Jeg har ikke hatt muligheten til å skrive her på en stund nå, og tiden fremover vil nok ikke bli mindre hektisk for min del.
Det største problemet i debatten, slik jeg ser det, er antallet løse tråder som akkumuleres. De fleste vil nok være enig i at debatten har et svært bredt tema, der religion blandes med historie, geografi, politikk, krig osv. Slik jeg ser det så vil det være formålstjenelig å sette noen rammer på debatten slik at vi bruker tiden på å snakke om den samme problemstillingen. Alternativt kan vi kaste bort tiden vår ved å stadig utvide debatten, inntil ingen husker hva vi egentlig startet å debattere. Rittmester påpekte behovet for en mer strukturert debatt, og jeg er helt enig. Jeg tillater meg derfor å definere mitt syn på en sammenfattet måte, og vil begrense min argumentasjon til den følgende påstanden;
- Islam er en totalitær ideologi.
Hvis vi skal debattere på en god måte, så må vi dele opp temaet og forme debatten etterhvert som konklusjonene bygger veien videre. Temaet er simpelthen alt for sammensatt til at vi kan bykse frem slik vi synes å ha gjort til nå. Jeg håper at dette initiativet sees på som et konstruktivt forslag, og ikke et forsøk på hersketeknikk. Jeg søker ikke å la påstander stå ubesvart, men jeg ser et behov for å bearbeide tema mer strukurert.
Islams litterære grunnlag
Islam har et omfattende sett med regler. Disse reglene har sitt utspring primært fra koranen, og sekundært fra tradisjonene - hadith. Muhammed, muslimenes profet, har en spesiell posisjon i Islam. Han var både apostel og forkynner av Allahs ord til menneskene, men han var også den perfekte muslim. At Muhammed var den perfekte muslim er helt sentralt i Islam og kan ikke benektes. Å gjøre dette innebærer dødsstraff i de fleste Islamske stater. Det skal nevnes i denne sammenheng at blasfemi mot Allah som regel straffes med fengsel, mens blasfemi mot Muhammed dømmes langt hardere. Muhammed omtales ofte som al-Insan al-Kamil - Den Perfekte Mannen. Dette underbygges av flere surer i koranen, kanskje tydligst i sura 33:21
Surat Al-'Ahzab [33:21] - The Noble Qur'an - ?????? ??????
I Islam har koranen høyeste autoritet, fordi dette er en bok som man tror er skrevet av Allah selv. Koranens surer (kapitler) ble åpenbart for Muhammed i løpet av en periode på 23 år (610-632). Koranen er ikke skapt, den har alltid eksistert ved Allahs side i paradiset. Den originale koranen ved Allahs side kalles Umm al-Kitab - bokens mor. Muslimer tror at dagens koran er en feilfri kopi av den boken som eksisterer ved Allahs side i paradiset, og det er en utbredt oppfattning at ingenting menneskene gjør eller skriver kan måle seg med det som står i koranen, fordi koranen er skrevet av Allah selv, skaperen av verden og alt i den.
Den sekundære kilden til Islam er tradisjonene til Muhammed. Dette er i all hovedsak korte fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde i forskjellige sammenhenger. Dette er svært viktig, fordi koranen i stor grad mangler kontekstuell informasjon vedrørende de forskjellige åpenbaringene. Her bruker vi hadith historiene for å skape en kronologisk historie om Muhammeds liv, og man får på denne måten belyst konteksten for de fleste koranversene. Uten hadith kan vi ikke forstå koranen.
De forskjellige tradisjonene er innhentet og fremstilt som verk av 6 muslimer. Disse samlingene har fått sine navn etter tradisjonssamleren, og de to mest autoritære samlingene heter henholdsvis Sahih al-Bukhari, av Muhammad Ibn Ismail al-Bukhari (810-870) og Sahih Muslim, etter Muslim ibn al-Hajjaj (ca 821-875). Disse to samlingene er i en særstilling fordi man fester så stor lit til dem. Dette understrekes ved at de har fått tittelen "sahih", som betyr autentisk. Disse to verkene har henholdsvis 7275 og 9200 fortellinger om Muhammed, og er dermed like volumøse som de er autoritære.
Den tredje kilden i Islam er biografiene om Muhammed. Når man kjenner Muhammeds rolle i Islam, og forstår hans normerende posisjon, så er det åpenbart at biografier av en slik person er av ytterste viktighet. Den første biografien av Muhammed ble skrevet av Ibn Ishaq (704-767), og senere redigert av Ibn Hisham (-834). Ibn Ishaqs orginale tekst har gått tapt, trolig for all tid, og Ibn Hisham har selv erklært at han redigerte bort "ekstreme og upassende ting" fra Ibn Ishaqs orginale tekster. Hva dette innebærer kan vi bare spekulere i. Blandt andre kjente Muhammedbiografer kan man nevne Al-Waqidi (748-822), og Al-Tabari (838-923). Det som er interessant i denne sammenheng er at Al-Tabari ofte henviser til Ibn Ishaq i sitt verk, men henviser til tekster som ikke eksisterer i Ibn Hishams redigerte versjon. Man har derfor grunn til å tro at Al-Tabari var i besittelse av Ibn Ishaqs orginale tekster. Ved å la disse tre historikernes verk overlappe og fylle igjen eventuelle hull, kan man gjenskape et relativt komplett bilde av Muhammeds liv.
Shari'a, Islamsk lov
Islamsk lov har ingen ting med preislamske skikker eller kulturelle tradisjoner å gjøre. Shari'a er utelukkende basert på de Islamske kilder som er nevnt over. Shari'a betyr direkte oversatt "veien til vannet". Den underliggende betydningen er åpenbar, dette er veien til det gode - paradis. Shari'a beskriver i stor detalj hvordan muslimer skal leve. La meg vise til noen eksempler;
(1) All form for pengebruk der renter (al-riba) er involvert er forbudt i Islam.
(2) Muslimske kvinner kan ikke gifte seg med vantro menn.
(3) Muslimer kan ikke endre sin religion fra Islam. Konvertering straffes med døden.
(4) Islam må være den øverste myndighet i samfunnet, og vantro må leve som annenrangs borgere som betaler skatt til muslimene.
(5) Kvinner og menn skal omskjæres. Her må det presiseres at den mest omfattende Islamske lovteksten som er oversatt til engelsk, Umdat Al-Salik, opererer med kitman. I den arabiske orginalversjonen spesifiseres det at kvinnens klitoris skal skjæres av, mens i den engelske oversettelsen står det at klitoris ikke skal fjernes.
(6) Kvinner kan ikke gå utendørs uten en mannlig eskorte som er i familie med kvinnen.
(7) Straffen for sex utenfor ekteskap er 100 piskeslag.
(8) Straffen for tyveri er amputasjon av hånd for førstegangsforseelse, og amputasjon av ben for andre gangsforseelse.
(9) Man har strenge regler for hva man har lov til å spise, og det er strenge regler for hvordan dyr skal slaktes for å være lovlig som mat for muslimer. Dyret skal vendes mot Mekka, strupen skal kuttes og dyret skal blø ihjel uten bedøvelse.
(10) Islam har svært strenge regler for bekledning. Kvinner kan bare vise øyne og hender, og har ikke lov til å hoppe eller gjøre andre aktiviteter som kan sette kroppens deler i bevegelse og avsløre hvordan man ser ut under klærne.
Umdat al-Salik er en klassisk shari'a lovtekst på 1321 sider med tett skrift. Det jeg har presentert her er ukontroversielle eksempler på klassisk shari'a som har vært praktisert kontinuerlig over 1400 år. Islam er en totalitær ideologi fordi Islams kjernetekster er totalitære, og de landene som praktiserer Islam i sin reneste form er totalitære stater.
Når man stempler en muslim som radikal, så sier man implisitt at denne personen følger Islam slik ideologien er beskrevet i kjernetekstene. En moderat muslim er en som ikke følger disse tekstene. At tekstene i seg selv definerer førstnevnte som en rettroende muslim, og muslimen i det andre eksempelet som en hykler, betyr at Islam er radikalt, totalitært og har sin egen definisjonsmakt.
Det største problemet i debatten, slik jeg ser det, er antallet løse tråder som akkumuleres. De fleste vil nok være enig i at debatten har et svært bredt tema, der religion blandes med historie, geografi, politikk, krig osv. Slik jeg ser det så vil det være formålstjenelig å sette noen rammer på debatten slik at vi bruker tiden på å snakke om den samme problemstillingen. Alternativt kan vi kaste bort tiden vår ved å stadig utvide debatten, inntil ingen husker hva vi egentlig startet å debattere. Rittmester påpekte behovet for en mer strukturert debatt, og jeg er helt enig. Jeg tillater meg derfor å definere mitt syn på en sammenfattet måte, og vil begrense min argumentasjon til den følgende påstanden;
- Islam er en totalitær ideologi.
Hvis vi skal debattere på en god måte, så må vi dele opp temaet og forme debatten etterhvert som konklusjonene bygger veien videre. Temaet er simpelthen alt for sammensatt til at vi kan bykse frem slik vi synes å ha gjort til nå. Jeg håper at dette initiativet sees på som et konstruktivt forslag, og ikke et forsøk på hersketeknikk. Jeg søker ikke å la påstander stå ubesvart, men jeg ser et behov for å bearbeide tema mer strukurert.
Islams litterære grunnlag
Islam har et omfattende sett med regler. Disse reglene har sitt utspring primært fra koranen, og sekundært fra tradisjonene - hadith. Muhammed, muslimenes profet, har en spesiell posisjon i Islam. Han var både apostel og forkynner av Allahs ord til menneskene, men han var også den perfekte muslim. At Muhammed var den perfekte muslim er helt sentralt i Islam og kan ikke benektes. Å gjøre dette innebærer dødsstraff i de fleste Islamske stater. Det skal nevnes i denne sammenheng at blasfemi mot Allah som regel straffes med fengsel, mens blasfemi mot Muhammed dømmes langt hardere. Muhammed omtales ofte som al-Insan al-Kamil - Den Perfekte Mannen. Dette underbygges av flere surer i koranen, kanskje tydligst i sura 33:21
Surat Al-'Ahzab [33:21] - The Noble Qur'an - ?????? ??????
I Islam har koranen høyeste autoritet, fordi dette er en bok som man tror er skrevet av Allah selv. Koranens surer (kapitler) ble åpenbart for Muhammed i løpet av en periode på 23 år (610-632). Koranen er ikke skapt, den har alltid eksistert ved Allahs side i paradiset. Den originale koranen ved Allahs side kalles Umm al-Kitab - bokens mor. Muslimer tror at dagens koran er en feilfri kopi av den boken som eksisterer ved Allahs side i paradiset, og det er en utbredt oppfattning at ingenting menneskene gjør eller skriver kan måle seg med det som står i koranen, fordi koranen er skrevet av Allah selv, skaperen av verden og alt i den.
Den sekundære kilden til Islam er tradisjonene til Muhammed. Dette er i all hovedsak korte fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde i forskjellige sammenhenger. Dette er svært viktig, fordi koranen i stor grad mangler kontekstuell informasjon vedrørende de forskjellige åpenbaringene. Her bruker vi hadith historiene for å skape en kronologisk historie om Muhammeds liv, og man får på denne måten belyst konteksten for de fleste koranversene. Uten hadith kan vi ikke forstå koranen.
De forskjellige tradisjonene er innhentet og fremstilt som verk av 6 muslimer. Disse samlingene har fått sine navn etter tradisjonssamleren, og de to mest autoritære samlingene heter henholdsvis Sahih al-Bukhari, av Muhammad Ibn Ismail al-Bukhari (810-870) og Sahih Muslim, etter Muslim ibn al-Hajjaj (ca 821-875). Disse to samlingene er i en særstilling fordi man fester så stor lit til dem. Dette understrekes ved at de har fått tittelen "sahih", som betyr autentisk. Disse to verkene har henholdsvis 7275 og 9200 fortellinger om Muhammed, og er dermed like volumøse som de er autoritære.
Den tredje kilden i Islam er biografiene om Muhammed. Når man kjenner Muhammeds rolle i Islam, og forstår hans normerende posisjon, så er det åpenbart at biografier av en slik person er av ytterste viktighet. Den første biografien av Muhammed ble skrevet av Ibn Ishaq (704-767), og senere redigert av Ibn Hisham (-834). Ibn Ishaqs orginale tekst har gått tapt, trolig for all tid, og Ibn Hisham har selv erklært at han redigerte bort "ekstreme og upassende ting" fra Ibn Ishaqs orginale tekster. Hva dette innebærer kan vi bare spekulere i. Blandt andre kjente Muhammedbiografer kan man nevne Al-Waqidi (748-822), og Al-Tabari (838-923). Det som er interessant i denne sammenheng er at Al-Tabari ofte henviser til Ibn Ishaq i sitt verk, men henviser til tekster som ikke eksisterer i Ibn Hishams redigerte versjon. Man har derfor grunn til å tro at Al-Tabari var i besittelse av Ibn Ishaqs orginale tekster. Ved å la disse tre historikernes verk overlappe og fylle igjen eventuelle hull, kan man gjenskape et relativt komplett bilde av Muhammeds liv.
Shari'a, Islamsk lov
Islamsk lov har ingen ting med preislamske skikker eller kulturelle tradisjoner å gjøre. Shari'a er utelukkende basert på de Islamske kilder som er nevnt over. Shari'a betyr direkte oversatt "veien til vannet". Den underliggende betydningen er åpenbar, dette er veien til det gode - paradis. Shari'a beskriver i stor detalj hvordan muslimer skal leve. La meg vise til noen eksempler;
(1) All form for pengebruk der renter (al-riba) er involvert er forbudt i Islam.
(2) Muslimske kvinner kan ikke gifte seg med vantro menn.
(3) Muslimer kan ikke endre sin religion fra Islam. Konvertering straffes med døden.
(4) Islam må være den øverste myndighet i samfunnet, og vantro må leve som annenrangs borgere som betaler skatt til muslimene.
(5) Kvinner og menn skal omskjæres. Her må det presiseres at den mest omfattende Islamske lovteksten som er oversatt til engelsk, Umdat Al-Salik, opererer med kitman. I den arabiske orginalversjonen spesifiseres det at kvinnens klitoris skal skjæres av, mens i den engelske oversettelsen står det at klitoris ikke skal fjernes.
(6) Kvinner kan ikke gå utendørs uten en mannlig eskorte som er i familie med kvinnen.
(7) Straffen for sex utenfor ekteskap er 100 piskeslag.
(8) Straffen for tyveri er amputasjon av hånd for førstegangsforseelse, og amputasjon av ben for andre gangsforseelse.
(9) Man har strenge regler for hva man har lov til å spise, og det er strenge regler for hvordan dyr skal slaktes for å være lovlig som mat for muslimer. Dyret skal vendes mot Mekka, strupen skal kuttes og dyret skal blø ihjel uten bedøvelse.
(10) Islam har svært strenge regler for bekledning. Kvinner kan bare vise øyne og hender, og har ikke lov til å hoppe eller gjøre andre aktiviteter som kan sette kroppens deler i bevegelse og avsløre hvordan man ser ut under klærne.
Umdat al-Salik er en klassisk shari'a lovtekst på 1321 sider med tett skrift. Det jeg har presentert her er ukontroversielle eksempler på klassisk shari'a som har vært praktisert kontinuerlig over 1400 år. Islam er en totalitær ideologi fordi Islams kjernetekster er totalitære, og de landene som praktiserer Islam i sin reneste form er totalitære stater.
Når man stempler en muslim som radikal, så sier man implisitt at denne personen følger Islam slik ideologien er beskrevet i kjernetekstene. En moderat muslim er en som ikke følger disse tekstene. At tekstene i seg selv definerer førstnevnte som en rettroende muslim, og muslimen i det andre eksempelet som en hykler, betyr at Islam er radikalt, totalitært og har sin egen definisjonsmakt.
Kommentér