http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/...html?id=679165

Regjeringen legger fram en investeringsproposisjon for Stortinget om nyanskaffelse og ombygging av panservogner til Hæren. – Denne investeringen vil gi Panserbataljonen og Telemark bataljon økte kapasiteter og styrke Hæren vesentlig på materiellsiden, sier forsvarsminister Espen Barth Eide.

Regjeringen vil med denne investeringen gi Panserbataljonen og Telemark bataljon økte kapasiteter og dekke opp for mangler i strukturen av middelstunge panservogner. Proposisjonen skal nå oversendes Stortinget for videre behandling

- Forsvaret har de siste årene fått modernisert sitt materiell, spesielt på sjøsiden. Som mange vet har vi nå også foreslått en anskaffelse av nye kampfly til Luftforsvaret. Jeg er derfor stolt av at vi nå i tråd med våre fornyelsesplaner ønsker å investere i underkant av 10 mrd. kroner for å gi Hæren 146 ombygde/nye panservogner av type CV-90, sier forsvarsministeren.

De nye og ombygde vognene vil gi Hæren et betydelig løft i form av bedret kampkraft og økt beskyttelse for mannskapene som opererer dem. Nye kapasiteter vil være bl.a. økt minebeskyttelse, nettverksintegrering, bedre egenbeskyttelse i form av fjernstyrt våpenstasjon og gummibelter for økt fremkommelighet.

Hæren har i dag 103 stk. CV-90 stormpanservogner som alle skal bygges om. Prosjektet skal i alt levere 146 ombygde/nye CV-90-vogner. Vognene ble anskaffet fra midten av 1990-tallet, og har vært en driftssikker og pålitelig vogn for Hæren. Vognene blir basert på en kombinasjon av nye CV-90-skrog, oppgraderte og ombygde CV-90-skrog (dvs. de 103 stk. eksisterende) og oppgraderte kanontårn. Det planlegges i tillegg anskaffet bl.a. ubemannede bakke- og luftfarkoster, ulike marksensorer og kommunikasjonssystem.

- Denne anskaffelsen vil ha stor betydning for norsk industri, da norske leverandører bidrar med delmateriell. I tråd med Forsvarsdepartementets retningslinjer for industrielt samarbeid ved kjøp fra utenlandske leverandører er det krevd gjenkjøp/industrisamarbeid for 100 % av verdien av kontrakten, avslutter Eide.

Vi har jo visst at dette kommer. Bra at man nå kommer i gang. Ing. Bn. får vogner og økt beskyttelse mm.

Det er veldig bra, ja helt nødvendig, at dette kommer i gang nå, men "dekke opp for mangler i strukturen av middelstunge panservogner" gjør man ikke med CV90 i noen som helst versjon.

Selv om jeg ser store fordeler ved å ha både fullt mekaniserte og lette/lettpansrede (eventuelt helikoptermobile eller aller helst kanskje satt opp som en kopi av en Royal Marines commando) manøveravdelinger i Hæren, er jeg litt skeptisk til det med en så liten Hæren som vi nå har. Vil det ikke driftsmessig, doktrinemessig, treningsmessig etc. være en fordel å ha identiske manøverbataljoner, når antallet er så lite som 3? To manøverbataljoner etter en modell og en etter en annen virker noe ineffktivt. Men da skulle altså også den 3. manøverbataljonen vært basert på CV90 og Leopard 2. Uansett, SISU- pg M113-vognene som nå er i 2. bataljon nærmer seg sannsynligvis slutten på sin levetid, og det er evnen til å erstatte dem som er det springende punkt nå.

Er det noen samkjøring med f.eks Svenskene på dette prosjektet?

Og er det kjent hva som blir modellbenevningen på de oppgraderte og nyinnkjøpte vognene, den blir vel gjerne ikke identisk?

CV90(N)oppgraderttildetbedreMk.II

Planen er at Bn2 skal bli en lett infanteribataljon/arktisk innsatsbataljon, oppsatt med lette terrengkjøretøy, lastevogner og beltevogner. Å erstatte M113 og SISU med kjøretøy man allerede har, burde ikke bli problematisk.

Tilbake til "Den motoriserte infanteribataljon" eller til "Jegerbataljonen"? Back to the future?

Og de M113-vognene som nylig ble oppgradert til NMXXX F1 til F3 - hva og hvor skal de nå brukes?

Et ærlig spørsmål dette, ikke sarkasme

På CR12 erfarte vi hvor veiavhengig Bn2 nå har blitt. Sett slik regnet vi oss fram til at 4 Km fra vei var relativt "sikkert" og ga lett infnteri med lendemobilitet mye å gå på...

Klart, en bataljon hvis soldater har vært inne i knapt 3 måneder.....ikke legg CR12 til grunn når man vurderer egnetheten til en avdeling med januar innrykk. Det er blitt gjort ganske mange ofre for å kunne stille avdelingen klar til dyst, i form av utdanning osv.

Videre så er CR12 relativt event-styrt, så Bn sjefen og hans stab har ikke mest handlefrihet.

Forøvrig er det godt å se at "mye vil ha mer" gjengen lever her og, får 10 milliarder til nye samt oppgraderte CV90 vogner, noe jeg antar skyldes at MEP prosjektet er ferdig (vet ikke), så er jaggu ikke det bra nok heller.

Vi får ta de seirene vi får, og glede oss over de før vi setter i gang med ny kritikk, synes nå jeg.

Nå blir jeg lurt til å skrive om noe som er utenfor denne tråden: Forskjellige organiseringer av infanteribataljonen i Hæren etter 2. verdenskrig:

Fram til og med den modellen som ble kalt "Brigade 90" og som ble innført for de høyest prioriterte avdelinger på midten/slutten av 80-tallet hadde ikke geværlagene faste kjøretøy. Kjøretøy ble tilført fra høyere avdeling etter behov. Man var alltid til fots innenfor en viss avstand fra fi. På større avstand ble geværtroppene fraktet på lastevogn fra høyere enhet, eventuelt kunne BV anvendes eller snørekjøring etter BV. I Brigade 90 hadde hver geværtropp en BV-206 til frakt av materiell/ammunisjon, men den ble ofte(st) manøvrert som del av kompaniets stridstren. Foruten de tre BV-206 i geværtroppene hadde geværkompaniet 2 lastevogner, 2 BV-206 og 2 feltvogner i kompanistaben, slik at totalt antall kjøretøy i kompaniet ble 2 feltvogn, 5 BV-206 og 2 lastevogn. De 5 BV-206 ble gjerne brukt under ett. Ved lengre forflytninger ble tilført flere lastevogner fra bataljon og brigade. Man kan si dette var siste versjon av det typiske infanteri fra 2. verdenskrig. Beskyttelse fikk man ved feltarbeid, og dessuten ved at mannskapene var spredd ut til fots.

En periode fra 1965 til 1975 hadde Infanteriet et mekanisert geværkompani i Bn 1/Brig N, satt opp på 20 stk M113. Men fra 1976 ble disse vognene overført til Kavaleriet som satte opp en såkalt "stormtropp" (baset på M113, senere NM135) i hver selvstendige stridsvogneskadron. Fra 1986 (en prøvebataljon ble satt opp i 1985) satte Kavaleriet opp såkalte panserbataljoner etter svensk mønster, basert på sin erfaring med stormtropper og stridsvogneskadroner. Panserbataljonen hadde 2 stridsvogneskadroner, 2 stormeskadroner og en stab- og stridstreneskadron og tilhørte altså Kavaleriet. Infanteriet var hele tiden upansret (bortsett fra at man i en lengre periode hadde noen selvdrevne tunge bombekastetropper basert på M106, en M113-variant). Det som i andre land het mekansiert infanteri var altså i Norge stormeskadronene i panserbataljonene som altså var kavaleri og ikke infanteri.

Så, fra ca. 1995 kom to nyvinninger i Infanteriet. Den ene var den motoriserte infanteribataljon. Onde tunger sa dette kun skyldtes at CFE-avtalen ikke tillot Norge å kjøpe nok pansrede kjøretøy, samt at dette ble mye billigere. Hvert geværlag fikk sin egen faste BV-206 til transport av mannskapet, der hver mann hadde sitt faste sete (noe infanteriet altså aldri hadde hatt før). Taktisk manøver inn til temmelig liten avstand (men ikke direkte i synsfelt) fra fi skjedde nå på kjøretøy og ikke til fots. På mange måter forsøkte man i stridsteknikken til en viss grad å kopiere mekanisert infanteri, men med upansrede kjøretøy. Dvs. ildoverfallet ble et svært viktig element i stridsteknikken: Man skulle ikke nedkjempe fienden ved nærkamp men bruke kjøretøyene til å komme så nær inn til fienden man kunne, men fremdeles være i dekning og skjul, deretter laste av og innta en stridsstilling der man kunne nå fienden med geværkompaniets våpen, derfra bekjempe fienden derfra uten å storme målet, og så raskt marsjere tilbake til kjøretøyene og trekke ut. Mange onde tunger kom med sterke meninger om dette, at dette var helt mot infanteriets natur, å nedkjempe fienden med nærkamp. Dessuten viste simuleringer ved FFI at den motoriserte infanteribataljon ville kunne få store tap med geværsoldatene sittende konsentrert på upansrede kjøretøy innenfor rekkevidde til fiendens artilleri.

Den andre nyvinningen var jegerbataljonen, der vi fikk en stående jegerbataljon på GP samt et par mob-bataljoner, først og fremst ment til bruk i Finnmark. Denne skulle slåss på dypet, aldri som samlet bataljon, men i selvstendige kompanienheter, eventuelt troppsenheter, støttet av BK. Geværtroppene var oppsatt på LTK (altså LTK/S som sommeren og LTK/V om vinteren) mens BK og noe forsynings- og annen støtte var på BV-206. Jegerbataljonen skulle bekjempe viktige mål på dypet, dels ved sine egne geværtropper og BK-grupper, dels ved ildledelse for langrekkende artilleri og fly. Også her kom det sterke innvendinger, bl.a. basert på på simuleringer og andre analyser som viste at man måtte regne med store tap og at tapspåføringen fra egne geværtropper og BK var temmelig liten i forhold til det man oppnådde fra artilleri og fly. Etter få år ble Jegerbataljonen (den stående) omgjort til Jegerkompani/ISTAR, der egen bekjempningsevne med BK og geværtroppens våpen forsvant og man sto igjen med T (targeting) i ISTAR, dvs. ildledelse av artilleri og fly.

Det som var svaret litt ut på 2000-tallet (da siste motoriserte infanteribataljon, altså 2.Bn, ble gjort om til en mekanisert infanteribataljon basert påp CV90) var at en bataljon som skulle være kjøretøybasert måtte være basert på pansrede kjøretøy. Så var Adam i paradis noen få år før Bn.2 i 2009 ble omgjort fra mekanisert infanteribataljon til lettpansret infanteribataljon. SKal man nå gå videre og igjen basere dem på BV-206 og LTK har man altså gått sirkelen rundt og er tilbake på løsninger som man for ca. 10 år siden gikk bort fra, og den gangen mente man at man hadde meget gode begrunnelser for å gå bort fra dem.

Er ikke dette litt merkelig?

Nei...det er vel sant, fikk i alle fall en følelese av at vi drev å løp trill rundt dere flere ganger på fremrykningsaksen, med eller uten skuter. Dumt vi ikke tok noen av de Javelinene fra unggutta når vi hadde sjansen, bare for å frustrere dem litt...

Uansett, oppgraderte vogner vil komme Pbn og TMBN til nytte samt ing.Bn. Utviklingen av Bn2 videre blir spennende.

Slutt og stem Arbeiderpartiet, som NK sier.

Skriv et brev til Forsvarskomiteen da vel, eller regjernigen, og si at de er noe løker. Det er ikke noen overraskelse at ingen klarer å tenke mer enn 2-3 år frem i tid, maks.

Videre så er det mye prestisje på spill, hos ymse aktører. Prestisje vinner over gode vurderinger hver eneste gang.

Fikset det for deg. ;-)

Jeg er enig med mye av det AGR416 har skrevet i en annen tråd - 2 Bn slik den er satt opp nå kan ha mange fordeler ved riktig bruk i riktig lende, og utgjøre en god kampressurs. Den vil også være billigere i drift, og kreve mindre forsyninger enn de tyngre PBn og TMBN.

Imidlertid er jeg helt enig i det hvlt skriver over - det er ineffektivt å ha forskjellige modeller når vi kun har tre manøverbataljoner i hele landet. De burde vært identisk organisert og utrustet, med de fordeler det gir mtp materiellanskaffelser, utvikling av stridsteknikk og taktikk etc. Uten å ha finregnet på det vil jeg tro at antallet CV90er som nå skal anskaffes/ombygges, faktisk er tilstrekkelig til tre bataljoner, og det har vi faktisk også nok stridsvogner til, dersom alle våre Leo 2 gjøres operative.

Jeg ble litt overrasket over at dette kom nå så jeg så på teksten i prop.

Ellers tror jeg det meste er kjent ift. Fjernstyrte våpenstasjoner. En multirolle vogn kan bla utstyres med BK. Her kan det ligge til rette for et samarbeid med Sverige som er ute etter nytt 120mm BK-system.

http://sverigesradio.se/sida/artikel...rtikel=5075464

BAE Systems i Örnsköldsvik, som tidigare hette Hägglunds, är på väg att få en jätteorder från det norska försvaret, på 10 miljarder kronor under en femårsperiod. Ordern är kopplad till motköp från svensk sida.

"En del av en storsatsning på svensk-norskt samarbete"
Norges försvarsminister, Espen Barth Eide, är glad över att det svensk-norska försvarssamarbetet nu fördjupas.

– Det här projektet kommer att starta så fort det passerat Stortinget, och då räknar vi med de första leveranserna under 2013, och så kommer detta att fortsätta fram till 2018. Så detta är ett anskaffningsprojekt som pågår under en del år, säger norske försvarsministern.

Den norska trepartiregeringen, ledd av socialdemokratiske statsministern Jens Stoltenberg, har egen majoritet i Stortinget, så försvarsminister Espen Barth Eide är inte orolig för att något ska hänga upp sig under behandlingen där.

Ordern innehåller dels uppgradering och modernisering av de 103 CV-90 pansarvagnar som Norge köpte under 1990-talet, dels 43 nya, moderna CV-90. Ordern går till BAE Systems i Örnsköldsvik, tidigare Hägglunds, och uppgår alltså till nästan 10 miljarder norska kronor. Vad detta kommer att innebära för BAE Systems under de kommande fem åren ville företagets tjänsteförättande kommunikationschef, Håkan Karlsson, inte uttala sig om i dag.

– Den kommentar vi lämnar i dag är att vi välkomnar att man lagt fram den här propositionen till Stortinget, säger Karlsson.

Ordern är kopplad till motköp från svensk sida, liksom industriellt samarbete. Bland annat kommer norska underleverantörer att bidra med ny teknologi och insatsvaror i CV-90.

– Detta är ju en del av en storsatsning på svensk-norskt samarbete inom vapenindustrin, som vi arbetat med länge. Och det är både komponenter till själva CV 90, bland annat en norskutvecklad vapenstation och en rad system med anknytning till kommunikation och sensorer, som ska ingå i samarbetet. Och så en rad andra saker på försvarsmaterielsidan, säger Norges försvarsminister Espen Barth Eide.

Men 140 CV90 rekker ikke til 3bn som skal ha dette som et slags enhetskjøretøy.

Det var til Rittmester og Hvlit

Nå fikk jeg ikke med meg hvor mange av disse som skal være standard-versjon og hvor mange spesialkjøretøy. Hvis vi hadde hatt råd til å skikkelige stormeskadroner/mek. inf. kompanier med 3 tropper i hver, og 2 slike eskadroner i hver bataljon, er vi altså oppe i (4 i hver tropp + 2 i eskadronstaben) 28 i hver bataljon, eller 84 i tre bataljoner. Med en del standardmodeller i tillegg (avhengig av hva f.eks. kavalerieskadron bruker), samt en rekke spesialkjøretøy, burde jo faktisk 146 stk. holde til tre bataljoner (men så må man jo ha noen flere til kjøreskole etc.), hvis alle er operative til enhver tid (men det er jo et meget springende punkt). Nå er det vel 54 (eller 52?) Leo II vi en gang kjøpte. Det burde i prinsippet holde til en eskadron med 14 vogner i hver av tre bataljoner + noen inoperative og til opplæringsbruk på Rena.

Men, skal alle vogner være i bruk hele tiden, er slitasjon stor og som regel vil man bare ha en viss andel operative til enhver tid. I mob-hærens tid ble kjøretøy rotert mellom aktiv bruk i stående avdelinger, bruk i skole- og øvingsavdelinger og langtidslagring under stort sett (i nyere tid) meget gode lagringsforhold for mob-avdelinger, der de føst gikk gjennom meget grundig vedlikehold før lagring. Dermed fikk man begrenset slitasjen og materiellet holdt meget lenge i forhold til hva det ville gjort ved konstant bruk i en stående avdeling.

Et alternativ er f.eks. å ha som nevnt over, men med bare to tropper i hver eskadron, og den tredje troppen satt opp som et mob-tillegg med mannskaper på frivillig beredskapskontrakt etter at de har sluttet sin aktive tjeneste i Forsvaret (som befal, vervet, førstegangstjeneste whatsoever).

Uansett, oppgradering/ombygging av 103 og nykjøp av 43 CV90 er en meget viktig sak for Hæren.

Jeg har som sagt ikke finregnet på dette, og kjenner heller ikke i detalj hvordan dagens KOP'er ser ut. 146 kjøretøy gir altså 48-49 kjøretøy pr bataljon. Det kunne f eks gi to kompanier med 14 CV'er i hver, samt 20 til spesialtropper. I tillegg ville man hatt en eskadron Leo 2 (gitt at flesteparten av de vi har faktisk er operative).

Slått på målstreken av hvlt, ser jeg, men konklusjonene når det gjaldt antallet stemte bra overens.

Husk vogner til kavesk, kommandoplass, ambulanse, am?, bergning/rep, BK. Og sist men ikke minst Ing. Deres vogner er også inne i dette tallet. Med vektleggingen av reaksjonstid og kompetanse er det også naturlig at man planlegger for erstatningsvogner ved større vedlikehold.

Nå har jo ganske mange M113-vogner blitt modernisert, og jeg antar de fortsatt er tenkt brukt til de mindre skarpe delene, som ambulanse og kommandoplass. Enig at det kanskje blir litt snaut med 20 CV90 på kavesk, ping, BK etc, men fortsatt kanskje gjennomførbart?

Hvordan går det da med anskaffelse av nye lastebiler og ubåter, når alle pengene går til fly og stormpanservogner.

http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2005/12/16/201734.


Det danske forsvar har indgået en kontrakt på 1,4 milliarder kroner med det svenske firma BAE Systems om køb af 45 kampvogne af typen CV9035.


Danskenes avtale er fra 2005, men allikavel -- 1.4G DKK for 45 nye CV9035 vs. 10G NOK for 43 nye CV90 og 103 oppgraderte?

Nå spørs det vel også hva slags variant det er vi skal ha, og hva slags utstyr som skal slenges på vogna.

Joa.

Fra 2004:

BAE Systems Land Systems Hägglunds has won a 749 million euro (approx £500m) order from the Netherlands for its CV90 armoured vehicle. This is the first major contract win for Land Systems, created in September this year.

The Netherlands Army and Land Systems Hägglunds will sign a contract for the delivery of 184 infantry fighting vehicles on 13 December. Deliveries will be made during the years 2007 to 2010.




749M€ = 5 662M NOK etter dagens kronekurs.

Det gir 5.662e9/184 = ~30M NOK pr nederlandsk CV90 og ~31M NOK pr. dansk CV90. Til sammenligning blir stykkprisen på de norske på ~70M NOK, og her er det jo primært snakk om en oppgradering.

Jeg har droppet inflasjon og ikke engang justert for dansk kronekurs, men prisforskjellen er jo formidabel. Hva er det Forsvaret har bestilt som gjør prisen så høy?

Må si jeg hoppet i stolen over stykkprisen jeg og, men regner med det kommer dokumentasjon på dette etterhvert.