Det har på andre tråder (spesifikt: "Det blir krig"-tråden) oppstått diskusjon om EØS. Ettersom det ikke er relatert til tråden, og genererte en del diskusjon, er det ting som bør skilles ut. Imidlertid handler innleggene om EØS også om mange andre ting, slik at det ikke blir så lett å foreta en "ren" utklipping. Derfor lar jeg innleggene i "Det blir krig"-tråden stå, men oppretter denne tråden i stedet som en slags dreneringstråd for den diskusjonen som oppstod der. I denne tråden kan man diskutere alt om EØS - lovlighet, hensiktsmessighet, etc etc. Datalagringsdirektivet er også EØS-relevant, men det har en egen tråd, så vennligst diskuter det DER. Jeg tenkte å starte runden med å ta tak i noen av påstandene som ble fremsatt om EØS-avtalens forhold til Grunnloven. Påstanden er at EØS-avtalen er grunnlovsstridig. Siden det strengt tatt var hovelbulken av EØS-diskusjonen starter jeg med en liten redegjørelse om dette. Diskusjonen trenger på ingen måte være begrenset til dette spørsmålet. Linker til relevante rettskilder legger jeg inn til slutt. EØS-avtalen er en avtale mellom EFTA-statene på den ene siden og EU på den andre siden. Den dekker flere områder, men svært grovt kan vel avtalen karakteriseres som en frihandelsavtale. For å oppnå dette stiller EØS-avtalen krav til nasjonal lovgivning - den kan ikke være i strid med avtalens innhold. Selve hovedavtalen ble inngått på 90-tallet og endrer seg ikke spesielt mye. Imidlertid er hensikten med avtalen at EØS-området skal følge EUs utvikling slik at det innenfor avtalens anvendelsesområde blir så like regler som mulig i EU og EØS. Dette betyr at avtalen også har mekanismer for å overta såkalte rettsakter fra EU. Disse mekanismene finner man i avtalens del VII. Grovt sett (og veldig unøyaktig) kan det beskrives slik: EU vedtar nye rettsakter. EØS-komiteen vurderer om disse er relevant for EØS-samarbeidet. Er de det avgjør EØS-komiteen om hvorvidt rettsaktene skal inn i avtalen (EØS-avtalen består av representanter fra EU og representanter fra EFTA). Avgjørelsen må være enstemmig. På dette tidspunktet er Norge folkerettslig forpliktet til å innføre reglene i Norge. Deretter går saken til Stortinget, som vedtar de nødvendige lovendringene. Etter at det er skjedd har reglene fått internrettslig virkning i Norge. Dersom Stortinget nedstemmer forslaget, vil forpliktelsen overfor EØS fortsatt eksistere - men reglene vil ikke gjelde i Norge. Dette er som sagt grovt og unøyaktig, men det gir uttrykk for hovedpoengene. Påstanden er (såvidt jeg kan se) at denne mekanismen er i strid med Grunnloven, nærmere bestemt §§ 1, 49 og 112. Systemet i Grunnloven tillegger kompetanse til de ulike statsorganene. Lover under Grunnlovs rang kan ikke stride mot Grunnloven (spørsmål om grunnlovsstrid er sjelden enkelt, men det lar jeg ligge nå). EØS-avtalen er vedtatt i lovs form og vil derfor måtte tilsidesettes dersom den er grunnlovsstridig. Det betyr at dersom EØS-avtalen legger kompetanse til internasjonale organ som etter Grunnloven skal ligge til norske statsorganer, så vil de delene av avtalen isolert sett være i strid med de bestemmelsene. Norge er fortsatt et fritt land - jeg har aldri sett noen i fullt alvor påstå noe annet. Norge er fortsatt selvstendig. Vi er gjennom EØS-avtalen underlagt folkerettslige forpliktelser, men dette gjelder ikke bare for EØS. Det gjelder også for menneskerettighetskonvensjoner, NATO, andre handelsavtaler, medlemsskap i FN etc etc. Medlemsskapet er inngått frivillig, og vi har til enhver tid anledning til å gå fra avtalen. EØS-avtalen medfører altså ikke at Norge er uselvstendig. Forøvrig regnes fortsatt EU-land som selvstendige, til tross for at de er medlem i EU. Norge er ikke delt som følge av avtalen, og ingen deler av landet er avhendt. Regjeringsformen vår er som før. Den lovgivende makten i Norge er fortsatt ved Stortinget. Som vist over medfører ikke vedtak i EØS-komiteen noe annet enn folkerettslige forpliktelser for Norge. Dette er det samme som for for eksempel menneskerettighetskonvensjoner vi er tilknyttet - også der har vi folkerettslige forpliktelser som stiller krav til vår interne rett. Men det er fortsatt Stortinget som er den lovgivende makt - hverken EU, EØS-komiteen eller FN kan endre Norges interne rett direkte. At EØS-komiteen (som MÅ fatte vedtak enstemmig, og hvor Norge har stemmerett) kan vedta at nye rettsakter skal inn i avtalen, og dermed pålegge oss en folkerettslig forpliktelse, er derfor ikke i strid med § 49. Hadde det vært snakk om EU hadde saken stilt seg anderledes - men som resten av innlegget vil vise stanser ikke vurderingen vår selv om vi konstaterer grunnlovsstrid i en enkeltbestemmelse. § 112 er Stortingets hjemmel for å endre Grunnloven. Det er stort sett bare prosessuelle regler, men den inneholder en setning om "denne Konstitutions Aand" og "denne Grundlovs Principer" som ofte omtales bare som "Ånd og prinsipper". Om denne bestemmelsen er det 2 ting å si: For det første er systemet i Grunnloven dramatisk endret siden Grunnloven ble vedtatt i 1814. Jeg trenger vel ikke gå lengre enn til reglene om personlig kongemakt for å illustrere det. Det skal MYE til før noe skal stride mot Grunnlovens "Ånd og prinsipper" - tenk apartheid (og mtp det opprinnelige jødeforbudet har man et forklaringsproblem også her), systematisert folkemord etc. For det andre er det bred enighet om at § 112 ikke gir uttrykk for positiv rett. Det betyr at domsstolene - og dette gjelder både underrettene og Høyesterett - ikke kan tilsidesette lover fordi de mener at loven er i strid med Grunnlovens "Ånd og prinsipper". Kort og brutalt: Det er STORTINGET som avgjør om noe er i tråd med "Ånd og prinsipper", og når de har talt er det svært lite domstolene kan gjøre. Dersom noen har problemer med å kjøpe dette har jeg en del kilder å vise til, men jeg sparer dem til det eventuelt oppstår innsigelser. For nå nøyer jeg meg med å konstatere at EØS-avtalen ikke er i strid med § 112, og det er egentlig en ganske utvilsom konklusjon. Så til de bestemmelsene som ikke har vært berørt enda. EØS-avtalen er, isolert sett, i strid med denne bestemmelsen. Dette fordi overvåkningsorganet, ESA, har en viss myndighet etter avtalen til å treffe vedtak med bindende virkning direkte overfor norske bedrifter. Dette handler hovedsakelig om spørsmål om ulovlig statsstøtte og konkursreglene. Det de kan gjøre er å reagere overfor norske bedrifter som bedriver konkurranseskadelig opptreden (som definert av EØS-avtalen) og ilegge dem bøter. Disse spørsmålene kan gå til EFTA-domstolen om bedriften protesterer. Dette har vel skjedd én gang, som jeg kjenner til. Og det er det. De kan ikke vedta nye lover som påvirker norske borgere eller noe slikt, de skal håndheve snevre, spesifikke deler av avtalen - IKKE hele. Men, som jeg sa tidligere, det at avtalen strider mot en grunnlovsbestemmelse isolert sett gir ikke sluttresultatet. Det er fortsatt en bestemmelse vi ikke har vært innom. Denne bestemmelsen gir Stortinget kompetanse til å fatte vedtak som gir internasjonale organer rett til å utøve kompetanse som etter Grunnloven ligger til norske statsorganer. De prosessuelle vilkårene fremgår greit, det materielle vilkåret "saglig begrænset Omraade" betyr ikke at kompetanseoverføringen må være liten - det betyr bare at den må være klart avgrenset. EØS-avtalen fyller dette vilkåret. Det betyr at Stortinget er i sin fulle rett til å overføre kompetanse som Grunnloven legger til Kongen eller Stortinget selv til EFTA-organer, så lenge den kompetanseoverføringen er klart avgrenset og så lenge man ikke overfører kompetanse til å endre grunnloven. I forhold til de øvrige bestemmelsene om kompetansefordeling i Grunnloven er derfor § 93 lex specialis, det vil si at den går foran. Det følger av dette at selv om EØS-avtalen isolert sett strider mot § 3 så er den likevel fullstendig ihht Grunnloven pga § 93. Og selv om EØS-samarbeidet skulle vurderes dithen at det var i strid med §§ 3, 49, 75 så ville det fortsatt vært OK fordi grunnlovsendringskompetanse ikke er overført, og fordi avtalen klart angir hva slags kompetanse som er overført (anvendelsesområdet er ganske klart definert). Grunnloven: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftl...ne=GRUNNLOV*&& EØS-loven og avtalen (hoveddelen): http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftl...&emne=E%D8S*&& Grunnen til denne omstendelige forklaringen er ikke bare at påstanden om grunnlovsstrid dukket opp i "Det blir krig!"-tråden, men at den er svært gjennomgående i enkelte miljø - særlig hos partier som Norgespartiet. Så derfor. Uansett, resten av tråden trenger ikke være begrenset til disse spørsmålene - det er fullt lov å diskutere om EØS-avtalen er hensiktsmessig eller ikke (da har ikke Grunnloven noe å si) osv. Dersom man har lyst på link til forarbeider eller henvisninger til og utdrag fra teori om det som står over, gi lyd, så skal jeg se hva jeg kan ordne. Jeg forventer vel forsåvidt ikke ekstremt mye pågang her, men nå er ihvertfall tråden her.