Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Er landsbrukspolitikk også forsvarspolitikk?

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Er landsbrukspolitikk også forsvarspolitikk?

    Senterpartiet påstår som en del av sin argumentasjon for å ha mest mulig landbruk at dette også er en del av vår nasjonale beredskap. Holder egentlig dette argumentet mål - er selvforsyning reelt og/eller nødvendig? I forhold til trusselbildet og nivå på annen beredskap, er argumentet gyldig?
    "Gjør Ret, Frygt Intet"
    Lignende tråder

  • #2
    Jeg er kanskje gammeldags, men jeg er litt skeptisk til at beredskapslagringen av korn ble avviklet fra år 2000. Fram til 1990-tallet var det lovpålagt at det i Norge til enhver tid skulle lagres 12 måneders forbruk av matkorn og 9 måneders forbruk av kraftfor. Fra 2000 er det intet statlig pålegg, det er kun de lagre som forretningsmessig er nødvendig. I dag er den totale mengde matkorn og mel i Norge på forsommeren tilsvarende ca. 4 måneders forbruk.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

    Kommentér

    • Trådstarter

      #3
      Fra et logistikksynspunkt så kan jeg ikke skjønne hvordan vi skal kunne havne i en situasjon hvor 1)innførsel av matvarer fra andre land ikke er mulig. Ja den kan selvsagt begrenses og bli kostbar, men en effektiv sperre av innførsel kan jeg ikke forstå hvordan skal oppstå. 2)Vi samtidig skal kunne opprettholde innenlands distribusjon og produksjon.

      Det var da fra et rent forsvarssynspunkt.

      Fra et beredskapssynspunkt så vil feks alvorlig plantesykdom andre steder i verden, globale værkatastrofer etc være aktuelt. Men om dette faktisk er gyldige argumenter for å opprettholde mye landbruk når man ser på kostnaden for å redusere denne risikoen, og alle forutsetningene som skal oppfylles for at dette skal bli viktig så er jeg sannelig ikke sikker.
      "Gjør Ret, Frygt Intet"

      Kommentér


      • #4
        Hjertesukk/brødmelding:
        Fjorårets ulovlige aksjoner utført av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag formidlet jo et klart og tydelig budskap om at norske bønder selv er den største trusselen mot matforsyningen i Norge. Aksjoner som å sperre fjelloverganger, forsøke å stoppe Hurtigruta, og å blokkere norske mellagere. Dette inntrykket er jo egentlig feilaktig, og noen bønder/lokallag nektet plent å være med på aksjonene, men viser hva som skjer når man overlater mediestrategien til tilfeldighetene og brødhoder som syntes franske bønder er et slags forbilde. Det blir jo helt merkelig når bøndenes organisasjoner selv, og Tine i "smørkrisa", aktivt ødelegger sitt eget gode rykte på denne måten, og McDonnalds blir den fremste goodwillambassadøren for norsk landbruk i media.

        Jeg lærte noe av den situasjonen, punktvis:

        - Det meste av norsk korn går til dyrefor uansett. For å besvare spørsmålet fra trådstarter, så nytter det ikke å bygge opp norsk landbruk hvis målet er å få mer matkorn, da klimaforholdene her i landet ikke er egnet til å produsere matkorn av topp kvalitet. Da må vi ha beredskapslagre i tilknytning til de regionale møllene, og dem er det ikke mange av heller.

        - Det er noen få møller i landet vårt. Når de tas ut, får vi ikke matmel selv om vi har korn, hvis vi ikke starter nye møller eller importerer matmel. "Doomsday preppers"-folk har gjerne en hjemmekvern - dette er ikke en dum idé, så lenge du maler opp matkorn og ikke giftbehandlet såkorn.

        - Det finnes klart mye "hel ved" blandt norske bønder, som vi ser på alle dem som nektet å være med på ulovlige aksjoner.

        - Politiet klarte ikke å hanskes med aksjonene, noe som gjorde at det ble enkelte tilløp til selvtekt der folk gikk til fysisk angrep på de ulovlig aksjonerende. "Hands off policing" er ikke nødvendigvis den mest skånsomme løsningen.

        Jeg er enig med Sofakriger om at det neppe finnes noen situasjon der innførsel av mat fra utlandet er helt nede mens vi fremdeles fritt kan dyrke mat i Norge. Likevel synes jeg at beredskapslager av korn er bra å ha i en langvarig økonomisk eller politisk krisesituasjon - Norge kan alltids få kjøpt mat på verdensmarkedet, men ved å bruke av egne kornlagre og spise litt mer egenprodusert sild og poteter kan vi kanskje dempe et sjokk i matvarepriser som kan være en utløsende faktor for krig eller f.eks. at Russland blir ustabilt.
        Last edited by Tusseladd; DTG 191705A Jun 13, .

        Kommentér

        • Trådstarter

          #5
          Beredskapslagre av korn har jo ingenting med landbrukspolitikk å gjøre. Om dette er produsert i Norge eller importert er jo faktisk helt likegyldig.
          "Gjør Ret, Frygt Intet"

          Kommentér


          • #6
            Er landsbrukspolitikk også forsvarspolitikk?

            Inntil 1980-1990 ble nær 100% av norsk mathvete importert. Nye hvetesorter har gjort at egenproduksjonen av matkorn steg fra 0 til over 60%, og så har den sunket litt de siste 5 årene.

            For å unngå hungersnød er det ikke så farlig om det er matkorn eller forkorn. Nordmenn kan godt leve på bygg- eller havregrøt hvis man må det for ikke å sulte ihjel. Men som sagt, jeg synes stadig vi skulle hatt beredskapslagre med ett års forbruk av korn i landet. Det ville gjort oss mindre sårbare ved store naturkatastrofer etc.
            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

            Kommentér


            • #7
              Høsten 2011, altså høsten før de ulovlige aksjonene, var et dårlig kornår på Østlandet, og litt bedre i Trøndelag, men da var det bare 17% av matkornet som var norsk ifølge Felleskjøpets prognose som jeg fant. Forrige høst (2012) ligger prognosen på at 48% er av matkornet er norsk, men importen av fôrkorn øker faktisk (lavkarbo-trenden som har innvirkning?).

              Graden av selvforsyning av alle varianter av matvarer bør ikke være 100%, det er urasjonelt. For eksempel at vi skal måtte dyrke all sushirisen vår selv. Et krav om 100% selvforsyning på alt må innebære et ønske om å invadere eller annektere land der andre vekster kan dyrkes på friland, eller urasjonell bruk av drivhus til å dyrke korn. Faktisk er det jo bedre i klimaregnskapet at produksjon i Norge av kraftkrevende mat som drivhusgrønnsaker, kylling, og storfekjøtt, flyttes til Afrika. Selv om transportutslippene regnes inn, vil det føre til færre utslipp. Så får vi konsentrere oss om beitedyr, melk, fisk, slått, poteter, og hardføre matkornsorter som kan drives frem i Norge uten bruk av store mengder kunstgjødsel, energi og kraftfôr.

              Et bedre forsvarsmessig spørsmål er hvor lenge vi har mat til befolkningen sett ut fra behov for kilojoule og næringsstoffer, og hvor lenge vi kan holdes forsynt av våre allierte eller verdensmarkedet i en konflikt. I en krigssituasjon ville vel fysisk aktivitet gå veldig opp på de som deltar i striden, eller er på flukt, mens folk som oppholder seg i dekning har et vesentlig lavere energibehov.

              Kommentér


              • #8
                Det som SP glemmer å nevne hver gang de prøver å lage en diskusjon ut av dette temaet et fiskerinæringen og den produksjonen vi har der.

                Ta det med i beregningen så er vi ikke så ille stilt fra ett selvforsynt perspektiv.

                Uansett så er det ikke veldig mye research som skal til for å ramme norsk mat produksjon. Mange av dere som kverner og sikter kornet hjemme om dagen? Er ikke så mange produksjons fasiliteter som står for majoriteten av de bearbeidede produktene som spises i Norge.

                Kommentér


                • #9
                  Det vart mykje korn i denne tråden. Korn er langt i frå alt som blir produsert i Norge av matvarer.
                  Norge har vel aldri vore sjølvforsynt med alt vi treng for å fø befolkninga.
                  Å sei som SP at norsk landbruk er ein del av den nasjonale berdskapen er ikkje heilt feil, men heller ikkje heilt rett. Slik situasjonen er i dag ser eg det som vanskeleg at Norge skal komme i den situasjonen at landet ikkje kan få importer matvarer, men landet har tidlegare vore i den situasjonen at det har vore vanskeleg med import.
                  Eit av problema er at skulle vi komme i ein slik situasjon vil det og kunne gå ut over fiskeindustrien.
                  Eit anna poeng er at landbruket er med på oppretthalde ei desentralisert befolkning, og spesielt blant kysten kan det vere ein fordel beredskapsmessig. Lokalkjente auge er gode å ha viss det skulle skje noko uvanleg langs kysten.
                  For nokre år sidan var eg med på å legge ut nokon markørdukker ute i ei øygruppe på vestkysten, det tok mindre enn 5 min før telefonen ringte i ops, med beskjed om kva som låg å flaut og kvar. Så den SAR øvinga gjekk fort over.

                  Kommentér

                  • Trådstarter

                    #10
                    Det er jo da mange steder på Vestlandet billigere å betale noen for å sitte helt i ro og se lokalkjent ut i tilfelle krig, enn å drive landbruk. Så hvis spredt bosetting er argumentet kan vi ansette en mengde skjærvoktere.

                    Mitt poeng er at SP bruker argumentet som en etablert sannhet. Faktasjekk er jo på moten i valgtider, så jeg var ute etter om det var noen fakta ...
                    "Gjør Ret, Frygt Intet"

                    Kommentér


                    • #11
                      OK, noen gode motargumenter i punktform da:
                      - Norsk landbruk er avhengig av kraftfor, kunstgjødsel og sprøytemidler for å opprettholde dagens produksjonsnivå. Mye av kraftforet er importert, og kunstgjødsel produseres noen få steder i landet, og det er derfor faktisk lettere å slå ut store deler av norsk matproduksjon enn å slå ut import av ferdig spiselig mat utenfra.
                      - Matkorn og kraftfor fra Norge er utsatt for samme problem, det foredles og distribueres fra noen få steder som bøndenes egne ulovlige aksjoner i 2011 viste er lett å blokkere.
                      - Norsk landbruk er også avhengig av drivstoff og strøm, og et seriøst angrep på Norge vil søke å ta ut våre petroljeumsinstallasjoner og strømforsyning, noe som også ville lamme landbruket.
                      - I et beredskapsperspektiv er det bedre at man får i gang beredskapslagring av viktige matvarer, f.eks. at alle privatpersoner har 72 timer med forsyninger med seg til enhver tid, og mat for 14 dager i hjemmet slik USAs myndigheter anbefaler sine innbyggere, samt desentraliserte matlagre og etterforsyning, enn om maten er produsert på Jæren eller på Jylland.
                      - Mattilsynet må følge like godt med på mat produsert i Norge som den som er importert. Et angrep på matforsyningen vil i den første fasen opptre akkurat som et naturlig forekommende utbrudd eller ulykke, så tidlig deteksjon og identifisering av smittekilde er viktig. Slik matsporing er Norge gode på, og vi eksporterer teknologi og kunnskap til andre land.
                      - At Norge produserer mat må ikke sees som et middel for å stenge oss ute fra resten av verden. Det må heller ses på som å ta vår del av jobben i et globalt perspektiv, der miljø, klima, stabile matvarepriser og utvikling i den tredje verden faktisk påvirker hvor fredelig eller ustabil verden er.
                      - Proteksjonisme på matvarer gjør at gode norske landbruksprodukter som er ettertraktet i utlandet ikke kan eksporteres, noe som er et problem for våre beste produsenter, som ofres for at de middelmålige skal fylle våre bord med "Nyt Norge"-produkter, og tar bort mulige arbeidsplasser i landbruket i den 3. verden.

                      Jeg er helt enig i at virksomheter i landbruket og Mattilsynet bør HA beredskap for hva man skal gjøre ved krise, krig, plante- og dyresykdommer og naturkatastrofer, men det er ikke holdbart å si at en stor grad av egen produksjon av en type mat utgjør en beredskap i seg selv. Hvis du sitter på Hitra, så er ikke ei kraftforspisende ku i Balsfjord beredskap, men poteter i din egen hage og et to ukers matlager kan være beredskap. Kriselageret av såkorn er også beredskap.
                      Last edited by Tusseladd; DTG 200103A Jun 13, .

                      Kommentér


                      • #12
                        Re: Er landsbrukspolitikk også forsvarspolitikk?

                        Opprinnelig skrevet av Tusseladd Vis post
                        OK, noen gode motargumenter i punktform da:
                        - Norsk landbruk er avhengig av kraftfor, kunstgjødsel og sprøytemidler for å opprettholde dagens produksjonsnivå. Mye av kraftforet er importert, og kunstgjødsel produseres noen få steder i landet, og det er derfor faktisk lettere å slå ut store deler av norsk matproduksjon enn å slå ut import av ferdig spiselig mat utenfra.
                        - Matkorn og kraftfor fra Norge er utsatt for samme problem, det foredles og distribueres fra noen få steder som bøndenes egne ulovlige aksjoner i 2011 viste er lett å blokkere.
                        - Norsk landbruk er også avhengig av drivstoff og strøm, og et seriøst angrep på Norge vil søke å ta ut våre petroljeumsinstallasjoner og strømforsyning, noe som også ville lamme landbruket.
                        - I et beredskapsperspektiv er det bedre at man får i gang beredskapslagring av viktige matvarer, f.eks. at alle privatpersoner har 72 timer med forsyninger med seg til enhver tid, og mat for 14 dager i hjemmet slik USAs myndigheter anbefaler sine innbyggere, samt desentraliserte matlagre og etterforsyning, enn om maten er produsert på Jæren eller på Jylland.
                        - Mattilsynet må følge like godt med på mat produsert i Norge som den som er importert. Et angrep på matforsyningen vil i den første fasen opptre akkurat som et naturlig forekommende utbrudd eller ulykke, så tidlig deteksjon og identifisering av smittekilde er viktig. Slik matsporing er Norge gode på, og vi eksporterer teknologi og kunnskap til andre land.
                        - At Norge produserer mat må ikke sees som et middel for å stenge oss ute fra resten av verden. Det må heller ses på som å ta vår del av jobben i et globalt perspektiv, der miljø, klima, stabile matvarepriser og utvikling i den tredje verden faktisk påvirker hvor fredelig eller ustabil verden er.
                        - Proteksjonisme på matvarer gjør at gode norske landbruksprodukter som er ettertraktet i utlandet ikke kan eksporteres, noe som er et problem for våre beste produsenter, som ofres for at de middelmålige skal fylle våre bord med "Nyt Norge"-produkter, og tar bort mulige arbeidsplasser i landbruket i den 3. verden.

                        Jeg er helt enig i at virksomheter i landbruket og Mattilsynet bør HA beredskap for hva man skal gjøre ved krise, krig, plante- og dyresykdommer og naturkatastrofer, men det er ikke holdbart å si at en stor grad av egen produksjon av en type mat utgjør en beredskap i seg selv. Hvis du sitter på Hitra, så er ikke ei kraftforspisende ku i Balsfjord beredskap, men poteter i din egen hage og et to ukers matlager kan være beredskap. Kriselageret av såkorn er også beredskap.
                        Litt kort pga dårleg tid. Ein må ikkje ha kunstgjødsel, kraftfor og sprøytemidlar for å dyrke mat. Ein kvar bonde med dyr har gjødsel.
                        Du henviser til ulovlige aksjonar, var dei ulovlige?

                        Sent from my GT-N8000 using Tapatalk 2

                        Kommentér


                        • #13
                          Dyregjødselen brukes jo allerede 100% i dag for å få tømt gjødselkjellerne, så uten kunstgjødsel får vi et problem med utarming av jorda. Alternativer til kunstgjødsel kunne være å pløye opp mer jord og plante nitrogenbindene planter på jorda i hvileår. Sprøyting kan også delvis erstattes med luking, bruk av marihøner for å spise bladlus osv. Kraftfor kan delvis erstattes av poteter, beter, roer, mer beiting, osv. men det kan påvirke fôrkvaliteten og derved smak og kvalitet på melk og kjøtt. Slikt økologisk jordbruk er mer arbeidsinsentivt i forhold til avlingen man får. En kan også gjøre bruk av menneskegjødsel (night soil) på jord som ikke brukes til matproduksjon og beite - men dette har utfordringer på parasitter.

                          Ja, aksjonene var ulovlige. Bondelagets og Bonde- og småbrukerlagets medlemmer står fritt til å streike og nekte å levere melk og andre produkter ifm. med de årlige forhandlingene, men å blokkere andres veier - både fjelloverganger og møller - stoppe Hurtigruta, osv. var ulovlige aksjoner. Hvis de bare lot være å levere, så ville det blitt mangel på melk og smør, men de var kanskje redde for at folk skulle få øynene opp for det denne tråden handler om, nemlig at det ikke er livsnødvendig å produsere all mat innen landets grenser.
                          Last edited by Tusseladd; DTG 200948A Jun 13, .

                          Kommentér


                          • #14
                            Kronikk i Nationen fra forsvarsjef Harald Sunde og landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum:
                            Kronikk: Norsk matproduksjon - en del av vår samlede beredskap

                            Forsvaret vil ha beredskapslagre for korn
                            Forsvarssjef Harald Sunde tar til orde for å bringe tilbake norske beredskapslagre for korn, slik at vi er bedre rustet i møte med en eventuell global matkrise.

                            Kommentér


                            • #15
                              Re: Er landsbrukspolitikk også forsvarspolitikk?

                              Jeg tilhører de som vil verne om matjord i reguleringsplaner, og alltid bygge opp ny jord der vi er nødt til å fjerne noe. Betyr ikke at jeg mener det er nødvendig eller realistisk om vi er selvforsynt med korn.

                              Jeg skjønner heller ikke rasjonalet bak å fjerne beredskapslagrene. Den bufferen og forsikringen disse representerer ville være en stabiliserende faktor i seg selv om situasjonen ble så kritisk at vår tilførsel er truet. Så jeg er glad for at forsvaret fronter et klart syn i dette spørsmålet.

                              Sent from my GT-I9305 using Tapatalk 2

                              Kommentér

                              Working...
                              X