Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarssjefens militærfaglige råd 2011

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Som et apropos til denne debatten, kan vi i Jane's Defence Weekly 10 juli i år lese om en omstrukturering av reservene i UK. De har erkjent at Territorial Army (TA) har vært underfinansiert og -bemannet (til tross for at den med sin størrelse på 36,500 soldater var mindre enn det norske HV).

    Strukturen omdøpes til Army Reserve og slås sammen med øvrige hærreserver (noe som i praksis innebærer at TA nedlegges i sin nåværende form). Dagens Army Reserve er på 19,000 mann, og innen 2020 skal størrelsen økes til 30,000. Dette skjer samtidig med at den stående hæren skjæres ned fra 102,000 til 82,000 mann. Nytt materiell til en verdi av 200 mill GBP overføres fra den regulære hæren til reserven.

    På meg ser det ut som reserven blir et tilskudd til den stående strukturen, som gjør at denne kan økes med 30-40% ved behov, for å øke robustheten, muliggjøre lengre deployeringer, og mobilisere en del sivile spesialister. Antiterrorarbeid blir, så vidt jeg vet, primært håndtert av politi og spesialstyrker (som begge har reserver som kan kalles inn).

    Overført til norske forhold kunne man tenke seg at HVs områdestruktur nedlegges, men at man beholder HV-I (som i årets budsjett ligger inne med 3000 personer), samt en hærreserve som brukes til å forsterke de stående bataljonene. Dette gir en viss evne til kriseberedskap og forsvarsevne, mens terrorberedskap primært håndteres av BT, UEH og spesialstyrker.
    Ser ikkje vekk frå at dette er vegen å gå. I tilfelle ville då SHV gå over til å vere ein reserve for sjøforsvaret.

    Kommentér


    • Jeg tror ikke det er veien å gå siden områdestrukturen er billig i drift og kan få evne til oppbemanning. Jeg tror at med en slik modell som du viser til ikke vil bli bra er for at det er så få soldater i utgangspunktet i Norge. At forsvaret skal bli så lite å spist som mulig vill jeg sammenligne med å kun trene bademusklene, også resten av kroppen må trenes.
      Trenger bare litt flaks, så går det godt

      Kommentér

      • Trådstarter

        Billig og billig. Driftsbudsjettet til HV er nok lavere enn andre deler av Forsvaret, men hver gang man skal anskaffe noe utstyr til enkeltmann må man kjøpe 42000 eksemplarer, noe det fort blir penger av. Lagskjøretøy skal anskaffes, og om vi forutsetter ca 10000 slike til en pris av 500 000, kommer vi opp i 5 milliarder, som ikke er lite penger. Det er ikke bare områdene som koster; for å lede disse trengs distriktsstaber med til dels fast ansatte, som koster flesk. Et landsdekkende, frivillig HV-I på 3000 ville vært billigere, selv om man ga hver soldat 20-30 dagers årlig trening.
        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

        Kommentér


        • Resten av Forsvaret har blitt mindre og mer proffesjonelt. Hvorfor ikke gjøre det samme i HV? Man burde beholdt HV-I inkl. 016, styrket E og lagt ned resten. Det er jo stort sett bare romantikk igjen av HV alikevel. Gjør som i UK.
          Følg på, jeg er like bak!

          Kommentér


          • Nevermind...
            It's not about surviving, it's about winning.

            Kommentér


            • Hva med å kutte kriks og befalsuttdanning i Norge å heller leie skole plasser i UK eller andre aktuelle plasser, jeg tror vi kan spare mye hvis vi legger mer om til bedriftsøkonomi i Forsvaret. Leasing av stridsvogner og artilleri er også en mulighet. Leie av samband fra Telenor. Sjøfolk fra Asia.

              Å bygge ned er enkelt og raskt
              Trenger bare litt flaks, så går det godt

              Kommentér


              • Opprinnelig skrevet av 4312 Vis post
                Hva med å kutte kriks og befalsuttdanning i Norge å heller leie skole plasser i UK eller andre aktuelle plasser, jeg tror vi kan spare mye hvis vi legger mer om til bedriftsøkonomi i Forsvaret. Leasing av stridsvogner og artilleri er også en mulighet. Leie av samband fra Telenor. Sjøfolk fra Asia.

                Å bygge ned er enkelt og raskt
                Forsvarsbygg kan jo eie materiellet også De går jo med overskudd.

                Mange i HV har blitt holdt for narr i åresvis. Jeg mener man enten må gjøre det skikkelig, eller la være. Med det mener jeg å øve skikkelig, ha skikkelige instruktører og føle at man blir satset på. At folk klager på inneffektive samlinger/treninger/øvelser i 2013 er en skam. Når en i HV først blir kallt ut på tjeneste, skal det være kvalitet. På lik linje med resten av forsvaret.
                Følg på, jeg er like bak!

                Kommentér

                • Trådstarter

                  Veldig enig. Noen mener visst at man bygger forsvarsvilje ved å tvinge flest mulig til å være med på meningsløse øvelser. Jeg tør minne om at det mest forsvarsvennlige landet i Europa er nettopp UK, hvor all militærtjeneste er frivillig.
                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                  Kommentér


                  • Etter å bl.a. ha hørt et par foredrag av Nils Arne Skaret, nå kommunikasjonssjef i HV-staben, tidligere distriktssjef i HV-05, men også med lang fartstid i Hæren, bl.a. som sjef for PRT I, vil jeg advare mot å blande sammen HV og hærreserve. Hæren og HV har to forskjellige oppdrag, og er, og bør være, spesialisert mot hvert av disse. Hærens oppdrag er først og fremst landstrid, å utkjempe kamp mot større fiendtlige velutrustede kampavdelinger. HVs oppdrag i krig og før krig er å holde kontroll på "bakre område", den del av landet der det ikke foregår kamphandlinger som involverer større avdelinger, ved overvåking og kontroll, og sikre all den infrastruktur som er viktig for at samfunnet skal kunne fungere, både sivilt og militært. Dette kan absolutt også overføres til en situasjon der Norge ikke er utsatt for invasjon, der "Innsatshæren" er på en krigsskueplass langt fra Norge, men der fienden der eller deres kumpaner her slår til med ukonvesjonelle metoder i Norge.

                    I hvert fall slik HV var lagt opp på begynnelsen av 2000-tallet var det også spesialsydd nettopp for dette:

                    I rekkefølge ut fra volum:

                    1) Objektsikringstropper (sekundæroppdrag er oppdrag som skal kunne trenes og utføres i "et full krig scenario"):

                    "Troppsstaben skal primært planlegge og gjennomføre objektsikring, samt lede og utdanne troppen i faget, herunder utarbeide plan for objektsikring med aktive sikringstiltak og passive sikringstiltak. Objektsikringslagene skal selvstendig eller som del av troppen kunne utføre:
                    a) Klarering og besettelse av objekt
                    b) Adgangskontroll
                    c) Veikontrollposttjeneste
                    d) Vaktposttjeneste
                    e) Patruljetjeneste
                    f) Observasjonspost
                    g) Oppdrag som beredskapsstyrke på objekt"

                    "Objektsikringstroppen skal sekundært planlegge og utføre:
                    a) Objektforsvar
                    b) Ildoverfall og bakhold"


                    2) Overvåking & kontrolltropper:

                    "primært utføre oppdrag i overvåking og kontroll, heunder:
                    a) Kontrollpatrulje
                    b) Veikontrollposttjeneste
                    c) Grensekontroll
                    d) Oppklaringspatrulje
                    e) Observasjonstjeneste
                    f) Kontaktpatrulje
                    g) Sikring av kritiske punkter"

                    "Sekundært planlegge og utføre ildoverfall og bakhold"

                    3) Utrykningsstyrke-tropper (mye mindre volum enn de to over):

                    "Primæroppgaven er å være klar for innsetting for å løse tidsbegrensede oppdrag:
                    a) Forsterking av objektsikring på høyt prioriterte objekter
                    b) Pågripelse av uvedkommende og mistenkelige personer/grupper
                    c) Forsterking av overvåking/kontroll og sikring av kritiske punkter på kommunikasjonslinjer
                    d) Lokalisere, overvåke og isolere en fiendtlig styrke
                    e) Bekjempe en mindre fiendtlig styrke"


                    Hvis disse oppdragsporteføljene fremdeles er relevante er det "overkill" og feil bruk av ressurser å bruke manøverbataljoner fra Hæren til å løse dem. Det er mye mer kosteffektivt å ha et Heimevern med sivilister som har vært i førstegangstjeneste og hvert år trener 5 dager helt spesifikt på kun de oppdrag den enkeltes tropp har (se over), fortrinnsvis på primæroppdraget.

                    Men det viktige her er "hvis": Er disse oppdragene (overvåke og kontrollere Norges landterritorium med en større dedikert styrke [på utkikk etter spioner, agenter, sabotører, spesialstyrkepatruljer etc.] og å sikre et større antall samfunnsessensielle installasjoner [alt fra regjeringsbygg og militære hovedkvarter til kraftforsyning, telekommunikasjoner, samferdselsknutepunkt etc.]) fremdeles aktuelle i en gitt situasjon, f.eks. der Norge trues av begrensede militære tiltak av en nabo av politiske grunner, eller der vi deltar i en større konflikt på et annet kontinent? I så fall er et Heimevern av samme type som vi nå har den beste måten å løse det på. Hvis dette sees på som fullstendig uaktuelle oppdrag i enhver fremtidig situasjon bør man tenke annerledes.
                    Last edited by hvlt; DTG 311157A Jul 13, . Begrunnelse: Språklig
                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                    • Når det gjelder organisering av reservestyrker, spesielt på hærsiden (jeg holder meg da til tropper som skal kunne delta i fullskala krig, som manøveravdelinger, taktiske eller administrative støtteavdelinger, jeg holder dermed vårt nåværende HV utenfor), er det en god del forskjellige tenkelige modeller:

                      I vår gamle mob-hær ble de menige soldatene rulleført i samme avdeling gjennom lang tid, de ville normalt ha samme tjenestestilling hele tiden, fortrinnsvis (men ikke alltid, grunnet mismatch) den de hadde hatt i førstegangstjenesten. Det var ingen mulighet til avansement for menige. Man var normalt rulleført i en mobil feltavdeling (for infanterister en feltbataljon, for f.eks. soldater i Hærens samband i en brigades sambandskompani) inntil utgangen av året man fylte 34, deretter i en mer stasjonær avdeling (for infanterister en lokalvernbataljon, for f.eks. soldater i Hærens samband i en sambandsavdeling på nivå over brigade) inntil utgangen av året man fylte 44. Avdelingene av 1. type (20-34 år) ville ha en 20-21 dagers rep-øvelse normalt hvert 3. til 4. år (min feltbataljon hadde repøvelse i mars 1982, september 1985, mars 1988 og til slutt rett før den ble nedlagt i november 1992, men den hadde nok hyppigere øvelser enn det som var vanlig) , de av 2. type (35-44 år) en repøvelse av 7-12 dagers varighet ca. hvert 8. til 9. år.

                      For det meste inngikk mob-soldatene i rene mob-avdelinger opp til brigades størrelse, men en del var også mob-tillegg til stående avdelinger i f.eks. Brig N. F.eks. inngikk en mob. BK-tropp Bn 3/Brig N hvor jeg var i førstegangtjenesten, STRVESK N hadde en mob-tropp etc. I størst mulig grad forsøkte man å ha soldatene oppsatt i avdelinger som hadde mobiliseringslager innen rimelig reise fra sitt hjemsted. Det var ikke mulig for befal, f.eks. var det for lite utskrevet og vernepliktig befal bosatt i Nord-Norge i forhold til behovet i avdelingene som ble oppsatt der (man hadde et større planlagt transportapparat planlagt for å fly befal fra Østlandet (som hadde overskudd på reservebefal) til Nord-Norge ved mobilisering).

                      Befalet ble plassert på tvers av dette, og kunne flyttes mellom avdelinger av begge typer. På lavere nivå var befalet utskrevet og vernepliktig befal, dvs. som hadde enten USK/UB eller befalsskoleutdannelse, på høyere nivåer var det mer og mer islett av yrkesoffiserer som i fredstid var i tjenestestillinger som ikke inngikk i krigsstrukturen. På troppssjefsnivå var det kun vpl/utskrevet befal, kompanisjefer var blanding (men vernepliktige kompanisjefer hadde alltid mer fast tjeneste bak seg enn pliktår fra befalsskolen, i hvert fall i min avdeling), bataljonssjefer var alltid yrkesoffiserer. De eneste som hadde sin fredsstilling som sin mobstilling var brigadesjefene.

                      Utskrevet og vernepliktig befal hadde en uke kurs/forberedelse i forkant av hver repøvelse, og var dessuten pliktig til å ta et par kurs (normalt 2 ukers kurs) ved våpenskole el.l. som kvalifiserte til høyere grad og tjenestestilling. Frivillig kunne man ta flere kurs enn de pålagte (mange gjorde det). Normalt ville befalet avansere etter hvert som de hadde flere kurs/repøvelser bak seg, og gjerne bli flyttet fra mob-avdeling til mob-avdeling etter behov. En utskrevet sersjant med BK USK-kurs ville f.eks. tjenestegjøre sine to første rep-øvelser som sersjant og OP-befal, neste rep-øvelse som fenrik og troppsfører eller NK-tropp og hvis han gikk frivillig på kurs og var funnet egnet avansere til løytnant og BK-troppssjef før han fylte 35.


                      Så har vi en helt annen modell som ble prøvd litt på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet (og muligens fremdeles i dag): Her ga man opp å ha folk nær avdelingen sin og ville heller kun utnytte folk de første 2-3 årene etter førstegangstjenesten mens de enda hadde ferdighetene inne og ikke trengte rep-øvelser. Meningen var da at de skulle opprettholde avdelingene slik de hadde vært i førstegangstjenesten uten å gjennomføre repøvelser. Hvordan befalet inngikk i dette har jeg aldri forstått, stadig tjenestegjørende befal ville jo ha nye soldater, så det var kun de menige som ville være de samme. Det måtte fylles på med vernepliktig/utskrevet befal som aldri hadde trenet sammen med de menige. Jeg tror den nye Brig 6 som eksisterte en kort stund midt på 2000-tallet var tenkt oppsatt på denne måten. Mulig det er noe slikt man nå tenker seg med oppfylling av eksisterende avdelinger til krigsstyrke.


                      Så til slutt har vi en modell fra de amerikanske reservestyrkene, først og fremst National Guard (men Army Reserve, Naval Reserve, Air Force Reserve og Marine Reserve har omtrent samme opplegg):

                      Disse er selvfølgelig (som alle i det amerikanske forsvaret) frivillige. Noen er tidligere fulltids soldater/offiserer, men flertallet er ikke det. Alle gjennomfører rekruttskole eller offisersopplæring på samme måte som i fulltidsstyrkene hvis de ikke har vært fulltid tidligere. Deretter skriver de tidsbegrensede kontrakter (4-6 år, dvs. kontrakten er 8 år, men man er bare forpliktet til å tjenestegjøre i fred de første 4-6 årene, ut fra kontrakt) om å være deltidssoldater/offiserer, som kan fornyes. Det finnes alle de samme avdelinger som ellers i Hæren (hvis man ser på Army National Guard, det er også Air National Guard), fra infanteri- og stridsvognbataljoner til bakre støtteavdelinger, og også Special Forces-avdelinger. Minimum treningstid er en helg i måneden og en 14-dagers sammenhengende trening i året. Det er en deltidsansettelse med lønn, diverse bonuser og pensjonsoppsparing.

                      For underoffiserer og offiserer stilles akkurat de samme krav til kurs/skoler som til fulltidsavdelinger i Hæren, men alle skoler (stabsskole, kompanisjefkurs, bataljonssjefkurs, opp til de høyeste som tilsvarer Forsvarets Høgskole) har mulighet til å bli tatt på deltid for reserveoffiserer. Men kravene til bestått er de samme. Det er mulig å avansere høyt opp, min tremenning var f.eks. kommandør i U.S. Naval Reserve uten noen gang å ha vært yrkesoffiser.

                      Alle avdelinger, ned til kompanistørrelse, har en såkalt "inspector-instructor" stab av noen stadig tjenestegjørende befal og menige som gjør det administrative arbeidet for avdelingen og er instruktører under treningene. Det er et gammelt prinsipp at avdelingssjefer på alle nivåer, fra tropp og i hvert fall opp til brigade, skal være reserveoffisrer (men de kan f.eks. ha sjefen for inspector-instructor staben som sin NK i krigsoppsettingen, eventuelt som f.eks. S4). De har flere begrunnelser for dette prinsippet: 1) Reservister ledes best av reserveoffiserer som vet hvordan det er å være reservist med et sivilt hovedyrke, 2) reservister trenger mer kontinuitet enn fulltidssoldater i ledelsen. I US Army er en fulltids offiser nesten aldri i samme tjenestestilling i mer enn to år. 3) Det gjør det mye mer interessant og attraktivt å være reserveoffiser, å ha muligheten til avansement i sin deltidsjobb, selv om det krever mye. Og også for dyktige soldater som kan avansere til de høyeste underoffisersgrader.



                      Jeg må si jeg synes den amerikanske modellen har mye for seg. Jeg har vært i kontakt med en god del amerikanske reservister som har hatt mye godt å si om den. Jeg hadde tidligere kontakt med en som var bataljonssjef i en feltartilleribataljon fra Minnesota Army National Guard (1st Battalion, 125th Field Artillery Regiment) som den gangen hadde sitt hovedoppdrag å bli forflyttet til Nord-Norge ved mobilisering. I det sivile var han professor i landbruksøkonomi ved et lite lokalt college, og han tjenestegjorde i National Guard ca. 60 døgn i året. Det man må se på er kost/nytte, ikke i forhold til HV med 5 dager (eller vesentlig mindre) trening pr år og kun lette våpen, men i forhold til en helprofesjonell stående avdeling.
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Kommentér

                      • Trådstarter

                        Enig i at den amerikanske modellen kan ha mye for seg, men det er ett stort hinder: de norske befalsorganisasjonene. De slåss med nebb og klør for at deres medlemmer skal få god lønn og gode avansementsmuligheter. Hvis en reservist, som ikke er medlem av noen befalsorganisasjon (og jeg regner NROF kun for å være en interesseorganisasjon uten reell tyngde her), skal få mulighet til å få en morsom jobb som kompanisjef i reserven kommer de til å blåse seg mektig opp.
                        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                        Kommentér


                        • Den største utfordringen, uansett model. er vel å overbevise politikerene om at modelen både må finansieres over tid, og at den må få tid til å settes i verk før man begynner og fikle med den.
                          Where is, repeat, where is Task Force Thirty Four? The world wonders.

                          Kommentér


                          • Hva hvis tele og data ble stoppet eller redusert til 20% av et virus i Norge i morgen, det kan kanskje skje. da nytter det ikke med bare noen få mennesker til å møte det sjokket samfunnet ville fått. Poenget mitt er at å dimensjonere for smått og spist er for risikabelt etter mitt syn.

                            Når det gjelder organisering så bare hold det så enkelt som mulig.
                            Trenger bare litt flaks, så går det godt

                            Kommentér

                            Working...
                            X