Synes ikke noe om at TMBN blir en del av fgtj...

Dette er vel strengt tatt enda et skritt på veien for nedleggelsen av vernepliktsforsvaret.

Mitt tips er at snart blir de eneste som blir tatt inn til førstegangstjeneste de som søker lederutdannelse eller spesialopptak. Resten blir erstattet med grenaderer og befalselever.

huff og huff, legge ned Mågerø, Bodø og Rygge. Redusere Innsatsstyrken til HV fra 5000 til 3000. de nye Reine-klassen skal tas ut av bruk (en skal kansje overføres KV). osv osv.

Mye som skal legges ned, og veldig lite konkret om hva nytt som skal komme til (bortsett fra omplaseringer).

Ubåtene våre skrives det pent om, men konkulsjonen er at man skal se på hva man skal gjøre fremover, om 8 år er ubåtene for gamle, vis de skal utsette det å bestemme seg serlig mye lengre vil vi nok gå noen år uten, bare fordi de ikke har klart å bestemme seg i tide.

Logistik-støttefartøy, blir nevnt men ikke noe presist om hva som skal gjøres eller når

Det spørs hvordan de løser det.. Hvis de legger opp til at man kan ha ett år fgtj som en grunn periode med avsluttende selektering for de som ønsker å skrive kontrakt (ala KJK/MJK) så kan det være en god kanal for å rekruttere dyktige folk.

Det faktum at det er fgtj betyr ikke at alle slipper inn, ref. HJK, fjernopk, GSV, etc..

Mens jeg helst skulle ha sett TMBN fortsette å være en helvervet avdeling så er jeg samtidig av den oppfatning at flere av stillingene der fint kan besettes av personell inne til førstegangstjeneste. Spørsmålet nå er hvordan høvdingene i Forsvaret velger å løse dette - altså om det faktisk stemmer at Telemark Bataljon framover skal ha folk i førstegangstjeneste i seg.
Min mening er at det vil være helt fullstendig feil ende å angripe dette på ved å flagge ut geværmann, strv-mannskap og andre basis "kjøtt"-stillinger i bataljonen som noe man kan gjøre fgtj i, da det nettopp er erfaringsbasen på lavere nivå som har vært et suksesskriterium for bataljonen de senere år i Afghanistan. Og man trenger ikke være general for å mene nettopp dette, heller tvert imot.

Det er også bemerkelsesverdig hvordan VG i artikkelen sin sier at "for første gang så vil TMBN ha mannskaper inne til fgtj", eller noe i de baner; Fra starten på midten av 90-tallet til 2001 var TMBN forlagt på Heistadmoen og var nettopp en avdeling med pax inne til fgtj. Det var stort sett god kvalitet på avdelingen den gang også takket være mye dyktig lavere befal med erfaring fra Libanon, Somalia og Balkan som kunne lære opp personellet. Det sagt, og jeg gjennomførte min fgtj i denne avdeling mellom 2000-2001 og drog deretter ett år til Kosovo med gjengen året etter, så ser jeg nå i ettertid at jeg aldri ville ha dratt ut med samme avdeling til f.eks Faryab anno 2010-2012 - vi var, med unntak av noen råtne epler som desverre klarte å komme seg igjennom utvelgelsesprosessen og bli med ut, på et godt nok nivå til å løse de oppgaver vi hadde i Kosovo, men samtidig på ingen måte på et nivå godt nok for å løse rene offensive stridsoppdrag mot en fiende som Taliban.
Just saying...

En litt morsom historisk parallell: Fra den norske hær (i noenlunde moderne forstand) ble opprettet i 1648, hadde man separate "gevorbne" og "nasjonale" avdelinger. De "gevorbne", som besto helt og fullt av vervede, utgjorde ca. 10% av Hæren. De "nasjonale" besto av den tidens verneplikt (legdsystemet, ikke akkurat det vi forstår med verneplikt). Alle bondegårder ble inndelt etter størrelse i "fullgårder", "halvgårder" og "ødegårder". Et antall gårder utgjorde en legd (fra 1718 besto en legd av en fullgård, to halvgårder eller fire ødegårder). Hver legd pliktet til enhver tid å stille en soldat, det kunne være hvem som helst, sønn av bonden, en husmann eller gårdsarbeider. I fredstid bodde soldaten hjemme, men måtte delta i eksersis etter gudstjenesten hver søndag, gikk også kledd i uniform på søndagen og hadde rett til å sitte på de fremste stolene i kirken. Det var profesjonelle offiserer i de "nasjonale" avdelingene, mens underoffiserene gjerne var de som man kjente som "bygdas beste menn".

En gang på slutten av 1700-tallet ble det vedtatt å slå sammen avdelingene slik at gevorbne og nasjonale soldater skulle være sammen i samme avdeling. Et eller annet sted har jeg ordlyden i ordren, men jeg finner den ikke nå. Hovedbegrunnelsen var at de gevorbne og de nasjonale soldatene ville ha positiv innvirkning på hverandre, og dette kunne føre til at begge ble bedre, de gevorbne hadde fordelen av å være dyktigere i soldatfaget, de nasjonale ved å være mer patriotiske og idealistiske (gevorbne soldater var ofte utlendinger).

Journalister er historieløse. hvlt, derimot...Artig historie, hvlt. Hvor tar du alt fra?

Hva med tyskerne sin Type 212 (evnt. Type 214 om de ikke vil eksportere den til oss)? Eller er den for stor?

Det er sikkert mulig å handle u båt http://www.naval-technology.com/projects/type_212/