Globalt toppbanner

**hvlt** · DTG 091409A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Høyre fornyet vedtaket fra landsmøtet i 2017 og vedtok på nytt at det står på Wales-vedtaket. Men jeg hadde jo håpet på at et skarpere resolusjonsforslag skulle bli vedtatt. Allikevel, resolusjonen som ble vedtatt er da ikke helt gal:

Et trygt Norge i en ny tid

Høyres mål for norsk utenrikspolitikk er å fremme norske interesser og bidra til økt internasjonalt samarbeid. I tillegg skal norsk utenrikspolitikk bidra til at vi når FNs bærekraftsmål, internasjonal avspenning, respekt for menneskerettighetene og en friere verdenshandel. Høyre arbeider for et samfunn med muligheter for alle, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. En stats viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet. Høyre er derfor opptatt av hvordan vi best skal innrette vårt forsvar og samarbeid med allierte.

Forpliktende internasjonalt samarbeid

Høyre mener at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre norske interesser. Norge skal være en konstruktiv og forutsigbar partner for våre allierte, og opptre som et foregangsland for internasjonalt samarbeid, åpenhet, demokrati og menneskerettigheter. Høyre vil jobbe for et modernisert, sterkt og mer effektivt FN.

EØS-avtalen er gunstig for norsk økonomi, og Høyre mener at vi bør søke deltakelse i de europeiske foraene som vil tjene norske interesser, særlig innen justis-, forsvars-, migrasjons- og klimaområdene. Høyres langsiktige mål er at Norge skal bli fullverdig medlem av EU.

Grenseløse utfordringer som klima og miljø, mennesker på flukt og fattigdom kan ikke løses av den enkelte nasjonalstat alene. Høyre mener derfor at Norge skal være en pådriver for bilaterale, regionale og internasjonale avtaler.

Verden er ikke tjent med en handelskrig der enkeltland setter opp tollbarrierer. Tollbarriene bør heller reduseres ytterligere. Høyre vil støtte opp om utviklingen av en rettferdig global markedsøkonomi og et felles sett av regelverk gjennom WTO. Den frie handelen sikrer gjensidig avhengighet mellom land og bidrar til avspenning og økonomisk utvikling.

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Som et av få NATO-land med grense mot Russland er det viktig å videreutvikle den kraftige satsingen på Forsvarets tilstedeværelse i nord, samtidig som samarbeidet mellom de arktiske statene må vært godt og stabilt.

En krevende sikkerhetspolitisk situasjon

Langtrekkende presisjonsvåpen, svært korte varslingstider og utvikling innen nye områder som cyber og romteknologi, stiller andre krav til måten vi forsvarer oss på. Derfor må vi fortsette å investere i fremtidsrettet materiell og teknologi. Menneskene er Forsvarets viktigste ressurs, og et relevant forsvar er avhengig av at personellet har rett kompetanse for å løse sine oppgaver. Derfor må utdanningsreformen gjennomføres.

NATO-samarbeidet er avgjørende for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og det er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser. Høyre mener det er viktig å forsterke samarbeidet med våre allierte, og vil åpne for mer felles trening på norsk jord.

Langtidsplanen for Forsvaret og landmaktutredningen legger opp til en betydelig styrking av forsvarsbudsjettet, for å bedre beredskapen og øke Forsvarets operative evne. Med Høyre i regjering har forsvarsbudsjettet fått en realvekst på 24 pst. Høyre har snudd nedbyggingen av Forsvaret og Forsvarets årsrapport viser at alle forsvarsgrener nå har flere styrker tilgjengelig for operative oppdrag.

På grunn av økende grad av gråsoner mellom fred, krise og konflikt mener Høyre det er viktig å legge til rette for styrket samarbeid mellom sivil og militær sektor, og å satse på totalforsvaret.

Høyre vil:

- Legge bærekraftsmålene og 2030-agendaen til grunn for politikken vi fører

- At Norge skal søke medlemskap i FNs sikkerhetsråd 2021-22

- Prioritere innsats for stabilitet, utvikling og demokrati i våre egne og Europas nærområder

- Være en garantist for EØS-avtalen og opprettholde et tett samarbeid med EU gjennom en aktiv europapolitikk

- Sikre at nordområdene skal være en fredelig og stabil region gjennom internasjonalt samarbeid og gjennom sivil og militær tilstedeværelse og aktivitet

- Bidra til å forebygge og løse væpnet konflikt gjennom innsats rettet mot sårbare stater og en aktiv fred- og forsoningspolitikk

- Intensivere arbeidet for å møte globale trusler som digitale trusler, terrorisme og internasjonalt organisert kriminalitet.

- Være en pådriver for fri handel og inngåelse av nye og bedre handelsavtaler

- Fortsette den nødvendige styrkingen og moderniseringen av Forsvaret

- Stå fast ved beslutningene fra NATOs toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en målsetting for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosent-målet i løpet av et tiår. I tråd med dette vil Høyre også fortsette å bruke minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer i Forsvaret

- Legge til rette for økt samhandling mellom forsvarsgrenene og ha mer øving og trening innen fellesoperative rammer

- Sikre forutsigbare rammevilkår for norsk forsvarsindustri

- Ved kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet bør industrisamarbeidsavtalene (gjenkjøpsavtalene) benyttes aktivt til å skape ny kompetanse og arbeidsplasser i hele landet

Teksten om toprosentmålet er identisk med hva som står i Wales-erklæringen, og hva som ble vedtatt i fjor, så det er ikke noen svekkelse av Høyres standpunkt. Men det er selvfølgelig ikke den styrkelsen (der man eksplisitt ville si at Norges skal bruke minst 2% av BNP på forsvaret innen 2024, og at landmakten skal finansieres skikkelig) som mange av oss hadde jobbet for.

Jeg ser jo at Forsvarsforeningen faktisk slår dette ganske positivt opp: Høyre fornyer løftet om to prosent av BNP til Forsvaret.

I alle år fra i hvert fall 1628 til begynnelsen av 2000-tallet har det norske forsvaret først og fremst vært basert på reservister, mobobiliseringssoldater, legdsoldater, nasjonale regimenter, milits, eller hva man til enhver tid kaller det, supplert med en kadre av stående styrker. I forbindelse med at man (man = politisk og militær ledelse) ikke så for seg at det noen gang kunne komme en alvorlig invasjonstrussel mot Norge i noen overskuelig fremtid, og at forsvaret skulle være et ekspedisjonsforsvar som skulle kunne raskt sette inn mindre styrker i fjerne strøk (og for så vidt også innenlands ved mindre alvorlige krenkelser av norsk suverenitet), brukte man enormt med energi på å nedsnakke de 400 siste årenes erfaring med reservister i Norge og fremhevet den profesjonelle heltidssoldaten (som mistet enhver ferdighet i det han gikk ut leirporten) som det eneste saliggjørende. Selvfølgelig var ikke alt like bra ved mobiliseringsforsvaret før 1990 eller 2000, men det betydde ikke at reservestyrker er avleggs. Men i hvert fall i Hæren ble de 90% eller så som var reservestyrker fjernet med noen pennestrøk i første halvdel av 2000-tallet. Jeg synes det er meget fornuftig at man nå igjen bygger opp reservestyrker, under forutsetning av at det brukes tilstrekkelig ressurser på å trene og utruste dem, og at man har et godt mobiliseringssystem for å sette dem på krigsfot. Det er da naturlig at enkelte stående styrker omgjøres til mobiliseringsstyrker, men da må de bli større enn det man erstatter.

**93A** · DTG 091537A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Problemet er at man har vedtatt en LTP som aldri vil nå 2% målet, som skrytes av som en historisk styrkning av Forsvaret når det ikke blir flere fartøy i/på vannet eller flere soldater på bakken. Det blir heller ikke flere stridsvogner, SPVer, kanoner, fly, helikopter osv, bare oppgraderinger eller utskifting til nyere generasjoner.

Hadde man faktisk forpliktet seg til 2% målet så ville det faktisk være rom for en reel styrking igjennom et stort nok HV, mer en en redusert Brigade i Hæren, et stort nok sjøforsvar til å håndere våre store havområder. Eneste som sitter igjen med noe skikkelig kampkraft er luftforsvaret med en passe mengde jagerfly men også de er utsatt siden alt samler på en base.

Og når det gjelder Hær-reserven så er den ikke gripbar hvis den må flyes til Nord-norge for oppsetning. Aldri i verden som vi klarer å frakte så mye personell hvis det er fare for at flyene blir skutt ned over Nordland og Troms. OG hvis de må busses så er krigen over før det har tatt over.

**gringo** · DTG 091559A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Sammenligner forsvarspolitikken med at vi har kjøpt oss ny dyr bil, men for å få råd til ferie, velger vi å bare kjøpe med to hjul.

**Voodoo** · DTG 091707A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Det er så forbanna tamt. Det er så frustrerende at jeg sliter med å sette ord på følelsene. Politikere kan du få jævla billig av meg, i alle fall.

**hvlt** · DTG 091719A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Opprinnelig skrevet av 93A Vis post

Problemet er at man har vedtatt en LTP som aldri vil nå 2% målet, som skrytes av som en historisk styrkning av Forsvaret når det ikke blir flere fartøy i/på vannet eller flere soldater på bakken. Det blir heller ikke flere stridsvogner, SPVer, kanoner, fly, helikopter osv, bare oppgraderinger eller utskifting til nyere generasjoner.

Hadde man faktisk forpliktet seg til 2% målet så ville det faktisk være rom for en reel styrking igjennom et stort nok HV, mer en en redusert Brigade i Hæren, et stort nok sjøforsvar til å håndere våre store havområder. Eneste som sitter igjen med noe skikkelig kampkraft er luftforsvaret med en passe mengde jagerfly men også de er utsatt siden alt samler på en base.

Og når det gjelder Hær-reserven så er den ikke gripbar hvis den må flyes til Nord-norge for oppsetning. Aldri i verden som vi klarer å frakte så mye personell hvis det er fare for at flyene blir skutt ned over Nordland og Troms. OG hvis de må busses så er krigen over før det har tatt over.

Jeg er i stor grad enig, men nå har vi for eksempel reservedeler til fregattene (og til mye annet og), slik at fire kan gå fra kai samtidig, og ikke bare en eller to, slik det var for noen få år siden. Og så er det kjøpt store mengder ammunisjon, så soldatene faktisk kan bruke våpnene sine hvis bjørnen banker på døren, og de ikke bare må stå der og si "pang pang!". Det som ble definert som det aller viktigste som hastet mest for å få vår beredskap på fote igjen (både i Forsvarssjefens faglige råd og i LTP) var å i aller første omgang ikke bruke opp pengene på nytt utstyr, men å prioritere at vi får det utstyret vi alt har til å bli kampdyktige og klare til strid (spesielt de største og dyreste enhetene, F-16 fly, fregatter og ubåter). Her har det skjedd enormt på få år. Det synes kanskje ikke så godt, men det er svært viktig!

**93A** · DTG 091738A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Og alt det er viktig men det var det å ha to tanker i hodet samtidig. Styrking av reservedeler og beredskapsammunisjon er kjempeviktig men det hjelper så lite når når man må smøre personellet utover fordi det ikke kommer midler til drift (lønnshjemler) Det er ikke økt operativ evne å legge 2Bn i møllpose og øve dem 2 uker i året som et eksempel.

**Rittmester** · DTG 092300A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Dette med reserver er interessant, og her mener jeg at man snakker forbi hverandre. Jeg skal forsøkte å klargjøre ved å vise noen mulige måter å sette opp avdelinger på, med eksempler.

1. Fullt oppsatte avdelinger med befal og profesjonelle soldater. Telemark bataljon kunne vært et eksempel her, men der sier åpne kilder at det er 470 ansatte i bataljonen, mens en kampbataljon åpenbart er større. Jeg lar den likevel stå, siden det gir en pekepinn på hva vi er ute etter. Fordelen med en slik oppsetning er åpenbart at bataljonen raskt kan deployeres dit man ønsker, og at den holder høy kvalitet.
2. Fullt oppsatte avdelinger med befal og en blanding av profesjonelle og vernepliktige soldater. Her lar vi Panserbataljonen være et eksempel. Igjen, fra åpne kilder kan vi lese at bataljonen hadde en vellykket vinterøvelse, men at man lot den profesjonelle delen ta seg av det mer avanserte skarpe nattangrepet. Denne delen av bataljonen kan åpenbart deployere raskt og utføre oppdrag på nivå med Telemark bataljon, men bataljonen som helhet må øves mer for å oppfylle hele oppdragsporteføljen.
3. Fullt oppsatte avdelinger med befal og vernepliktige soldater. Dagens 2.bataljon, til dels GSV og HMKG kan stå som eksempel. Disse kan deployere raskt, siden de er stående, men vil ikke holde samme kvalitet og kunne utføre like komplekse operasjoner som de profesjonelle. Fordelen er lavere pris.
4. Kadreoppsatte avdelinger, hvor man typisk har nok befal og mannskaper til å fylle en underavdeling (kompanienhet), mens resten er mobilserbare. Dersom man gjør dette på riktig måte, og sørger for å ha en del nøkkelbefal i alle underavdelingene inne som instruktører o.l., har man en avdeling hvor man raskt kan deployere en underavdeling, og kun i løpet av dager ha resten av bataljonen på plass. Her er treningsstandarden på reservestyrken viktig, men dersom man tenker seg at disse er rekruttert rett fra førstegangstjeneste eller verving, og har tjenestegjort ca 30 dager i året siden, i tilsvarende stillinger, kan de holde svært høy kvalitet. Ulempen er noen dagers lavere beredskap, fordelen er lavere pris.
5. Skjelettoppsetninger, hvor man typisk har en del befal og spesialister inne for å holde på kontinuitet og passe på utstyr, men uten egen kampevne, og hvor resten er mobiliserbare. Her har man ikke mulighet for å umiddelbart deployere en underavdeling, men gitt samme forutsetninger som forrige, kan man ganske raskt mobilisere en bataljon med høy kvalitet. Også relativt billig.
6. Reservestyrker hvor både befal og mannskaper har andre ting å drive med i fredstid, men hvor man fortsatt holder en høy treningskvalitet og -syklus (årlig). Billig, ikke så bra.
7. Reservestyrker hvor man øver sjelden, som i gamle dager typisk hver fjerde år. Billig, men ikke spesielt god kvalitet, og lang oppsetningstid.

Så, spørsmålet er hva vi ønsker. Personlig tror jeg vi kan gå for en kombinasjon av disse, for å spare penger og samtidig ha et bra volum, og ikke minst ha noen avdelinger som veldig raskt kan settes inn hvor behov. Alternativ 7) over synes jeg imidlertid vi skal styre unna.

Reservestyrker er ikke, og bør ikke være gratis, men med tanke på de skyhøye personellkostnadene i Forsvaret i dag, bør de absolutt være en valgbar mulighet.

PF · DTG 100036A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Vet ikke om denne tilfører debatten noe: https://forsvaret.no/hv/aktuelt/alar...av-osprey-varg (fra Gjallarhorn juni 2017)

Dette var en reell alarmtest og styrken leverte svært kjapt IMHO mtp at enkelte har et helt stykke å reise til oppmøtested.
Selvsagt visste folk de skulle bort på øvelse en uke og hadde sjekket utstyr og pakket i forveien - men jeg regner med det samme blir tilfellet i et konfliktscenario der ting gradvis tilspisser seg og man får stigende trusselnivå og ordre om å klargjøre utstyr.

Så kan man diskutere nivået til innsatsstyrkene i Heimevernet og hva de egentlig tilfører av kampkraft, men jeg tipper det ikke skal så mange kronene til for å doble antall treningsdager for samtlige til de "inntil 30 dager i året" som man skriver kontrakt på.
Og da får man trent folk en helg i måneden pluss en 6 dagers uke, f.eks. Da er man bare en uke i året bak US National Guard.

**hvlt** · DTG 101424A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Meget bra innlegg i Aftenposten av kontreadmiral Jørgen Berggrav, generalsekretær i NROF: Jo, reservestyrker fungerer

Personell er dyrt. ... Nettopp derfor ser Forsvaret på alternative muligheter – reservister. Flere av Norges allierte og samarbeidspartnere, for eksempel Storbritannia, USA, Nederland, Tyskland, Finland, Danmark og Sverige, har etablert fleksible og kostnadsbesparende løsninger i sine forsvar i samarbeid med det sivile samfunn.

Denne vurderingen deles imidlertid ikke av lederen i Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo, som i Aftenposten uttaler at han ikke «et øyeblikk tror at en ordning med reserver kan fungere».

Det er kanskje ikke så merkelig at en fagforeningsleder ser det som viktigst å ha flest mulig ansatte i sin sektor, også fordi det styrker medlemsgrunnlaget. Men, god ressursutnyttelse er det ikke.

Krig er ikke for amatører, og også Norske Reserveoffiserers Forbund ser at den profesjonaliteten som gjennomsyrer Forsvaret, er viktig for den operative evnen. Men, det er altså ikke slik at kompetanse og erfaring er noe som «avlæres» i det øyeblikk man dimitteres og går ut leirporten.

Når personellet forlater Forsvaret, opparbeides verdifull kompetanse sivilt, og ved å vedlikeholde den militære kompetansen gjennom repetisjonsøvelser og annen virksomhet, kan personellet være verdifulle i mange år, alt etter hva slags posisjon de skal fylle.

Det er altså spørsmålet om personellet har kompetanse til å fylle som er avgjørende, sammen med tiden det tar for å være klar til strid. Dette er forhold det må tas høyde for når en modernisert reservistordning er i støpeskjeen.

**Joppe** · DTG 101648A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Ideen om å (gjen)opprette reservistordningen er sikkert god, men glemmer politikere og Forsvarsledelse at vi allerede har en relativt stor styrke som er til forveksling lik en reservistbrigade? Bortsett fra noen åpenbare administrative og organisatoriske forskjeller, samt enkelte kapasitetsmangler, er det i dag ikke så mye som skiller innsatsstyrkene fra en lett infanteriavdeling i Hæren, som 2. Bataljon. Blant annet trener dagens innsatsstyrker langt mer på offensive og komplekse operasjoner sammenlignet med resten av HVs styrkestruktur, og har i så måte mer til felles med Hæren. Videre er innsatsstyrkene i prinsippet disponible for deployering utenfor sitt hjemmedistrikt (innenfor Norges territorialgrenser), hvilket gjør dem til en nasjonal ressurs lik enhver hæravdeling.

Hvis politikerne er innstilt på å kvitte seg med 2. Bataljon, hva med å bruke pengene på å finansiere og omorganisere (eksempelvis overføre administrativt fra HV til Hær) innsatsstyrkene? Dersom vi får fylt opp strukturen, makset ut øvingsdøgn og kanskje til og med tettet enkelte kapasitetshull, har vi plutselig en hel infanteribrigade i stedet for en bataljon. Et slikt tiltak vil selvsagt ikke frigjøre noe penger sammenlignet med å gjøre 2. Bataljon til reservistavdeling, men vil være etter min mening være en kostnadseffektiv måte å sikre troverdig volum til landmakten.

**hvlt** · DTG 101731A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

I følge den planen man nå kjører etter (hvis jeg ikke har misforstått) skal 2Bn være en panserbataljon, lik i oppsetning PBn, dvs. basert på Leopard 2 stridsvogner i stridsvogneskadronen og CV90 i storm- og støtte. Dermed vil man i størst mulig grad ha mannskaper i denne som har hatt akkurat samme tjenestestilling i førstegangstjenesten eller som grenader (eller offiserer/befal som har gått over i det sivile). Skytter CV90 i førstegangstjenesten blir skytter CV90 i 2Bn etc.

**Joppe** · DTG 102203A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Jaså? Dette var nytt for meg. Mine umiddelbare tanker:

Med tanke på logistikk, vedlikehold og den generelle kompleksiteten som kjennetegner mekaniserte avdelinger, er det hensiktsmessig å la en mekanisert bataljon være reservistbasert? Hvor mye effektiv trening får man egentlig ut av 30 øvingsdøgn (eller hvor mye som nå er tiltenkt)? Enkeltmannsferdigheter og stridsteknikk i infanterilag og -tropper kan trenes og vedlikeholdes relativt enkelt og billig; det er noe ganske annet å trene mekanisert manøver i tropp, eskadron og samvirke (som er det en mekanisert avdeling burde trene på for å være relevant).

På den andre siden: er det kostnadseffektivt å la panservogner for mange hundre millioner kroner bli brukt én måned i året?

**hvlt** · DTG 102227A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Her er det jo nettopp meningen at det ikke skal være noen omskolering. Den som dimitterer fra PBn og har vært i CV90-basert fotlag blir straks oppsatt på CV90-basert fotlag i 2Bn, den som slutter som grenader i TMBN og der var skytter på Leo de siste tre årene, blir straks satt opp som skytter på Leo i 2Bn. Disse beholdes kanskje i 4-5 år, og får i tillegg en måneds samtrening i året.

Her kan man sammenligne med Air National Guard i USA. Flyverne der er for det meste tidligere militærflyvere som har sluttet i Air Force og har blitt trafikkflyvere i sivile selskaper. De trener en helg pr uke, og en sammenhengende to-ukes trening hver sommer, og treningene er lagt så effektivt og intensivt opp at i løpet av disse treningene får de faktisk like mange flytimer pr. år på f.eks. F-16 som fulltidsflyvere i U.S. Air Force får. I stor grad er disse de som virkelig er mest interesserte i å fly, og ikke er alt for interessert i å fly et skrivebord når de når oberstløytnantnivået eller så.

**Voodoo** · DTG 102306A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Her må jeg slenge meg med på skepsisen til Joppe. Hvem skal ta seg av vedlikeholdsbiten til denne avdelingen? Den lille kjernen av ansatte? I min krystallkule spår jeg at den fort blir knøttliten. Sivile på verksted? De har for høy timespris og null interesse av å ta første- og andrelinjes vedlikehold. Disse "billige vernepliktige"? Da kan man like godt ha folk inne i avdeling hele tiden, med tanke på hvor ofte det må gjøres vedlikehold.

**hvlt** · DTG 102328A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

På 1990-tallet, inntil mobiliseringsforsvaret forsvant på begynnelsen av 2000-tallet, fikk vi lagring av kampkjøretøy (først og fremst stridsvogner) på mobiliseringslager med "møllpose" med tørr luft rundt hvert kjøretøy. De holdt seg da fint med godt vedlikehold etter hver bruk. Når det ikke var noe problem for mob-oppsatte panserbataljoner på 1990-tallet forstår jeg ikke hvorfor det plutselig har blitt et problem nå.

**hvlt** · DTG 102347A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Og på U.S. Marines' offisielle hjemmesider står det dette om marinekorpsets reservestyrker (som også har en helg trening hver måned og en sammenhengende 2-ukers trening i året):

In 1990, the largest mobilization of the Marine Corps Reserve since the Korean War occurred for the Persian Gulf War. Reserves served in the I and II Marine Expeditionary Forces, including as commanders and staff comprising 15 percent of all Marines in theater. Other Reserve units would deploy to Okinawa to support Marine Corps missions. In total, the Marine Corps mobilized more than 63 percent of its Reserve Component over 99.5 percent of unit personnel were able to deploy when mobilized, more than any other service branch.

The fundamental lesson of the Persian Gulf War was that the Marine Corps could count on the Reserve to deploy as units ready for combat. A premier example was Company B of 4th Tank Battalion. Upon arriving in Saudi Arabia just 32 days after its mobilization, it picked up thirteen M1A1s and took them into battle with the 2nd Marine Division. In its first engagement shortly before dawn on Feb. 25, 1991, they detected a formation of T-72 tanks passing through another formation of Iraqi TSS tanks that were dug into revetments. In an action that lasted only a few minutes, the reserve company destroyed or stopped 34 of 35 enemy tanks.

The Persian Gulf War (and later Operations Enduring Freedom and Iraqi Freedom) proved the Reserve Component’s ability to deploy as complete units. They mirrored active duty units in organizational structure, capabilities, and operational readiness. They distinguished themselves in offensive operations with close-air support and ground combat, while also conducting rear-area security, detainee operations, and engineering support.

**93A** · DTG 102353A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Tja, fjell lagrene med materiell løser seg ikke selv. De har både personell og et system for å sikre at materiellet ikke står seg hjel.

Og jeg har selv vært med på å ta ut materiell fra moblager for bruk på vinterøvelse. Da Brig 15 sitt SBKP skulle ut av hallene på Rundhaug så var det ikke bare plug and play for å si det sånn. Vi brukte mesteparten av en uke for at de skulle være KTS før øvelsen. Og det som var defekt brukte lengre tid dag det trengte rep ressurser fra verksted.

**hvlt** · DTG 110004A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Det er klart man må ha verkstedpersonell etc. fulltid. I reservestyrkene til U.S. Marines har hver avdeling (ned til kompani) også en stab av fulltidsansatte offiserer og befal, Inspector-Instructors. Disse gjør "adm og fors" og er instruktører under treningene. De inngår i krigsoppsetningen for avdelingen, men det er prinsipp at avdelingssjefen skal være reserveoffiser (sjefen for Inspector-Instructor'ene kan være NK):

Inspector-Instructor (I-I): Active duty support personnel ... who instruct and assist reserve units to maintain a continuous state of readiness for mobilization; inspect and render technical advice in command functions including administration, logistical support, and public affairs; and execute such collateral functions as may be directed by higher authority. ... These Marines are subject to deployment with their assigned unit in the event of mobilization.

**hvlt** · DTG 110012A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Hovedpunktet er, som Rittmester: skrev over, at man ikke må tenke på reservestyrker som gratis styrker, de krever vesentlig bruk av penger hvis de skal være gode og gripbare, men de er vesentlig billigere enn rene stående styrker, så man får mer kampkraft ut av samme pengesum. Så får man også utnyttet ferdighetene man f.eks. har brukt store pengesummer på å lære opp en CV90-vognfører til utover den tiden han/hun er i førstegangstjeneste (og eventuell tjeneste som grenader etterpå, som som regel også er kort, i og med at forsvaret ansetter virkelig intelligente ungdommer som grenaderer i dag, må man regne med at svært mange går til sivile studier etter forholdsvis kort tid og ikke vil bli i forsvaret lenge).

**Signal_m** · DTG 110104A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

jeg finner det merkelig at ingen så langt i diskusjonen rundt reservestyrker har kommet med en eneste liten referanse til generation kill..

**Rittmester** · DTG 110939A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Når det gjelder bekymringen rundt reserveavdelinger, så tror jeg alternativ 4 i mitt innlegg over, altså at man har en kompanienhet som stående kadre, som også inkluderer de nødvendige tekniske støttefunksjoner, vil hjelpe. Denne stående delen kan også gjerne rullere gjennom hele bataljonens materiell i 11 av årets måneder, før man en måned i året har hele bataljonen inne. På denne måten sikrer man seg både at materiellet er klart, og at personellet holder en høy standard, ved at de som er inne til daglig kan være instruktører for resten i en oppsetningsperiode.

Ja, dette er dyrere enn opplegget fra kalde krigen hvor hele avdelinger lå i møllpose før de ble øvd tre uker hvert fjerde år, men vi gi avdelinger av betydelig høyere kvalitet, samtidig som en kompanienhet er gripbar umiddelbart. I tillegg må man, som hvlt: påpeker, sørge for at folk tjenestegjør i samme type stillling som de hadde under førstegangstjenesten (evt mens de var vervet).

Som nevnt i en annen tråd, vil man med forholdsvis enkle midler, og ikke alt for dyrt, kunne få til en ekstra brigade ved bare å bygge videre på dagens tre kampbataljoner (TMBN, PBN, 2BN) og to kampbataljonlignende enheter (HMKG, GSV) hvor disse, samt en ekstra bataljon, vil utgjøre kadren til to brigader.

**Rittmester** · DTG 111038A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Opprinnelig skrevet av Joppe Vis post

Hvis politikerne er innstilt på å kvitte seg med 2. Bataljon, hva med å bruke pengene på å finansiere og omorganisere (eksempelvis overføre administrativt fra HV til Hær) innsatsstyrkene? Dersom vi får fylt opp strukturen, makset ut øvingsdøgn og kanskje til og med tettet enkelte kapasitetshull, har vi plutselig en hel infanteribrigade i stedet for en bataljon. Et slikt tiltak vil selvsagt ikke frigjøre noe penger sammenlignet med å gjøre 2. Bataljon til reservistavdeling, men vil være etter min mening være en kostnadseffektiv måte å sikre troverdig volum til landmakten.

Jeg har også tidligere lekt med tanken om å gjøre HVI om til lette innsatskompanier i Hæren.

Derimot tror jeg det er livsfarlig om noen, spesielt våre politikere, begynner å tro at at vi bare kan sette sammen n slike kompanier og plutselig ha en brigade, nesten gratis. Dette vil fortsatt være n lette kompanier, med styrkene og svakhetene til lett infanteri. De kan raskt settes inn over hele landet, og vil kunne være en stabiliserende styrke i områder hvor Hæren ikke er til stede (dvs stort sett hele landet). Det de vil kunne være være effektive mot er annet lett infanteri (herunder sabotører og spesialstyrker, samt mindre luftlandeavdelinger)*. Uten effektive våpen mot moderne panser, BK, artilleri, luftvern, ingeniør etc etc) vil de dø i hopetall når fienden kommer med panser, artilleri, fly og alt hva russerne måtte ønske å komme med.

*: En annen begrensning er det faktum at HVI er reservestyrker, og russiske avdelinger innen disse kategoriene er eliteavdelinger. Man vil måtte påregne store tap mot disse, selv om de også er lett utrustet.

**Kdo_Under** · DTG 111053A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Så la oss si at man snur på flisa og ikke har reservestyrker, å heller prøver å ha profesjonelle avdelinger.

Hvordan skal man da forvente at man kan holde på nok folk til å fylle noe som kan ligne på en brigade, man sliter allerede med det lille man har i dag.
Vi er ikke Sør-Europa med 20% arbeidsledighet, hvor vi har flere ganger antallet rekrutter enn hva vi trenger å ansette.

Videre så har vi ett arbeidsmiljø hvor begge kjønn arbeider, det betyr at ingen soldat kan gå å finne seg en sivil dame og ta henne med seg til indre gokkmoen for å la henne stelle hjemme. Realiteten er fort at soldatens partner en den som tjener mer penger og har en mer utviklende karriere, da får man soldater som slutter i forsvaret fordi partnerens jobb ikke tillater at en er borte hele uka.

Landet vårt er for stort og befolkningen er for liten og rik til at vi kan ha noe håp om å unngå reserveavdelinger.

BTW en del av Emiratenes opprustning av forsvaret er å innføre verneplikt, de tror ikke de for all fremtid kan ha en spansktalende spesialstyrke, og en Urdutalende manøverkomponent.

**Joppe** · DTG 111320A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Selv om innsatsstyrkene skulle omorganiseres, er ikke dette noen unnskyldning for å ikke bruke huet på strategisk nivå. Jeg er helt enig i at det er livsfarlig dersom "noen" får det for seg at et lett infanteriforband på egenhånd har noen som helst sjanse mot en russisk formasjon med panser, artilleri, etc. bare fordi man kaller det en brigade (for en brigade må jo være slagkraftig?). Denne typen feil- og overvurdering av reservistavdelinger generelt må vi unngå, uavhengig av hva slags konfigurasjon det er snakk om.

For øvrig anser jeg det som en selvfølge at reservistavdelinger settes opp med (relativt) matchende tjenestestillinger. Noe annet vil være helt urealistisk, i hvert fall hvis vi skal ha mekaniserte reservistavdelinger.

Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post

Landet vårt er for stort og befolkningen er for liten og rik til at vi kan ha noe håp om å unngå reserveavdelinger.

Det er nok (dessverre?) riktig.

**93A** · DTG 132156A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Jeg syntes dette var et meget godt innlegg til debatten om forsvaret, penger og endel rare ting som kommer fra politisk side i disse tider.

Magiske innretninger løser ikke Forsvarets teknologiutfordringer | Mahmoud Farahmand

Forsvaret må møte fremtiden med kunnskap fremfor å styre kunnskapsløst mot morgendagens utfordringer med bind for øyne.

https://www.aftenposten.no/meninger/...moud-Farahmand

**hvlt** · DTG 132240A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Svært bra!

**Rittmester** · DTG 152337A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Espen Barth Eide om litt av årsaken til at det kan være smart å gjøre noe med Forsvaret:

**Signal_m** · DTG 160036A Apr 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Bare synd han ikke snakket i de baner rundt 2011-2012..

**yamaha** · DTG 232018A May 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Fra lederen i nordlys:
http://nordnorskdebatt.no/article/sv...e-bakke-jensen

I spørretimen onsdag fyrte Jonas Gahr Støre, Anniken Huitfeldt, Liv Signe Navarsete og Torgeir Knag Fylkesnes løs mot en forsvarsminister som hadde store problemer med å forsvare regjeringens forsvarspolitikk fra nasjonalforsamlingens talerstol. Frank Bakke-Jensen fremsto slik sett som et bilde på flere av problemene Forsvaret sliter med: Liten ildkraft, dårlig mobilitet og generelt svak utholdenhet i strid.

**yamaha** · DTG 121213A Jun 18,

Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

Jeg ser at f.eks på nordnorskdebatt.no, skrives det en del leserinnlegg om Forsvaret. Velger å trekke fram disse to innleggene, hvor det ene handler om det som blir kalt for amerikaniseringen av forsvaret. Altså det skjer når vi selv ikke har kapasiteter, og USA stiller med disse. Det andre er Høyre sin forsvarspolitiske talsmann svar på dette innlegget.

http://nordnorskdebatt.no/article/am...ngen-forsvaret

http://nordnorskdebatt.no/article/us...nti-avgjorende

Globalt toppbanner

Kunngjøring

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Donasjoner

Milforum Google-søk