Ved utbruddet av 1. verdenskrig ble ca. to tredjedeler av matkornet man trengte i Norge importert. Tollbeskyttelsen for norsk korn og mel var så å si forsvunnet på grunn av frihandelspolitikken som var ført siden 1851, og bøndene - ikke minst i Akershus - hadde gått langt i retning av å legge om til husdyrhold. Mens kornimporten hadde ligget på ca. 100.000 tonn årlig i 1850-årene, lå den i årene like før 1. verdenskrig i gjennomsnitt på 410.000 tonn.

Mange så hvilken sårbar situasjon landet var kommet opp i og kjempet for at den innenlandske kornavlen skulle økes, og for at det norskdyrkede kornet skulle få en større tollbeskyttelse. Bl.a. gjorde Bjørnstjerne Bjørnson seg til forkjemper for et statlig monopol for korn og melhandel.

Ved utbruddet av 1. verdenskrig hadde landet en korn- og melbeholdning som tilsvarte en snau måneds behov. Tiltak ble satt i verk for å få kjøpt korn og skaffe båter til transporten. Samtidig ble det vedtatt minstepriser for korn - en bestemmelse som var innledningen til en mer varig beskyttelse av den norske kornproduksjonen. "Spørsmaalet om at ophjælpe kornavlen har grepet sindene saa sterkt, at nu maa det løses og skal det løses," uttalte statsminister Gunnar Knudsen. Vareknapphet oppsto etter at Tyskland iverksatte en totalblokade og uinnskrenket ubåtkrig, og myndighetene innførte både kjøpeplikt for alt norskavlet korn og statlig monopol på innførsel av korn og mel i mai 1917.

Fra 1. januar 1918 ble det rasjonering av korn og melvarer. Samtidig kom en rekke detaljerte forskrifter for fremstilling av matvarer av korn, blant annet påbud om bruk av sammalt brødmel og forbud mot salg av ferskt brød. Samme år ble det også iverksatt en tvungen utvidelse av åkerarealet. Akershusbygdene ble pålagt en samlet økning av åkerarealet på 146.000 dekar. Tvangsdyrkingen var et tungt løft for bygdene, men det viste seg at målsettingen så og si ble helt oppfylt. De fleste av krigstidens ekstraordinære bestemmelser ble fjernet etter fredsslutningen.

"Kornsaken" var den betegnelsen som ble brukt på den kompliserte politiske kampen om produksjons- og importordninger for korn i Norge i mellomkrigstiden. Striden fikk sin endelige løsning gjennom innføringen av Kornloven i 1928 - etter denne fikk staten på nytt monopol på kornhandelen. Statens kornforretning, som begynte sin virksomhet 1. juli 1929, skulle ha enerett på import av matkorn og mel. Samtidig opprettet man et nytt system for statsstøtte til norsk kornavl - nemlig korntrygden: Det utenlandske kornet skulle fortsatt komme inn uten toll, men staten forpliktet seg til å kjøpe alt norskavlet korn til en høyere pris enn det utenlandske. Staten skulle dessuten betale overprisen - korntrygden - også for det kornet bøndene fikk malt på mølla og som de skulle bruke i egen husholdning. Den overordnede oppgaven for Statens kornforretning skulle være å sikre landets forsyninger av mat og - i lov av 1951 - også kraftfôr. Den statlige kjøpeplikten for norskprodusert korn var et grunnleggende element i kornloven, og den har senere vært en av hjørnestenene i norsk kornpolitikk.

Etter 2. verdenskrig var Statens kornforretning særlig opptatt av å øke silokapasiteten for norskprodusert korn. Man ønsket av at kornet skulle lagres der det ble produsert og der det ble forbrukt; dermed ville man ikke bare styrke den fremtidig beredskapen - som man naturlig nok var svært opptatt av på dette tidspunktet - men det ville også spare samfunnet for betydelige transportomkostninger. En desentralisert utbygging med siloer med korntørker plassert rundt om i distriktene ville gjøre det mulig for kornprodusentene å få levert kornet nokså umiddelbart etter innhøstingen

1. januar 1995 ble statens monopol på import av korn, matmel og kraftfôr opphevet. Statens kornforretning er også en saga blott; 1. juli 2000 gikk Kornforretningen, sammen med blant annet Omsetningsrådets sekretariat, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens landbruksbank, inn i Statens landbruksforvaltning. Fra 1. juli 2001 vil dessuten den norske stats kjøpeplikt for korn være historie. Dette vil redusere statens rolle og ansvar i kornpolitikken og stille bransjen overfor de største utfordringer noensinne.

Kornloven

Tanken om å ha korn i beredskap førte til kornloven av 1928. Siloene ble fylt opp. I 1969 hadde vi 280000 tonn matkorn på lager og 500000 tonn kraftfôr.

De eneste reservene vi har i dag, er kornet på lager hos møllene og kornhandlerne. Rett etter innhøsting er avlingen på omtrent 1,2 millioner tonn på lager. Rett før innhøsting påfølgende år er lagrene tomme.

Sps Per Olaf Lundteigen er bekymret. Han peker på at økt import og små nasjonale kornlagre er svært dårlig kombinasjon.

– Da beredskapslagrene ble lagt ned, var tankegangen at dette er gammeldags. Men det er viktigere for et land å ha beredskapslager for mat enn å ha et forsvar, sier Lundteigen.

På hovedkontoret til Norske Felleskjøp sitter adm. direktør Lars Fredrik Stuve. Han har kjempet for å få tilbake kornlagrene i et tiår.

– Vi har en tendens til å tenke at vi er så rike at vi alltids kan komme ut av en krise ved å kjøpe korn på verdensmarkedet. Men når det blir knapphet, vil alle prioritere å brødfø sitt eget folk. Vi driver med risikosport når vi ikke har kornlagre, sier Stuve.

Risikosport

Ved Svenska Jordbruksverket (tilsvarende Statens Jordruksforvaltning) kan Helena Olsson opplyse at svenskene lagrer korn, i likhet med hele EU.

– Vi har en ordning i EU der bøndene kan velge om de vil selge korn til det offentlige. EU setter en fastpris, og lav pris på det åpne marked fører til at vi får inn mye korn, forklarer Olsson.

I Sverige lagret de i fjor 71000 tonn, hittil i år er det kommet inn 140000 tonn. I Finland har de fått inn så mye at de må lete etter lagringsplass i andre land.

Men professor Ole Gjølberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap savner ikke kornlagrene.

– Jeg ser ikke noen påtrengende behov for at Norge skal etablere store kornlagre. Får vi en krise, vil nok Norge være det siste landet som ikke er i stand til å importere korn. Dette blir tankespinn. Hvilke andre lagre må vi ha? Sukker? Vi må heller ikke glemme at det er en risiko for at prisene faller voldsomt hvis man lagrer korn over til neste sesong, sier Gjølberg, som er professor i økonomi- og resurssforvaltning.

Som følge av tørke, rekordhøye temperaturer og skogbranner, stopper russiske myndigheter eksporten av korn ut året.
Russland er en av verdens største hveteeksportører, så nyheten fikk umiddelbar effekt i de internasjonale markedene. Prisen for hvete omsatt med terminkontrakter steg torsdag til det høyeste nivået på nesten to år, skriver NTB.
Eksportforbudet er satt fra 15. august og skal vare ut året. Russland er storeksportør av hvete, men forbudet gjelder også for rug, bygg og mais. Putin sa også torsdag at Russlands kornreserver er tilstrekkelige, men at det likevel ble nødvendig med eksportstopp.

- Vi må avverge at matprisene øker innenlands, vi må bevare antall kyr og bygge opp reserver for neste år, sa han på det tv-overførte møtet, i følge AP.

Russland eksporterte 21.4 millioner tonn korn i 2009, og før Putins erklæring torsdag anslo den russiske kornunionen at eksporten ville falle til 15 millioner tonn i år. Men flere analytikere tror det kan bli lavere enn 12 millioner.

FN kuttet onsdag sine prognoser for den globale hveteproduksjonen med 25 millioner tonn, fra 650 millioner tonn. I følge Financial Times sine nettsider er dette den største revisjonen på 20 år. Samtidig advarte de om at værsituasjonen vil kunne påvirke plantingen av neste års avlinger med "potensielt alvorlige implikasjoner" for sesongen 2011-2012.

Det amerikanske landbruksdepartementet sjokkerte råvaremarkedet fredag da det la frem nye analyser og statistikker som viser at USAs kornlagre vil halveres og havne på det laveste nivået på 14 år i vinter, skriver Dagens Næringsliv.
Det førte til panikk ved råvarebørsen i Chicago, slik at sperremekanismene satte inn for å hindre en vill spekulasjon.
Hveteprisen steg 9,4 prosent, og kornprisene nærmer seg det høyeste nivået på to år. Analytikere tror prisene vil gå videre opp.
- Det finnes ikke noe sted i verden hvor det er ekstra kornlagre, sier senioranalytiker Darin Newsom hos Telvent DTN til Associated Press.
Vinteren 2008 ble prisen på ris firedoblet på fem måneder fordi flere av verdens største risprodusenter eksportforbud.
Nå øker frykten for lignende tilstander.