Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Liten reklamesnutt

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Halve kystvaktflåten ligger til kai

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
Collapse
 
  • Side av 1
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
Forrige template Neste
  • Trådstarter
    #1

    Halve kystvaktflåten ligger til kai

    Dette kunne muligens har vært lagt i nyhetsforumet, men legger det her jeg.

    Nrk Troms og Finnmark melder at halve kystvaktflåten ligger til kai grunnet reperasjoner.
    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker, Trykk her for å bli medlem av Milforum <<<<<

    Hvilke følger tror dere at dette kommer til å få beredskapsmessig, eller er kystvakta "nede for telling" uansett grunnet trange budsjetter?

    Og hvordan ville dere ha organisert f.eks oljeberedskapen langs kysten?
    Andre aspekter?
    Where is, repeat, where is Task Force Thirty Four? The world wonders.
    Lignende tråder
    Stikkord: halve, kai, kystvaktflåten, ligger
  • #2
    Det blr for enkelt å kun skylde på budsjetter. Når seks av fjorten må inn til reparasjon samtidig, så vitner det om dårlig disponering av ressurser opp mot beredskapskrav.

    Har de ikke periodisk og slikt i Kystvakta?
    mathematical analysis does not matter in high risk decision making

    Kommentér

    • #3
      Jeg har vært en del på havet, men aldri sett et kystvaktskip der. Eneste stedet jeg har sett dem er til kai, så jeg har vel egentlig aldri regnet dem som særlig aktive.

      Hva legger du forøvrig i oljeberedskapen? Sikkerhet (security) eller Miljø og sikkerhet (safety)?

      Kommentér

      • #4
        Det er vel også kystvakten som har tollbetjenter ombord, så med redusert seiling så blir det større spillerom for illegal trafikk..
        Bumpibump TM

        Kommentér

        • Trådstarter
          #5
          Nja, ikke mer enn hva som det er referert til i artikkelen når det gjelder oljeberedskap.

          Vil tro det gjelder både på å kunne hjelpe skip og det å kunne begrense et utslipp. Slik leser jeg det i hvert fall.
          Where is, repeat, where is Task Force Thirty Four? The world wonders.

          Kommentér

          • #6
            Snakker vi slep og oljesøl er dette en jobb som oljeselskapene skal ta og tar seg av. Jeg vil heller at kystvakten skal prioritere security og håndhevelse over dette, men da må de samtidig evne å planlegge vedlikeholdet sitt litt bedre enn det de tydeligvis gjør. Halve flåten ute av drift er rimelig triste greier...

            Kommentér

            • Trådstarter
              #7
              Jeg kom til å tenke på at marinen sier at de mangler spesialister. Er dette noe som gjelder for KV også?
              Where is, repeat, where is Task Force Thirty Four? The world wonders.

              Kommentér

              • #8
                Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
                Jeg kom til å tenke på at marinen sier at de mangler spesialister. Er dette noe som gjelder for KV også?
                Hele Sjøforsvaret mangler jo spesialister, men KV-fartøyene er jo ikke like avanserte teknologisk som det en fregatt eller mtb er. I følge flere befal jeg hadde under min førstegangstjeneste på KV-fartøy, så ville de heller være i Kystvakten enn Kysteskadren.
                Jeg mener det er ganske forstålig med tanke på at KV har turnus og at befal og matroser har seilingstillegg, som gjør det mer lokkende enn å sitte i tilsvarende stilling på KNM.

                Nå går jo Nornen-klassen, ettersom at de er kjøpt av Forsvaret over til kun militære om bord, i motsetning til tidligere hvor kanskje chief, stuert og 1. maskinist var sivil. Noen hadde vel også styrmenn som var sivile. Bare KV Ålesund + Barentshav-klassen som fortsatt kjører med stuert + chief og 1. mask. som sivile. Om disse forandringene har ført til at situasjonen for anskaffelse av maskinister og kokker i Sjøforsvaret har blitt verre vet jeg ikke. Kan jo tyde litt på at dette problemet ble verre, i og med at mange som før var ansatt i rederiene som Forsvaret leide båtene fra, nå har fått tilbud om befalsutdanning og fast ansettelse i Forsvaret.
                Nå skal det også nevnes at jeg vet om flere av de sivile som var på de innleide båtene var tidligere militære som av praktiske eller lønnsmessige årsaker hadde sluttet i Forsvaret og startet i et sivil rederi for så å likevel kunne holde på med det Sjøforsvaret driver med.

                Kommentér

                • #9
                  I og med at tidsfristen gikk ut og jeg hadde mer på hjertet: Halve flåten ligger til kai, det er jo IKV-ene i hovedsak av budsjettmessige årsaker ligger inne, akkurat som mange av fartøyene i KNM. At noen hevder beredskapen er så kritisk på denne delen av året at IKV-ene bør prioriteres i større grad er jeg uenig i. Dessuten kan mange av fartøyene i Ytre på like god måte fylle de fleste oppgavene. Mange av fartøyene blir jo tvunget til å ligge innaskjærs for tiden pga været på denne årstiden. Snakker av erfaring...

                  Dessuten, Forsvaret bør holde på med militære oppgaver. Oljevernberedskap er noe det finnes nok sivile båter til å holde på med!
                  La KV gjøre suverenitetshevdelse, fiskerioppsyn og SAR + forceprotection etc.

                  Og en siste ting. Hva skal vi med nye logistikkfartøyer og egne logistikkfartøyer i KNM i det hele tatt. KV Ålesund, Barentshav-klasssen, KV Harstad har da store arbeidsdekk og kapasiteter til å fylle disse oppgavene! Jeg mener vi burde se på mulighetene for enda færre fartøyer i Sjøforsvaret og latt båtene fylle flere arbeidsoppgaver enn det de gjør i dag. Grunnen til at mange fartøyer ligger til kai i dag er jo at det ikke er et behov for at de skal seile. Kombinert fregatt, kystvakt, logistikk etc inn i samme båten og latt det i bunn og grunn være et flerbruksfartøy.

                  Kommentér

                  • #10
                    Opprinnelig skrevet av Pleya Vis post

                    Og en siste ting. Hva skal vi med nye logistikkfartøyer og egne logistikkfartøyer i KNM i det hele tatt. KV Ålesund, Barentshav-klasssen, KV Harstad har da store arbeidsdekk og kapasiteter til å fylle disse oppgavene! Jeg mener vi burde se på mulighetene for enda færre fartøyer i Sjøforsvaret og latt båtene fylle flere arbeidsoppgaver enn det de gjør i dag. Grunnen til at mange fartøyer ligger til kai i dag er jo at det ikke er et behov for at de skal seile. Kombinert fregatt, kystvakt, logistikk etc inn i samme båten og latt det i bunn og grunn være et flerbruksfartøy.
                    Enda færre fartøy enn i dag? Kva då dersom Noreg skulle få bruk for ei marine i ein skarp situasjon? - Hadde vi klart oss med færre fartøy då? - Diskusjonen rundt beredskap som for tida går over Noreg, er med på å fortelle at Noreg på mange måter IKKJE er rusta til å møte skarpe situasjoner. Årsakane som for ein stor del kjem fram i media går på økonomi, og kultur. Det kulturbaserte går på samarbeid mellom etatane, og også evna som kvar etat har for å løyse store hendingar. Dette kan løysast med mykje øving og haldningskapande arbeid. Det andre går på økonomi. Dersom vi ynskjer å føle oss ivaretatt og trygge, må vi vere villige til å betale for det. Då er det etter mi meining feil å snakke om reduksjon av antall fartøy i marinen. Spesielt slik situasjonen er mellom våre allierte akkurat no. I framtida trur eg vi må vere klare til å hjelpe oss sjølve i mykje større grad. I staden for å snakke om at vi må tilpasse antall fartøy til budsjetta, må vi heller snakke om å tilpasse budsjetta til behovet!
                    Last edited by NOAH; DTG 251125 Nov 12, .

                    Kommentér

                    • #11
                      Opprinnelig skrevet av NOAH Vis post
                      Enda færre fartøy enn i dag? Kva då dersom Noreg skulle få bruk for ei marine i ein skarp situasjon? - Hadde vi klart oss med færre fartøy då? - Diskusjonen rundt beredskap som for tida går over Noreg, er med på å fortelle at Noreg på mange måter IKKJE er rusta til å møte skarpe situasjoner. Årsakane som for ein stor del kjem fram i media går på økonomi, og kultur. Det kulturbaserte går på samarbeid mellom etatane, og også evna som kvar etat har for å løyse store hendingar. Dette kan løysast med mykje øving og haldningskapande arbeid. Det andre går på økonomi. Dersom vi ynskjer å føle oss ivaretatt og trygge, må vi vere villige til å betale for det. Då er det etter mi meining feil å snakke om reduksjon av antall fartøy i marinen. Spesielt slik situasjonen er mellom våre allierte akkurat no. I framtida trur eg vi må vere klare til å hjelpe oss sjølve i mykje større grad. I staden for å snakke om at vi må tilpasse antall fartøy til budsjetta, må vi heller snakke om å tilpasse budsjetta til behovet!
                      For det første, er det å drive et Sjøforsvar i dag noe helt annet enn før. Utstyret har blitt mer avansert og personell som kan betjene store deler av dette mangler.
                      For det andre, så har det jo vist seg at det i dag ikke eksisterer de oppgaver som flere av båtene er bygget for. Eksempel er Reine-klassen som nå overføres fra HV til henholdsvis KV og SKS. Dette var jo skip de færreste ikke skjønte hvorfor ble bygget.
                      Hvorfor skal det være sånn at hvert fartøy er spesialbygget for oppgaver innen et begrenset område.
                      For det tredje, for meg virker det som om at spriket mellom KV og KE bare blir større for hvert år som går. Hvorfor kan ikke disse avdelingene samarbeide tettere. Mener man heller burde utstyrt KV-fartøyer med bedre bevæpning osv slik at disse også kan fungere som kampfartøyer om slagkraften til et samlet Sjøforsvar skulle øke.

                      Og er det egentlig noe i veien for at en fregatt ikke skulle kunne drive med fiskerioppsyn ute i havet på lik linje som YKV gjør i dag? Fregattvåpenet er da strengt tatt ikke så opptatte for tiden

                      Kommentér

                      • #12
                        Opprinnelig skrevet av Pleya Vis post
                        For det første, er det å drive et Sjøforsvar i dag noe helt annet enn før. Utstyret har blitt mer avansert og personell som kan betjene store deler av dette mangler.
                        For det andre, så har det jo vist seg at det i dag ikke eksisterer de oppgaver som flere av båtene er bygget for. Eksempel er Reine-klassen som nå overføres fra HV til henholdsvis KV og SKS. Dette var jo skip de færreste ikke skjønte hvorfor ble bygget.
                        Hvorfor skal det være sånn at hvert fartøy er spesialbygget for oppgaver innen et begrenset område.
                        For det tredje, for meg virker det som om at spriket mellom KV og KE bare blir større for hvert år som går. Hvorfor kan ikke disse avdelingene samarbeide tettere. Mener man heller burde utstyrt KV-fartøyer med bedre bevæpning osv slik at disse også kan fungere som kampfartøyer om slagkraften til et samlet Sjøforsvar skulle øke.

                        Og er det egentlig noe i veien for at en fregatt ikke skulle kunne drive med fiskerioppsyn ute i havet på lik linje som YKV gjør i dag? Fregattvåpenet er da strengt tatt ikke så opptatte for tiden
                        Eg er i stor grad einig med deg når det gjeld synergi og sambruk. Eg er heilt einig at KV-fartøya bør få betre våpen og sensorkapasitet, og at KV-fartøya på den måten kan vere ein kapasitet også i ein skarp situasjon. Derimot er eg ikkje heilt sikker på om fregattane eller skjold-klassen bør drive med fiskerioppsyn. Det har noko med image å gjere. Fiskerioppsyn er ei sivil oppgåve, og bør etter mitt syn difor ikkje utførast av eit reinspikka krigsskip. Eit kystvaktskip som kan nyttast som krigsskip meiner eg derimot er noko anna. Dette kan sikkert verke sjølvmotseiande, men etter mi meining er det ein prinsippiell forskjell her.

                        Det eg i utgangspunktet var ueinig med deg i er at synergi og sambruksfordelane skal resultere i færre fartøy. Av årsaker eg oppgav i mitt forrige innlegg. Heller ikkje mangel på personell bør resultere i færre fartøy, då må ein heller sørge for at personell ynskjer å tenestegjere i marinen.

                        For å oppsummere ynskjer eg, på same måte som deg, sambruk og betre våpen og sensorkapasitet på KV-fartøya - men for å styrke den totale kapasiteten, ikkje for å redusere antall fartøy.

                        Kommentér

                        • #13
                          Blir spennende å se på utviklingen av KV fremover uansett. Var jo en plan om at oppgavene i krig skulle defineres bedre...
                          Hvordan de nye fartøyene kommer til å se ut blir også spennende, når både Nordkapp-klassen skal ut om noen år samt muligens et nytt helikopterbærende fartøy skal bygges. Er vel snakk om at KV Svalbard vil bli brukt som utgangspunkt for dette. KV Ålesund er vel den båten som går først ut ettersom at kontrakten med Remøy/Fosnavåg går ut i 2016. Får også håpe at vi ser noe mer enn Bofors og 12,7 på båtene.

                          Når det gjelder å beholde personell i Marinen blir det vel vanskelig. Sivile rederier betaler som oftest mye bedre + bedre arbeidsvilkår som turnus. Blir vel kanskje også vanskelig og mye dyrere om for eksempel fregatt fikk turnus med to skift av befal slik KV har i dag.
                          Last edited by Pleya; DTG 251828 Nov 12, .

                          Kommentér

                          • #14
                            USA har to skift på de strategiske ubåtene sine, så hvorfor ikke KNM? Men på en måte er de som KV i det de skal være til havs det aller meste av tiden, bare kort opphold i land for skifte av mannskap etc. (de er jo atomubåter, så de trenger ikke bunkre drivstoff).
                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                            Kommentér

                            • #15
                              Men nå har jo USA langt større tilgang på folk vel og merke.

                              Kommentér

                              • #16
                                USA har en befolkning på 314,8 millioner og U.S. Navy's aktive styrke er på 318.000 offiserer og mannskaper. Norge har akkurat 5 millioner innbyggere, så Norge burde ha et Sjøforsvar med ca. 5000 årsverk hvis vi skulle ha samme størrelse i forhold til folketallet. Jeg antar vi er ganske nær det, Forsvarets totale antall årsverk er ca. 17.000, jeg fant ikke i farten Sjøforsvarets.
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér

                                • #17
                                  2500 inkludert vernepliktige.

                                  Kommentér

                                  Forrige template Neste

                                  Milforum Google-søk

                                  Collapse
                                  Working...
                                  X
                                  Besøksstatistikk