Re: Statsbudsjettet 2010 - Forsvaret

Kommunikasjonssatellitten som tidligere har blitt diskutert på denne tråden ble i dag vedtatt som en stortingsproposisjon i statsråd.

Det er snakk om et 40% eierskap i en satellitt, hvor et spansk selskap, Hisdesat eier resten. Dette selskapet eies 40% av den spanske stat. Kostnadsrammen for Norge er 982 millioner kroner.

Mer her: http://www.regjeringen.no/nn/dep/fd/dok ... ?id=587709

Vedtaket skal formelt gjøres i Stortinget, men med en flertallsregjering er det som regel plankekjøring.

Re: Statsbudsjettet 2010 - Forsvaret

Man kan ha mange meninger (i hvert fall to) om dette, men jeg synes dette ikke endte særlig bra. Kontrakten er på mange måter en husmannskontrakt der spanjolen er storbonden og nordmannen er husmannen. Ikke særlig god til husmannskontrakt å være, heller. Det var de uniformskledde i FMO som ville ha det slik, så vidt jeg forstår. Det ville være mye mer spenn i en ren norsk militær/sivil satellitt der norske myndigheter hadde hatt fullt herredømme uten å være prisgitt spanjolene. For norsk høyteknologisk industri ville det også vært en helt annen sak.

Den første rent norske satellitt, AISsat, er forresten ferdigbygget og skal sendes opp tidlig i 2010. Den er en terning på 20 x 20 x 20 cm og veier 6 kg. Selve satellitten er bygget i Toronto, men innmaten er stort sett norskbygget. Den skal sendes opp fra India med en indisk bærerakett, sammen med en indisk satellitt. Dette er en overvåkingssatellitt med AIS-mottaker (AIS = Automatic Identification System) som rett og slett tar imot AIS-signalene fra skip og videresender dem til land. Som kjent er de fleste skip (stort sett alle skip over 300 tonn, samt passasjer- og tank-fartøyer også mindre enn dette) nå pålagt å ha AIS-transpondere ombord. Men Kystverkets nettverk av basestasjoner tar bare inn signalene fra skip ut til ca. 50 nm fra kysten. Med AISsat vil Norge nå kunne ta inn AIS-signalene fra alle skip i Norskehavet, Barentshavet og Nordishavet. Norge samarbeider også med Canada om bruk av en kanadisk radarsatellitt som kartlegger posisjon til alle skip. Ved å sammenligne kan man f.eks. finne ut om det er skip som seiler uten å ha på AIS eller som slår av AIS, og dirigere Kystvakta mot disse.

Re: Statsbudsjettet 2010 - Forsvaret

For å utfylle litt:

StatSat ville være en dyrere engangsinvestering (20%), men man ville få en mye høyere inntjening (dobbelt så høy) enn ved det spanske alternativet, så over tid ville den være billigere. Sannsynligvis ville man tjene inn opp mot halvparten av det man ville trenge til investering for neste satellitt. Hverken teknisk eller økonomisk usikkerhet ville være større med StatSat. Det sterke industrimiljøet for satellittkommunikasjon i Norge får nå ingen drahjelp overhodet, SatSat ville gitt enormt av ringvirkninger. Viktigst av alt, StatSat ville være under nasjonal norsk kontroll, uten avhengighet av andre. Norske myndigheter ville ha full fleksibilitet til å bruke den som en nasjonal strategisk ressurs etter egen prioritering, uten å være prisgitt et spansk firma.

Re: Statsbudsjettet 2010 - Forsvaret

Alt er som det pleier å være mao.?

Re: Statsbudsjettet 2010 - Forsvaret

Jepp. Den høyre hjernehalvdelen aner ikke hvor den venstre er og slettes ikke hva den bedriver tiden med...
Dette er jo dessverre et godt eksempel på problematikken rundt enhetlig kontra helhetlig budsjetering og tankegang. Enhetlig er den tradisjonelle norske styringsmodellen hvor vi har mange konger som regjerer i egen teig med egne budsjetter og planer. Og som gir blanke F i hva andre driver med.
Velvel, kanskje vi kan gjøre det bedre om 4 år..

Så blir det altså ikke noe av det man fikk inntrykk av skulle revolusjonere strategisk samband i Forsvaret og gjøre det virkelig nettverksbasert. (Men som i praksis ikke ville betydd noen spesielle endringer fra i dag)
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/...html?id=700614

Nei, det blir ingen endring fra i dag - akkurat nå. Men det planlegges

" Forsvarets behov for sikker og robust satellittkapasitet vil på kort sikt dekkes gjennom fortsatt leie.

Samtidig vil Forsvarsdepartementet starte et arbeid for å vurdere langsiktige løsninger."

Det jeg mente var at denne satellitten ikke ville vært noen spesiell forbedring kontra dagens innleie med tanke på muligheter og og kapasitet. Hadde det enda vært en ren nasjonal satelitt, hadde det vært noe annet.
Billig båndbredde til Afghanistan kunne synes å være det primære målet med dette, ikke å "nettverksbasere" militære avdelinger og enheter i norske (nære) ansvarsområder.

Dette er en kjempeskandale! Den skulle virkelig vært på forsiden av det som er av aviser. Ikke helt ulikt NH90. Det har lenge vært et problem å ha:

1) Sikre satellitt-linker til Afghanistan for Forsvaret, dvs. satellitt-forbindelser som Norge hadde kontroll over og som ikke kunne miste båndebredden hvis våre allierte som eide dem plutselig fant ut at det var i deres nasjonale vitale interresser å bruke den båndbredden (gjelder selvfølgelig også hvis norske nasjonale interesser ikke er overenstemmende med amerikanske eller britiske nasjonale interesser). Men båndbredde Norge trenger er mye mindre enn det en satellitt gir.

2) God satellittforbindelse til krigssskip i Barentshavet og Nordishavet. NATO-satelllitter har ikke retningsantenner mot disse områdene.

3) Generell kommunikasjon for sivile statlige organer i havene i Nordområdene.

Ved et meget bra samarbeid og mye hardt arbeid fra Forsvarsdepartementet, Næringsdepartementet, Norsk Romsenter, FFI og norsk industri laget man en meget bra plan for en nasjonal norsk kommunikasjonssatellitt for både sivile og militære formål, optimalisert for operatører meget lan gt mot nord, men også med samband til norske styrker i utlandet. Den ville for det første bety et stort løft for norsk rom- og kommunikasjonsindustri. Planene var kommet langt og var svært godt kvalitetssikret. For det andre ville den bety samband 100% under norsk kontroll, som ikke kunne lett tas ut (eller avlyttes) av satellitteieren hvis norske nasjonale interesser ikke helt var overenstemmende med våre allierte.

I 11. time ble teppet dratt ut under dette arbeidet av FD som i stedet gikk inn for samarbeid med Spania for militært samband. Dette skulle være en spanskbygget satellitt under spansk kontroll der Norge skulle delta en del og få båndbredde. Men det var et krav fra spanjolene at Spania i en situasjon der det var vitale spanske nasjonale intereesser i å bruke hele båndbredden i satellitten kunne norsk bruk kastes ut. Og sivil bruk var jo ikke med her.

Nå er det hele plutselig tilbake til square 1.

En del innlegg fra to forskjellige tråder er kopiert eller flyttet inn til denne nye tråden, da dette igjen er blitt et aktuelt tema.

hvlt (mod)

Hva er kostnadsbilde på de forskjellige opsjonene her ?

Den norske andelen (40%) i den spanske satellitten var kostnadsberegnet til 982 mill. kroner, mens en ren norsk satellitt (StatSat) ville kostet 1615 mill i investering. Det spanske alternativet ville bare være for norsk militær bruk, mens StatSat ville være for alle sivile og militære statlige etater. I tillegg ville man på StatSat leie ut en god del av båndbredden slik at man ville tjene penger på den. Dermed var den beregnede levetidskostnaden vestenlig større for det spanske alternativet, mens det norske ville tjene inn igjen en vesentlig del av investeringen i løpet av levetiden. I dag leier Forsvaret satellittlinjer for ca. 100 mill. pr. år. Levetid for begge satellittene var ca. 15 år.

StatSat ville gitt store norske industrileveranser som ville bygget opp kompetansen i norsk rom- og kommunikasjonsindustri, men det viktigste ville være at Staten Norge ville hatt full nasjonal kontroll over den og ikke vært prisgitt andre land (i dette tilfellet Spania) for kritiske kommunikasjonsbehov, særlig i nordområdene. Hadde man valgt StatSat ville den ha blitt skutt opp våren 2013. Nå blir det ingen satellitt, og Norge vil fortsette å være prisgitt kommersielle internasjonale aktører.

For det første har de satellittene Norge kjøper båndbredde fra liten båndbredde mot de arktiske havområdene, enda viktigere er at vi ikke kan være garantert mot at andre land (f.eks. Russland) presser satellittoperatøren til å stenge for norsk bruk hvis vi kommer i en konflikt med dem.

En del artikler om saken fra Teknisk Ukeblad:

9. november 2009:
http://www.tu.no/it/2009/11/09/kjope...itt-med-spania

14. januar 2010:
http://www.tu.no/industri/2010/01/14...ropper-telenor

10. februar 2010:
http://www.tu.no/it/2010/02/10/dropp...e-pa-satellitt

15. mars 2010:
http://www.tu.no/industri/2010/03/15...orsk-satellitt

26. mar 2010:
http://www.tu.no/industri/2010/03/26...ellittprosjekt

Noen sistater fra den siste:

Spanjolene tok en spansk en, og Norge sitter tilbake med skjegget i postkassa.