11.5 Forsvar

Høyre ønsker et forsvar som sikrer norske interesser, suverenitet og handlefrihet, og som gjør oss i stand til å bevare og styrke NATO og andre sikkerhetspolitiske samarbeidsfora av betydning for Norge. Det er et grunnleggende og tidløst ansvar å sørge for sikkerheten til borgerne, samfunnet og staten. Norges sikkerhetspolitiske interesser ivaretas best ved å bidra til avspenning, sikkerhet og stabilitet, både i norske nærområder og globalt.

Forsvaret må dimensjoneres for å kunne håndtere alle typer militære trusler i alle deler av Norge, men med spesiell vekt på nordområdene. De fleste trusler vil håndteres innenfor en allianseramme, men likevel må sentrale oppgaver løses av norske styrker. Høyre mener at dette krever en styrking av Forsvaret utover dagens nivå. Norsk sikkerhet er kritisk avhengig av bidrag fra våre allierte. For at alliansen skal være bærekraftig over tid, må det være balanse mellom det vi forventer av våre alliansepartnere, og det vi selv bidrar med til alliansen.

Høyre vil sikre at vi har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet, i tillegg til uforutsette hendelser både hjemme og ute. For at avdelinger skal ha reell operativ evne og kunne håndtere hele bredden av Forsvarets oppdrag, må personellrammene tilpasses operative behov med rett kompetanse, høyt treningsnivå og tilstrekkelig og tidsriktig materiell.

Forsvaret spiller en avgjørende rolle for samfunnets samlede beredskap. Dette gjelder både for skarpe situasjoner som terroranslag og i forbindelse med ulykker og naturkatastrofer. Forsvarets kapasiteter må være tilgjengelige for nasjonal krisehåndtering, og det må sikres et best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og sivile beredskapsmyndigheter.

Høyres løsninger:

 øke bevilgningene for å gjøre Forsvaret i stand til å løse pålagte oppdrag, og skape reell balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Det må være en bærekraftig balanse mellom drift og investeringer

 sørge for at alle operative avdelinger holder et nødvendig treningsnivå

 sikre gjennomføring av Stortingets beslutninger knyttet til anskaffelse av nye kampfly

 styrke Heimevernets innsatsstyrker og evne til å håndtere militære trusler, samtidig som lokal rekruttering, tilknytning og beredskap i hele landet opprettholdes

 videreutvikle Forsvarets evne til defensive og offensive cyberoperasjoner som en del av samfunnets helhetlige forsvar mot cybertrusler

 gi Forsvaret tydelige beredskapskrav også nasjonalt. Beredskapskravene skal gjennomgås og følges opp

 gjennomgå bistandsinstruksen med sikte på økt fleksibilitet for nasjonal krisehåndtering, og sikre at Forsvarets ressurser kan stilles til disposisjon for nasjonal krisehåndtering

 utvide den allmenne verneplikten til å gjelde begge kjønn, og modernisere den i tråd med Forsvarets behov

 gjennomføre en omfattende personell- og kompetansereform i sektoren, noe som også innebærer en gjennomgang av befalsordningen, og føre en personellpolitikk som understøtter personellstruktur og oppgaveløsning

 innføre en ordning for spesialistbefal i tråd med NATOs standard

 styrke veteranenes rettigheter, med vekt på helsemessig og sosial oppfølging, økonomisk sikkerhet og støtte til pårørendearbeid, samt utrede en innføring av en tjenestebasert ordning med «krigspensjon»

 gjennomføre en evaluering med sikte på en reform av dagens ordning med integrert strategisk ledelse i Forsvarsdepartementet, og styrke Forsvarssjefens rolle

 foreta en kritisk gjennomgang av forsvarsstrukturens reelle kapasitet og utholdenhet

 støtte opp om NATOs permanente tilstedeværelse i Norge, samt legge til rette for økt alliert øvelsesvirksomhet og aktivitet

 støtte et praktisk nordisk forsvarssamarbeid som et tillegg til samarbeidet med våre allierte i NATO