Med litt fantasi ligner han kanskje utseendemessig litt på Anders Fogh Rasmussen, men på alt annet enn utseendet vil han da falle fullstendig gjennom i forhold til Fogh.

Tja, kan ikke se at han er verken bedre eller verre enn andre kandidater på dette nivået.

Vanskelig rolle det der. NATO er jo en militær allianse og har dermed en militær ledelse. NATO tar jo ikke politiske beslutninger. Til sånn har vi jo FN og EU og sånn...

Haha.

Som generalsekretær bør du jo ha tro på militær makt som utenrikspolitisk virkemiddel - grunntanken til NATO er jo avskrekkning. "angriper du en av oss angriper du oss alle" Har Stoltenberg det egentlig?

Tvilsomt.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Når, overhodet og noensinne, har Jens Stoltenberg vist noen som helst interesse for eller kunnskap om utenriks- og sikkerhetspolitikk? Så vidt jeg har sett har han også 0 erfaring på området, det var et felt i politikken han ikke interesserte seg for og overlot helt og holdent til Jonas Gahr Støre. Skulle en nordmann bli gneralsekretær i NATO, burde det være Jonas. Men hans ambisjon om å bli Arbeiderpartiets neste leder er kanskje viktigere for ham?

For de her inne som liker militær bakgrunn, har Gahr Støre gått Sjøkrigsskolens gamle reserveoffiserslinje OMA III (Operativ linje/Marineavdelingen, romertall III var for de som bare hadde examen artium som bakgrunn, romertall I for de som hadde sivil navigatøreutdannelse, mens romertall II var for de som var sivilingeniør eller cand. real., reserveoffiserslinjene OMA og OKA ved Sjøkrigsskolen ble nedlagt i 1985 da Sjøforsvaret endelig ble tvunget til å innføre samme enhetsbefalsordning som Hæren, dvs. befalsskole i bunnen enten man skulle bli operativ offiser eller bransjebefal) og tjenestegjort ett år som fenrik og navigasjonsoffiser (3. offiser) på minesveiperen KNM Vosso.

Ellers tror jeg Polens nåværende utenriksminister Radoslaw Sikorski er en meget god kandidat, han er meget skolert, kan virkelig utenriks- og sikkerhetspolitikk fra både den akademiske og praktiske siden, og som polakk forstår han bedre russere og at gulrot ikke alltid er nok. Etter unntakstilstanden i Polen i 1981 var han flyktning i Storbritannia, og ble til og med britisk statsborger, før han vendte tilbake til Polen etter kommunismens fall.

Hvis det er riktig at både Obama og Merkel støtter Stoltenberg, så er det en ganske kraftig ryggdekning. Men ellers helt enig i at Støhre hadde vært en mye bedre kandidat, som til og med kunne evnet å få med seg franskmennene, en viktig NATO-aktør.

Vi kan vel holde hvilepuls til det kommer fra en annen kilde enn en italiensk avis?

Erna mener også at Jensegutten er en god kandidat:
http://m.db.no/2014/03/19/nyheter/sa...berg/32385243/

Saklig påfunn. Ser for meg Stoltenberg sette hardt mot hardt mot Putin i årene som kommer.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Moralen er vel at den som juger og bortforklarer som bare faen vinner, og at de som følger spillereglene til punkt og prikke er noen skikkelig tapere? Hadde det vært opp til meg så ville begrepet politiker ligget under psykriatrien og vært en diagnose. Jeg har selv en mastergrad i samfunnsøkonomi og kan gjerne være den første som skriver under på at Jensemann sin utdanning ikke er en eneste cm relevant for å jobbe i NATO.

Karnsje det et ett strategisk perspektiv på valg av leder? Kan det hende Usa ønsker å sørge for at Norge fortsatt hopper når Usa sier hopp? At Norge igjen blir strategisk viktig nå som Russland viser muskler.

Jeg bare konspirerer litt, men tanken har slått meg.

Nordmenn lider jo beslutningsvegring, så de vil vel passe til en toppjobb i FN ikke i NATO.

Det er faktisk den utdannelsen Anders Fogh Rasmussen også har (master i samfunnsøkonomi), i likhet med mange politkere (statsvitenskap og jus er vel de to andre "politikerutdannelsene"), og han har da gjort en utmerket jobb. Det er ikke nødvendigvis utdannelsen som er det viktige, men den politiske erfaring man har fått etter det. Og da har jo så vidt jeg vet Jens null erfaring med utenriks- og sikkerhetspolitikk. Og verre, han har aldri vist noen som helst interesse for det, all hans politiske interesse har vært rettet mot det som skjer internt i Norge.

Nå kan man si at Anders Fogh ikke hadde enormt med utenrikspolitisk erfaring heller, hans ministerposter før han ble statsminister var som som skatteminister og økonomiminister, men han hadde vært nestfomann for Folketingets utenrikskomite 1998-2001, og viktigst av alt: Danmark hadde formannskapet i EU annet halvår 2002. I løpet av dette halvåret ble sluttforhandlingene om EU-medlemskap for Estland, Latvia, Litauen, Polen, Den tsjekkiske republikk, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros gjennomført, og det var Anders Fogh Rasmussen som ledet forhandlingene. Og alle var imponert over hvordan han gjorde det (avtalen ble undertegnet i København 13. desember 2002, og de 10 landene ble EU-medlemmer fra 1. januar 2004). Hva har Jens Stoltenberg å vise til av tilsvarende meritter?

I rettferdighetens navn ble delelinjen signert i hans regjeringstid. Det er ingen liten utenrikspolitisk ting - og det er Russland.

Ift utenrikspolitikk oppfatter jeg ham som en del av establishmentet som mener Norge er viktig og en Aktør (feil). I ft forsvarspolitikk (landenes forsvarspolitikk er vel generalsekretærens hovedområde) er han svak og uinteressert.

Men Jens som generalsekretær er en norsk generalsekretær - og det har en egenverdi for oss.

http://m.db.no/2014/03/19/nyheter/me...nato/32389756/

Det var noe sånn jeg håpet på. Forhåndsfavorittene ender som regel ikke opp med stillingen.

Knotet ned på mobiltelefon.

Spørsmål: hva forventes egentlig av en generalsekretær i NATO? At vedkommende er i stand til å lede 8. arme inn på de russiske stepper?

Holder antagelig at h*n kan få 28 medlemsland til å dra i noenlunde samme retning av og til.

Her er liste over tidligere generalsekretærer (utenom noen som har fungert i kort tid da forgjengeren døde på post, ble alvorlig syk eller gikk av da de ble avslørt som korrupte):

Hastings Ismay, Storbritannia, 1952-1957
Paul-Henri Spaak, Belgia, 1957-1961
Dirk Stikker, Nederland, 1961-1964
Manlio Brosio, Italia, 1964-1971
Joseph Luns, Nederland, 1971-1984
Peter Carrington, Storbritannia, 1984-1988
Manfred Wörner, Vest-Tyskland/Tyskland, 1988-1994
Willy Claes, Belgia, 1994-1995
Javier Solana, Spania, 1995-1999
George Robertson, Storbritannia, 1999-2003
Jaap de Hoop Scheffer, Nederland, 2004-2009
Anders Fogh Rasmussen, Danmark, 2009-2014

Stillingen er nå en 5-årig åremålsstilling. Nederlendere har faktisk hatt stillingen i 21 år, hvorav Joseph Luns i 13 år.

Ismay var general. Bortsett fra ham er faktisk Anders Fogh Rasmussen den eneste som aldri har vært utenriks- eller forsvarsminister (Brosio, Wörner og Robertson hadde vært forsvarsminister, men ikke utenriksminister, alle de øvrige hadde en fortid som utenriksminister).

Alle i nyere tid har kommet fra medlemsland i EU. Vil EU-landene godta en generalsekretær fra et utenforland?

Det er stor interesse for å få en generalsekretær fra et av de "nye" medlemslandene, de som har blitt medlemmer etter den kalde krigen. Det gjelder:

Tsjekkiske republikk, Ungarn, Polen (1999)
Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia (2004)
Albania, Kroatia (2009)

Polens nåværende utenriksminister (og før det forsvarsminister) Radosław Sikorski tror jeg er en meget het kandidat. Ellers er blant annet den belgiske forsvarsminister Pieter De Crem og presidenten i EU-kommisjonen José Manuel Barroso (portugisisk) nevnt som mulige kandidater. Romania kjører visst et kraftig løp for å få en rumensk generalsekretær, både tidligere uteniksminister Mircea Geoană og nåværende president Traian Băsescu er nevnt.

Personlig tror jeg Radosław Sikorski er en virkelig god kandidat.

Fra NATOs hjemmeside:
Punkt 1 er diplomatiske evner, etter det kommer også administrative/lederskapsevner som sjef for en stab på 1200 mennesker.

Generalsekretæren er leder i Det nordatlantiske råd, NATOs høyeste organ (møter normalt en gang i uken offisielt og en gang i uken uoffiselt med de faste representantene for hvert medlemsland (ambassadører), to ganger i året med utenriksministrene og tre ganger i året med forsvarministrene), og også i Nuclear Planning Group (med ansvar for planlegging innen kjernevåpen). Tidligere var han også leder i Defence Planning Committee, men den komiteen ble nedlagt i 2010.

I saklighetens navn skal jeg nevne to positive prestasjoner Jens kan ta med seg inn i det vervet:
1. Måten han sto oppreist mens situasjonen fremdeles var uavklart kvelden 22.7
2. Skillelinjeavtalen. (Som dog fort kan vise seg å være totalt verdiløs. )

Han har like forbanna mye å bevise når det gjelder det å fremstå konfliktsky og vikende.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Jeg deler inntrykket av at han ikke virker så veldig engasjert i utenriks- og sikkerhetspolitikk, men jeg tror han har tillit til militærmakt i gitte sammenhenger (som Libya) og multilateralt samarbeid.

Men bortsett fra Barentshavet, har han noen som helst erfaring fra internasjonalt diplomati? Det er jo en hovedsak her, å få statsledere fra N forskjellige land med N forskjellige kulturer bli mer eller mindre enige om hvilken retning de skal gå i.

Ellers fant jeg etter litt slit og strev ut hva Jens Stoltenberg gjorde i førstegangstjenesten (egentlig lite relevant for NATO). Etter rekruttskole ved Infanteriets Øvingsavdeling nr. II på Evjemeoen var han resten av førstegangstjenesten vernepliktig journalist i den akkurat da nystartede SoldatNytt, bladet til Tillitsmannsordningen i Forsvaret, og tjenestgjorde dermed i sekretariatet til det som i dag heter Vernepliktsrådet (den gangen LTF/S) som journalist.

I følge wiki var han aktiv i arbeidet rundt finanskrisen:
http://en.wikipedia.org/wiki/Jens_Stoltenberg

Til hans forsvar: Jeg ser han var medlem av Utenrikskomiteen i Stortinget i hele stortingsperioden 2001-2005, og han er nå (fra han gikk av som statsminister) medlem av utenriks- og forsvarskomiteen. Så han har en del erfaring med utenrikspolitikk, i tillegg til å ha vært statsminister.

Stoltenberg ny generalsekretær i NATO?

Jens har vært i striden han! (2001)

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...d-7508976.html

Aftenposten har fått bekreftet at flere av Nato-landenes ledere stiller seg positive til eksstatsministerens kandidatur. Blant dem er USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Tyrkia, slik også VG skrev onsdag.

USAs Barack Obama og Tysklands Angela Merkel skal være blant dem som har drevet frem Stoltenbergs navn.

- Jeg er opptatt av å dempe spekulasjonen og gjøre den jobben jeg har, å være leder for Arbeiderpartiet, sier en ordknapp Jens Stoltenberg når han blir spurt om prosessen.

Hvor langt den har kommet og når utfallet blir kjent, er det foreløpig vanskelig å si noe sikkert om.

Da Anders Fogh Rasmussen ble utpekt som generalsekretær i april 2009 hadde det bare gått to uker fra president Barack Obama uttrykte sin støtte, til Nato-landene ble enige om at dansken skulle bli deres neste leder. Den gang var imidlertid Natos toppmøte i april, i år er det i september.
Toppene avgjør

Kilder ved NATO-hovedkvarteret hevder overfor Aftenposten at det etter deres oppfatning er lite sannsynlig at Stoltenberg får jobben. Men det er Nato-landenes politiske ledere i hovedstedene som avgjør hvem som skal lede NATO, ikke det diplomatiske korpset i Brussel.

Dagens NATO-sjef sitter helt til september, men dersom de 28 medlemslandenes ledere finner ut at de vil ha en avklaring og blir enige om en person, kan en avgjørelse komme uten noen lang og åpen prosess i forkant.

Alt kan i teorien avgjøres på et av Natos faste rådsmøter hver uke, der medlemslandenes ambassadører sitter.

En kilde ved NATO-hovedkvarteret sier at ny generalsekretær ikke er høyt på rådets agenda nå om dagen, men at det raskt kan forandre seg.

Prosessen kan bli påvirket av andre storpolitiske kabaler som skal legges. Flere posisjoner innen EU-systemet skal fylles i løpet av sommeren, og da kan også rollen som generalsekretær i Nato komme i spill. Det er også valg til europaparlamentet i juni. Hvem som får nøkkelrollene der, kan få betydning.

- Veldig god kandidat

Tidligere toppdiplomat Morten Wetland sier han uansett ikke ser mange der ute som kan matche Stoltenberg som kandidat til stillingen som generalsekretær I Nato.

- Han er en veldig god kandidat. Han har vært statsminister i mange år, og har et enormt kontaktnett. Han har aksept i alle landene i alliansen, og da spesielt i de tunge landene. Det er helt avgjørende. Jeg ser ikke mange som kan matche Stoltenberg der ute, sier Wetland, som understreker at han ikke har førstehånds kjennskap til hvor het en kandidat Stoltenberg er til Nato-jobben.

Han har vært statssekretær ved Statsministerens kontor for statsministrene Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg, og var Norges ambassadør til FN 2008–2012. Han har også vært norsk ambassadør i Tyskland. For tiden er han partner i First House.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel skal også ha gitt Jens Stoltenberg sin støtte.

Wetland er forbauset over at enkelte mener det kan tale mot Stoltenbergs kandidatur at han ikke har markert seg som utenriks- eller sikkerhetspolitiker.


- Stoltenberg har stått bak og løftet frem et norsk engasjement i store Nato-operasjoner, eksempelvis Afghanistan og Libya. Det har ikke vært selvsagt at Norge skulle ha tatt en stor del av byrdene i Nato over så lang tid. Norsk innsats ute er helt åpenbart statsministerens ansvar. Og bare så det er sagt: danske Anders Fogh-Rasmussen hadde ikke markert seg noe på noe utenrikspolitisk område da han ble generalsekretær, bortsett fra at han hadde knyttet dansk utenrikspolitikk nærmere opp til USA.
- Går godt sammen

Han sier han ikke er forbauset over at både Obama og Merkel mener Stoltenberg er en god kandidat – hvis det er riktig.

- Obama og Stoltenberg er personer som står godt til hverandre, de har god kjemi og har respekt for hverandres evner. De samme gjelder overfor Merkel. Hun er en rasjonell politiker, som Stoltenberg.

Wetland sier at hvis det er riktig at Obama og Merkel ønsker seg Stoltenberg. så vil mye kunne tale for at det blir Stoltenberg, hvis han selv ønsker det. Det som vil være interessant da er hva britene mener.

- Hvis britene melder seg på og lanserer en egen kandidat, f.eks. utenriksminister William Hague, så vil det veie svært tungt, sier Wetland, og minner om da Kåre Willoch var Norges kandidat til toppjobben i Nato på slutten av 80-tallet.

- Da tyskerne kom på banen og lanserte Mannfred Wörner som sin kandidat var det løpet kjørt, sier han. Wörner ble generalsekretær i 1988, og forble det helt til han døde i 1994.
Støtte fra Solberg

Én topp som definitivt er med Stoltenberg, er statsminister Erna Solberg.

– Det er bra for Norge hvis Stoltenberg skulle bli Natos neste generalsekretær, fordi han har med perspektiver på situasjonen i nordområdene, og han har gode kvaliteter til å gjøre en god jobb, sa Solberg til mediene etter Stortingets spørretime onsdag.

Hun håper forgjengeren vil få en sjanse.

- Denne regjeringen har bestemt seg for at vi skal heie på nordmenn som søker seg internasjonalt. Der skal det ikke ligge politiske preferanser til grunn, sier Solberg.
Ap-sjokk

I Arbeiderpartiet ble mange overrasket over nyheten om at Jens Stoltenberg er aktuell som NATO-sjef, og ikke minst at partilederen ikke umiddelbart avviste at han er kandidat, slik han har gjort ved tidligere spekulasjoner om internasjonale jobber.

Det har vært gjengs oppfatning i stortingsgruppen at Stoltenberg har ment det alvorlig når han har sagt at han vil forsøke å gjenerobre makten ved neste stortingsvalg.

Han skal også stortrives som opposisjonsleder i Stortinget. En kilde sier at om Stoltenberg forlater norsk politikk nå, vil det bli mye vanskeligere, for Arbeiderpartiet å vinne i 2017.
Støre favoritt

Forlater Stoltenberg norsk politikk i løpet av det neste halve året, sier alle Ap-kildene Aftenposten har snakket med, at det kun er Jonas Gahr Støre som er aktuell som etterfølger på dette tidspunktet. De vil imidlertid ikke ta en åpen diskusjon om arverekken før Nato-situasjonen er avklart.

Trond Giske har i mange år vært nevnt som en mulig kronprins, men han har de siste årene tapt terreng til Støre, sier en Ap-politiker på Stortinget.

Der ble det lagt merke til at Støre ikke fullstendig avviste at han kan være aktuell for en ny rolle i Ap.

- Jeg vil ikke spekulere i følgene her hjemme om han skulle bli valgt, sendte Støre i en tekstmelding til VG.

Ap-nestleder Helga Pedersen ville ikke si noe om konsekvensene for Arbeiderpartiet dersom Stoltenberg får en internasjonal toppjobb.

– Eventualitetene får vi ta når de eventuelt kommer, sier Pedersen til Aftenposten.

Stiller meg i grunnen ganske skeptisk. Tror Jens vil bli for lett i denne sammenhengen.
Trengs en som er atskillig 'tøffere i trynet', og med mer erfaring innenfor utenrikspolitikken.

Man skal ikke kimse av å ha en ex-statsminister i denne rollen. Kontaktflate og diplomatiske ferdigheter er viktigere enn militære kunnskaper. Det er ikke generalsekretæren som bestemmer om vi går til krig, det er det presidenten i USA som gjør.

Han har etter hvert fått god internasjonal kontaktflate i forbindelse med klimaarbeid, vaksinearbeid etc., så hans erfaring stopper ikke ved Svinesund, det er sant. Og Norge har jo virkelig goodwill i NATO og særlig USA etter å ha tatt på seg en stor oppgave (for stor i forhold til ressursene) i Afghanistan og ved å ha vært blnt de fremste til å stille opp i Libya. Men det spørs om hans internasjonale kontaknett slår f.eks. kontaktnettet til Polens utenriksminister Radosław Sikorski (som dessuten var studiekamerat i Oxford med David Cameron), for ikke å snakke om den avgående president i EU-kommisjonen José Barroso som også tidligere var både statsminister og utenriksminister i Portugal. Pieter De Crem har ikke hatt noen høyere post enn som forsvarsminister, men foruten sitt morsmål flamsk/nederlandsk snakker og skriver han flytende engelsk, fransk, tysk, spansk, italiensk og portugisisk, og er også ganske god i russisk. Det hjelper på kontaktflaten.

En annen sak er at hvis et av de store landene som Storbritannia eller Tyskland fremmer en egen kandidat, har vi lite å stille opp med. Kåre Willoch ble foreslått som ny generalsekretær i 1988 (han ville sikkert gjort en utmerket jobb), men hans kandidatur falt til jorden da Vest-Tyskland forslo sin forsvarsminister Manfred Wörner. Både Storbritannias nåværende utenriksminister William Hague og nåværende forsvarsminister Philip Hammond er nevnt som mulige kandidater, og mot dem når ikke Stoltenberg opp, tror jeg.

Men hvis de "nye" NATO-landene Tsjekkia, Ungarn, Polen, Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia, Albania og Kroatia samler seg om en kandidat og kjører ham fram med tilstrekkelig styrke, vil det bli vanskelig å si nei. Og jeg tror Radosław Sikorski i så fall er den de vil samle seg om. Han vil i hvert fall ikke være ettergivende overfor Russland, og kanskje er han litt for tøff for enkelte. "Diplomatiske evner som en rottweiler", har noen sagt….