Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Kommentar på nordnorskdebatt.no

    Ernas flokk i nord rakner
    Oddvar Nygård
    Kommentator / Nordlys

    Kent Gudmundsen er stortingsrepresentant for Høyre fra Troms, men har ikke – for å si det mildt – vært spesielt synlig i debatten om regjeringens forsvarspolitikk i nord. Inntil nylig. For plutselig, like før pinsehelga, dukket Gudmundsen opp på innlandet med et gledens budskap til alle forsvarsvenner. I et stort førstesideoppslag i avisa Nye Troms kunne stortingsrepresentanten fortelle at nå ville det komme hele 40 nye stillinger i 139 luftving, knyttet til NH-90-helikoptrene. Dette viste, ifølge Gudmundsen, hvor sterkt Høyre satset på Forsvaret i nord. Hurra, hurra!

    Dessverre for Gudmundsen og Solberg-regjeringen uteble hurraropene fra sentrale partifeller. Edgar Andersen og Britt Andreassen var inntil nylig leder og nestleder i Målselv Høyre. Deres respons på Kent Gudmundsens fortelling om Høyres «historiske satsing på Forsvaret i nord», kom på kontant vis: I løpet av pinsehelga hadde begge to meldt seg ut av Høyre! Gudmundsens opptreden og skjønnmaling av regjeringens forsvarspolitikk for Troms, var dråpen som fikk begeret til å renne over for de to sentrale Høyre-profilene i Målselv. (Tips til Erna Solberg om valgkampen: Hold Kent Gudmundsen vekk fra indre Troms. Han gjør åpenbart mer skade enn gavn).

    Reaksjonene fra Britt Andreassen og Edgar Andersen handler selvsagt ikke bare om festtalen til stortingsrepresentant Gudmundsen. Frustrasjonen hos mange i Høyre i nord over regjeringens prioriteringer har vokst over tid. I forsvarskommunene i Troms har man opplevd stadig nye flytte- og nedleggingsvedtak av sentrale forsvarskapasiteter. Det handler om flyttingen av Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge i Østfold og en hær som på flere fronter mangler både nødvendig materiell og tilstrekkelig med godt trente «støvler på bakken». Det handler ikke minst om vedtaket om å legge 2. bataljonen i «møllpose», altså omgjøre den fra en stående styrke til en bataljon som får status som en mobiliseringsstyrke.

    I Målselv kommune fikk man i slutten av mai i år vite at 100 arbeidsplasser i Forsvarsbygg skal flyttes over kommunegrensa til Bardu. Målselvs Ap-ordfører, Nils Foshaug, reagerer på at det ikke har funnet sted noen dialog mellom Forsvarsdepartementet (FD) og Målselv kommune i saken. Nå ber han om å få et møte med departementet. Sannsynligvis kan han spare seg for turen. Regjeringen har vist liten vilje til å lytte til lokale stemmer. I FD synes de at disse lokale ordførerne bare er en pest og en plage som driver med «distriktspolitikk» og ikke forstår seg på forsvarspolitikk.

    Frustrasjonen som brer seg i Høyre i nord, er slett ikke begrenset til Målselv og andre forsvarskommuner i Troms. Også i Nordland brenner det under føttene på vår Høyre-styrte regjering. Det klareste eksemplet er den omstridte nedleggingen av Andøya flystasjon og flyttingen av våre maritime overvåkningsfly (MPA) til Evenes. Her har meningsmålinger lenge vitnet om en markant velgerflukt fra Høyre som følge av det som fremstår som en mulig ny forsvarsskandale. For regjeringens argumenter om at det ble altfor dyrt å drifte baser både på Andøya og Evenes, fikk seg nylig et skudd for baugen. Vår viktigste allierte, USA, ser nemlig ut til å sette forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en lei knipe. Amerikanerne ønsker nemlig å ha Andøya som vår viktigste beredskapsbase i nord for mottak av alliert hjelp. Det innebærer at Andøya fortsatt må driftes med betydelige militære kapasiteter. Dermed må forsvarsministeren snart be om midler til å drifte to baser likevel. Og kronargumentet for å nedlegge Andøya flystasjon er behørig smadret.

    I tillegg er det nå kommet for en dag at også Bodø blir definert som en relevant beredskapsbase ved konflikt og krig, og derfor må være rustet for mottak av alliert støtte. Dette har fått Bodø-ordfører Ida Maria Pinnerød til å hoppe i stolen, og hun har kontaktet forsvarsministeren med spørsmål om dette vil kunne legge hindringer i veien for den planlagte ny by-satsingen i Bodø. Bakke-Jensen har selvsagt forsikret at Forsvaret ikke skal komme i veien for den sivile byutviklingen. Om han kan holde det løftet, lurer nok mange på. Også i Bodø Høyre. Det vil ikke forundre noen om også dette vil medføre uro i rekkene hos regjeringspartiene lokalt i nord. Og aller mest hos Høyre.

    Ernas flokk i nord ser nå ut til å rakne mer og mer. Ikke bare i velgermassen, men også innad i Høyre, som vi nettopp har erfart i Målselv. Og den viktigste driver for frustrasjonene innad i statsministerpartiet ser ut til å være forsvarspolitikken.

    Forsvaret driver med mange slags aktiviteter. Det var imidlertid nytt for undertegnede at siden 2016 har forsvarssjefen årlig invitert til «hederskonserter». I år skal hederskonserten gå av stabelen i Øverbygd i begynnelsen av september. Presse- og informasjonsbefal i Hæren, Øyvind Baardsen, forteller til Nye Troms at Ingeniørbataljonen og 2. bataljonen er spesielt inviterte til hederskonserten. Dette som en liten gest til den nedleggingstruede 2. bataljonen, opplyser Baardsen.

    Da kan vi vel påregne at repertoaret på konserten vil by på et situasjonsrelevant stykke musikk: Et Requiem. En dødsmesse.
    https://nordnorskdebatt.no/article/e...-i-nord-rakner
    Svolten og tyst, samband fyst

    Kommentér


    • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

      65 prosent mener det er svært nødvendig med et forsvar. Det er ned ni prosentpoeng fra 2017, og ned tre prosentpoeng fra i fjor. Med årets tall er man tilbake på nivået fra 2013 – året før Russland annekterte Krimhalvøya.

      https://forsvaretsforum.no/færre-men...med-et-forsvar

      Adskillig fler vil mene det er nødvendig med bedre skoler eller bedre veier, hvilket gjør det svært utfordrende å få til en ordentlig satsing på Forsvaret.
      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

      Kommentér


      • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

        Kommentar fra Hanne Skartveit i VG.
        Brått ble vår verden et farligere sted

        Erna Solbergs regjering ser ikke ut til å innse alvoret. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er på mange måter like farlig i dag som under den kalde krigen.

        Denne uken utløp avtalen som har holdt Europa trygt gjennom flere tiår. INF-avtalen fra 1987 innebar at stormaktene USA og daværende Sovjetunionen fjernet alle landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen i Europa – og forbød nye.

        Men for noen år siden begynte Russland likevel å plassere ut slike våpen. Russerne ga blaffen i protester og forsøk på dialog. I vinter trakk USA seg fra avtalen, med full støtte fra alle de andre Nato-landene. Med seks måneders oppsigelsesfrist er det nå over. INF-avtalen er død. Det er en naturlig konsekvens av at russerne gjennom mange år har brutt avtalen.

        Russland viser muskler
        Mange vil innvende at vi ikke direkte kan sammenligne den sikkerhetspolitiske situasjonen i dag med hvordan det var under den kalde krigen. Og det er sant at mye er forskjellig. Den gangen sto to supermakter mot hverandre med soldater på hver side av grensen, og hadde atomvåpen rettet mot hverandre. Det var livsfarlig, men likevel på et vis stabilt.

        Natos generalsekretær møtte fredag pressen i Brussel i forbindelse med utløpet av INF-avtalen. Foto: Virginia Mayo / TT NYHETSBYRÅN

        I dag er trusselen mindre direkte. Knapt noen tror at Russland vil invadere Norge med det første. Men den internasjonale situasjonen er langt mer uforutsigbar og ustabil. Selv om vi har en avklart grense mot Russland, viser de muskler i våre nærområder. Russiske jagerfly flyr svært nær norsk luftrom. De har øvelser i vår nærhet uten å varsle, slik god skikk tilsier. Samtidig er det kommet nye og annerledes trusler. Propagandakrig og innblanding i valg, digitale angrep og våpenkappløp i verdensrommet er bare noe av det våre ledere nå må forholde seg til.

        Høyre var bunnsolide
        I en slik situasjon er det uansvarlig at Norge ikke strekker seg lenger for å oppfylle våre forpliktelser overfor Nato. Alle Nato-landene ble i 2014 enige om å bruke to prosent av sine nasjoners verdiskapning på forsvaret frem mot 2024. Norge er det eneste Nato-landet med grense til Russland som ennå ikke har oppfylt 2-prosentmålet. Og enda verre: I årene etter at målet ble vedtatt, har prosentandelen for Norges del ofte ligget flatt – eller til og med gått ned.

        Under den kalde krigen ble Høyre regnet som bunnsolid i forsvarspolitiske spørsmål. Nå virker det som om partiet ignorerer forsvarets behov. Statsminister Erna Solberg og hennes regjering prioriterer andre ting høyere når de lager sine forslag til statsbudsjett. Hvert år. Det er ille.

        Gro Harlem Brundtland
        Går vi tilbake til den gangen INF-avtalen ble inngått, i 1987, var det annerledes. Daværende statsminister, Aps Gro Harlem Brundtland, fremhevet i en tale til Nato-parlamentarikere den gangen at Norges forhold til Russland hvilte på to pilarer: Troverdig avskrekking og tillitsskapende tilbakeholdenhet.

        I pressemeldingen fra Statsministerens kontor het det blant annet: «Harlem Brundtland sa at den ene pilaren i norsk sikkerhetspolitikk, troverdig avskrekking, bygger på et betydelig nasjonalt forsvar som suppleres av allierte forsterkninger. Hun sa at Regjeringen har til hensikt å fortsette å øke bevilgningene til forsvarsformål med rundt 3 prosent årlig fremover». Det skjedde fra et helt annet nivå enn i dag. Den gangen brukte Norge rundt 3 prosent av sin verdiskapning på forsvaret.

        Vi i Norge burde være mye mer opptatt av det som har skjedd med INF-avtalen. For det er dramatisk. Mens langdistanserakettene bruker lang tid fra de skytes ut til de treffer målet, snakker vi for mellomdistanserakettenes del om kun få minutter. Det betyr at varslingstiden er minimal, og at tiden for å oppklare mulige misforståelser er bortimot ikke-eksisterende.

        Krigsgenerasjonen forsvinner
        I dag tar mange freden for gitt. Hukommelsen er kort. Europas historie er full av blodige og langvarige kriger. Også i nyere tid. Borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia var nært oss, men den berørte oss ikke direkte, slik de to verdenskrigene gjorde, på ulike vis. Europa var en slagmark i første halvdel av forrige århundre. Titalls millioner døde. Fortsatt er store områder i Europa minelagt og fulle av gift.

        Jeg hadde besteforeldre som opplevde begge disse krigene. Nå dør krigsgenerasjonen ut. Min far, som er over 80 år, var guttunge under krigen. Han husker den fra et barns perspektiv. Men de som var voksne den gangen, blir borte. De som kriget, som gjorde motstand, eller som sviktet landet. De som satt i fangenskap, de som mistet noen av sine. Snart er det ingen igjen til å fortelle om egne opplevelser. Om hvordan det egentlig var.

        Hva gjør det med vår felles hukommelse? Og hva gjør det mer vår mentale beredskap, vår erkjennelse av at fred og demokrati er noe som er verdt å kjempe for? Forstår vi at de siste drøyt 70 års fred i vår del av verden er et unntak både i tid og rom? Eller tror vi at det er fred som er normaltilstanden?

        Verneplikten
        Mange nordmenn er ikke bare i ferd med å miste interessen for sikkerhetspolitikk, de mister også kontakten med det norske Forsvaret. Under den kalde krigen hadde de aller fleste norske menn vært i forsvaret. De fleste familier fikk vite hva det handlet om. De forsto krigens alvor.

        Slik er det ikke lenger. Bare en liten andel av hvert årskull unge kvinner og menn er inne til førstegangstjeneste. For de aller fleste andre er forsvar, krig og våpen noe fjernt, noe som handler om andre mennesker. Og om andre steder.

        Det er en god ting at krig oppleves som noe som er langt unna oss. Men det må ikke gjøre oss naive. I en tid der internasjonale avtaler brytes, og verden er mer urolig enn på lenge, er det enda viktigere at våre ledere oppfyller Norges forpliktelser. Og sørger for et sterkt forsvar.
        https://www.vg.no/nyheter/meninger/i...content=row-28
        Svolten og tyst, samband fyst

        Kommentér


        • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

          Det har vært en diskusjon om Forsvarets kapasiteter med hovedtillitsvalgt i Hæren og FMIN via leserinnlegg.

          Nå fant jeg ikke startinnlegget, men her er FMINs svar på det. Legg merke til at han ikke er redd for å bruke simple hersketeknikker i innlegget sitt.

          https://nordnorskdebatt.no/article/f...rkapasiteten-i

          Her er hovedtillitsvalgts svar til FMIN:

          https://nordnorskdebatt.no/article/f...-frank-bakke-0

          Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
          Odd objects attract fire. You are odd.

          Kommentér


          • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

            Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
            Det har vært en diskusjon om Forsvarets kapasiteter med hovedtillitsvalgt i Hæren og FMIN via leserinnlegg.

            Nå fant jeg ikke startinnlegget, men her er FMINs svar på det. Legg merke til at han ikke er redd for å bruke simple hersketeknikker i innlegget sitt.

            https://nordnorskdebatt.no/article/f...rkapasiteten-i

            Her er hovedtillitsvalgts svar til FMIN:

            https://nordnorskdebatt.no/article/f...-frank-bakke-0

            Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
            Her er startinnlegget.

            https://nordnorskdebatt.no/article/p...ter-nord-norge
            Svolten og tyst, samband fyst

            Kommentér


            • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

              I følge Aldrimer har USA trappet opp presset mot Norge for å innfri 2%-målet, og det er ikke usannsynlig at USA vil kunne komme med sterk åpen kritikk av Norge: Øker 2-prosentpresset mot Erna.
              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

              Kommentér


              • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                Jeg skummet kjapt igjennom de første postene i denne tråden, og spørsmålet jeg da har lyst til å stille salen:

                Har Forsvaret vært igjennom et veiskille, og, i så fall, hvordan har dette utartet seg?
                Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

                Kommentér


                • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                  Den amerikanske ambassadøren i Norge slår i dag med storslegga i et meget velskrevet innlegg i VG (det har nok også god grunn til): USAs ambassadør: – Europeisk sikkerhet kan ikke bety mer for USA enn det gjør for Europa.

                  I dagens verden står vi overfor flere utfordringer enn noen gang i min levetid. Dette kan dog være vanskelig å forestille seg her i Norge. Det er lett å tro at livet vil fortsette som før, uten annet enn de hjemlige sosiale utfordringene som bekymrer ethvert lands myndigheter. Men det vil være kortsiktig å tenke slik.

                  Vi trenger bare å se på nyhetene. Det er stater som i dag aktivt utfordrer, noen vil si undergraver, den liberale demokratiske status quo, og leter etter måter å forskyve maktbalansen i en annen retning. Slik har verden dessverre vært gjennom hele menneskehetens historie. Årvåkenhet og Avskrekking er vårt eneste forsvar mot dem som måtte true vårt demokratiske levesett.
                  For å kunne gjøre dette, har vi måttet foreta vanskelige valg, og vi har gjentatte ganger bedt våre egne innbyggere om å gjøre oppofrelser når vi fordeler knappe nasjonale ressurser. Vi gjør dette fordi vi lenge har erkjent at disse investeringene er i vår egen interesse – et sikkert Europa betyr et sikrere USA.

                  Men europeisk sikkerhet kan ikke bety mer for USA enn det gjør for Europa. Også Norge må være villig til å foreta de investeringene som forsvarseksperter anser å være nødvendige for å nå målsetningene både for det nasjonale Forsvaret og for NATO, og foreta de vanskelige budsjettvalgene og oppofrelsene dette måtte innebære.
                  Og den aggresjonen har ikke avtatt med nylige russiske handlinger i Ukraina. Statsminister Solberg og daværende President Obama tok del i å inngå den avtalen. Og hvorfor 2 prosent? Fordi etter mye diskusjon, besluttet våre øverste ledere at dette ville være den mest presise og passende måten å måle hver nasjons minimale bidrag til å snu nedgangen i finansiering av forsvar.
                  Ja, dette betyr at vi noen ganger må gi avkall på det vi ønsker til fordel for det vi må ha: Avskrekking gjennom styrke. Dette er grunnen til at USA, både vår foregående og nåværende regjering, har bedt Norge og andre NATO-allierte om å leve opp til løftet om 2 prosent. Selv om Norges bidrag til forsvar har økt, har de nok en gang kommet til kort etter den målestokken som ble avtalt i Wales. Det er utvilsomt mange måter å analysere og måle ens innsats og kapabiliteter. Men det var en grunn til alle NATO-allierte, inkludert Norge, ble enige om 2 prosent.
                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                  Kommentér


                  • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                    Det er ikke umiddelbart lett å vite hva Russlands intensjon er, men konklusjonen er klar, vi må styrke Forsvaret, skriver oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

                    Russland gjennomfører storskala øvelser utenfor Norskekysten, langt vest og sør for det som er vanlige og rimelige steder å øve.


                    Vi gjør da det alle nasjoner gjør i slike situasjoner, sender ut fly og fartøy for å kontrollere, identifisere og om nødvendig avskjære styrkene.
                    Forsvarssjefen har gjentatte ganger påpekt at Forsvaret er på et minimum, og den økte russiske aktiviteten utfordrer vårt minimumsforsvar.

                    https://www.tv2.no/a/10774279/
                    Odd objects attract fire. You are odd.

                    Kommentér


                    • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                      Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
                      Har Forsvaret vært igjennom et veiskille, og, i så fall, hvordan har dette utartet seg?
                      Jeg mener jo vi kanskje ser tendensen til at Rittmester: fikk litt rett i sitt forslag om at strukturen bygges ned mot å passe finansieringen (som lekmann ser jeg ikke muligheten for overskrifter av typen «Hæren er per August i år 1,2 fantasillioner i underskudd og ALL videre aktivitet ut året legges på is», noe jeg innbiller meg forekom noen år tilbake). Jeg ser derimot ikke at spådommen videre (politikerne ser hvilke hull som oppstår og øker bevilgningene slik at strukturen fyller behovet) er en realitet enda. Jeg er heller ikke sikker på om vi i overskuelig fremtid kommer ditt.
                      Aldri mer 13

                      Kommentér


                      • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                        Opprinnelig skrevet av Signal_m Vis post
                        (som lekmann ser jeg ikke muligheten for overskrifter av typen «Hæren er per August i år 1,2 fantasillioner i underskudd og ALL videre aktivitet ut året legges på is», noe jeg innbiller meg forekom noen år tilbake).
                        Det er ikke noe du innbiller deg. Det var vel i stor grad derfor Sølvberg måtte gå, og da var det pga bare ca. 340 millioner, ikke 1,2 fantasillioner...

                        Kommentér


                        • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                          GIH generalmajor Sølvberg og adm dir i FLO, Erik Hernes, fikk begge sparken i 2005 på grunn av overskridelsene.
                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                          Kommentér


                          • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                            Den totale overskridelsen ble på over 1 milliard og skapte bølger i flere år etterpå. Forsvarlig forvaltning ble et begrep og det ble viktigere å ha kontroll på materiell og økonomi enn å levere kampkraft.
                            Svolten og tyst, samband fyst

                            Kommentér


                            • Holder NATOs artikkel 5?

                              Som et innspill i denne debatten kan vi ta med dette innlegget fra Minerva, hvor Asle Toje og kolleger gjort simuleringer for å finne ut om artikkel 5 holder.

                              Minervanett er for tiden åpent og gratis, så jeg benytter anledningen til å sitere artikkelen i sin helhet under.



                              Holder NATOs artikkel 5?
                              Sammen med kolleger har jeg simulert Norges verste mareritt. Her er hva vi fant.

                              Asle Toje
                              PUBLISERT Mandag 19. august 2019 - 02:00 SIST OPPDATERT Mandag 19. august 2019 - 02:00


                              Norsk sikkerhetspolitikk bunner i én enkelt antagelse: at våre allierte vil komme oss til unnsetning dersom landet blir angrepet. Stemmer dette? Naturligvis, roper norske politikere, rørende overbevist om at ord fører til virkelighet og ikke omvendt. Vi vet også at allianser tidvis skuffer.

                              Først en bekjennelse. Jeg har vært skeptisk til simuleringer. For å vise meg en annen verden, kodet en av nestorene i statsvitenskapen, Jacek Kugler, og undertegnede utfallet av Brexit etter folkeavstemningen. Simuleringen pekte mot ‘en meget hard Brexit’. Treffende.

                              Jacek Kugler skrev klassikeren The War Ledger og har brukt sin modellkompetanse til å lage Senturion, en programvareplattform som simulerer komplekse, flerpartsforhandlinger ved å kartlegge beslutningsutfall av menneskelige prosesser. Den er designet for både å forutse og forme.

                              Simuleringer er ikke destillert virkelighet, men de kan treffe bedre enn løse antagelser. Antagelser er, i bunn og grunn, simuleringer vårt sinn foretar, men uten å være bevisst analysens enkelte bestanddeler, eller hvordan disse vektes. Tidvis forveksler vi forhåpninger med forventninger.

                              Vi kodet 28 NATO-lands antatte styrke, basert på åpne kilder SIPRIS Årbok for 2018 og The Military Balance 2018, og deduserte preferanser ut fra ulike NATO-medlemmers handlingsmønstre i forhold til NATO-operasjoner. Vi inkluderte også et dusin andre relevante aktører.

                              Vi kunne vært abstrakte: Våre allierte arrangerte nylig en øvelse i Ukraina der det ondsinnede ‘Sortland’, en stormakt i øst, nører opp under et opprør i ‘Rødbrunland’, en utbryterprovins i ‘Roseland’. Vi er mer direkte og tar utgangspunkt i at Russland okkuperer Øst-Finnmark til Tanaelva.

                              Hvorfor Russland? Fordi vi er et lite land med en grense mot en stormakt vi ikke er alliert med. Denne stormakten er den eneste tenkelige trusselen mot norsk territorium. Er dette et sannsynlig scenario? Nei. Et russisk angrep på Norge alene er høyst usannsynlig.

                              Når dette er sagt, vil all forsvarsplanlegging ta utgangspunkt i hva et land frykter, ikke hva det forventer. Hvorfor stanse ved Tanaelva? Fordi det var der russerne stanset i 1944, uten at vi vet hvorfor. Hva vi vet, er at utvist oppførsel er den beste indikator på fremtidig oppførsel.

                              Det interessante med simuleringen er at svarene du får ikke nødvendigvis er de du hadde forventet. Andre mønstre utkrystalliserer seg når supercomputere gjør det mulig å kjøre et høyt antall (nær 10 000) simuleringer av dette ene tilfellet. Dette er hva vi fant:

                              Vil artikkel 5 iverksettes av NATO-medlemmer under et strategisk overfall på Norge?

                              Dersom Russland gjennomfører en overraskende militær og territoriell inntrenging i Norge, tyder simuleringene på at alle de allierte stormaktene, inkludert USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland raskt og entydig vil støtte kollektivt forsvar av Norge gjennom NATOs artikkel 5.

                              Dette vil sannsynligvis også omfatte bredere NATO-støtte samt diplomatisk støtte fra Finland og Sverige. Enstemmig NATO-godkjenning er imidlertid vrient, ettersom både Tyrkia og Ungarn forventes å motsette seg Artikkel 5.

                              Hvilken grad av militær støtte kan forventes fra NATO-medlemmer og når kommer den?

                              USA, Storbritannia, Canada, Nederland, Danmark og Polen forventes å være fullt ut forpliktet til å gi sterk militær støtte. Frankrike og Tyskland ventes også sende militær støtte, men på et nivå under hva som vil påvirke situasjonen på bakken.

                              Hellas og mindre NATO-stater vil sannsynligvis bare gi symbolske militære bidrag, om de i det hele tatt bidrar militært. Uten en strategisk endring i tilnærming, er det lite sannsynlig at både Finland og Sverige vil tilby materiell hjelp.

                              NATO-medlemmer med lav kapasitet for arktisk krigføring vil sannsynligvis utsette mobilisering. Imidlertid forventes de viktigste toneangivende NATO-medlemmene, med unntak av Frankrike, å mobilisere støtte raskt, gitt deres respektive logistikkbegrensninger, innen 12 uker.

                              Gitt denne forventede militære mobiliseringen, vil Russland sannsynligvis trekke seg tilbake i møte med et enhetlig og bestemt NATO. Utfordringen for Norge vil være å eskalere fra bilateral til multilateral konflikt og på samme tid gjøre det mulig for Russland å trekke seg tilbake.

                              Hvilke strategier og handlingsløp kan motivere til økt norsk politisk støtte?

                              Hva med strategier som kan øke militærstøtte eller fremskynde mobiliseringstimingen for det kollektive forsvaret av Norge? Vi ser at egne norske tap i noen grad fører til en sterkere oppslutning om landets sak, det hjelper å kjempe.

                              Når det er sagt vil det å påføre Russland spektakulære tap, la oss kalle det ‘Admiral Belgrano-scenariet,’ gjøre Russland mindre villig til å trekke seg ut.

                              Det er diplomatiske muligheter for Norge sammen med USA til å overtale motvillige NATO-medlemmer til å godkjenne og oppnå enstemmig enighet om artikkel 5. Disse inkluderer direkte press overfor land som Ungarn og Tyrkia, men indirekte påvirkning er trolig mer effektivt.

                              For å øke tilsiget av militære menn og materiell støtte, er Tyskland avgjørende for å overtale både Sverige og Finland til å bli med i den defensive koalisjonen med tilgang til sine territorier, som deretter hjelper til med å sementere NATOs militære levering og forpliktelser.

                              Tyskland er, med andre ord, viktig for forsvaret av Norge, men mer i sikkerhetspolitisk enn militær-kinetisk forstand. Under disse forholdene er det dessuten mer sannsynlig at Russland vil trekke seg tilbake i møte med en overmektig mot-koalisjon.

                              Imidlertid vil ethvert press for å fremskynde tidspunktet for allerede engasjerte NATO-styrker for Norges kollektive forsvar være mot sin hensikt. Kanskje dette kan kalles ‘General Ruge-tabben’ etter den norske generalen som overøste britene med henstillinger under kampene i 1940.

                              Hva skjer hvis et russisk inngrep er mindre åpenlyst, for eksempel vanskelig-å-tilskrive cyberangrep, målrettede medieinnflytelsesoperasjoner eller lavintensitetskonflikt i arktiske strøk utenfor Norge?

                              Vi utforsket flere andre hypotetiske konfliktscenarier. Under disse mer skjulte, mindre intense innfallene er politisk støtte blant NATO for et kollektivt forsvar som utløser artikkel 5, lite sannsynlig. Mangelen på en klar krenkelse av suverenitet vil svekke NATO-medlemmers engasjement.

                              Så hva har vi lært? Den store innsikten, er at artikkel 5 holder. Norsk forsvarsplanlegging står på fast grunn. Den andre innsikten er at Norge bør investere oppmerksomhet i stater som Ungarn og Tyrkia for å unngå at forutsigbar usikkerhet omkring hva som faktisk har skjedd fører til artikkel 5-skepsis.

                              Videre er Sverige og Finland viktige for å skape bred internasjonal støtte for Norges sak og Tyskland er en viktig partner for å skape slikt gehør. I tillegg bør norske forsvarsplanleggere unngå å begå generaltabber (Belgrano og Ruge).

                              Mye er gjort i mediene av at norske tap er nødvendige for at NATO skal komme Norge til unnsetning. Hva simuleringen viser er at suverenitetskrenkelsen er det sentrale. Når det er sagt, kan norsk kampvilje bidra til at artikkel 5 kommer i spill som intendert og ikke ad hoc, som jo er viktig.


                              https://www.minervanett.no/nato-russ...ikkel-5/193667
                              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                              Kommentér


                              • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                Så hva har vi lært? Den store innsikten, er at artikkel 5 holder. Norsk forsvarsplanlegging står på fast grunn. Den andre innsikten er at Norge bør investere oppmerksomhet i stater som Ungarn og Tyrkia for å unngå at forutsigbar usikkerhet omkring hva som faktisk har skjedd fører til artikkel 5-skepsis.
                                Dette er svært viktig for små stater som Norge, Estland ser også ut til å følge dette opp mot Frankrike i Mali.

                                Tyrkia er vanskelig, de er for store til at vi kan komme til, og vi må lene oss på EU for å kunne ha makt på dem.

                                Ungarn kan håndteres på kort sikt ved å "kile Orban på pungen", på sikt ved å se til at landet utvikler seg i mer demokratisk retning.


                                Ingen av disse landene kan styres i positiv retning uten EU.
                                Død ved Kølle!
                                Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                Kommentér


                                • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                  Interessant innlegg i Tønsbergs blad: Et sterkt norsk Forsvar er konfliktdempende

                                  Jeg tror overskriften er viktig og riktig - russerne har nemlig egentlig ikke så mye imot at Norge har et godt nasjonalt forsvar. Norge vil isolert sett aldri utgjøre en trussel, og dersom det kan holde amerikanerne unna, er det gode ting for dem.

                                  Nå vil selvsagt russerne benytte enhver anledning til å så splid mellom våre allierte, og vi må selvsagt aldri la oss forlede til å gi slipp på den tryggheten NATO-medlemsskapet og de bilaterale knytningene mot USA og Storbritannia gir. Et sterkt norsk forsvar gir en trippel sikkerhet: 1) Faren for krig minsker, fordi norske soldater oppfattes mindre truende enn amerikanske, 2) Faren for krig minsker, fordi det vil koste mer enn det smaker for en angriper og 3) Dersom det blir krig, vil vi kunne holde ut til vi får forsterkninger.
                                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                  Kommentér


                                  • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                    Gode poenger, men når løsningen som presenteres er partipolitkk så faller jeg av. Det har vært stor konsensus rundt sikkerhetspolitikken her til lands. Når jeg møter høyrefolk vises det alltid til 2013. Hva med 2014, Ukrainakonflikten og Wales-erklæringen? Erna var selv med i Wales. Når Erna kaller toprosentmålet for tull, undergraver det så til de grader våre felles forpliktelser i alliansen. Og så har man den evindelige semantiske diskusjonen rundt "bevege seg i retning av", som blir helt meningsløs. Dama får til og med fortsette uforstyrret som kongen på haugen i høyre, selv om hun har en så viktig sak i mot seg. Jeg krever herved å få tilbake stemmen hun en gang fikk av meg.
                                    Si vis pacem, para bellum

                                    Kommentér


                                    • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                      Opprinnelig skrevet av gringo Vis post
                                      Gode poenger, men når løsningen som presenteres er partipolitkk så faller jeg av. Det har vært stor konsensus rundt sikkerhetspolitikken her til lands. Når jeg møter høyrefolk vises det alltid til 2013. Hva med 2014, Ukrainakonflikten og Wales-erklæringen? Erna var selv med i Wales. Når Erna kaller toprosentmålet for tull, undergraver det så til de grader våre felles forpliktelser i alliansen. Og så har man den evindelige semantiske diskusjonen rundt "bevege seg i retning av", som blir helt meningsløs. Dama får til og med fortsette uforstyrret som kongen på haugen i høyre, selv om hun har en så viktig sak i mot seg. Jeg krever herved å få tilbake stemmen hun en gang fikk av meg.
                                      Høyres problem er at det mot toppen av partiet bare er hun, Ine Marie Eriksen Søreide og Monica Mæland som har evne til både å knyte egne skolisser og mene noe uten å svime av.
                                      Død ved Kølle!
                                      Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                      Kommentér


                                      • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                        Er ikke helt enig med den analysen, men er dog enig i at man gjerne kan tone ned partipolitikken i forsvarsdebatten, fordi alle partiene har sine svin på skogen.

                                        Når det gjelder Høyre spesifikt, så kommer jeg om to år, før stortingsvalget, til å ta frem en linjal og en graf over forsvarsbudsjettene fra Høyre overtok og frem til da. Så legger jeg linjalen over grafen, og dersom den ikke krysser 2%-linjen ekstrapolert frem til 2024, kan de bare glemme å få min stemme.
                                        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                        Kommentér


                                        • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                          Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                          kan de bare glemme å få min stemme.
                                          Så kommer det store problemet hva man skal stemme.

                                          Tisse i buksa for å holde varmen, eller tisse i fjeset for å holde varmen?
                                          Død ved Kølle!
                                          Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                          Kommentér


                                          • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                            Leserinnlegg i nordnorsk.debatt.no

                                            Gjenreis forsvaret, eller tap stortingsvalget i 2021!

                                            Mens det var tilnærmet militær unntakstilstand i havområdet mellom Nord-Norge og Svalbard i månedsskiftet august-september, kranglet norske politikere* for eller imot bompenger. Kommune- og fylkestingsvalg var fullstendig renset for myndighetenes og politikernes første og viktigste oppgave: sikkerheten for land og*folk.

                                            Forsvaret er den store taperen ved høstens valg. Valgkampen og valgets utfall tyder ikke på noen endring her, bortsett fra at det er klart for alle som vil se at *utviklingen *i Nord-Norge er avgjørende for de politiske partiers skjebne ved det kommende stortingsvalg i*2021.

                                            Partiene må* ta Forsvarets rolle i vår landsdel på et helt annet alvor enn det vi har sett. Det er et ubestridelig faktum at spesielt Høyre og Arbeiderpartiet gjennom det famøse forsvarsforliket av 2016 har hovedansvar for at Nord-Norge pr. i dag er*forsvarsløst.

                                            Det er ikke mine ord. Det er forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen som i sin årstale slo fast at forsvaret ikke lenger kan forsvare Nord-Norge og at det samme forsvar heller ikke er i stand til å ta imot allierte forsterkninger. Fra politikerne, igjen med Høyre og*AP*i spissen var det kun skuldertrekninger og deretter den store*taushet.

                                            Det samme har vi sett i sommer. Russerne har gjennomført den mest omfattende sjø-militære øvelse noensinne utenfor vår stuedør. Amerikanerne sendte sine mest moderne overvåkningsfly som demonstrativt brukte nedlagte Andøya flystasjon som base. I tillegg sine avanserte stealth bombefly B-2 sammen med jagerfly bl.a. fra Island **for å holde øye med russerne, men også prøve ut offensiv taktikk med *tilnærmet ukontrollerte militære konfrontasjoner like utenfor våre kyster. Denne sommeren har sett en skremmende utvikling i Arktis, en utvikling som er utenfor kontroll – og som for hver dag som går bare blir verre og*verre.

                                            Opp i alt dette opptrådte Hurtigrutens ledelse totalt uansvarlig med å planlegge et* tokt med «Roald Amundsen» opp mot Franz Josef Land, som er russisk territorium, Uansvarlig, fordi russerne i sommer har tatt i bruk den største og mest moderne base i Arktis, nærmeste bestemt Nagurskoye-flyplassen med betongrullebane på Alexandra Land, et senter for sommerens øvelser med skyting med skarpt, blant annet raketter mot*sjømål.

                                            Hurtigruten skal være veldig glad over at russerne avviste dem denne seilingen inn i et brennbart miliært område med stor risiko for fatale feil. Ikke har vi en beredskap i nord og heller ingen varslingstjeneste – og det er tydeligvis ingen som tar ansvaret for å veilede sivil skipsfart for å forhindre det som lett kan ende med*katastrofer.

                                            Norges forsvar befinner seg nå ved inngangen til høsten 2019 i en enda verre situasjon enn noen gang før i Nordområdene. Russisk aggresjon, nå med atomraketter satt opp på Kola-halvøya med både Evenes og Ørlandet som mål, et*USA*under Donald Trump som vi over-hodet ikke kan stole på – og nå sist*Brexit.

                                            Det raser en stor debatt i Storbritannia om hva som skal skje med forsvaret etter Brexit, nasjonalistiske og isolasjonistiske strømninger *med voldsomme konsekvenser for Storbritannia, også**forsvaret.

                                            Høyre og Arbeiderpartiet – og andre partier med – har svært liten tid på seg. Dersom vi foran stortingsvalget i 2021 står med samme forsvarsmessige katastrofe som i dag, så er slaget gitt.

                                            Det er slett ikke sikkert at britene i de nærmeste årene blir i stand til å oppfylle* sine allianseforpliktelser overfor*NATO. I tillegg kommer den økonomiske nedgangstiden. Britene er*NATOs 2.største medlem etter*USA, men med synkende*BNP-andel til forsvaret, fra 2,2 og nå ned mot 2,0. Dette vil ramme Nord-Norge spesielt med mindre britisk nærvær i*Nord-områdene.

                                            Dette er den ytre rammen som bare har gjort oss mer utsatt enn noen gang. Det kan ikke herske tvil om at Norgeså raskt som mulig *må styrke *alt vi har av tilknytning mot Euro-NATO*og nabolandene. Euro-NATO*har ikke den styrke som*USA*– men vi har dessverre ikke noe annet valg. Sverige og Finland har tatt konsekvensene av utviklingen, og som fullverdige*EU-medlemmer er dette ikke vanskelig for dem. De beskyttes av*EU-paraplyen og nærvær i*NATO*der det er mulig for*dem.

                                            For Norge er situasjonen mye vanskeligere, og utfallet av kommune- og fylkestingsvalget har kun bidratt til en enda brattere bakke for oss. De store vinnerne i valget er Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Sistnevnte har overhodet ingen forsvarspolitikk, og*SP*har vært og er et parti som ikke akkurat ser på*EU*eller Europa som en partner. Tvert i*mot.

                                            Vi snakker ikke om å etablere et par geværkompanier her og der pluss noen helikoptere i en slags blandet sivil-militær beredskap på Bardufoss. Våre tidligere marine- og flybaser må gjenåpnes og moderniseres, og vi må delta i den militærteknologiske utvikling gjennom de omfattende programmer som Euro-landene i*EU*har*lansert.

                                            På mange måter er vi dømt til å måtte stole på at*AP*og Høyre må forstå hva dette dreier seg om. Hvis Jonas Gahr Støre og Erna Solberg ikke tar konsekvensen av valgets utfall og den elendige tilstand de har satt forsvaret i Nord-Norge i, så taper de valget i*2021.

                                            Høyre og Arbeiderpartiet – og andre partier med – har svært liten tid på seg. Dersom vi foran stortingsvalget i 2021 står med samme forsvarsmessige katastrofe som i dag, så er slaget gitt. Og da er sluttresultatet et Norge i sikkerhetspolitisk drift overlatt til politikere og partier uten forutsetninger og vilje til å gi oss det forsvar som avgjør vår sikkerhet i et Arktis som mer og mer tar preg av et ingenmannsland der den sterkestes rett*råder.

                                            Igjen: Våre politiske lederes første og viktigste oppgave er å trygge vår*sikkerhet.
                                            https://nordnorskdebatt.no/article/g...aret-eller-tap
                                            Svolten og tyst, samband fyst

                                            Kommentér


                                            • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                              For så vidt ikke uenig i at temaet Forsvaret bør komme på banen til neste valg, men å bli eitrande forbanna fordi forsvarssaken ikke var en valgkampsak i et lokalvalg er nok å bomme litt. Sist jeg sjekka var det Stortinget og rikspolitikerne som håndterte sikkerhetspolitikk, ikke kommunestyrene rundt omkring i Kongeriket.

                                              Kommentér


                                              • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                Det han påpeker er at temaet sikkerhetspolitikk drukner i uviktige saker samtidig som viktige hendelser pågår i våre havområder. Bompengesaken betyr svært lite utenfor byområdene noe som Senterpartiet har tjent på bl.a i nord.
                                                Svolten og tyst, samband fyst

                                                Kommentér


                                                • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                  Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
                                                  For så vidt ikke uenig i at temaet Forsvaret bør komme på banen til neste valg, men å bli eitrande forbanna fordi forsvarssaken ikke var en valgkampsak i et lokalvalg er nok å bomme litt. Sist jeg sjekka var det Stortinget og rikspolitikerne som håndterte sikkerhetspolitikk, ikke kommunestyrene rundt omkring i Kongeriket.

                                                  Kommentér


                                                  • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                    Eirik Kristoffersen (3 uker etter at han tiltrådde som sjef Hæren) på Army Summit: Norges nye hærsjef vil øke antallet som gjennomfører førstegangstjenesten med 50 prosent

                                                    – Hæren må styrkes betydelig. Hvis ikke viljen er til stede hos myndighetene til å gjøre dette, vil landets politiske handlefrihet begrenses.
                                                    På spørsmål om hva en betydelig økning av Hæren betyr, konkretiserer Kristoffersen til Aftenposten:

                                                    Foruten en styrket avdeling helt øst i Finnmark, og en avdeling med noe tyngre våpen i Porsanger, (som begge er under oppbygging), ønsker han en full mekanisert brigade i Troms.

                                                    Han tallfester Norges behov for moderne stridsvogner til 84, inkludert oppgradering av 36 Leopard II-stridsvogner som er en del av Hæren i dag.

                                                    I tillegg vil Kristoffersen ha en ny brigade, i sør, med lettere våpen enn den i Troms.

                                                    Hæren må alt i alt økes med flere tusen, noen med fast ansettelse, noen flere vernepliktige og noen flere som registrerte reserver.

                                                    For å kunne gjennomføre dette må dagens i underkant av 7000 som gjennomfører førstegangstjeneste økes med 3000–4000.

                                                    Hærsjefen vil tilbake til ordningen der soldater lærer det grunnleggende på egne rekruttskoler, og ikke i operative avdelinger. Og han vil at norsk ungdom skal rekrutteres til avdelinger i sitt nærområde.
                                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                    Kommentér


                                                    • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                      De er i gang med egen rekruttskole på GP nå.

                                                      https://forsvaret.no/aktuelt/inntak-til-h%C3%A6ren

                                                      Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
                                                      Odd objects attract fire. You are odd.

                                                      Kommentér


                                                      • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                        Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                                        Eirik Kristoffersen (3 uker etter at han tiltrådde som sjef Hæren) på Army Summit: Norges nye hærsjef vil øke antallet som gjennomfører førstegangstjenesten med 50 prosent
                                                        Egne rekruttskoler har vi diskutert mange ganger her på forumet.

                                                        Ideen er i utgangspunktet god men problemene dukker opp når:

                                                        a) Rekruttskolene utvikler seg i, skal vi si, en egen retning og lever sine egne liv, slik at smurfene må korrigeres når de kommer ut på avdelingene, pluss andre negative spiraler og innavl.

                                                        b) OR og OF ute i avdelingene mister mulighetene til å freshe seg opp på enkeltmannsferdigheter/geværmannskills. Bla ART som er såpass tungt faglig i seg selv hadde (har?) en utfordring her. Mulig ting ble bedre etter alle årene med INTOPS?

                                                        Befalskolene i sin tid, i alle fall de jeg kjente best til (BSFA og BSK), var bemannet av offiserer som kom ned til Hedmark for noen år i gangen. Noen fastgrodde var der selvfølgelig men allikevel godt med påfyll fra operative avdelinger. Jeg har tidligere foreslått enn liknende løsning, med nødvendige lokkemidler, for å oppnå dette. Hvis rekruttskolen ligger for nært en storby må man også lokke/tvinge den andre veien også.

                                                        Enkle løsninger i alle fall og da kan rekruttskolene bli bra greier.
                                                        Artillery is the God of War

                                                        Kommentér


                                                        • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                          Klassekampen: USA presser Norge.

                                                          UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
                                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                          Kommentér


                                                          • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                            Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                                            Klassekampen: USA presser Norge.
                                                            Presset må være ekstremt hvis den dama fra Bergen skal begyne å forstå alvoret. Lurer av og til på om hun er stokk dum.
                                                            Skriver under på 2% målet, men har brukt de fem årene etterpå for å bortforklare det.
                                                            Død over ulven!

                                                            Kommentér


                                                            • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                              Opprinnelig skrevet av tiurleik Vis post
                                                              Presset må være ekstremt hvis den dama fra Bergen skal begyne å forstå alvoret. Lurer av og til på om hun er stokk dum.
                                                              Skriver under på 2% målet, men har brukt de fem årene etterpå for å bortforklare det.
                                                              Behøver ikke være spesielt smart om alle rundt deg er dummere.
                                                              Død ved Kølle!
                                                              Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                                              Kommentér

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X