Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Fokus: Forsyningssikkerhet

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Gnist
    replied
    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    Nei har ikke sett filmen.
    Jeg kommer til å bli like lite overbevist av den filmen som du kommer til å bli av å se Folkeopplysningens kjøttepisode.
    Right.

    Bekreftelsesbias er kjedelige greier som kan ramme oss alle.

    Har sett Folkeopplysningen og synes den er interessant (selv om temaet fortjener mye bredere og dypere oppmerksomhet). Den nyanserer og tilbakeviser enkelte negative påstander om kjøtt og helserisiko. I tillegg har det kommet flere metaanalyser og randomiserte kontrollerte undersøkelser i ettertid som svekker tidligere og negative funn. Men det hadde vært enda mer interessant å sammenstille datagrunnlaget for klimaregnskapet der med nyere data som bl.a. Sacred Cow legger til grunn. Personlig kan jeg selvfølgelig ikke være sikker på at vi greier å redusere utslipp fra landbruk i stor nok grad gjennom regen, karbonbinding, kretsløp, mindre fôrimport osv., men det er absolutt verdt å se på. Og kanskje husdyrproduksjon uansett er en såpass kritisk ressurs over større deler av verden at man må akseptere visse utslipp.

    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    Denne tråden handler om forsyningssikkerhet, vi har andre tråder om mat og helse.
    Den tar jeg på meg, kanskje uheldig valg av tråd.

    Leave a comment:


  • aquila
    replied
    Det er et poeng at Norge per i dag har en ganske varierende matproduksjon, og "just-in-time" prinsippet funker dårlig i krise og krig. Selv om Norge kan settes opp til å bli greit nok selvforsynt (om vi aksepterer andre næringsmidler enn vi er vant til, kanskje særlig spiser mer fisk enn i dag) på litt tid, så er det ikke gjort over natta. Matlagrene er tomme lenge før vi har omstilt landbruket og befolkningen.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    For å dra tråden litt inn på tema igjen - så er forsyningssikkerhet langsiktig og kortsiktig to forskjellige ting. Noen geitekje om en god del måneder hjelper ikke mye hvis all import stopper. Det mest kritiske i forsyningssikkerheten er evnen til å etterforsyne butikkene med ikke nødvendigvis alt, men basisvarer som gir en noenlunde ernæring. Så Asko etc og deres lagre er nok mye viktigere for planen enn utmarksbeite.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Utmarksbeite har da historisk vært enormt viktig for matproduksjonen i Norge, og det som har vært virkelig verdifullt i fjellbygdene som f.eks. Nord-Gudbrandsdalen og Valdres. Verdien av en gård kom ikke først og fremst fra størrelsen på jordene rundt gården, men fra beiterettigheter i fjellet og tilgang på jaktmuligheter og rettigheter til fiskevann. I dag er utnyttelsen av utmarksbeite til storfe svært redusert, men den er da meget stor for sau og geit.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Nei har ikke sett filmen.
    Jeg kommer til å bli like lite overbevist av den filmen som du kommer til å bli av å se Folkeopplysningens kjøttepisode.

    Denne tråden handler om forsyningssikkerhet, vi har andre tråder om mat og helse.

    Leave a comment:


  • Gnist
    replied
    Har du sett dokumentaren? Det er jo nettopp noen av de problemstillingene som tas opp. Slik jeg forstår det er filmen myntet på et bredt publikum og kunne gått dypere i materialet, men det finnes også litteratur.

    En vesentlig del av landarealet globalt er uegnet for dyrking (ref. Norge), og dyr har vandret, beitet og gjødslet jorda som del av et økosystem (med CO2 og metan i kretsløp) lenge før menneskene begynte med landbruk. Noe av poenget er at beitedyr sannsynligvis har en viktig rolle i systemet, og landbruksmetoder som til en viss grad forsøker å etterligne naturlige beitemønstre med regenerering av jordsmonnet kan være én aktuell vei framover. Så spørs det på skalerbarhet lokalt og globalt. Det bør nevnes at dyrking (spesielt store monokulturer) også medfører vesentlige miljøkostnader som tilsynelatende underkommuniseres av forkjempere. Det må gå an å følge flere spor på redelig vis samtidig.

    Rent helsemessig er det stadig mer data som tyder på at animalske matvarer er viktig. Høy tetthet av essensiell og biotilgjengelig næring per volum gir mer bang for the bucks ernæringsmessig, noe som sannynligvis er forankret i evolusjon. "Kjøttkritiske" befolkningsstudier av diskutabel reliabilitet og validitet, med dårlig kontroll på mellomliggende variabler osv. blir utfordret av mer kontrollerte studier på kjøtt, mettet fett osv. Eksempel: https://academic.oup.com/jn/article/137/4/1119/4664672

    https://www.nationen.no/motkultur/fa...yr-muligheter/

    Som kjøtteter med stor appetitt har jeg selvfølgelig en massiv bias Mener dog (eller derfor) det er viktig å utbedre problemer med intensivt/industrielt landbruk, utarming av jord, tap av artsmangfold osv.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Nei det er nok ikke det.
    Bortsett fra å oppføre bygg så er det ingen ting som skader natur så mye som landbruk.
    Å profesjonalisere produksjonen med vitenskap i bunn er det som gir best resultater, det er det rasjonelle land med "kniven på strupen" gjør.

    I krisetider er det kulturproduktene som gjør at at samfunnet overlever.
    Kulturprodukter er ting som korn, poteter, ris, mais og bønner.
    Det er derfor man hadde kornlagre, og svært lite lagre av andre ting under den kalde krigen.

    Leave a comment:


  • Gnist
    replied
    Sacred Cow

    Aktuell dokumentar som berører forsyningssikkerhet, helse og klima/miljø, med fokus på verdien av kjøttmat, bærekraftig forvaltning av jordbruksland og relaterte økosystemer osv. Er god bruk av beitedyr en viktig del av løsningen på flere utfordringer?

    Gratis visning til 30. november.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Navytimes Vis post
    Senterpartiet bruser med fjærene rundt forsvarsbudsjettet nå, og nå slår de også på bordet angående matsikkerhet, noe vi har hatt jevnlig fokus på her på forumet

    https://www.dagbladet.no/nyheter/mat...neste/73071991



    MÅ STYRKE BEREDSKAPEN: Senterpartiet mener landets kriseberedskap er for dårlig, og lover at Sp i regjering skal gjenopprette kornlagre og lage planverk for bedre totalberedskap. Her deltar Vedum i en demonstrasjon til støtte for Norwegian.

    Justis- og beredskapsminister Monica Mæland reagerer kraftig på Sp-lederens kritikk:

    - Vi har ikke på noe tidspunkt i år hatt mangel på mat, verken fisk eller landbruksprodukter, jeg tror derfor ikke at Senterpartiets kornlager ville gjort oss bedre forberedt på en pandemi, sier Mæland.


    Her synes jeg Mæland er grenseløst svak i sin retorikk.
    Dette er jo selve essensen av problemet med dagens politiske bilde.
    SP kan komme med klare budskap, om vi er enig elle rikke er en annen sak.

    Styrende parti via Mæland* har som policy å fremstå vage for ikke å tråkke noen på tærne.


    *Mæland er antagelig en av 4 på høyresiden av norsk politikk som har politisk IQ over skostørrelse så jeg tror dette er med overlegg ikke fordi hun er svak.

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Korn er ikke bare mat for oss, men landbruket er jo kraftig avhengig av det i form av kraftfor. Hvis man ønsker å opprettholde den nåværende produksjonen.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Svaret fra Mæland høres litt uforberedt ut ja. Men det ligger kimen (sic) til et godt poeng i det hun sa i at forsyningssikkerhet handler ikke bare om korn. Det er rett og slett ikke god utnyttelse av matjorden å løpende forsyne oss selv med matkorn. At vi bør ha lagre i landet er viktig, men vi lever ikke av korn alene. Vi har ved å legge om kostholdet veldig gode forutsetninger ift andre til å sørge for at alle har et næringsrikt kosthold over tid med egne ressurser. Dette fokuset på kornlagre er litt overdrevet.

    Leave a comment:


  • Navytimes
    replied
    Senterpartiet bruser med fjærene rundt forsvarsbudsjettet nå, og nå slår de også på bordet angående matsikkerhet, noe vi har hatt jevnlig fokus på her på forumet

    https://www.dagbladet.no/nyheter/mat...neste/73071991



    MÅ STYRKE BEREDSKAPEN: Senterpartiet mener landets kriseberedskap er for dårlig, og lover at Sp i regjering skal gjenopprette kornlagre og lage planverk for bedre totalberedskap. Her deltar Vedum i en demonstrasjon til støtte for Norwegian.

    Justis- og beredskapsminister Monica Mæland reagerer kraftig på Sp-lederens kritikk:

    - Vi har ikke på noe tidspunkt i år hatt mangel på mat, verken fisk eller landbruksprodukter, jeg tror derfor ikke at Senterpartiets kornlager ville gjort oss bedre forberedt på en pandemi, sier Mæland.


    Her synes jeg Mæland er grenseløst svak i sin retorikk.

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    NorgesGruppen har advart regjeringen om at at matforsyningssituasjonen er kritisk og at det er nødvendig at nøkkelpersoner i selskapet får tilbud om å bli testet for Covid-19.

    Foreløpig møter dagligvaregiganten en kald skulder hos helsemyndighetene.

    https://www.aldrimer.no/slar-alarm-o...kan-bli-truet/

    Leave a comment:


  • M72
    replied
    Får håpe at man tar en ny diskusjon om norske beredskapslagre av medisinsk utstyr, medisiner og mat etter at vi har fått kontroll på COVID-19. Den norske strategien om å kjøpe det vi mangler, når vi trenger det, er ikke veldig overbevisende når andre land nekter å selge. Strategien kan også være etisk problematisk.

    F.eks. smittevernutstyr burde det vært mulig å hatt ganske store lager av. Enkelte medisiner har vært mangelvare også før dagens situasjon, skulle tro at det ville latt seg gjøre å ha en større buffer også for dem.

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Artikkel om Finlands store beredskapslagre av medisiner og mat, i forhold til Norge og Sverige.

    https://www.vl.no/nyhet/finland-har-...-ned-1.1687268

    Leave a comment:


  • Lille Arne
    replied
    Jeg vil se Erna i jordbæråkeren!

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Jeg lurer litt på om han bonden som ble intervjuet har en agenda - det er tross alt ikke vanskelig å plukke jordbær, bare noen leder arbeidet. La gå at polakker sannsynligvis er mer iherdige og dyktige i jobben enn en tilfeldig norsk ungdom vil være, men det må da bare være å hyre inn litt flere? Slik situasjonen er nå, må det være mange, både ungdommer og generelt arbeidsledige, som vil ønske å ta slike jobber.
    Eh nei.
    Jordbær og annet hardt fysisk arbeide av denne typen utføres i stadig større grad av Vietnamesere i Norge, Øst-Europeerne gidder ikke ta drittjobber i Norge når det er nok av mer givende og bedre betalte jobber i andre industrier. Jeg kjenner til flere som har omstrukturert frukt og bær -produksjonen sin fordi det ikke er tilgang på nok stabil og billig arbeidskraft.
    Hvordan dette blir om 10-15 år når demografien og lønningene i Øst-Asia utvikler seg videre aner jeg ikke.

    Man kan gjerne ønske seg skoleelever og arbeidsledige kommandert ut på landsbygda som om vi var Hviterussland, vi er ikke det.
    Kvaliteten på arbeidet holder ikke mål, og hva med slike ting som hygiene?

    Heller sette en for i bakken, tenke seg om, og bygge drivhus med moderne maskinell innhøsting som om vi var et moderne samfunn.

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    må da bare være å hyre inn litt flere
    Kanskje han, i likhet med de fleste andre bedrifter, har et enkelt regnestykke på antall folk, effektivitet og lønn.

    Dette kalles jo som kjent interneffektivisering i Forsvaret.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Jeg lurer litt på om han bonden som ble intervjuet har en agenda - det er tross alt ikke vanskelig å plukke jordbær, bare noen leder arbeidet. La gå at polakker sannsynligvis er mer iherdige og dyktige i jobben enn en tilfeldig norsk ungdom vil være, men det må da bare være å hyre inn litt flere? Slik situasjonen er nå, må det være mange, både ungdommer og generelt arbeidsledige, som vil ønske å ta slike jobber.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    For 40 - 50 år siden ble alt det arbeidet gjort av norsk ungdom (ungdomsskole- og VGS-elever) som sommerjobber, helgejobber, kveldsjobber etc.

    Leave a comment:


  • magskor
    replied
    Burde ikkje vere noko problem. Arbeidsplikt der permiterte og oppsgde må gjere jobbar som er nødvendige. Og mat er nødvendig.

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Mangel på arbeidskraft kan føre til tomme hyller for enkelte norske matvarer. Grønnsaksbønder må bestemme seg i løpet av et par–tre uker om de skal ta sjansen på å sette grønnsaker i jorden.

    https://www.aftenposten.no/okonomi/i...av-stor-risiko

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied

    Koronakrisa viser oss viktigheten av norsk sjølforsyning

    https://www.nationen.no/article/koro...sjolforsyning/

    Tidligere statsminister Bondevik: Dette viser viktigheten av norsk matproduksjon

    https://www.nationen.no/politikk/tid...matproduksjon/

    Leave a comment:


  • Pinch
    replied
    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Er bare ca 40% av soyabønnen som går til Denofa som selges til Norske kunder; jobbet en kort periode der med disse båtene..

    uansett er det også mulig å kjøpe ferdig soyamel på verdensmarkedet men grunnet toll oppsettet er det ikke lønnsomt da det kun er bønner som er tollfritt.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Fra DB linken over.
    Soyaen kommer fra klarerte områder i Brasil. Plantegenene er ikke tuklet med. Før soyaen går til norske kunder skal Mattilsynet rutinemessig sjekke at lasten holder hva den lover.
    Jo det er det, fordi menneskene alltid har tuklet med genene når de har avlet frem mer rasjonelle vekster.


    I dag er 80 prosent av verdens soya genmodifisert. Norge vil ikke importere genmodifisert soya.
    Soyaen i båten i Fredrikstad har vært kontrollert av eget firma av tredjepart og ved hver omlasting i Brasil.
    - GMO-fri soya holdes atskilt hele veien. Vi bruker egne lagre til soyaen som er GMO-fri og bærekraftsertifisert, forteller Thomsen.
    At vi i Norge har latt konspirasjonsteoretikere, religiøse fundamentalister og marxistisk miljøbevegelse diktere vår politikk når det gjelder GMO er en skam, det går ikke utover oss men, tærer på Brasils natur og gir oss større karbonfotavtrykk.

    Norge burde ha verdens mest liberale GMO-regulering og sørget for å bli en ledende nasjon innen for alle disse fagene. Det hadde gitt oss mer verdiskapning, høyere matsikkerhet, lavere klimafotavtrykk og, hjulpet verdens fattige med å få mer næringsrik mat.

    Siden EUs GMO reguleringer er i ferd med å gå til hundene(Kampanjedemokrati er noe dritt!) så kunne vi ha tiltrukket oss en bråte forskere ved å gjøre dette nå.

    Leave a comment:


  • Navytimes
    replied
    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Soya er jo nevnt flere ganger over her:

    Soyabåten kan lanseres som et begrep, og man trenger altså kun å sabotere maskineriet på denne ene båten og noen få av dens kolleger for å starte en solid jobb med å skaffe til veie nye fraktressurser som passer til å skaffe oss dette næringsgrunnlaget.

    2013:
    https://www.aftenposten.no/norge/i/5...som-berger-oss

    2018:
    https://www.dagbladet.no/mat/kylling...r-bak/69740928

    Båten som berger oss
    Norsk landbruk er bare en båtlast unna havari. En månedlig skipslevering av soyabønner fra Brasil er det som holder dyreholdet vårt flytende.


    Én gang i måneden klapper et stort skip til kai i Fredrikstad. I 20 døgn har de brasilianske soyabønnene i båtens lasterom vært på reise for at norske dyr skal få mat som metter og gir rask vekst.

    Kyllingproduksjonen vil stoppe nærmest umiddelbart og svineproduksjonen blir etter kort tid redusert, dersom denne månedlige leveringen av en eller annen grunn skulle utebli, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag.

    Norsk kjøttproduksjon, og til dels melkeproduksjonen, er fullstendig avhengig av importerte råvarer til kraftfôr. Det brasilianske firmaet Amaggi er gjennom Fredrikstad-bedriften Denofa dominerende på leveringen av hovedingrediensen soyabønner. Dermed ligger vårt høye forbruk av kjøtt i brasilianske hender.

    Historien er spesiell, og ukjent for andre enn de innvidde:


    I det stille, uten oppmerksomhet. I 20 døgn har de brasilianske soyabønnene i båtens lasterom vært på reise for at norske dyr skal få mat som metter og gir rask vekst. Ved roret står altså det brasilianske konsernet Amaggi.

    — I 2013 importerer vi 420.000 tonn soyabønner. Vi dekker mellom 75 og 80 prosent av det norske kraftformarkedet for soyamel, forteller Thor Kristoffersen, kvalitetsdirektør i Denofa AS.


    - Jeg er alltid rolig når båten kommer inn, sier administrerende direktør Bjørn Rask Thomsen i Denofa.

    Nedenfor kontoret hans i Fredrikstad ligger lasteskipet Nautical Aventurin til kai etter 18 dagers reise over Atlanteren fra Itacoatiara i Brasil.

    I lasterommet ligger 37 000 tonn soya, proteiner som snart skal bli mat til norske kyllinger, kyr og griser.

    Soyaen kommer fra klarerte områder i Brasil. Plantegenene er ikke tuklet med. Før soyaen går til norske kunder skal Mattilsynet rutinemessig sjekke at lasten holder hva den lover.

    Thomsen er helt rolig. Men, det samme kan ikke sies om norske miljøvernere.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Hva med å satse på GMO så man kan klimatilpasse vekstene på en mer rasjonell måte?
    Hva med å også ta inn over seg at uten import av plantevekster så er det kroken på døra for kjøtt i Nord-Europa.

    Ikke det at det er dumt å ha kornsiloer for beredskap heller.

    Leave a comment:


  • Navytimes
    replied
    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Det gjør ingenting at vi ikke lenger har beredskapslager for korn i Norge, for dette kan vi uansett basere oss på å kjøpe fra vestens kornsilo nemlig land som Russland har kontroll på.

    "– Vi er heldige i Norge som har kjøpekraft, for vi får alltid tak i korn. Det finnes nok korn på verdensmarkedet, sier innkjøpssjef Roar Bjørkeli i Norgesmøllene."






    https://e24.no/naeringsliv/landbruk/...meren/24445712

    NRK har vært i kontakt med flere møller i Sør-Norge. De fleste har i år bare fått inn en tredel av kornmengden de pleier å få.

    På grunn av den tørre sommeren er de norske kornene både for små og for få. Dermed kommer vi til å importere rundt 70 prosent av kornet som blir brukt til mel i Norge, ifølge kanalen. På et godt år er Norge selvforsynt med matkorn.

    – Vi er heldige i Norge som har kjøpekraft, for vi får alltid tak i korn. Det finnes nok korn på verdensmarkedet, sier innkjøpssjef Roar Bjørkeli i Norgesmøllene.

    Vanligvis importerer vi fra Sverige og Danmark. De landene vi handler mest med, har imidlertid samme klimautfordringer som oss.

    – Vi skal ta en del fra Polen, men vi må også helt til Kasakhstan for å få tak i en del, sier Bjørkeli. Han forsikrer om at det blir gjennomført utvidet kontroll på korn fra Kasakhstan.

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Altså, vi vil vel neppe oppleve en okkupasjon av typen 1940-1945 igjen, så hvorfor skal vi egentlig bruke så mye penger på forsvar og jagerfly...?

    Fra spøk til alvor, men jeg stusser fremdeles over at man i beredskapssammenghenger ser ut til å ha en stor samling med nessekonger som ser på sitt domene som viktigst, uten å nødvendigvis ta noen grep over sammenhengen i verden.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Matvarer- Sikkerhetspolitikkens enkleste kvantifiserbare mål

    Å produsere tilstrekkelig mat i Norge til at befolkningen ikke sulter ihjel i en krise burde ikke være umulig, når man tar med fisk, dyrker poteter overalt det er mulig etc. Vi vil neppe oppleve 1808-1809 eller 1812-1813 igjen (den norske regjeringskommisjon skrev i februar 1809: "Hungeren som hos Almuen frembringer Fortvilelse og Raserie, Driver Folket til Anarkie og Blodscener. Riget vil da synke i navnløs Elendighed og være tabt. Det stolte norske Folk nedverdiges."

    Sist det var beredskapslagring av korn ble nesten alt kornet lagret i én silo, i Stavanger. Jeg vet ikke hvor god beredskap det egentlig var.

    Leave a comment:

Donasjoner

Collapse
Working...
X