i fredstid bør økes til 24 måneder for å kunne dra nytte av de vernepliktige i mob-avdelinger.

              Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
              Ellers er denne utdanningspolitisk lite gunstig, du vil alltid miste to utdanningsår - selv om det er to opptak i året. For å holde dette kosteffektivt bør det være 3 eller 4 opptak i året slik at rekruttskolene kan være i kontinuerlig drift.
              Ja, det er slik jeg også har tenkt, jfr
              ...vil man kalle inn y antall vernepliktige til 3 måneder (de facto 10-uker) rekruttskole i regi av HV, med fire innrykk i året.
              Ja, det er ikke helt gunstig sett ifm utdanning, men forsvarets behov bør vær styrende.
              Ubique quo fas et gloria ducunt

              Kommentér


              • #8
                Hva da med soldater til HV? Ta de fra de som har gjort 18 og de som har gjort 3 faktisk ikke brukes til noe militært (men feks kan hvis fysisk skikket brukes i sivilforsvaret)?
                "Gjør Ret, Frygt Intet"

                Kommentér


                • #9
                  Kjap tanke:

                  Førtegangstjenesten organiseres på følgende vis:
                  Obligatorisk 6 måneders førstegangstjeneste(klassisk rekruttskole) for alle(og for de som ikke vil, så får sivilforsvaret også en rekruttskole på 3 måneder+3 månders tjeneste i f.eks FIG samt ettertjeneste i sivilforsvarets org.).
                  Helst i synk med skoleår og inntak, men ikke et absolutt krav.

                  Etter disse seks månedene kan da det personellet som vil(samt de under befalskolekontrakt o.l.) signere seg opp for kontraktstid i forsvaret(la oss si tre år), hvor de etter f.eks tidligere utdaning eller ønsker plasseres i tjenestestilling(mp, bombekastertropp, VF panservogn osv) og virker da i denne stillingen i kontraktsperioden(la oss si at de som signerer en slik kontrakt får f.eks tre månders opplæring før de står 3 år i stillingen).

                  Resten vil da være klar for hv-tjeneste/mod-avdeling.

                  Utfordringen her står jo kanskje i spesialiserte stillinger, men trenger nødvendigvis hv noe særlig mer enn et internt VF-kurs?

                  For øvrig ser jeg for meg muligheter til å hente tilbake det som i dag kalles vernepliktig befal. Dette kan jo gjøres ved at folk som har tatt en utdaning forsvaret har bruk for, kan gis spesialiserte befalskurs slik at de kan virke i sin stilling. IIRC, så var det vel en slik funksjon Lahaugmoen leir fylte under mob.hærtiden, da den leverte befalskurs til personell som hadde gjort førstegangstjeneste, men som etter endt utdaning ble gitt befalsutdaning.
                  Where is, repeat, where is Task Force Thirty Four? The world wonders.

                  Kommentér


                  • #10
                    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
                    Hva da med soldater til HV? Ta de fra de som har gjort 18 og de som har gjort 3 faktisk ikke brukes til noe militært (men feks kan hvis fysisk skikket brukes i sivilforsvaret)?
                    Ok, jeg formulerte meg nok litt uklart. På rekruttskolen får man grunnleggende utdanning i militære disipliner av ymse slag. Om det viser seg at du er en løk, sliter med fysiske skader (som ikke kan helbredes), eller på annet vis skulle være uegnet, blir man dimittert umiddelbart. Resten fortsetter tjenesten, og ved slutten av rekruttskolen, blir man tildelt gren for den videre tjenesten, samt avdeling/stilling, basert på hvordan du har prestert på rekruttskolen, utdanning, sertifikater, og egne ønsker. Ikke ulikt hvordan fordelingen fungerer på KNM HH, slik jeg har blitt fortalt.

                    Neste trinn er fagutdanning/"stillingspesifikk utdanning" i en øvingsavdeling, før man for siste gang blir overført til en annen avdeling, denne gang en operativ avdeling i Brigade Nord.

                    Ved endt førstegangstjeneste (på 18 måneder) blir man overført til HV, eller annen mob-avdeling.
                    Sivilforsvaret får skaffe seg andre folk enn de med militær bakgrunn.
                    Ubique quo fas et gloria ducunt

                    Kommentér


                    • #11
                      Opplegget er inspirert av hvordan rekrutt-/grunnutdanning fåregår i US Army;

                      Basic training is divided into two parts, which commonly take place at two different locations, depending on the chosen MOS:
                      - Basic Combat Training, or BCT, is a ten-week training period.
                      - Advanced Individual Training, or AIT, is where new soldiers receive specific training in their chosen MOS. The length of AIT training varies depending on the MOS and can last anywhere from six weeks to one year.
                      - Several MOSs combine both in a back-to-back combined course called One Station Unit Training (OSUT), the longest recruit training in United States Armed Services, which can last up to 22 weeks.
                      http://en.wikipedia.org/wiki/Recruit_training#U.S._Army
                      http://en.wikipedia.org/wiki/United_...Basic_Training
                      Ubique quo fas et gloria ducunt

                      Kommentér


                      • #12
                        Jeg har nå gjort flere forsøk på å bli klok på uten å finne ut av det - hvilke oppdrag er det HV skal løse i fremtiden?

                        Så langt jeg kan se så har HV siste årene bidratt sammen med sivilforsvaret under både naturkatastrofer og i en og annen leteaksjon etter savnet fyr, passet på viktige bygninger i etterkant av 22. juli (kun HVV-I?), diverse styrkebeskyttelse av besøkende båter etc (HV-I). Landsskytterstevnet kan sikkert også nevnes, selv om de lærde strides om dette er relevant for HV. Noen oppdrag er helt sikkert glemt/oversett men i det store og hele så kan jeg ikke se at HV har hatt en særlig aktiv rolle i samfunnet de siste årene, med unntak av å plage mening mann med øving ei uke i året.

                        Hvilken trussel er det HV skal bekjempe?

                        Kommentér

                        • Trådstarter

                          #13
                          Kjapt innpå her: ta en eventuell generell diskusjon om HV på annen tråd, og hold denne tråden til det som er relevant for førstegangstjeneste og verneplikt innen Hær, Luft, Sjø og HV.
                          Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                          Kommentér


                          • #14
                            Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                            Kjapt innpå her: ta en eventuell generell diskusjon om HV på annen tråd, og hold denne tråden til det som er relevant for førstegangstjeneste og verneplikt innen Hær, Luft, Sjø og HV.
                            Beklager noe som kan ha vært en feil post i feil underforum, men allikevel så lenge vi har 18mnd obligatorisk fgt og de aller fleste som fullfører sine 12 mnd med bestått eller bedre blir overført til HV, så er det vel ikke helt på jordet å stille spørsmål om hvilket oppdrag HV skal løse?

                            Kommentér


                            • #15
                              Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
                              Kjap tanke:

                              Førtegangstjenesten organiseres på følgende vis:
                              Obligatorisk 6 måneders førstegangstjeneste(klassisk rekruttskole) for alle(og for de som ikke vil, så får sivilforsvaret også en rekruttskole på 3 måneder+3 månders tjeneste i f.eks FIG samt ettertjeneste i sivilforsvarets org.).
                              Helst i synk med skoleår og inntak, men ikke et absolutt krav.

                              Etter disse seks månedene kan da det personellet som vil(samt de under befalskolekontrakt o.l.) signere seg opp for kontraktstid i forsvaret(la oss si tre år), hvor de etter f.eks tidligere utdaning eller ønsker plasseres i tjenestestilling(mp, bombekastertropp, VF panservogn osv) og virker da i denne stillingen i kontraktsperioden(la oss si at de som signerer en slik kontrakt får f.eks tre månders opplæring før de står 3 år i stillingen).

                              Resten vil da være klar for hv-tjeneste/mod-avdeling.

                              Utfordringen her står jo kanskje i spesialiserte stillinger, men trenger nødvendigvis hv noe særlig mer enn et internt VF-kurs?

                              For øvrig ser jeg for meg muligheter til å hente tilbake det som i dag kalles vernepliktig befal. Dette kan jo gjøres ved at folk som har tatt en utdaning forsvaret har bruk for, kan gis spesialiserte befalskurs slik at de kan virke i sin stilling. IIRC, så var det vel en slik funksjon Lahaugmoen leir fylte under mob.hærtiden, da den leverte befalskurs til personell som hadde gjort førstegangstjeneste, men som etter endt utdaning ble gitt befalsutdaning.
                              Ikke dumt... Ikke dumt overhodet. Spørsmålet er jo, vil søkermassen bli stor nok, eller kommer vi til å lide samme skjebne som Sverige?
                              Ubique quo fas et gloria ducunt

                              Kommentér


                              • #16
                                Enig i at dette ikke bør utarte til en diskusjon om HVs (eller andre forsvarsgreners eller kapasiteters) eksistensberettigelse. Men det er faktisk et ikke uvesentlig premiss for diskusjonen hva slags struktur verneplikten skal levere til. Legger vi ned HV vil det bety et ganske annet behov for vernepliktige enn i dag.

                                Den som skriver innlegg om verneplikt som forutsetter en radikal omstrukturering i forhold til dagens situasjon bør selvfølgelig redegjøre for det.
                                "Jointness is using the right forces, in the right places, at the right times. It is not homogeneity or following “Little League” rules of everyone gets to play to equal degrees."
                                -David Deptula

                                Kommentér


                                • #17
                                  Opprinnelig skrevet av Grasklyppertraktor Vis post
                                  Ikke dumt... Ikke dumt overhodet. Spørsmålet er jo, vil søkermassen bli stor nok, eller kommer vi til å lide samme skjebne som Sverige?
                                  Godt spørsmål. En del av disse svarene vil jo være personalpolitisk satt(f.eks lønns- og arbeidstidvilkår for teknikere i marinen), og en del andre er jeg tilhenger av at man finner fleksible løsninger rundt.

                                  Det er jo klart, min modell gjør det jo tydelig at det alle skal lære på rekrutten er grunnleggende soldatferdigheter. For hæren og hv er jo dette ikke et problem, men for sjø, luft og shv kan dette jo gi utfordringer.

                                  Spørsmålet da er jo om det ikke er rimelig at en del utvalte for en gitt opplæring, eller om man skal heller prioritere de tre månedene i fagspesifikk trening til å gjelde aktuell stilling, f.eks matros.
                                  Where is, repeat, where is Task Force Thirty Four? The world wonders.

                                  Kommentér


                                  • #18
                                    Hei, Milforum. Har lest her en stund nå, og tenkte denne tråden var en god anledning for å registrere meg.

                                    Jeg så en interessant rapport fra FFI for ei stund siden som går inn på dette temaet: Fremtidens landmakt - veivalg mot en fremtidig norsk landmakt i balanse, http://www.ffi.no/no/Rapporter/12-00355.pdf Konklusjon starter på s. 92.

                                    Min parafrasering av noen hovedpunkter i rapporten:

                                    Førstegangstjenesten i dagens form er en ineffektiv bruk av resursser. Det brukes et halvt år på å utdanne soldater som så er operative i kun et halvt år før de dimitterer for alltid eller etterhvert overføres til Heimevernet, ofte i en annen stilling enn de er utdannet til, og det store flertallet med veldig lite årlig trening. Videre er det uheldig at utdanningen skjer i avdelinger som skal være operative.

                                    Fremtidens landmakt bør baseres på en tredeling: skoleavdelinger (+div.) som tar seg av all utdanning fram til soldatene er operative, mobiliseringsavdelinger basert på kaderprinsipp (slik jeg skjønner det: personellet roterer på å utgjøre en stående andel), helt stående avdelinger. Den beste krigsstrukturen for Hæren er en kaderbasert stor mek.brig. med fire manøverbataljoner, to art.bataljoner og et antall div. bataljoner. Heimevernet bør deles i to nivåer: sikring mot ikke-militære og sikring mot militære. Mot militære trusler er 10 lettmotoriserte HV-bataljoner mest hensiktsmessig. Utdanning skjer mot tiltenkt tjenestestilling i Hæren eller HV.

                                    All tjeneste bør skje på basis av frivillig inngåtte kontrakter. For Hæren, med stillinger på 25% og oppover ville ikke verneplikt gitt mer enn ett år i operativ stilling (etter ett år utdanning). Men dette betyr ikke nødvendigvis en avvikling av verneplikten. Modellen for HV er lagt opp slik at verneplikten er en grei reserveløsning (s. 88)

                                    Mine tanker (litt spredde):

                                    Grasklyppertraktor foreslår å utvide førstegangstjenesten til 18 mnd, som gjør at soldatene er operative i fgtj.-avdelingen dobbelt så lenge, som er bra! Men det er fortsatt lite i forhold til tiden som brukes på utdanning, og de blir mindre tilgjengelige for HV-øvelser i etterkant.

                                    Det antas i rapporten at det er nok søkere til å fylle hele Hæren med frivillige. Som påpekt ovenfor i forbindelse med yamahas modell kan det være en risikabel antagelse. Rapporten ble skrevet i 2012, kanskje det da var flere som søkte seg til Forsvaret pga. mer aktivitet i IntOps? Kanskje lettere å få tak i frivillige til deltidsstillingene? Uansett, jeg deler bekymringen for søkermasse. Kanskje en kan komme fram til en reserveløsning for Hæren som for HV? Vil kanskje kreve lavere mekaniseringsgrad slik at flere stillinger kan fylles av vernepliktige.

                                    Luft- og Sjøforsvar er ikke med i rapporten og jeg har lite personlig kjennskap til og erfaring med de, men de har vel den samme problematikken angående ressursbruk og førstegangstjeneste, kanskje enda mer for veldig teknisk krevende stillinger? Eneste jeg tør foreslå noe for er en reserveløsning for å fylle V&S hovedsaklig av vernepliktige: 6 mnd utdanning, som da etterlater 11 mnd til aktiv tjeneste. Disse fordeles utover 4-6 år som en roterende kader, så 2-3 mnd tjeneste hvert år på hver soldat. Altså lignende vernepliktsmodellen for (land-)HV, men kortere utdanningstid og skarp, rutinemessig tjeneste i etterkant.
                                    Last edited by Herr Mann; DTG 280044A Nov 14, . Begrunnelse: Ettertanker

                                    Kommentér


                                    • #19
                                      Sjø og luft har ganske stor savstand til HV og hær så jeg tror det vill bli vanskelig å ha en felles rekrutt, så derfor har jeg fokus på hæren og HV.

                                      HV soldaten og utdanning:
                                      Innryk slutten av august, utdannes fram til slutten av mai som innfanterist, de som da dimmer blir direkte overført til HV.
                                      Tre ukers sommerferie, 9 ukers befalsuttdanning for HV og de går inn som sersjant i HV og de som kan fortsetter en periode til som sersjant får på nytt tre uker sommerferie og 9 uker med troppsjef kurs, de som da fortsetter en periode til kan søke krikskolen.
                                      Førstegangstjenesten burde vært lagt til distriktene de skal tjenestegjøre videre i, da vill styrkeproduksjon tilpasses lokalt og hvert enkelt distrikt. Jeg tror dette ville vært den billigste løsningen for HV og den ville sikret kvaliteten på soldatene.

                                      Hæren 4 innrykk 3 måneders rekrutt og rett i avdeling og jobb, etter 12 måneder befalsuttdanning eller kontrakt. Når tiden i grønt er over så overføres de til mobb reserven eller HV hvis det er noen behov noen plass.

                                      Tanken bak HV løpet er lave kostnader og mulighet for en økning i antall HV områder med URS kapasitet noe som vill løfte HV i en kriks situasjon. Jeg tror med 9 ukers befalskurs etter en periode som soldat og en periode i stilling ville tilført HV mange gode befal.
                                      Med lokal styrkeproduksjon vill det bli mindre risiko for over eller underproduksjon og derfor en del penger spart. Med lag som dannes i førstegangstjenesten og varer til soldatene blir 44 så tror jeg det vill ha en positiv effekt.
                                      De som er inne til førstegangstjeneste vill ofte reise ut på øvelse samtidig med lokale områder slik at det blir øvelser med litt størrelse slik at flere ledd får trent.

                                      Noen fordeler med et sterkt HV er at hæren kan jobbe mer fritt, bedre etteretning og enklere mobilisering for allierte.

                                      Men det forutsetter økonomiske rammer med lang nok horisont for hvis ikke vill HV bruke mye penger på omstilling hvert år og t blir for kostbart. Uansett modell i hvilkensomhelst gren så er stabilitet over år viktig for å drive med så lavt budsjett som mulig pr soldat
                                      Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                      Kommentér


                                      • #20
                                        Opprinnelig skrevet av Herr Mann Vis post
                                        All tjeneste bør skje på basis av frivillig inngåtte kontrakter. For Hæren, med stillinger på 25% og oppover ville ikke verneplikt gitt mer enn ett år i operativ stilling (etter ett år utdanning).
                                        Her må jeg rette på meg selv: Ei stilling på 25% ville faktisk gitt drøye to år i stilling etter utdanning. Om 25%-stillingene kunne klare seg med 10 mnd utdanning ville vi faktisk kunne ha de på beredskap i tre år. Da begynner vi kanskje å nærme oss effektiv bruk av ressurser, men det er vel helst som reserveløsning... vi vil jo gjerne ha stillingene bemannet enda lenger, og for mange er det vel i overkant forstyrrende for sivil jobb/utdanning å kle seg i grønt tre måneder i året.

                                        Vi kunne da ha følgende personellkategorier for landforsvaret:

                                        HV (mot.inf), brukes skarpt kun ved mobilisering. 1 år utdanning etterfulgt av 1 mnd årlig trening i 7 år eller lenger. Kan bemannes av vernepliktige.

                                        HV/V&S (sikringsstyrker), i fredstid roterer mannskapet på å sikre vitale objekter og baser, kan også støtte politiet. Halvt år utdanning etterfulgt av 2-3 mnd årlig operativ tjeneste i 4-6 år eller lenger. Kan som reserveløsning bemannes av vernepliktige.

                                        Hær (mek., div., 25%-stillinger), i fredstid roterer mannskapet på å være på beredskap mot Havland og ørkenbanditter, samt at de trener. 10 mnd utdanning etterfulgt av 3 mnd årlig operativ tjeneste i 3 år eller lenger. Kan som reserveløsning bemannes av vernepliktige.

                                        Hær (mek., div., >25%-stillinger), som ovenfor, men mer årlig tjeneste over flere år. Kanskje utenlandsoppdrag? Kan ikke bemannes av vernepliktige.

                                        Hær (mek., div., 100%-stillinger), beredskap mot Havland og ørkenbanditter, samt utenlandsoppdrag om dette blir nødvendig. 100% stilling. Kan ikke bemannes av vernepliktige.

                                        Denne strukturen er optimalt bemannet av frivillige slik at de kan stå på lengre kontrakter, men de fleste stillinger kan om nødvendig bemannes av vernepliktige. FFI anbefaler hær (mek.brig.) på 7200 og HV (10 stk mot.inf.bn) på 7500. Hvis 95% av HV og 60% av hær kan bemannes av vernepliktige i fredstid havner vi på rundt 3300 stillinger som må bemannes av frivillige, hvorav mange er på deltid. I tillegg kommer det vi trenger av frivillige for sikringsstyrker og utdanningsavdelinger for landforsvaret. Noen få hundre, kanskje?

                                        Hvis denne strukturen er realistisk kan vi altså om nødvendig bruke verneplikten til å utgjøre størstedelen av det operative landforsvaret ved å fordele vernepliktige på kaderbaserte og mob.baserte avdelinger. Vi vil i fredstid ha noen styrker som til alle tider er fullt oppsatt og på beredskap, noen som er delvis oppsatt og på beredskap, og noen som kun vedlikeholder kompetansen. Det synes jeg høres bra ut. En innvendig kan være at de kader- og mob.baserte avdelingene ikke rekker å mobilisere om Havland slår til djevelsk hurtig. Relatert til dette kan en spørre seg hvordan styrkene skal være fordelt utover landet. En fordel med den foreslåtte brigaden (4 mek.bn, 2 art.bn, div.) kontra dagens er vel at ved en todeling er de to delene hver for seg mer robuste i tilfelle vi vil fortsette å ha hæren i både nord og sør. Men dette begynner å bli litt utenfor sakens kjerne, som er at jeg, basert på FFI-rapporten, egen beskjeden erfaring, og en dose synsing, mener at verneplikten kan brukes til å bemanne størstedelen av det operative landforsvaret, men bør være en reserveløsning i tilfelle man ikke får nok frivillige (noe jeg tror vi ikke får).

                                        ...


                                        Så en annen sak: Er ikke-militær verneplikt helt ute av bildet? Om det ikke kan gjøres på en effektiv måte er det greit nok, men da bør man revurdere dagens økonomiske ordning... urettferdig at noen blir kalt inn mot dårlig økonomisk kompensasjon mens andre friske kan bruke tiden til jobb og utdanning. Øk tjenestetillegget eller krev inn ekstraskatt av de som slipper unna.
                                        Last edited by Herr Mann; DTG 281347A Nov 14, . Begrunnelse: Stavefeil og omformulering

                                        Kommentér

                                        • Trådstarter

                                          #21
                                          Hmmm. Har du gjort noen økonomiske vurderinger rundt denne strukturen?
                                          Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                          Kommentér


                                          • #22
                                            Hvem vil ansatte noen som forsvinner til HV 3 måneder i året?

                                            Kommentér


                                            • #23
                                              FFI tok utgangspunkt i budsjettet for Hæren og HV fra noen år tilbake (s. 37) og brukte dette som referanseramme da de satte opp sine forslag til landforsvar, hvorav den store mek.brigaden og de ti mot.inf.bataljene var deres favoritt. Altså bør det være gjennomførbart med dagens budsjett, med mindre jagerflyene tar for stor del av det totale forsvarsbudsjettet.

                                              Min største endring til FFI's forslag er at jeg prøvde å åpne for større andel utskrevne, om nødvendig. Nå har jeg ikke finlest økonomidelen av rapporten, men om jeg skjønte rett tar den utgangspunkt i å gi alt personell skikkelig lønn, altså vil man med dagens tjenestetilleggsordning spare en god del på å bruke utskrevne. Om tjenestetillegget økes er det ikke like mye å hente, men vi ligger fortsatt under eller på dagens kostnadsnivå.

                                              Videre la jeg til X antall mann for V&S og lignende. Til luft- og sjøforsvar regner jeg med at disse punger ut fra sine egne budsjetter, tok det bare med for å foreslå hvordan verneplikten kunne utnyttes av disse. Hær og HV får forhåpentligvis løst baseforsvar med de midlene de allerede har. Hva gjenstår da? HMKG og GSV er fjernet, altså må vi ha noen form for konge- og grensevakt. Slik jeg skjønte FFI anbefalte de at slike oppgaver i fredstid ble løst av den stående andelen av Hæren. I krig blir grensevakt mindre relevant og konge og regjering kan kanskje like godt passes på av en mobilisert HV-bataljon. Om vi likevel trenger flere midler til slikt tror jeg vi kan kutte en HV-bataljon eller to.

                                              Om alt ovenfor er riktig bør strukturen altså havne på mellom en del billigere (avhengig av hvor mange som skrives ut til tjeneste og hvor godt disse kompenseres) og litt dyrere (en del usikkerhet rundt konge- og grensevakt) enn dagens struktur.

                                              ...

                                              henbruas: I mitt/FFI's forslag er (land-)HV er tiltenkt 1 mnd trening i året. De som har 3 mnd årlig tjeneste og mer er i V&S og Hæren. Da spør du sikkert hvilke sivile som vil ansette disse? Jeg har ikke noe særlig overbevisende svar her og nå, men om jeg sier at det er snakk om under 3300 stillinger (mitt andre innlegg) gir det kanskje grunnlag for videre tenking.
                                              Last edited by Herr Mann; DTG 281910A Nov 14, . Begrunnelse: Svar til henbruas

                                              Kommentér


                                              • #24
                                                Fortsetter litt på dette, jeg. Har kommet så godt i gang og å lese til eksamener kan jeg jo gjøre senere. Retter meg i dag mot hvordan overgangen til den foreslåtte strukturen kan se ut og mer konkret hvordan den kan fordeles utover landet.

                                                Starter med HV. FFI foreslo her 10 mot.inf.bataljer som erstatning for dagens 11 landinnsatsstyrker og X antall F-områder. En kan spørre seg om det er klokt å legge ned hele F-styrken, men om vi først velger å gjøre det ser jeg for meg at det kan gjøres uten mye blod og tårer fordi de få faste stillingene lett kan overføres til de nye bataljene. Øker vi HV-budsjettet med 10% (0,3% økning av forsvarsbudsjettet) kan vi istedet ha 11 bataljer, altså kan hver av dagens skogskledde I-styrker gjøres om til en motorisert infanteribataljon med det vi forventer av tyngre våpen og spesialkapasiteter i ei slik avdeling.

                                                Det vil kreve mye innkjøp og at man ikke får en form for mission creep der HV ender opp med alle mann på CV90. Videre trengs det flere spesialister. Som sagt i et tidligere innlegg bør typiske HV-soldater utdannes i ~1 år til tiltenkte stillinger i den operative strukturen. Dette gjøres i egne utdanningsavdelinger, ikke i den operative delen av Hæren som i dag. Vi kan for eksempel legge disse utdanningsavdelingene til de HV-distriktene som i dag har regionskapasitetene, altså 02, 09, 12 og 16 (?) da disse har bra befolkningsgrunnlag og allerede har relativt bra kompetanse på en del spesialistfelt. Oppsummert: De skogskledde I-styrkene blir beefet opp, F-styrken kuttes, utdanning legges til skoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

                                                Sjø- og Luft-HV ble lite eller ikke omtalt i rapporten. For å få midler til disse, samt den ekstra mot.inf.bataljen, ligger vi nå altså litt over forsvarsbudsjettet FFI la til grunn (fra 2007, om jeg husker rett), men kan vel ikke være mer enn 1% hvis HV bruker 3% av det totale budsjettet.

                                                Så Hæren. Dagens situasjon slik jeg har skjønt den: to profesjonelle mek.bataljer (TmBn og PBn), en utskreven mot.bn (2.bn), resterende avdelinger i Brig. N blandet, men mest utskrevne, en utskreven inf.bn (HMKG) og en utskreven jegeravdeling på størrelse med en liten bataljon (GSV). Det vi vil ende opp med er en mek.brig. med fire mek.bn, to art.bn og en del annen støtte, der 40% av strukturen er på kontrakt (stillinger mellom 25% og 100%) og resterende 60% kan om nødvendig bemannes ved å skrive ut flott norsk og flerkulturell ungdom (stillinger på 25% etter utdanning). TmBn og PBn er nå gode utgangspunkter. Om for eksempel TmBn videreføres som en helt stående avdeling der alle mann jobber heltid slik at vi kan stille en hel bataljon KTS i fredstid, kan vi splitte PBn i tre kompanistridsgrupper som hver blir grunnlag for en mek.bn. Artilleriet splittes i to bataljer, mens resterende avdelinger i Brig. N videreføres ganske likt. Egne avdelinger opprettes for utdanning.

                                                HMKG legges ned, men forhåpentligvis kan de ansatte overføres til det nye HV uten større problemer. For de som savner den seremonielle delen kan vi jo videreføre paradekompaniet (??) eller noe sånt, men det er ikke noe jeg vil prioritere. GSV legges ifølge FFI's forslag også ned, mens grensevaktoppdraget tas over av den stående delen av brigaden. Jeg sliter med å se for meg hvordan det kan gjøres rent praktisk. Oppsummert: HMKG og GSV legges ned, TmBn som før, PBn tredobler seg selv og tar inn deltidsansatte og utskrevne, Art.Bn dobler seg selv og innfører samme personellløsning, resterende innfører samme personellløsning. Eventuelt er det kanskje lurt å videreføre noen støtteavdelinger på heltid, det er vel ikke uten grunn at vi har det i dag. Hvor vi vil plassere den nye brigaden og om vi eventuelt vil dele den opp kan jo være et åpent spørsmål.

                                                Dette ble kanskje noe utenfor trådens kjerne, men jeg mener ihvertfall å ha skissert at strukturen kan gjennomføres med liten eller ingen budsjettsøkning og veldig grovt hvordan overgangen fra dagens struktur kan gjøres. Den største utfordringen som står igjen tror jeg er hvor bra denne strukturen er for personellet, og der nærmer vi oss trådens kjerne igjen; verneplikten. Er det greit å skrive ut folk til tjeneste 1-3 måneder i året, slik denne strukturen er basert på at vi kanskje må gjøre? Og vil vi finne nok frivillige til deltidsstillingene? Loven åpner for det, og det vil kanskje gi et bra forsvar, men om det er veldig upopulært er det ikke politisk gjennomførbart før det kanskje er for sent.

                                                Kommentér


                                                • #25
                                                  Berre ein liten kommentar. HV 09 har ikkje noko regionfungsjon, det er det HV 08 i Stavanger som har.

                                                  Kommentér


                                                  • #26
                                                    Hva menes med regionfunksjoner?
                                                    Odd objects attract fire. You are odd.

                                                    Kommentér


                                                    • #27
                                                      Ansvar for en HV-region regner jeg med. HV har en del regionale ressurser som deles av flere distrikter i en region. Det gjelder bl.a. skarpskyttertropp. Det gjelder også ansvar for en del kurs som er regionvise.
                                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                      Kommentér


                                                      • #28
                                                        08? Beklager! Jeg får ikke endret på innlegget nå.

                                                        Det jeg mente var kapasiteter som de andre distriktene i regionen ikke har. Jeg vet ikke hvordan det er i distriktsstaben og F-strukturen, men I-styrkene har ihvertfall flere troppetyper i noen av distriktene.

                                                        Edit; Se heller innlegget ovenfor. hvlt sa det bedre.

                                                        Kommentér


                                                        • #29
                                                          09 har skarpskyttere.
                                                          Odd objects attract fire. You are odd.

                                                          Kommentér


                                                          • #30
                                                            Kom på en ting angående økonomien: Når de beregnet kostnadene til hæren la FFI til grunn at alle var på kontrakter på 5 år eller lengre. I strukturen jeg skisserte der vi om nødvendig erstatter mange av disse med utskrevne er de i stilling rundt 3 år, altså vil det være større gjennomtrekk og dermed større kostnader til utdanning. Jeg tror likevel det ikke vil være særlig dyrere enn i dag om tjenestetillegget fortsetter å være så lavt som det er, siden FFI beregnet skikkelig lønn til alle mann.

                                                            Kommentér

                                                            Working...
                                                            X
                                                            Besøksstatistikk