Ved Vestfronten har kampene fortsatt, mens dramatikken i Tyskland har utspilt seg. Frontlinjene går fremdeles i Frankrike og Belgia, men tyskerne er på stadig tilbakemarsj. Pr. november 1918 har de allierte presset tilbake til Mons, hvor den opprinnelige BEF fikk sin ilddåp mot tyskerne i 1914.

Nå er det imidlertid slutt.
Klokka 5 om morgenen den 11. november 1918 bekrefter den tyske delegasjonen i Compiègne at de aksepterer vilkårene for våpenhvilen. Avtalen signeres kl. 05.12 og 05.20, og våpenhvilen skal tre i kraft kl. 11 samme dag.

Noen endelig fredsavtale kommer ikke på plass før Versailles-traktaten signeres 28. juni 1919. Men med våpenhvilen er kamphandlingene i første verdenskrig over. Krigen som skulle avgjøres i løpet av et par måneder har endt opp med å vare i 4 år, 3 måneder og 2 uker etter de første krigserklæringene, utløst av attentatet i Sarajevo. Siden den gang har mellom 15 og 19 millioner mennesker mistet liver som følge av krigen, hvorav litt mer enn halvparten er militære. I tillegg kommer nærmere 23 millioner sårede soldater.

Krigen huskes først og fremst som en fastlåst skyttergravskrig. Defensive våpen som maskingevær utgjør et nærmest uoverkommelig hinder for så å si enhver fremrykning. Svaret har vært bekjempelse i stadig større volum, og da særlig gjennom artilleri. Den industrielle makten partene har opparbeidet seg muliggjør levering av uante mengder våpen og ammunisjon, med tilhørende voldsomme ødeleggelser ved fronten. Første verdenskrig har imidlertid også ført til utviklingen av helt nye våpen – fly og stridsvogner har vært vesentlige komponenter i krigføringen. Ubåter har også spilt en vesentlig rolle, og har utgjort en betydelig trussel mot de alliertes forsyningslinjer. Krigen forblir også det verste eksempelet på kjemisk krigføring gjennom historien.
Krigens slutt medfører betydelige endringer i det politiske landskapet i Europa. Brest-Litovsk-avtalen oppheves. De tyske, østerriske-ungarske og ottomanske keiserrikene går i oppløsning. Tsar-riket i Russland har som vi husker også kollapset. En rekke nye land avtegnes på kartet, enten land som tidligere har blitt innlemmet i andre land, eller helt nye land. Land som Finland, Polen, Tsjekkoslovkia, Jugoslavia, og de baltiske landene. I Midtøsten deles arealene sør for Tyrkia inn i britiske og franske mandat.

De politiske endringene skjer ikke uten dramatikk. Russland herjes fremdeles av borgerkrigen som ble utløst etter at sosialistene grep makten høsten 1917. Kommunistene kommer etter hvert til å gå seirende ut av denne konflikten. Dette kommer imidlertid ikke til å sette en stopper for de interne stridighetene blant kommunistene. Etter Lenins død tar Stalin over makten i 1924, mot Lenins klare advarsler. Trotski flykter til utlandet, men innhentes av Stalins menn og blir likvidert.
Vi har også sett væpnet opprør i Irland i 1916. Etter krigens slutt blusser dette opp, og Irland kastes ut i flere kriger: Først en uavhengighetskrig som leder til opprettelsen av en irsk fristat, hvor nord-Irland forblir knyttet til Storbritannia – deretter en borgerkrig mellom fraksjonene som enten støttet fristaten som det beste Irland kunne oppnå, eller som ønsket full uavhengighet for hele Irland. Hellas og Tyrkia kastes ut i krig mot hverandre, som leder til at Mustafa Kemal (senere Atatürk) kommer til makten i Tyrkia.
Også Tyskland herjes av revolusjon. Opptøyene som startet i november 1918 leder etter hvert til regelrette gatekamper, hvor sosialister forsøker å gripe makten. Krigens slutt innebærer imidlertid at hæren igjen er tilgjengelig, og gjennom en allianse mellom SPD og hærledelsen får man satt inn såkalte Freikorps som nedkjemper de væpnede opprørene. I januar 1919 holder Tyskland valg for sin nye nasjonalforsamling i Weimar, og 11. august 1919 vedtas grunnloven for Weimar-republikken. Scheidemann blir republikkens første kansler, og Ebert den første presidenten. I 1925 velges Hindenburg som president.
Weimar-republikken blir imidlertid kortvarig. Bitterhet over tapet, og ikke minst de meget strenge vilkårene Tyskland blir pålagt gjennom Versailles-traktaten, gir grobunn for sterke krefter som ivrer for å gjenreise Tysklands status i Europa. Måten krigen avsluttes på danner også grunnlag for den såkalte «dolkestøts-legenden», hvor krigen hevdes å være tapt gjennom forræderi i egen sivilbefolkning, til tross for at den tyske hæren som sådan fremdeles ikke var nedkjempet. Ikke minst Ludendorff bidrar til å dyrke frem denne myten. Innen 15 år er Tyskland i hendene på Adolf Hitler, og på stø kurs mot en ny storkonflikt.
Leave a comment: