Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille
Høyre fornyet vedtaket fra landsmøtet i 2017 og vedtok på nytt at det står på Wales-vedtaket. Men jeg hadde jo håpet på at et skarpere resolusjonsforslag skulle bli vedtatt. Allikevel, resolusjonen som ble vedtatt er da ikke helt gal:
Teksten om toprosentmålet er identisk med hva som står i Wales-erklæringen, og hva som ble vedtatt i fjor, så det er ikke noen svekkelse av Høyres standpunkt. Men det er selvfølgelig ikke den styrkelsen (der man eksplisitt ville si at Norges skal bruke minst 2% av BNP på forsvaret innen 2024, og at landmakten skal finansieres skikkelig) som mange av oss hadde jobbet for.
Jeg ser jo at Forsvarsforeningen faktisk slår dette ganske positivt opp: Høyre fornyer løftet om to prosent av BNP til Forsvaret.
I alle år fra i hvert fall 1628 til begynnelsen av 2000-tallet har det norske forsvaret først og fremst vært basert på reservister, mobobiliseringssoldater, legdsoldater, nasjonale regimenter, milits, eller hva man til enhver tid kaller det, supplert med en kadre av stående styrker. I forbindelse med at man (man = politisk og militær ledelse) ikke så for seg at det noen gang kunne komme en alvorlig invasjonstrussel mot Norge i noen overskuelig fremtid, og at forsvaret skulle være et ekspedisjonsforsvar som skulle kunne raskt sette inn mindre styrker i fjerne strøk (og for så vidt også innenlands ved mindre alvorlige krenkelser av norsk suverenitet), brukte man enormt med energi på å nedsnakke de 400 siste årenes erfaring med reservister i Norge og fremhevet den profesjonelle heltidssoldaten (som mistet enhver ferdighet i det han gikk ut leirporten) som det eneste saliggjørende. Selvfølgelig var ikke alt like bra ved mobiliseringsforsvaret før 1990 eller 2000, men det betydde ikke at reservestyrker er avleggs. Men i hvert fall i Hæren ble de 90% eller så som var reservestyrker fjernet med noen pennestrøk i første halvdel av 2000-tallet. Jeg synes det er meget fornuftig at man nå igjen bygger opp reservestyrker, under forutsetning av at det brukes tilstrekkelig ressurser på å trene og utruste dem, og at man har et godt mobiliseringssystem for å sette dem på krigsfot. Det er da naturlig at enkelte stående styrker omgjøres til mobiliseringsstyrker, men da må de bli større enn det man erstatter.
Høyre fornyet vedtaket fra landsmøtet i 2017 og vedtok på nytt at det står på Wales-vedtaket. Men jeg hadde jo håpet på at et skarpere resolusjonsforslag skulle bli vedtatt. Allikevel, resolusjonen som ble vedtatt er da ikke helt gal:
Et trygt Norge i en ny tid
Høyres mål for norsk utenrikspolitikk er å fremme norske interesser og bidra til økt internasjonalt samarbeid. I tillegg skal norsk utenrikspolitikk bidra til at vi når FNs bærekraftsmål, internasjonal avspenning, respekt for menneskerettighetene og en friere verdenshandel. Høyre arbeider for et samfunn med muligheter for alle, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. En stats viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet. Høyre er derfor opptatt av hvordan vi best skal innrette vårt forsvar og samarbeid med allierte.
Forpliktende internasjonalt samarbeid
Høyre mener at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre norske interesser. Norge skal være en konstruktiv og forutsigbar partner for våre allierte, og opptre som et foregangsland for internasjonalt samarbeid, åpenhet, demokrati og menneskerettigheter. Høyre vil jobbe for et modernisert, sterkt og mer effektivt FN.
EØS-avtalen er gunstig for norsk økonomi, og Høyre mener at vi bør søke deltakelse i de europeiske foraene som vil tjene norske interesser, særlig innen justis-, forsvars-, migrasjons- og klimaområdene. Høyres langsiktige mål er at Norge skal bli fullverdig medlem av EU.
Grenseløse utfordringer som klima og miljø, mennesker på flukt og fattigdom kan ikke løses av den enkelte nasjonalstat alene. Høyre mener derfor at Norge skal være en pådriver for bilaterale, regionale og internasjonale avtaler.
Verden er ikke tjent med en handelskrig der enkeltland setter opp tollbarrierer. Tollbarriene bør heller reduseres ytterligere. Høyre vil støtte opp om utviklingen av en rettferdig global markedsøkonomi og et felles sett av regelverk gjennom WTO. Den frie handelen sikrer gjensidig avhengighet mellom land og bidrar til avspenning og økonomisk utvikling.
Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Som et av få NATO-land med grense mot Russland er det viktig å videreutvikle den kraftige satsingen på Forsvarets tilstedeværelse i nord, samtidig som samarbeidet mellom de arktiske statene må vært godt og stabilt.
En krevende sikkerhetspolitisk situasjon
Langtrekkende presisjonsvåpen, svært korte varslingstider og utvikling innen nye områder som cyber og romteknologi, stiller andre krav til måten vi forsvarer oss på. Derfor må vi fortsette å investere i fremtidsrettet materiell og teknologi. Menneskene er Forsvarets viktigste ressurs, og et relevant forsvar er avhengig av at personellet har rett kompetanse for å løse sine oppgaver. Derfor må utdanningsreformen gjennomføres.
NATO-samarbeidet er avgjørende for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og det er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser. Høyre mener det er viktig å forsterke samarbeidet med våre allierte, og vil åpne for mer felles trening på norsk jord.
Langtidsplanen for Forsvaret og landmaktutredningen legger opp til en betydelig styrking av forsvarsbudsjettet, for å bedre beredskapen og øke Forsvarets operative evne. Med Høyre i regjering har forsvarsbudsjettet fått en realvekst på 24 pst. Høyre har snudd nedbyggingen av Forsvaret og Forsvarets årsrapport viser at alle forsvarsgrener nå har flere styrker tilgjengelig for operative oppdrag.
På grunn av økende grad av gråsoner mellom fred, krise og konflikt mener Høyre det er viktig å legge til rette for styrket samarbeid mellom sivil og militær sektor, og å satse på totalforsvaret.
Høyre vil:
- Legge bærekraftsmålene og 2030-agendaen til grunn for politikken vi fører
- At Norge skal søke medlemskap i FNs sikkerhetsråd 2021-22
- Prioritere innsats for stabilitet, utvikling og demokrati i våre egne og Europas nærområder
- Være en garantist for EØS-avtalen og opprettholde et tett samarbeid med EU gjennom en aktiv europapolitikk
- Sikre at nordområdene skal være en fredelig og stabil region gjennom internasjonalt samarbeid og gjennom sivil og militær tilstedeværelse og aktivitet
- Bidra til å forebygge og løse væpnet konflikt gjennom innsats rettet mot sårbare stater og en aktiv fred- og forsoningspolitikk
- Intensivere arbeidet for å møte globale trusler som digitale trusler, terrorisme og internasjonalt organisert kriminalitet.
- Være en pådriver for fri handel og inngåelse av nye og bedre handelsavtaler
- Fortsette den nødvendige styrkingen og moderniseringen av Forsvaret
- Stå fast ved beslutningene fra NATOs toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en målsetting for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosent-målet i løpet av et tiår. I tråd med dette vil Høyre også fortsette å bruke minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer i Forsvaret
- Legge til rette for økt samhandling mellom forsvarsgrenene og ha mer øving og trening innen fellesoperative rammer
- Sikre forutsigbare rammevilkår for norsk forsvarsindustri
- Ved kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet bør industrisamarbeidsavtalene (gjenkjøpsavtalene) benyttes aktivt til å skape ny kompetanse og arbeidsplasser i hele landet
Høyres mål for norsk utenrikspolitikk er å fremme norske interesser og bidra til økt internasjonalt samarbeid. I tillegg skal norsk utenrikspolitikk bidra til at vi når FNs bærekraftsmål, internasjonal avspenning, respekt for menneskerettighetene og en friere verdenshandel. Høyre arbeider for et samfunn med muligheter for alle, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. En stats viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet. Høyre er derfor opptatt av hvordan vi best skal innrette vårt forsvar og samarbeid med allierte.
Forpliktende internasjonalt samarbeid
Høyre mener at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre norske interesser. Norge skal være en konstruktiv og forutsigbar partner for våre allierte, og opptre som et foregangsland for internasjonalt samarbeid, åpenhet, demokrati og menneskerettigheter. Høyre vil jobbe for et modernisert, sterkt og mer effektivt FN.
EØS-avtalen er gunstig for norsk økonomi, og Høyre mener at vi bør søke deltakelse i de europeiske foraene som vil tjene norske interesser, særlig innen justis-, forsvars-, migrasjons- og klimaområdene. Høyres langsiktige mål er at Norge skal bli fullverdig medlem av EU.
Grenseløse utfordringer som klima og miljø, mennesker på flukt og fattigdom kan ikke løses av den enkelte nasjonalstat alene. Høyre mener derfor at Norge skal være en pådriver for bilaterale, regionale og internasjonale avtaler.
Verden er ikke tjent med en handelskrig der enkeltland setter opp tollbarrierer. Tollbarriene bør heller reduseres ytterligere. Høyre vil støtte opp om utviklingen av en rettferdig global markedsøkonomi og et felles sett av regelverk gjennom WTO. Den frie handelen sikrer gjensidig avhengighet mellom land og bidrar til avspenning og økonomisk utvikling.
Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Som et av få NATO-land med grense mot Russland er det viktig å videreutvikle den kraftige satsingen på Forsvarets tilstedeværelse i nord, samtidig som samarbeidet mellom de arktiske statene må vært godt og stabilt.
En krevende sikkerhetspolitisk situasjon
Langtrekkende presisjonsvåpen, svært korte varslingstider og utvikling innen nye områder som cyber og romteknologi, stiller andre krav til måten vi forsvarer oss på. Derfor må vi fortsette å investere i fremtidsrettet materiell og teknologi. Menneskene er Forsvarets viktigste ressurs, og et relevant forsvar er avhengig av at personellet har rett kompetanse for å løse sine oppgaver. Derfor må utdanningsreformen gjennomføres.
NATO-samarbeidet er avgjørende for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og det er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser. Høyre mener det er viktig å forsterke samarbeidet med våre allierte, og vil åpne for mer felles trening på norsk jord.
Langtidsplanen for Forsvaret og landmaktutredningen legger opp til en betydelig styrking av forsvarsbudsjettet, for å bedre beredskapen og øke Forsvarets operative evne. Med Høyre i regjering har forsvarsbudsjettet fått en realvekst på 24 pst. Høyre har snudd nedbyggingen av Forsvaret og Forsvarets årsrapport viser at alle forsvarsgrener nå har flere styrker tilgjengelig for operative oppdrag.
På grunn av økende grad av gråsoner mellom fred, krise og konflikt mener Høyre det er viktig å legge til rette for styrket samarbeid mellom sivil og militær sektor, og å satse på totalforsvaret.
Høyre vil:
- Legge bærekraftsmålene og 2030-agendaen til grunn for politikken vi fører
- At Norge skal søke medlemskap i FNs sikkerhetsråd 2021-22
- Prioritere innsats for stabilitet, utvikling og demokrati i våre egne og Europas nærområder
- Være en garantist for EØS-avtalen og opprettholde et tett samarbeid med EU gjennom en aktiv europapolitikk
- Sikre at nordområdene skal være en fredelig og stabil region gjennom internasjonalt samarbeid og gjennom sivil og militær tilstedeværelse og aktivitet
- Bidra til å forebygge og løse væpnet konflikt gjennom innsats rettet mot sårbare stater og en aktiv fred- og forsoningspolitikk
- Intensivere arbeidet for å møte globale trusler som digitale trusler, terrorisme og internasjonalt organisert kriminalitet.
- Være en pådriver for fri handel og inngåelse av nye og bedre handelsavtaler
- Fortsette den nødvendige styrkingen og moderniseringen av Forsvaret
- Stå fast ved beslutningene fra NATOs toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en målsetting for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosent-målet i løpet av et tiår. I tråd med dette vil Høyre også fortsette å bruke minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer i Forsvaret
- Legge til rette for økt samhandling mellom forsvarsgrenene og ha mer øving og trening innen fellesoperative rammer
- Sikre forutsigbare rammevilkår for norsk forsvarsindustri
- Ved kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet bør industrisamarbeidsavtalene (gjenkjøpsavtalene) benyttes aktivt til å skape ny kompetanse og arbeidsplasser i hele landet
Jeg ser jo at Forsvarsforeningen faktisk slår dette ganske positivt opp: Høyre fornyer løftet om to prosent av BNP til Forsvaret.
I alle år fra i hvert fall 1628 til begynnelsen av 2000-tallet har det norske forsvaret først og fremst vært basert på reservister, mobobiliseringssoldater, legdsoldater, nasjonale regimenter, milits, eller hva man til enhver tid kaller det, supplert med en kadre av stående styrker. I forbindelse med at man (man = politisk og militær ledelse) ikke så for seg at det noen gang kunne komme en alvorlig invasjonstrussel mot Norge i noen overskuelig fremtid, og at forsvaret skulle være et ekspedisjonsforsvar som skulle kunne raskt sette inn mindre styrker i fjerne strøk (og for så vidt også innenlands ved mindre alvorlige krenkelser av norsk suverenitet), brukte man enormt med energi på å nedsnakke de 400 siste årenes erfaring med reservister i Norge og fremhevet den profesjonelle heltidssoldaten (som mistet enhver ferdighet i det han gikk ut leirporten) som det eneste saliggjørende. Selvfølgelig var ikke alt like bra ved mobiliseringsforsvaret før 1990 eller 2000, men det betydde ikke at reservestyrker er avleggs. Men i hvert fall i Hæren ble de 90% eller så som var reservestyrker fjernet med noen pennestrøk i første halvdel av 2000-tallet. Jeg synes det er meget fornuftig at man nå igjen bygger opp reservestyrker, under forutsetning av at det brukes tilstrekkelig ressurser på å trene og utruste dem, og at man har et godt mobiliseringssystem for å sette dem på krigsfot. Det er da naturlig at enkelte stående styrker omgjøres til mobiliseringsstyrker, men da må de bli større enn det man erstatter.
Kommentér