Dersom brigaden skal kunne operere som en samlet avdeling i strid, mener jeg det er en absolutt forutsetning at man har tilgang på en rask oppklaringskapasitet. Statisk overvåking, som man f eks kan få fra fjernesk eller spesialstyrker, er vel og bra, men sjefen trenger også tilgang til hurtig informasjon fra steder som ikke har kontinuerlig overvåking. UAV'er kan løse en del av dette, men har begrensninger med vær og sikt, og kan heller ikke oppfylle en annen viktig rolle, å være en utrykningsstyrke for å håndtere mindre fiendtlige styrker i egne bakre områder eller flanker.

For en samlet brigade mener jeg altså at en kavaleribataljon ville vært en god ressurs. Nå er det imidlertid slik at man har en bataljonsstridsgruppe i sør, og er i ferd med å bygge opp en til i nord, sammen med en lett infanteribataljon. Dersom man mener at disse bataljonene/bataljonsstridsgruppene primært skal operere selvstendig, gir det også mening å gi dem en egen kavalerieskadron.

Jeg ble litt revet med (som man sikkert kan se av det jeg skrev over) av å lese om den amerikanske "Armored Cavalry Regiment" (som ikke lenger eksistererer annet enn i navnet, de fleste er omdannet til "Stryker Brigade Combat Teams") som jeg har beskrevet i detalj tidligere her. Det som spesielt kjennetegnet den var at hver av de tre pansrede kavaleribataljonene i dem var utrustet og trenet for å slåss og drive oppklaring (som to sider av samme sak) svært selvstendig, uten å operere særlig som del av regimentet (bortsett fra støtten de ville få fra spesielt helikopterbataljonen, og dessuten de forholdsvis begrensede støtteavdelingene). Helt spesielt var at feltartilleriet ikke var samlet i en feltartilleribataljon, men fordelt med et organisk feltartilleribatteri i hver kavaleribataljon. Og også på nivået under var altså krumbane ikke samlet i en BK-tropp i kavaleribataljonen, men spredd ut med en BK-gruppe i hver kavalerieskadron.

Jeg var på ferie i området til 11th ACR sommeren 1987, framme mot den tysk-tyske grensen øst for Fulda. Det var tydelig beredskapen var høy. Terrenget er svært kuppert og stort sett dekket av skog, svært forskjellig fra det nordtyske slettelandet. Men det var her i "Fulda gap" avstanden fra den tysk-tyske grensen til Rhinen var kortest, og man også visste en av de største sovjetiske troppekonsentrasjonene var rett over grensen, og det var her man regnet med at et av hovedstøtene ville komme. I første linje hadde russerne 8. gardearmé med en garde panserdivisjon, tre garde mekaniserte divisjoner og en selvstendig garde stridsvognbrigade klare til angrep, og rett over grensen sto altså de 4500 mann fra 11th ACR klare til å gi dem en varm velkomst.

Til hvlts kommentar om antall norske generaler over: en av begrunnelsene for å opprettholde 6 divisjon var å gi norske offiserer erfaring som sjefer på dette nivået, slik at man både skulle kunne lede allierte forsterkninger, og få relevante NATO-stillinger. Man kan selvsagt spørre seg hvor realistisk det er at USA skulle gitt fra seg kommando over noe som helst dersom de hadde kommet Norge til unnsetning, men det er en annen sak.

I dag er de øverste operative kommandonivåene både i Hær, Luft og Sjø en-stjerners, og det er det vi vil bli vurdert på grunnlag av av våre allierte, når det gjelder hvilke nivåer norske offisererer kan lede. Generalinspektørene er to-stjerners, men disse er administrative, og ikke operative stillinger. Sjef FOH er tre-stjerners, men det går an å stille spørsmålstegn ved om dette er ett hakk for høyt, all den stund Forsvaret er redusert til rundt 10% av hva det var.

Jo, jeg ser den. På øvelser der scenarioet er en invasjon av norsk territorium, som Cold Response, pleier PBn og 2Bn å jobbe som en samlet brigade sammen med TMBn, eller opererer TMBn heller selvstendig på slike øvelser?

Hallo igjen. Etter å ha lest mer om oppklaring/rekognosering i den norske hær har jeg kommet over det som var Porsanger Jegerbataljon, som igjen ble Jegerkompaniet. Jeg har ikke klart å funnet ordentlig ut av hva de drev med, annet enn "ISTAR".
Det gjør at jeg har en stor mistanke om at avdelingen gjorde mye av det samme som KavBn og Ebn sine feltavdelinger (Evnt. forgjengeren, Oppklesk'ene), men siden alle tre avdelingene på et tidspunkt eksisterte samtidig, må det jo være noen forskjeller?

Kan noen altså forklare meg forskjellene mellom disse tre avdelingene?

Det er en rekke avdelinger som opererer på dypet, og de har til dels overlappende oppgaver. Min kunnskap er fra 2000/2001, og som nevnt tidligere ble Oppklesk Brigade lagt ned året etter.

KavEsk: Er vel å ta litt i å si at man opererer på dypet. Noen patruljer ble nok satt ut bak fiendens linjer, men såvidt jeg har forstått var det vel først og fremst mellom egne og fiendens linjer KavEsk skulle operere. Typisk oppdrag: "Hvor og hvordan er fi fremste utgruppert? Og med hvilken styrke?" Kunne også forsøke å kjempe seg gjennom dårlig forberedte forsvar.
Oppklesk brigade: Her var et motto: "Se, uten selv å bli sett". Opererte på "middels" dybde. Typisk oppdrag: "Er det fi i/langs akse xxx? Eventuelt med hvilken styrke?" Tenk på patruljene som gigantiske snublebluss som skulle avsløre fiendtlige fremstøt, eventuelt finne åpninger/tynne punkter i fi forsvar. En OP med god utsikt til en akse er meget nyttig for sjefen i sin planlegging av forsvaret. Våpnene er i utgangspunktet kun til selvforsvar, og et oppdrag ble ansett som mislykket om man må løsne skudd. Kan lede artilleri, men dette er ikke en primæroppgave. Man plasserer OPene ut fra behovet for informasjon ikke ut fra muligheten til å lede ild på et mål.
Oppklesk divisjon (fjernoppklaring): Opererer dypere enn brigadeoppklaringen, skal skaffe informasjon på et mer overordnet nivå. Typisk oppdrag er å følge med på veikryss/akseskille, for at sjef skal ha oversikt over fi disponeringer. Også her er våpnene i utgangspunktet til selvforsvar, og man er ofte utenfor rekkevidde av egen krumbaneild.
Artillerijegere: Jobber på dypet for å lede egen krumbaneild. Plasserer seg derfor i terrenget for å se naturlige utgrupperingsområder, fremfor kanaliserende lende der man enkelere kan se hvilken styrke som passerer. Kan lede våpen fra lufta. Sekundæroppgave er som for oppklesk brigade. Personlige våpen er til selvforsvar, også her er det et nederlag å måtte skyte selv.
Jegerbn: Har tyngre utrustning, blant annet BK. Primær oppgave er å forstyrre fi bakre områder gjennom direkte anslag, f.eks. ildoverfall på forsyningspunkter, HQ og annet snacks man kommer over. Operere ofte i større forband enn lag slik som alle ovenfornevnte gjør. Oppklaring og leding av artilleri er oppgaver som jegere også er godt opplært i.
Spesialstyrker (FSK/HJK/MJK/etc): Alt mulig rart man ikke kan bruke andre til.

Det var iallefall et forsøk på å forklare forskjellen slik jeg oppfattet den fra spissen av en liten oppklaringspatrulje.

Takk for godt svar, det var veldig utfyllende

Hvordan var Jegerbataljonen organisert? Likt som en infanteribataljon?
Og når ble Jegerbataljonen redusert til kompanistørrelse?

Den var organisert stort sett likt som en infanteribataljon, men med større innslag av lette terrengkjøretøy. 1 eller 2 geværkompanier var oppsatt med snøscooter/seks-hjuling. Det ble en ganske stor del av imaget til avdelingen, jeg husker de gjorde noen forflytninger på snøscooter fra Porsanger til indre Troms blant annet. Det var også noen andre justeringer. Blant annet var det en ambisjon at de skulle ha MANPADS for å beskytte seg mot russisk helikoptertaktikk a la Afghanistan.

Så var det mye utprøving underveis - Dette var mer eller mindre alltid en eksperimentavdeling. Jeg husker at jeg leste om konseptet første gang i Infanterinytt i 94 eller 95, og da jeg besøkte dem i -04 var de i praksis redusert til kompanistørrelse og en rolle som lignet mye mer på fjernoppklaringseskadronen. Faktisk tror jeg det var ved årsskiftet 04-05 de skiftet navn til jegerkompaniet. Da jeg besøkte dem igjen i 07 drev de og satte opp MOT til Afghanistan.

Så fant man etter noen år ut at det ikke var noen mening i å duplisere disse kapasitetene og flyttet kompaniet til Sætermoen og la dem under Ebn. Nå er de svjv oppløst. Dette er ikke lenger siden enn at du vil finne noen tråder om førstegangstjeneste og verving i kompaniet om du søker på forumet.

For å supplere: Porsanger bataljon var opprinnelig en ren infanteribataljon, eller for å være helt korrekt en bataljonsstridsgruppe, da de også hadde stridsvogner og artilleri til disposisjon. Så ble de lettere, slik Lille Arne beskriver. Da det viste seg at konseptet ikke holdt mål, da det å drive effektiv strid bak fiendens linjer fordret mer forsyninger enn man over tid klarte å frakte med seg på de lette kjøretøyene.

Det som primært kjennetegnet kavaleribataljonen (og senere kavalerieskadronene) var at oppdragsløsning primært foregikk som pansret, mekanisert oppklaring, mens de øvrige nevnte avdelingene opererte mer statisk.

Sv: Kavaleribataljonen

Da drar jeg denne tråden fram i lyset atter en gang, da den utviklet seg til å bli mer generell oppklaringsprat enn bare historien til KavBn.

Det snakkes om i disse dager å opprette en kompanistridsgruppe på GP, og tankene mine har begynt å sverme rundt GP. Jeg har tidligere fått god forklaring på hvordan Jegerbataljonen var organisert. Men, hvordan så Jegerkompaniet ut? Som en hv-innsatsstyrke? Og har noen KOP på fjernesk?

Sv: Kavaleribataljonen

Så vidt jeg husker var Jegerkp/Jegerbn veldig forskjelliig fra disse avd, og var utviklet for helt andre (og mer offensive) oppdrag.

Sv: Kavaleribataljonen

Ovenstående var ser selvsagt mens de fortsatt var på GP, vet ikke hvordan det utviklet seg etter overføringen til Ebn på Setermoen - men kan tenke meg at særpreget (den offensive delen) fort ble borte?

Kavaleribataljonen

Et eller annet sted har jeg et nummer av "Infanterinytt" fra ca 1997-1998 som gir ganske mye detaljer om hvordan jegerbataljonen som da var under oppsetning var planlagt. Jeg kan lete etter det. Jegerbataljonen var ment til bekjemping av fi styrker på dypet, opp til 100 km foran fremste egne ordinære linjer, først og fremst i Finnmark. Hvis jeg husker riktig var meningen da å sette opp tre jegerbataljoner, en delvis stående på GP samt to til på ren mob-basis. Så vidt jeg husker var det meste av taktisk og administrativ støtte på kompaninivået, da kompaniene var ment å operere svært selvstendig. Hvert kompani hadde en BK-gruppe på BV-206, men ellers var det stort sett oppsatt på LTK. Man så på muligheten av å anskaffe Stinger som luftvern, da RB-70 var for tungt.

Sv: Kavaleribataljonen

Ut ifra operasjonskonseotet er det jo litt merkelig at luftvern var på agendaen, og det materialiserte seg ihverfall aldri. De få årene Jegerbn eksisterte (egentlig bare et kp + bn ledelse +), så var den alltid underlagt 6.divisjon under større øvelser, og kom til Troms/Nordre Nordland - men den var ikke organisatorisk en del av divisjonen.

Sv: Kavaleribataljonen

Her fant jeg det, ja, Infanterinytt nr. 1, 1997 har rapport etter ett år troppeprøver med et jegerkompani på GP fra høsten 1996 til høsten 1997. Det teoretiske grunnlaget var lagt 1994/1995 og munnet ut i et taktisk organisatorisk måldokument (TOM) som så ble prøvet ut først på kompaninivået 1996/1997. Utgangspunktet var at i forbindelse med organisering av divisjonen som hovedkampelement var det behov for en enhet som kunne drive tapspåføring både før og etter at fienden sto opp mot dvisjonens hovedoperasjonsområde. Konklusjonen etter første års prøver var entydig positiv: Alle forventninger er innfridd, prøvene viste at en jegeravdeling organisert i små mobile enheter som opererer i veiløst lende er svært vanskelig å påvirke for en motstander uten at denne setter av betydelige styrker. Jegerenhetene kjennetegnes av høy mobilitet, stor ildkraft og meget god evne til å konstentrere styrker som har vært geografisk spredt til en samlet innsats.

KOP for jegerbataljonen fra TOM (som altså var utgangspunktet) var som følger:
Totalt 131 befal, 356 menige/korporaler, 487 alle.

Jegerbataljonen hadde bare en lite felleselement:
Bataljonsstab: 9 befal
Stabs- og sambandstropp: 2 befal, 12 menige/korporaler, 14 alle

Oppsetning for stabs- og sambandstropp:
Troppsstab: 2 befal
Sambandsgruppe: 6 menige/korporaler
Stabsgruppe: 6 menige/korporaler

Alt øvrig var i 4 jegerkompanier, hver med 30 befal, 86 menig/korp, 116 alle.

Oppsetning for jegerkompani:
Kompanistab: 5 befal, 5 menige/korporaler, 10 alle
1 BK-tropp:
4 befal, 12 menige/korporaler, 16 alle
3 jegertropper, hver med:
7 befal, 23 menige/korporaler, 30 alle

I dette inngikk ikke luftvern, der man hadde to mulige konsepter, enten en luftverntropp med RB-70 i hvert jegerkompani, eller med Stinger fordelt til det enkelte jegerlag. Under det første årets troppeprøver hadde man en RB-70 tropp med 20 befal og soldater og 4 utskytningsenheter i kompaniet. Man fant at et Stinger-lignenede system ville passe bedre og anbefalte det for fremtiden.

Videre står det at man planla for fremtiden en jegerbataljon i Div 6, samt 3 selvstendige jegerbataljoner (med betydelig styrket stab og samband) til å utgjøre terskelforsvaret i Finnmark.

Jegerkompaniene i divisjonens jegerbataljon var planlagt å hver ha tildelt en teig på ca. 25 x 30 km, beliggende i avstand 50 - 200 km foran egne fremste linjer å operere innenfor. Innenfor teigen kan de få oppdragene bekjempe, ødelegge, forstyrre og overvåke, med spesiell prioritet til forstyrre-oppdrag. I divisjonsrammen vil det være tre tapspåførere på dypet, MLRS, fly og jegerkompaniene.

Sv: Kavaleribataljonen

Rapporten høsten 1997, etter første års prøver, sier ganske klart at utfordringen er forsyningstjenesten: "En av utfordringene i tiden som kommer er å samordne forsyningstjenesten for styrker på dypet. Idag har Artilleriet og Kavaleriet mange små enheter som trenger små mengder forsyninger på mange steder, mens Infanteriet har få enheter på få steder som trenger store mengder forsyninger. Divisjonen har pr i dag ingen dedikert organisasjon som er trenet og utrustet for å gjennomføre slik forsyningsstøtte. Alternativt til å etablere en slik organisasjon vil være å legge ut depoter med alle klasser forsyninger i forkant av en krise/krig. Med eksisterende trussel og varslingstid vil dette kunne gjennomføres på en fornuftig måte."

Kavaleribataljonen

Det er jo åpenbart at forsyning med BK-ammunisjon og drivstoff vil være den store driveren her. En ildskur med en BK-tropp slik jeg kjenner den fra 1980-tallet veier ca 100 kg. For å beskyte ett mål vil man kanskje bruke fire ildskurer. Og under normal mindre intensiv strid (oppholdende strid og angrep mot en fiende i improviserte stillinger) regnet vi typisk ammunisjonsforbruk ca 500 kg pr BK pr stridsdøgn...

Sv: Kavaleribataljonen

Så vidt jeg husker var det ikke uvanlig at artjeger lag ble samlokalisert med jegerlagene (når jegerbn var underlagt 6. divisjon). Dette øket jo ildkraften vesentlig, uten å medføre behov for at jegeravd. transporterte ammunisjon.

Dette kunne jo bare gjøres når artilleriet (rør eller MLRS) hadde rekkevidde.

Sv: Kavaleribataljonen

Da jeg var på rep med e&s-troppen i stabs- og treneskadronen til obn (jeg husket feil i innlegget på forrige side, oppklaringsbataljonen hadde ikke en hel e&s-eskadron) i 2000 traff jeg en kompis som var med på noe eksperimentell forsyning på dypet. De drev (etter hukommelsen av en rask samtale) både på med å legge ut depoter og mer aktiv etterforsyning.

Sv: Kavaleribataljonen

De fikk en hel e&s-eskadron fra sommeren 2001, befalet fra brigadeoppklaringseskadronen (som ble nedlagt samtidig) ble grunnstammen. Såvidt jeg skjønner eksisterer denne eskadronen enda i Ebn.

Når det gjelder forsyning på dypet finnes det mange artige SOPer for forsyning og depoeter på dypet. Men det jeg har sett var for batterier til radio, håndvåpenammunisjon, drivstoff, parafin etc. På tonn med BK-ammo blir noe helt annet.

Sv: Kavaleribataljonen

Det er klart tonn på tonn med med BK-ammunisjon er det store problemet, men drivstoff til å kunne kjøre LTKer og BVer over større distanser over tid også kan bli krevende,

Sv: Kavaleribataljonen

Var det samtidig som de skiftet navn fra oppklarings- til etterretningsbataljonen?

Ellers har jeg inntrykk av at krigsorganisasjonen knapt var lik fra det ene året til det andre fra 96-2006. (De årene jeg var mobdisponert i Hæren.)

Sv: Kavaleribataljonen

Ikke helt sikker nå, men mener det tok enda et år før bataljonen skiftet navn.

Oppklaring har vært under konstant endring fra Gulfkrigen til omtrent 2010 når dagens Ebn fant sin form til slutt. På Falklandsøyene hadde tradisjonell oppklaring fungert, man fløy helikopter, gikk langt og lå i OP. I Gulfkrigen ble oppklaringen forbikjørt av hovedstyrken etter få timer. Man jaktet derfor på den rette måten å gjøre dette på. Mye ble prøvd, mitt år i oppklaring var troppeprøve med snøscooter. Tilslutt kom kavalerieskadronen og dermed er vi nesten tilbake på topic. Nå har man noen som jobber langt inn på dypet, mens man er mye mer mobil i oppklaringsleddet foran hovedstyrken.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Sv: Kavaleribataljonen

Det stemmer bra med det jeg husker, angående feltorganiseringen. Imidlertid var brig N var i utgangspunktet ikke panserforsteket, men ren infanteribrigade, samme org. som brig 5.

THG og kystjegerene var til støtte (husker ikke det eksakte kommandoforholdet), ikke underlagt.

Sv: Kavaleribataljonen

Det er riktig.

Sv: Kavaleribataljonen

Du har nok en noe "optimistisk" oppfatning mtp dette - det var i stor grad et spørsmål om midlertidig eller varig omfordeling av "armoa", og utlån fra mobavd til troppeprøver etc.

Bumper denne interessante tråden, som også ble nevnt av hvlt i en annen tråd.