Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Militært lederskap

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Militært lederskap

    Her er en interessant artikkel: >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    "Historien viser at der offiserskorpset er større enn 10% av antallet menige og underoffiserer blir det et betydelig ledelsesproblem". Det er litt vanskelig å sammenligne med det norske enhetsbefalsystemet, men selv om vi kaller alle fenriker underoffiserer, og kanskje en andel løytnanten og kapteinen og, har sikkert det norske Forsvaret en mye større offisersandel.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
    Lignende tråder

  • #2
    Dette er et fantastisk spennende tema som jeg har lest en del om. Størrelsen på en ledelse er kanskje et produkt av hvordan noe ledes, det vill si en stor ledelse en mindre selvtenkende organisasjon i de nedre ledd og motsatt med en liten ledelse. Men det er så mange teorier om ledelse og det å lede. Men for å si hva som er best er det greit å definere hva en måles etter.
    Trenger bare litt flaks, så går det godt

    Kommentér


    • #3
      Tar denne artikkelen under noe tvil inn i denne tråden, selv om den dreier seg like mye om planlegging:
      >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

      >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

      Jeg synes det er et interessant tema, som for så vidt er like aktuelt sivilt som militært - man har en tendens til å legge planer som man nærmest forelsker seg i, og ikke klarer å se svakhetene i. Militært driver man ofte krigsspill på en plan, men det er psykologiske mekanismer som gjør at man ikke har så lett for å finne feil i en plan man har brukt mye tid og energi på å utarbeide.

      Artikkelen beskriver en spesiell teknikk - man skal sette seg selv på et sted i fremtiden, etter at det er et faktum at planen har feilet. Så skal man grave seg bakover for å finne årsakene til at dette kunne skje. Dette tror jeg er en sunn tilnærming, fordi man først må akseptere at det faktisk har feilet, og så på en mer nøytral måte kan lete etter grunnen. Når man så har funnet de mulige årsakene, kan man gå tilbake til nåtid og finne tiltak for å hindre dem eller mitigere effektene av dem.
      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

      Kommentér


      • #4
        Harald Høiback har skrevet på Strategem om Arne Pran - brigadesjefen som valgte å gå etter vassdalen-ulykken:

        Å ta en Pran. En gang i tiden var oberst Arne Pran (1936−2020) Norges mest berømte og anerkjente offiser. Grunnen var imidlertid svært tragisk. Han hadde vært sjef for Brigaden i Nord-Norge da det 5. mars 1986 gikk et stort snøskred i Vassdalen i Nordland og drepte 16 vernepliktige soldater.
        >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
        "We like to believe that facts speak for themselves, but they most assuredly do not."

        Kommentér


        • #5
          Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post
          Harald Høiback har skrevet på Strategem om Arne Pran - brigadesjefen som valgte å gå etter vassdalen-ulykken:



          >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
          Meget bra skrevet av Høiback.
          Artillery is the God of War

          Kommentér

          • Trådstarter

            #6
            Noen tar ansvar ved å bli sittende, andre ved å la seg forfremme...
            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

            Kommentér


            • #7
              Svært interessant tema, også i lys av HING, som nevnes. I Forsvaret er man sjefsfokusert, og så vidt jeg kan bedømme gjelder det i ennå større grad om bord på skip, hvor skipssjefen sitter med det fulle ansvaret. Ved et forlis som dette ville det da også være naturlig å legge ansvaret på skipssjefen. Så kan man selvsagt si "systemfeil" og peke på at utdanning og erfaring på brobesetningen var for dårlig, noe som ikke direkte kan belastes skipssjef. Et motsvar på dette er at det uansett er skipssjefens ansvar, og dersom han får tildelt offiserer og mannskap som ikke holder mål, får han nekte å seile inntil det er utbedret.

              Men dette er selvsagt i en enkel verden. I virkeligheten er offiserer på dette nivået, enten de er skipssjefer, skvadronsjefer eller bataljonssjefer, på det siste nåløyet i karrieresporet. De har allerede vært gjennom kvalifiserende tjeneste på lavere nivå, og oppnådd en sjefsstilling bare de færreste får. Klarer de denne beordringen på en god måte og med gode tjenesteuttalelser, er veien åpen for de høyeste stillingene i Forsvaret. Hvordan ville det gått med tjenesteuttalelsen til en kommandørkaptein som dagen før en viktig NATO-øvelse og en etterfølgende FOST-sertifisering i Storbritannia sier til sjefen for Marinen, "Sorry, no can do, dere får klare dere uten oss inntil vi får trent oss opp litt mer."

              Man kan selvsagt håpe at han blir berømmet for sin ærlighet. Dessverre tror jeg at sjefene hans vil se rødt og anklage ham for å pisse på Sjøforsvarets troverdighet og renommé nå når vi endelig skulle vise oss frem for NATO på hjemmebane og at han bare kan glemme noe videre avansement.

              (I parentes bemerket var Vassdalen også slutten på Arne Prans militære karriere, selv om han fikk en lederstilling i det private næringslivet etterpå.)
              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

              Kommentér

              Working...
              X
              Besøksstatistikk