Milrab - gears you there

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Jeg synes denne diskusjonen har en tendens til å havne tilbake til "invasjon på linje" tanker. Veiskillet i forsvarspolitikken er vel ikke invasjonsveien for russerne - men at assymetriske trusler skaper ustabilitet og kaos i samfunnet. Dette svekker vår beslutningsevne som land - og andre kan dermed styre vårt fokus og våre handlinger. Det er ikke nødvendigvis kuler og krutt involvert - men det kan være aksjoner som svekker infrastruktur, trygghet og tillit. Dette vil da en motstander gjøre for å oppnå kontroll på ressurser eller minske en oppfattet trussel mot egne planer. Dette er komplekst - og det å peke på enkelthandlinger/aktører kan fort bli paranoia.

    Så hva er Forsvarets rolle i forsvar mot at det utvikler seg slik?
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

    Kommentér


    • Hvis du tenker på såkalt hybridkrig så har vi egen tråd for det: https://milforum.net/forum/fagforum-...620-hybridkrig

      Forsvaret bør i grunnen ha minst mulig rolle i å kontre ikke-militære trusler. Håndtering av terrorisme, påvirkningsoperasjoner, sabotasje og cyberangrep på sivile strukturer bør så langt som mulig være et sivilt/politimessig ansvar. Forsvaret må evne å beskytte seg selv, sine egne strukturer og omdømme mot denne typen trusler. Det inkluderer å ha en løpende dialog med det sivile samfunnet og så stor transparens som mulig innenfor operasjonssikkerhetens rammer for å bevare tilliten til seg selv som organisasjon. Noe som ser ut til å lykkes ganske godt: https://forsvaretsforum.no/forsvaret...innsats/129336

      Å legge om forsvarets struktur substansielt til å møte slike trusler er jeg svært skeptisk til. Da må vi heller styrke de relevante sivile aktørene (politiet og andre.) Et forsvar som er helt innrettet mot å møte assymetriske/fredstidstrusler vil for det første fort kunne bli for svakt til å møte de mest alvorlige militære truslene, og for det andre vil det i verste fall kunne tape tilliten det er avhengig av i befolkningen gjennom å drive inngripende virksomhet som vi er mer vant til at politiet står for.*

      *Det er selvfølgelig dels en vanesak, og avhengig av utførelsen.
      “Tell me what you know. Tell me what you don’t know. Tell me what you think. Always distinguish which is which.” - Colin Powell

      Kommentér


      • Enig i ditt resonnement Lille Arne - men det betyr jo også at trusler mot Norge ikke har en direkte korrelasjon med behov for poster på statsbudsjettet for Forsvaret. Det jeg var ute etter å utfordre etter en gjennomlesing av tråden er at det i denne diskusjonen er sterkt fokus på diverse utgaver av forsvar mot invaderende styrker. Det skal det kanskje være for Forsvaret, samtidig er en god del av trusselbildet å skape kaos og usikkerhet uten nødvendigvis noe som oppfattes som tradisjonelle militære fiendtlige aktiviteter. Her tror jeg Forsvaret må ikke bare finne ut av å opprettholde robusthet og evne under slike trusler, men også hvordan samvirket med sivile (som politiet, bedrifter etc) skal fungere for å slå tilbake slike angrep når de er i grenselandet militært og sivilt.

        Feks - fiendtlige spesialsoldater (i sivil og uten våpen) og femtekolonister ansatt i kritisk infrastruktur retter mange mindre angrep mot det svarte nettet (sivile motorveier bredbånd). Når er dette en krigshandling og når trer da Forsvaret inn i en rolle? Og hvilken? Vi skal ikke nødvendigvis gå i detaljer, men jeg er ikke enig i at hybridkrigføring ikke er en sentral del av diskusjonen om forsvarspolitikken fremover.
        "Gjør Ret, Frygt Intet"

        Kommentér


        • Enig i at vi må se på helheten innenfor rammen av totalforsvaret, og samtidig avgrense rollen til det militære forsvaret på en fornuftig måte. Hva skal Forsvaret (herunder E og CYFOR) gjøre, hva skal Politiet (herunder PST) gjøre - er det behov for et overordnet koordinerende organ for å håndtere kriser?

          Jeg synes artikkelen til Sjåholm ga et bra innblikk i noen av truslene som finnes.
          Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

          Kommentér


          • Finnmark – militærteoretiske betraktninger

            Introduksjon

            Det har over en årrekke vært et offentlig ordskifte om hvorledes, og også om, Finnmark kan forsvares.  Det har på den ene side vært den pensjonerte general og tidligere forsvarssjef - Sverre Diesen mot en rekke debattanter med avvikende synspunkter. Diesen har konkretisert sitt syn i en oppdaterte versjon


            Les mer...

            Kommentér


            • Jeg synes Sjåholm har mange gode poenger i innlegget over.

              Jeg vil selv fremheve to ting:

              Russerne er intelligente og godt informerte om våre kapasiteter og disposisjoner i stort. Å satse på en enkelt kapasitet - F-35 - er farlig, fordi de ved å nøytralisere trusselen fra disse vil komme til åpent hus. Vi må bygge et forsvar i flere dimensjoner.

              Diesens konsept med små jegerstyrker i Finnmark som skal lede langtrekkende ild har noen grunnleggende svakheter som representerer sårbarhetene ved all indirekte ild:
              -- Sensorene vil typisk være enten små patruljer eller flyvende plattformer, og dersom russerne etablerer kontroll over de viktigste punktene vil disse få utfordringer med å overleve (men helt umulig vil det ikke være).
              -- Effektorene vil være begrenset til F-35, fordi det landbaserte artilleriet vårt ikke er langtrekkende nok til å skyte fra der det er (Setermoen, Rena) til Finnmark, og dersom det skulle deployeres lengre frem ville det måtte vært som del av en tung pakke, og det slår ihjel Diesens konsept. Effekt levert fra sjøen betinger at våre allierte har etablert sjøkontroll først.
              -- Effektiv ledelse av ild avhenger av at informasjonsinfrastrukturen mellom sensor, ledelse og effektor virker, og er det en ting russerne er virkelig gode på, så er det elektronisk krigføring. Jamming av hele spekteret vil skje i nærheten av alle russiske enheter, og sannsynligvis gjøre at bare en brøkdel av ildordrene blir effektuert.
              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

              Kommentér


              • Nå blir det schwung på sakene, hvis man skal tro Høyre: https://nordnorskdebatt.no/article/f...pIp_FOS1vn6o8g

                Det skal bli 6200 flere befal og soldater i Forsvaret, ifølge Hårek Elvenes, Forsvarspolitisk talsmann i Høyre.

                Innholdsbegreper:
                -En ny kampbataljon i Brigade Nord opprettes i Indre Troms
                -En ny innsatsskvadron opprettes i Ramsund
                -Grensevakten økes med 200 soldater i et jegerkompani
                -I dag har hæren 36 stridsvogner, men vil få "... om lag 80 nye toppmoderne stridsvogner"
                -En ny militærpolitibataljon
                -En ny tung ingeniørbataljon
                -Ett nytt CBRN kompani
                Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                Kommentér


                • «Det skal bli»

                  Dette er hverken første eller siste gangen politikere ser inn i spåkula og forteller meningsmotstandere og velgere hva som skal bli, neste år er det valg og hvem vet hvordan prioriteringene blir da.

                  Jeg tror jeg lar champagnen bli liggende til kjøling frem til «det skal bli» blir til «det har blitt»..
                  Aldri mer 13

                  Kommentér


                  • Nå tror jeg ikke Høyre er det verste partiet, men jeg deler skepsisen din til løfter gitt av noen som er i en mindretallsposisjon, og alltid har mulighet for å skylde på andre om Stortinget ikke bevilger tilstrekkelig.

                    Dessuten er ikke alle "har blitt" helt etterrettelige heller: "(...)en helt ny bataljon er opprettet i Porsanger" - jo, det er riktig at vi har fått en ny firkant på orgkartet. Men alt materiellet kom fra andre avdelinger (2.bn, kampesk), og det samme med personellet. Hvilket medfører at kvaliteten på treningen til avdelingene som roterer innom HTTS blir dårligere fordi de mangler OPFOR (alternativt at noen andre må være OPFOR, som da går ut over deres trening eller oppdrag.) Og at 2.bn foreløpig er nede i knestående. Dette er selvsagt en avveining som godt kan være fornuftig, og som noen med høyere lønnstrinn enn meg får avgjøre, men å kalle det en helt ny bataljon er drøyt. (Dessuten mistenker jeg at den p.t. er langt unna å kunne kalle seg bataljon om man la tradisjonelle antall hoder til grunn.)
                    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                    Kommentér


                    • "... om lag 80 nye toppmoderne stridsvogner"

                      Pressemelding fra det reformerte språkrådet:
                      Stormpanservogn er ikke et godt norsk ord, Stridsvogn er mer naturlig.
                      Død ved Kølle!
                      Bla bla... Hybrid warfare is easy

                      Kommentér


                      • Der tror jeg nok han mener stridsvogner, selv om hverken type eller finansiering er på plass ennå, og det i beste fall er 5-6 år til vi begynner å få dem.

                        80 betyr at vi ikke får fire panserbataljoner, som noen av oss hadde håpt, men noe slankere.

                        ...og jeg som trodde tallet 36 var gradert, men så feil kan man altså ta.
                        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                        Kommentér


                        • Uten å foregripe begivenhetenes gang, så er det vel ikke usannsynlig at covid-19 kan medføre trangere statsbudsjetter fremover, uavhengig av hvem som sitter i regjering.

                          Det kan fort bli at vi må effektivisere for en bataljon eller to.
                          Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

                          Kommentér


                          • Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post

                            ...og jeg som trodde tallet 36 var gradert, men så feil kan man altså ta.
                            Jeg har hele tiden fått for meg at det var 38.

                            Men ser at TU skriver 36 i 2015.

                            Død ved Kølle!
                            Bla bla... Hybrid warfare is easy

                            Kommentér


                            • 36 er ugradert, de siste 2 er hemmelige

                              Kommentér


                              • Hårek Elvenes er nok pisket på plass her. Dessverre er det ingen partier som går inn for en større ramme til Forsvaret, f.eks. alternativ A eller endog B i Forsvarssjefens fagmilitære råd, i stedet for alternativ D (-). Det andre partier enn Høyre vil er å bytte om på noen ting innenfor denne rammen, enkeltkomponenter de har et spesielt hjerte for, uten et sammenhengende syn på strukturen, det blir om mulig enda verre. Ingen vil, dessverre, se først på hvilke sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står overfor, og deretter vedta det Forsvaret man finner gir et brukbart svar på disse. Skjer det en alvorlig nok hendelse, vil det sikkert bli tverrpolitisk enighet om å pøse ut penger til Forsvaret, men da kan det være alt for sent. Det vil minne om hvordan Nygaardsvold-regjeringen foretok kjempeøkninger av Forsvarsbudsjettene for 1939 og 1940, og bl.a. kjøpte en stor mengde kampfly fra USA som var klare til å leveres april - juni 1940, noen måneder for sent.
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                                  Jeg har hele tiden fått for meg at det var 38.

                                  Men ser at TU skriver 36 i 2015.
                                  38 var også antallet som ble nevnt under det forrige oppgraderingsprosjektet (P5050), det vil si 18 stridsvogner til hver av de mekaniserte bataljonene og 2 til opplæring av mannskaper.

                                  Kommentér


                                  • Så tallet er 18. Da går regnestykket opp i forhold til "omlag 80" stridsvogner til 4 kampbataljoner. Da blir det noen igjen til opplæring og noen til FLF.
                                    Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                    Kommentér


                                    • Hmmm. Lurer på hva vi snakker i org? En eskadron med 14 vogner, samt en tropp i kavesk?
                                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                      Kommentér


                                      • Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                        Hmmm. Lurer på hva vi snakker i org? En eskadron med 14 vogner, samt en tropp i kavesk?
                                        Er det ikke 13 i en eskadron (3 tropper a 4 vogner + esksjef)? Eller er NK også i en vogn nå?
                                        TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

                                        Kommentér


                                        • Opprinnelig skrevet av aquila Vis post

                                          Er det ikke 13 i en eskadron (3 tropper a 4 vogner + esksjef)? Eller er NK også i en vogn nå?
                                          NK har også vogn, ja.

                                          Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                          Hmmm. Lurer på hva vi snakker i org? En eskadron med 14 vogner, samt en tropp i kavesk?
                                          PBN/ESK2 består i hvert fall av fire stridsvogntropper om vi skal tro bilder som ligger ute av vogner med tårnnummer 24X (her ser vi f.eks. «242» og «243»). Disse har for øvrig også beholdt navnene de hadde da de tilhørte KESK, og som har vært i bruk siden avdelingen var satt opp med Leo 1.

                                          Her er f.eks. «ANZAC» da den avfyrte sin siste granat i 2011:

                                          Click image for larger version  Name:	aosbUI4.jpg Views:	0 Size:	271,6 KB ID:	1037240


                                          Og her er en vogn med samme navn under Exercise Clockwork i fjor:

                                          Click image for larger version  Name:	LpL7fhD.jpg Views:	0 Size:	216,0 KB ID:	1037239

                                          Kommentér


                                          • Opprinnelig skrevet av Signal_m Vis post
                                            «Det skal bli»

                                            Dette er hverken første eller siste gangen politikere ser inn i spåkula og forteller meningsmotstandere og velgere hva som skal bli, neste år er det valg og hvem vet hvordan prioriteringene blir da.

                                            Jeg tror jeg lar champagnen bli liggende til kjøling frem til «det skal bli» blir til «det har blitt»..
                                            Eller det i hvert fall står noen penger på en post i et godkjent budsjett. Valgflesk kommer det nok mer og mer av fremover.
                                            "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                            Kommentér


                                            • Jeg forventer ikke at det store flertallet av stortingspolitikere er forsvarseksperter. Langt derifra. De skal dekke et svært bredt spekter, og gjøre vanskelige prioriteringer på tvers.

                                              Det jeg imidlertid forventer, er at de også skal innse sine egne begrensninger, og ikke stikke en veldig lang skrutrekker inn i detaljer som de har begrensete kunnskaper om, og ikke har peiling på hvordan påvirker andre forhold. I siste FMR sto det altså krystallklart alternativer, som var ytterligere detaljert i teksten:

                                              A. En struktur som møter sikkerhetssituasjonen (strukturalternativ A).
                                              B. En struktur som innebærer styrking av utvalgte områder (strukturalternativ B).
                                              C. En struktur som styrker NATOs kollektive forsvar (strukturalternativ C).
                                              D. En struktur som er tilpasset nasjonal evne (strukturalternativ D).

                                              Alternativ B hadde to varianter, og i tillegg hadde man med nullalternativet, altså ingen endring. Vi vet nå at Regjeringen la seg på noe mellom D og null, gjerne kalt D-.

                                              Jeg vet virkeligheten ikke er sånn, men jeg ville ha respektert en politiker som sa, "Jeg går for alternativ D, selv om jeg skjønner at det innebærer et lavt volum, begrenset utholdenhet, begrenset evne til å beskytte kritiske objekter, etc, etc. Dette fordi jeg mener sannsynligheten for et angrep er lav, og heller vil prioritere utdanning og helsevesen (f eks)." Da har vedkommende tatt et klart valg og gjort en prioritering som vedkommende kan holdes til ansvar for. Dette er det ingen som gjør, heller ikke regjeringen, som fortsatt snakker om "en historisk satsning". Så har de nok rett i at bevilgningene har vært større enn tidligere, men det ligger ikke noen ambisjoner om å finansiere et Forsvar som faktisk møter sikkerhetssituasjonen slik Forsvarssjefen definerer den.

                                              Og når opposisjonspolitikere sier at regjeringens forslag ikke er bra, og sender det tilbake, er de ikke en millimeter bedre. Noen snakker om at man ønsker å gi noen millioner her og ta fra noen millioner der, men uten at det er fundert i en helhetstenkning. Det de burde ha gjort var å si, "Dette er for svakt. Vi går inn for alternativ C, fordi vi mener det er viktigere å styrke mulighetene våre for å bidra til NATO for å sikre at vi også får støtte fra NATO om vi trenger det. Dette er vi villig til å finansiere slik FMR anviser. Vi velger å ikke gå for A eller B, fordi vi ikke mener det er noen reell trussel mot Norge."

                                              (Aller helst skulle jeg selvsagt ønsket de gikk inn for A, men slik er nå ikke verden.)
                                              Last edited by Rittmester; DTG 011321 Oct 20, .
                                              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                              Kommentér


                                              • Det ville jo kreve politikere som er ærlige om styrker og svakheter ved planen sin... Når hørte vi sist en politiker si " vi må kutte i eldreomsorgen _fordi_..." Der alltid bare snakk om styrking og satsing. Ofte vil det være vel å interessant for folk å vite hva som får mindre når noe får mer.

                                                Kommentér


                                                • Denne tråden er syv år i år, sitter noen her med en følelse av at veiskillet slik det skisseres i post 1 er unnagjort, eller pågår?

                                                  Grafene i denne artikkelen viser kanskje at vi fortsatt har en vei og gå med å justere ambisjonene etter pengestrømmen (og slik skape politisk vilje til å finansiere et ambisjonsnivå Norge kan stå inne for).
                                                  https://forsvaretsforum.no/fma-frank...-grafer/163800
                                                  Aldri mer 13

                                                  Kommentér


                                                  • Opprinnelig skrevet av Din_Laban Vis post
                                                    Nå blir det schwung på sakene, hvis man skal tro Høyre: https://nordnorskdebatt.no/article/f...pIp_FOS1vn6o8g

                                                    Det skal bli 6200 flere befal og soldater i Forsvaret, ifølge Hårek Elvenes, Forsvarspolitisk talsmann i Høyre.

                                                    Innholdsbegreper:
                                                    -En ny kampbataljon i Brigade Nord opprettes i Indre Troms
                                                    -En ny innsatsskvadron opprettes i Ramsund
                                                    -Grensevakten økes med 200 soldater i et jegerkompani
                                                    -I dag har hæren 36 stridsvogner, men vil få "... om lag 80 nye toppmoderne stridsvogner"
                                                    -En ny militærpolitibataljon
                                                    -En ny tung ingeniørbataljon
                                                    -Ett nytt CBRN kompani
                                                    Jepp.
                                                    Dette kom jo tydelig frem i budsjettet - som Høyre for øvrig har både statsminister, finansminister og FMIN bak. Så forsvarspolitisk talsperson for Høyre har sine ord i behold. Ikke noe flesk her nei.
                                                    "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                                    Kommentér


                                                    • Artikkel i Bergens Tidende om FSJ Kristoffersen. Den er bak betalingsmur, så limer den inn under.

                                                      ----

                                                      Norges nye forsvarssjef Eirik Kristoffersen vil endre Forsvaret. Så fort som mulig.

                                                      For å nå sine mål har Eirik Kristoffersen lagt en egen strategi. Å dukke opp iKristoffersen peker ut seks sentrale mål om endringer i Forsvaret:
                                                      • Forsvaret skal være organisert på samme måte i fred som i strid. Skal kunne skifte fra fredsmodus til stridsmodus på én dag.
                                                      • Forsvaret må endre seg kontinuerlig.
                                                      • Alt det lille Norge har av forsvar, må virke fra dag én. I dag vil mange avdelinger kunne trenge uker på å forberede seg.
                                                      • Han vil flytte soldater og offiserer dit han mener forsvaret bør være. Det vil si mer i Nord-Norge.
                                                      • Nye soldater skal øves av erfarent befal. I mange år er norske soldater blitt trent av jevnaldrende med kun ett års befalsskole.
                                                      • Forsvaret har i dag for mange voksne offiserer med for høye grader. Det ønsker forsvarssjefen å endre på.

                                                      Og Eirik Kristoffersen vil ha fortgang.

                                                      – Der det er mulig å forsere timeplanen, så gjør jeg det, sier han.
                                                      stadig nye kanaler, i sosiale medier og TV-programmer er en del av denne strategien. Det bekrefter han overfor Aftenposten.

                                                      Ekspert: Dette er fabelaktig

                                                      Måten Eirik Johan Kristoffersen opptrer på, begeistrer forsvarsekspert Jacob Børresen (77). Den tidligere toppoffiseren følger med når forsvarssjefen dukker opp i stadig nye kanaler.

                                                      Som hos Lindmo på NRK. I debattprogrammer i radio og på TV. I podkasten Stormast med Petter Stordalen og Per Valebrokk. I en rekke intervjuer i aviser. I sin egen ferske bok om ledelse, «Jegerånden». I Forsvarets egne medier.

                                                      Og ikke minst på Facebook.

                                                      Her deler Eirik Kristoffersen sine tanker om Forsvaret. Han forteller om sine møter med soldater og avdelinger. Og han slipper folk inn i privatlivet. Til jaktturer og til høydepunkter med familien.

                                                      – Jeg synes det er fabelaktig. Jeg kan ikke huske at noen norsk offiser har gjort noe lignende, sier Jacob Børresen.

                                                      River ned murer også utenfor Forsvaret

                                                      – Hva får Eirik Kristoffersen igjen for å opptre slik?

                                                      – Forhåpentlig klarer han å plante rollemodellen nedover i Forsvaret. Det han gjør, er å gjenreise styrken i Forsvaret. Skape et følelsesmessig og tillitsmessig lojalitetsbånd mellom befolkningen og Forsvaret. Noe som er uvurderlig hvis det oppstår en krise, sier Jacob Børresen.

                                                      Ifølge ham river Kristoffersen også ned murer som handler om mer enn Forsvaret.

                                                      – Lenge har det vært en trend at politisk ledelse i Norge bygger murer mellom seg og folket. Med kommunikasjonsmedarbeidere og spinndoktorer. Når kritikk kommer, lar de ofte være å svare eller nekter å la seg intervjue. Eller de sier: Dette kjenner vi oss ikke igjen i.

                                                      Dette bryter Kristoffersen fullstendig med, sier Børresen.


                                                      – Velkommen til det norske arbeidslivet


                                                      Hva så med endringene forsvarssjefen ønsker å gjøre?

                                                      – I et rent forsvarsperspektiv forstår jeg Eirik Kristoffersen godt. Men flere av forslagene er så radikale at Forsvaret risikerer å melde seg ut av samfunnet, sier Jens B. Jahren, leder for Befalets Fellesorganisasjon.

                                                      Her tror han forsvarssjefen vil møte motbør:
                                                      • Hvordan Forsvaret er organisert, besluttes av politikere. Endringer krever dessuten at det tas hensyn til reglene som styrer norsk arbeidsliv.
                                                      • Det er også politikerne som bestemmer hvor Forsvaret skal være.
                                                      • Hvis det ikke finnes andre arbeidsplasser der Forsvaret ønsker å være, er det et problem. Det blir vanskelig å lokke familier hit.
                                                      • Baserer man seg på pendling, er spørsmålet om man får unge kvinner og menn med barn med på å pendle.
                                                      • Det er allerede i dag vanskelig å holde på unge som er ansatt i Forsvaret.

                                                      De neste årene vil 250–300 erfarne offiserer hvert år gå av med pensjon. Jahren mener Forsvaret vil trenge all den kompetansen det kan få.

                                                      – Oppsummert tror jeg Forsvaret vil tape kampen hvis det er Forsvarets behov som skal trumfe alt, sier Jahren.

                                                      Åpenhet skaper engasjement


                                                      Åpenhet og det å gjøre seg tilgjengelig skaper engasjement. Det sier Birgit Andrine Apenes. Hun underviser i strategisk ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.

                                                      Hun sier det er viktig å tore å være personlig, å tore å vise både styrke og svakheter. Mange er redd for å bli tatt for noe de har sagt.

                                                      Samtidig har forsvarssjefen selv kontrollen på hva han gjør. Å bygge merkevare slik han gjør, tar tid, men kan være en god investering, sier Apenes.


                                                      Synlighet kan gi stolthet


                                                      – Realityshow er blitt virkelighet gjennom Facebook, Instagram og Tiktok. Frontfigurer er til stede i hverdagen vår på jobben, i fritiden og hjemme i stuen. Slik politikere er det under koronatiden. Det gir trygghet, sier Wanda Grimsgaard ved Universitetet i Sørøst-Norge.

                                                      Hun er professor med spesiell kompetanse på blant annet identitet og markedsføring.

                                                      En synlig sjef kan bidra til å gjøre de ansatte stolt av virksomheten. Ved å vise menneskelighet og åpne opp, vise at han er sårbar, kan han gjøre det lettere å bygge relasjoner til medarbeidere, myndigheter og andre.

                                                      Det kan også bidra til å menneskeliggjøre og modernisere Forsvaret for folk, sier Grimsgaard.

                                                      Men stemmer Kristoffersens personlige strategi med Forsvarets? Om han ikke lykkes, er fallhøyden stor, ifølge Grimsgaard.

                                                      https://www.bt.no/nyheter/innenriks/...varssjefen-i-a


                                                      Odd objects attract fire. You are odd.

                                                      Kommentér


                                                      • Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
                                                        Artikkel i Bergens Tidende om FSJ Kristoffersen. Den er bak betalingsmur, så limer den inn under.

                                                        ----

                                                        Norges nye forsvarssjef Eirik Kristoffersen vil endre Forsvaret. Så fort som mulig.

                                                        For å nå sine mål har Eirik Kristoffersen lagt en egen strategi. Kristoffersen peker ut seks sentrale mål om endringer i Forsvaret:
                                                        • Forsvaret skal være organisert på samme måte i fred som i strid. Skal kunne skifte fra fredsmodus til stridsmodus på én dag.
                                                        • Forsvaret må endre seg kontinuerlig.
                                                        • Alt det lille Norge har av forsvar, må virke fra dag én. I dag vil mange avdelinger kunne trenge uker på å forberede seg.
                                                        • Han vil flytte soldater og offiserer dit han mener forsvaret bør være. Det vil si mer i Nord-Norge.
                                                        • Nye soldater skal øves av erfarent befal. I mange år er norske soldater blitt trent av jevnaldrende med kun ett års befalsskole.
                                                        • Forsvaret har i dag for mange voksne offiserer med for høye grader. Det ønsker forsvarssjefen å endre på.

                                                        Og Eirik Kristoffersen vil ha fortgang.

                                                        – Der det er mulig å forsere timeplanen, så gjør jeg det, sier han.
                                                        stadig nye kanaler, i sosiale medier og TV-programmer er en del av denne strategien. Det bekrefter han overfor Aftenposten.
                                                        Til forskjell fra mange av de gamle teoretikerne som har formet Forsvaret frem til nå, har vi nå en forsvarssjef med masse krigserfaring av ny dato. Han ser nok verden med andre evt uten briller.

                                                        Jeg mener vi må tenke helt nytt; Vi er et bitte lite land som har mye vann og land å forsvare. Vi har få soldater, så få at mange lurer på hva vitsen er med det. Det er lenge siden vi hadde en mobhær på 162 000!
                                                        Kanskje vi burde tenke utenfor firkantene vi alle kan, ved å organisere helt annerledes: Kast brig 78/90 osv i bøtta, og organiser alt vi har innenfor en Marinekorps tankegang, der luft og sjø støtter bakkestyrker.
                                                        Bakkestyrkene må organiserers for gerilja/spesops type scenario, med masse små styrker spredt ut, og beskyttet av terrenget.
                                                        Vi må få på plass litt helikoptere i form av Apache type gunships, aom jo er som skapt for norsk geografi.

                                                        Når man ser hvor utsatt panzer er om dagen, så er det waste of money, med moderne våpen er de sitting ducks. Vi må tenke enkelhet og bygge forsvar som passer norsk lende, med små styrker og riktige våpen for den type krigføring.

                                                        Vi har nå masse flinke folk med current krigserfaring i et lende ikke ulikt det norske, og en fiende som opererte i små forband og enkle strategier. De hadde god stridsutholdenhet mot en tallmessig og teknisk overlegen fiende.

                                                        For et slikt forsvar ville vi fått noen utfordringer med arven, både på luft og sjø. De trenger kanskje ikke F-35, men kanskje heller kampdroner, vi trenger mer Ubåt og færre overflateskuter. De har kort levetid uten luftoverlegenhet, og med en evt to baser F-35 kan lande og få vedlikehold så må vi regne med at fienden vet det og sørger for at de to områdene er jevnet med jorden før vi skjønner hva som skjer. Her har svenskene et bedre og mer spredt konsept for luft. Kanskje vi skulle kjøpe noen svenske fly og teste. Mye fin motorvei å lande på !!

                                                        Det er sikkert mange måter, men gammel tung pansret hærstruktur som jobbes med i dag, tror jeg er gått ut på dato. Vi må tørre å tenke helt nytt, og bruke våre naturgitte fordeler til NATO evt kommer oss til unnsetning, og det ble plutselig mye mer sannsynlig etter at et visst valg gikk riktig vei, og samarbeid plutselig ble inn igjen!

                                                        Kommentér


                                                        • Hvordan skal du holde Apachene og bakkestyrkene i live uten kampfly?
                                                          Hvordan skal Apachene holdes i live uten mekaniserte styrker under som holder fienden unna?
                                                          Hvor skal geriljaen din gjemme seg når det ikke bor noe særlig folk på landsbygda(Spesielt ikke i Finnmark), og har vi nok organisert kriminalitet til å forsyne disse?
                                                          Hva gjør vi der hvor terrenget ikke kan skjule noen? slik som ute ved kysten og Øst-Finmark.

                                                          Hva skal hindre fienden i å jakte ned våre Ubåter om det ikke er overflatefartøyer og kampfly der for å beskytte dem?
                                                          Hvordan skal vi forvente at våre allierte kan komme til vår unnsetning om vi ikke kan holde ubåter unna trøndelagskysten?

                                                          Hvis du tror det er noe dritt å sitte i en Armensk stridsvogn når MAM-L en treffer, så tenk deg hvor kipt det er å prøve å overleve det samme med hjelm og vest som eneste beskyttelse.
                                                          Død ved Kølle!
                                                          Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                                          Kommentér


                                                          • Jeg synes Steiro er litt inne på noe: https://www.stratagem.no/scenariostudier/
                                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                            Kommentér


                                                            • Slagsvoll Vedum er ute i dagens VG og mener Norge må kjøpe 70 stridsvogner nå. Intervjuet er gjort i forbindelse med Vedums og Sundes besøk hos Nammo på Raufoss. Vedum ser for seg at Raufoss leverer aluminium til stridsvognene, og at disse monteres i Norge. Han går ut og er ganske direkte når det gjelder hvor stridsvognene bør komme fra: "Hvilket type industrifellesskap tror man vil skape flest mulig arbeidsplasser her i Norge? Jeg tror det er større sjanse for å få til det med tysk industri enn sørkoreansk industri." Vedum sammenligner Norge med Frankrike hvor forsvarsinvesteringene kommer fra nasjonal industri i hhv 30% og 97 %, nå mener riktignok Vedum at det er urealistisk å komme opp på fransk nivå, men ser for seg at 50% kan være realistisk.

                                                              Men Vedum skal ha kred for å ikke ha en skjult agenda i forsvarspolitikken: "Hvis jeg sier at forsvarspolitikk også er distriktspolitikk, så blir folk i særlig Høyre sure på meg for det. De liker ikke at Forsvaret skal brukes som et distriktspolitisk argument, men selvfølgelig kan vi det, fordi politikk er jo helhet."

                                                              https://www.vg.no/nyheter/innenriks/...e-stridsvogner

                                                              Så langt, så er virker det tilforlatelig. Problemet er imidlertid kompleksiteten i militære produkter. Det vil være umulig for et lite land som Norge å holde på en militærindustri som skal sørge for store deler av det militære materiellet som benyttes av Forsvaret er nasjonalt produsert. Svenskene tviholdt på et sånt konsept lenge, men mye av det er borte. Selv større nasjoner, med stor militærindustri sliter. Britene har for gitt opp produksjon av egne jagerfly, og selveste Frankrike har nå tyskproduserte geværer som standard. Dagens strategi med nisjeprodukter av høy kvalitet og kompleksitet som krever høy spesialisering, og i partnerskap med internasjonal (amerikansk)våpenindustri virker på meg som en bedre strategi. Norge har jo lykkes på den måten med NSM, Black hornet, protector RWS osv.. Nammo er på god vei på samme måte med sine hypersoniske missiler. I verste tilfelle kan vi stå igjen med dårlig materiell til en høy kostnad, anskaffet bare fordi det er norskprodusert. Jeg håper aldri vi kommer dit.

                                                              Når alt kommer til alt er jeg usikker på SPs forsvarspolitikk. Fører politikken faktisk til et bedre forsvar, eller er det kun et middel for å styrke distriktene?
                                                              Si vis pacem, para bellum

                                                              Kommentér

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X