Om jeg husker rett, er dette et pilotprosjekt der GIH ble gitt myndighet til å gi to befal, eller for TMBN sin del muligens ett befal per kompani - ikke helt sikker, yrkestilsetting på bakgrunn av, enkelt sagt, at dem var dyktige og gode folk, og der det var opp til de respektive avdelingene å framme kandidater til dette. Altså yrkestilsetting uten krav om bachelor, KS/Kvalkurs og/eller særskilt etterspurt kompetanse.
Foreløpig omfatter dette prosjektet kun TMBN og FSK/HJK, og tanken er vel at dette skal bli noe av en årlig greie med et visst antall hjemler per år, og etterhvert sikkert andre avdelingen også. Dette, sammen med nye grenadersdistinksjoner er vel det første tegn til innføringen av spesialistkorpset, som på sikt, slik man håper, i praksis vil gi Norge en form for underoffiserskorps tilbake igjen.

Forøvrig er GIH Opedal virkelig rett mann på rett plass IMHO.

Hæren har svart:
Interessant. På meg virker det som noe lignende amerikanske warrant officers.

Lurer på når Sjøforsvaret begynner med noe lignende..

Virker som en veldig god løsning. Enig angående Opedal, han virker særs oppegående.

Sjøforsvaret hadde jo dette tidligere, og ble tvunget til å kvitte seg med det på begynnelsen av 1980-tallet. Da hadde man Sjømilitære Korps der man hadde en 6-årig kontrakt der man vekslet i et programmert løp mellom utdannelse og praktisk tjeneste i de seks årene, og man etter fullført 6-årig løp kunne bli ansatt som yrkes-bransjebefal. Man hadde følgende bransjer der man var spesialist innen en av dem: artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk. Dette var jo før innføringen av videregående skole, opptakskravet (varierende med bransje) var som regel fullført ungdomsskole og alder minimum 17 år. På flere av bransjene inngikk for så vidt det som i dag ville være yrkesfaglig studieretning på VGS i det 6-årige løpet. Som eksempel kan man ta maskinbransjen, der det 6-årige løpet var som følger:
År 1: 10 mnd. Maskinistaspirantkurs, 2 mnd. Skoletokt
År 2: 7 mnd. Verkstedpraksis, 5 mnd. 2. maskinistkurs
År 3: 2 ½ mnd. 2. maskinistkurs, 2 mnd. Spesialkurs, 3 mnd. Befalskurs, 4 ½ mnd pr. sjøtjeneste
År 4: 9 ½ mnd. Praktisk sjøtjeneste, 2 ½ mnd. Spesialkurs
År 5: 2 mnd. Spesialkurs, 10 mnd. Praktisk tjeneste
År 6: 12 mnd. Praktisk tjeneste

De to første årene var man konstabel av III. klasse, det 3. året konstabel av II. klasse og det 4. året konstabel av I. klasse. De to siste årene var man kvartermesteraspirant. Konstablene av II. og I. klasse som gjorde praktisk sjøtjeneste i 3. og 4. år tjenestegjorde sammen med vanlige ULM, men var regnet som en svært viktig ressurs som høynet nivået i Marinen. Siste to årene var sjøtjenesten i befalsstillinger. Ved fullført 6 årig SMK ble man utnevnt til vernepliktig kvartermester av II. kl og kunne etter eget ønske og Sjøforsvarets behov få fast ansettelse som bransjebefal, kvartermester II. kl. Ved videre tjeneste og videreopplæring kunne man innen sin bransje avansere videre til kvartermester I. kl., flaggkvartermester, løytnant, kapteinløytnant, orlogskaptein og kommandørkaptein.

Er det ikke noe lignende, men tilpasset dagens sivile skolesystem, Marinene egentlig burde hatt?

Det er jo ingen hemmelighet at sjøforsvaret har en kritisk mangel på teknisk personell. Spesielt innenfor skipsteknisk.

Den løsningen som GIH skisserer for Hæren kan jo uten problemer bli overført til Sjøforsvaret. Kan ikke se noen grunn til at det ikke vil virke positivt på rekrutteringen. De fleste som slutter innenfor skipsteknisk, slutter fordi de får sivile jobber med mer sikkerhet.

En mer tilrettelagt spesialist-løsning kan jo også være med på å dempe det store frafallet av matroser innenfor våpen/skipsteknisk. Hvis Forsvaret kan tilby trygghet og forutsigbarhet, samt en karriere-stige så ville kanskje flere matroser være fristet til å gå videre med befalsutdanning for å kunne fortsette sitt virke som spesialist.