Re: Jente i kongens klær? Dette er tråden!


Israelske jenter som avtjener verneplikten.

(VG Nett) Linn Perez fra Sandnes bytter snart ut en trygg tilværelse i Norge mot livet som soldat i et av verdens mest kjente konfliktområder.

Allmenn verneplikt i Israel er på to år, også for jenter!

Re: Jente i kongens klær? Dette er tråden!

3 år for gutter, 2 for jenter, men 3 for enkelte stillinger (frivillig).

Dette var forøvrig en god idè.

Re: Jente i kongens klær? Dette er tråden!

Thnx Biggs!

Mitt første råd, påstand..:
Som jente blandt gutter i tjenesten er man synlig, uansett hva man gjør- det er ikke til å komme bort i fra. Så jo tidligere man er synlig på en positiv måte, jo bedre.
Ja, du blir sett.
Ja, du blir hørt.
Og alle vet hvem du er- omtrent på bataljonsnivå.
Bruk det til en fordel ved å alltid holde tunga rett i munn, ikke syt og klag- gi heller litt ekstra gass på områder gutter ikke er like flinke.

Re: Jente i kongens klær? Dette er tråden!

Re: Jente i kongens klær? Dette er tråden!

Bump!

Re: Jente i kongens klær? Dette er tråden!

Ikke overveldende mye trafikk her, dog opptaksprøver til div skoler og linjer nærmer seg.

Noe du lurer på? Praktiske løsninger?
Shoot!

Re: Jente i kongens klær? Dette er tråden!

Bump!

Bump!

Gratis selvforsvarskurs for jenter!

Ja, endelig flere fornuftige ting å meddele. Starter her:

Vi tilbyr nok en gang jenter i alle aldre gratis selvforsvarskurs!
Selvforsvarskursene Krav Maga Academy arrangerte for jenter i mai, juni og august var en kjempesuksess, og vi tilbyr nok en gang jenter i alle aldre gratis selvforsvarskurs! Nytt kurs blir 26.11 kl. 13-17!

Facebook event:
https://www.facebook.com/event.php?eid=162411643852095

Lykke til!

Fra høye heler til gjørmete marsjstøvler.

Artikkelen er skrevet av en elev på en medielinje om jenter i Forsvaret. Alle navn og fødselsår er redigerte.
Fin lesning!


"Fra høye heler til gjørmete marsjstøvler"
Jenter som kryper i søle og løper i skogen utgjør Forsvarets helhet. Dette er 9 % av dem som beskytter vårt lange land.

Klokken er litt over 8, og vi har akkurat ankommet Sessvollmoen leir. Den er plassert i Ullensaker kommune i Akershus. Vaktene i porten er ikledd grønn arbeidsuniform og slipper igjennom både jenter og gutter som forlater og ankommer leiren. Det er overskyet, og det er en kald bris som hele tiden kiler i nakken og gir en uggen følelse. Over veien fra det røde kontorbygget kommer en mann joggende. Han er høy, blond, maskulin og ikledd sivile klær.

Han rekker ut hånden og introduserer seg selv som Per.
Per har tidligere vært hundefører i militærpolitiet, men siden august har han jobbet som informasjonsmedarbeider for hæren. Det er han som skal følge oss rundt i leiren i dag.

Han forteller vaktene at han tar oss med inn i leiren, og viser et identifikasjonskort.

Han tar oss med inn i kontorbygget. Her inne stresser travle militærgrønne personer forbi oss i høyt tempo. På toppen av trappen ligger kontoret hans, et helt vanlig lite kontor med bøker i hyllene og rot på pulten. Det er ikke spesielt mye militærpreg over kontoret hans, bortsett fra en plakat med bilde av en stridsvogn og engasjerte forsvarsspirer i aksjon.

Vi setter oss ned på hver vår stol på kontoret hans. Han fikler utålmodig med fingrene, og snur seg mellom de tre dataskjermene. Han vender seg mot oss, og spør forventningsfullt om det er noe vi lurer på. Han er ivrig, og har mye å fortelle.
– Jeg var på hundeskole, Forsvarets hundeskole, som ligger rett her borte. De hadde en sånn fysisk sikkerhetstest som ikke går på push-up og å løpe 3000-meteren. Men som gikk på vilje og utholdenhet, og det å kunne glemme smerten litt fortsetter han. Han virker litt stresset, og vil gjerne ha alle ordene ut av munnen på samme tid.
– Da var det flere jenter som gjorde det veldig bra. Det var flere gutter som røyk ut tidligere i testen, enn det var jenter. Han tar en pause og tenker seg om. – I snitt så er det flere gutter enn jenter, så selvfølgelig er det flere sterkere og bedre gutter, men hadde det vært like mange jenter som gutter, så hadde det ikke vært så stor forskjell. Men det vet man jo ikke, for det er jo helt hypotetisk.

Han snur seg mot PC-skjermene, men snur seg fort tilbake når jeg spør om det blir mye baksnakking på gutterommene om jentene som er på et “guttested”. – Jeg var i tropp med jenter i verneplikten, og hadde kvinnelige vernepliktige under meg når jeg var fører. Jeg opplevde ingen ord eller diskriminering. Han stopper opp og tenker seg om, – men det som foregår på de enkelte, lukkede rom, det vet man jo ikke.
Han søker rundt i rommet med øynene, og møter øynene mine mens han snakker. – Men man prøver å bedre holdninger fra bunn av, fra man kommer inn. Jeg ser for eksempel i panserbataljonen. Det er en litt maskulin, tøff bataljon, som ikke er kontortypejobb men ute i skogen og kriger. Så er det jo flere og flere jenter som går inn, og det er flere og flere jenter som klarer seg bra. Jeg trur nok det er på bedringens vei. At det har vært diskriminering, det kan godt være.
– Det jobbes med å få et bedre, videre karriereløp etter verneplikten. At man klarer å beholde jentene etter verneplikten, det er vel det viktige, fortsetter han, – Det er greit å si “ja, vi vil ha jenter i forsvaret”, men hva skal vi gjøre etter 12 måneder? Vi ønsker jo at de skal fortsette. Det viser jo at det skaper et mer mangfoldig samfunn, og at de har noe å tilby i en del tjenester. Det er bra å ha jenter i laget. De skaper god balanse.

Vil ha flere jenter
Han smiler og sier at vi kan gå en tur bort til et klasserom, hvor det er jenter vi kan snakke med som har undervisning. Per går fort, og vi prøver hardt å slå følge. Han peker opp mot 3 store, gule bygg. – Det bygget i midten er hvor jentene sover, sier han kjapt før han stresser videre.

Vi følger beskjedent etter Per mens han går inn i gangen. Han åpner døren inn til klasserommet, og hele klassen blir stille og ser mot oss som står i døra. Dette er jo ikke så strengt ut. De sitter ved tomannspulter, og flere av dem med godteri og brus på bordene.

I pausen kommer den 2 jenter bort, som introduserer seg som Amalie og Tonje. Begge er født i 1990, og har vært her siden slutten av juli. De smiler og virker storfornøyde. De er begge i tropp 1 og der er det bare 6 jenter.

Amalie er usikker på hva som egentlig motiverte hun til å gå inn i Forsvaret. – Jeg vet ikke helt jeg, det er litt vanskelig å svare på.
– Ny erfaring, skyter Tonje inn. Det blir stille, mens jentene ser litt rundt seg og på hverandre. – En utfordring, legger Tonje til. – Jeg har egentlig alltid hatt lyst til å se hvordan det var da, og førstegangstjenesten var jo en god mulighet. Amalie virker som en målrettet jente. – Det er jo litt spennende å prøve ut, så lenge. Amalie stopper opp, men kommer raskt tilbake. – Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det jeg. Men det er jo veldig forskjell fra vanlig hverdag, så det er veldig spennende egentlig. Tonje nikker og viser at hun er enig. – Det er alltid noe nytt som du mest sannsynlig aldri har vært borti.
Tonje får ikke sagt så mye, før Amalie har tatt over styringen igjen. – Det er jo også gøy, så lenge det er så få jenter her. Du føler deg mye mere tøff enn andre jenter som ikke er her.
Jentene føler ikke at det blir noe spesielt press for dem, selv om guttene gjerne er litt fysisk sterkere enn dem. – Bare til å gjøre vårt beste, smiler Tonje. Amalie tar over – Det er jo ikke noe forskjell på oppgavene som vi og guttene får, så vi må bære like mye og sånt. – Men guttene er alltid ganske oppmuntrende og hjelper til hvis det er noe, legger Tonje til.

Syntes du det er for få jenter i forsvaret?
– Ja. Hun drar litt på ordet. – Kunne godt vært flere egentlig, syntes jeg, fortsetter hun. Det er ikke veldig mange jenter her i forhold til gutter, men det sier seg jo litt selv da, så lenge gutter må inn, og jenter kan velge.

Blir menstruasjon og andre kvinnelige behov respektert?
– Jeg har følt at det har blitt respektert ja, jeg har ikke hatt noen problem med det, sier Tonje fort.
– Befalet er ganske greie, fortsetter hun. – Jeg har heller ikke hatt noe problem med det, men det er jo heller ikke noe vi har tatt opp da.
Amalie og Tonje har anbefalinger til jenter som skal inn i forsvaret. – Møt opp med åpent sinn og ikke kom inn med fordommer og tanker. Tonje ser bort på Amalie. – Vær forberedt på en brå overgang. –


En veldig brå overgang, skyter Tonje inn med litt latter i stemmen. – Med tanke på sivilt til militært. Det var et lite sjokk. – Og at jentene blir respektert, og behandlet akkurat som guttene, og at det ikke er noen forskjellsbehandling sånn sett, sier Amalie med en alvorlig stemme.

Ikke konkurranse mot jentene
Jentene forlater oss, og det er på tide med time igjen.
Per vinker til 2 gutter, som et tegn på at det er deres tur. 2 glade soldater kommer og setter seg, ingen av dem er store gutter, men ser ut som helt alminnelige 19 åringer. – Sindre, smiler den første stort og vi får tidlig inntrykk av at han er en litt tullete gutt. – Reidar, sier den andre, og han er like glad, men en smule mer seriøs. De har vært her like lenge som jentene, siden slutten av juli.

Er dere veldig konkurranseinnstilte?
Reidar er kjapp med å si at det ikke er mot jentene. – Det er ikke som på barneskolen, hvor det er jentene og guttene i kanonball, ler Sindre.

Han har ett glimt i øye, og beveger hodet på en måte at det er tydelig at han ikke sliter med selvtilliten. – Jeg vil heller si at det blir mer konkurranse mellom guttene. – Om jentene, skyter Sindre inn og ler. Han trekker det fort tilbake.

Sindre trur det finnes gutter som er i dårligere form enn jentene. – Kanskje ikke i vår tropp. Han stopper opp og tenker seg om, og veldig fort retter han det opp – Eller jo, det er jo veldig mange jenter her som er i veldig god form egentlig. Så det varierer jo på jentene, for vi har flere forskjellige jenter. Sånn for eksempel på de fysiske testene, så er det jo jenter som har scoret bedre. Men det er jo mest fordi de har det lettere, de har enklere krav. Så hvis man ser på karakterene i gjennomsnitt, så er det flere jenter som er bedre enn guttene, sier han og virker glad på jentenes vegne.
Begge mener det er for få jenter i Forsvaret. – Noen jenter i troppen er veldig dyktige når det kommer til skyting og magasinbytte, de er skikkelig i rute. De lærer veldig fort, mener Sindre – vi kunne hatt fler, smiler Reidar. – Absolutt, fortsetter han, jeg er sikker på at det er flere dyktige jenter som burde være her inne.

Diskriminering skal ikke forekomme
Vi går videre, og mens klassen har undervisning, sitter stille og tente lys, lister vi oss ut. Vi forlater bygningen og går ut til det kalde, men friske været. Ute er det stille, etter regn på morgningen begynner været å lystne, og solen titter beskjedent fram bak skyene. Da Sessvollmoen er såpass nærme Gardermoen, virker det som om det er mulig å ta på flyene som passerer rett over hodene våres. Per går fort, og vi har begynt å venne oss til det. Vi studerer alt og alle på denne leiren. Hadde det ikke vært for militærgrønne soldater og biler som tydelig er Forsvarets, så er det rett og slett ikke mye militærpreg over denne leiren. Hadde jeg gått inn her, og oversett skiltene hvor det står “militært området” og alle hadde vært sivilt kledd, kunne dette vært en stor skole.
Vi går inn i ett nytt bygg, og vi aner egentlig ikke helt hvor vi er på vei, da det er Per som styrer showet. Dette ser også ut som et kontorbygg, med oppslagstavler på veggene og kaffelukt i gangene.

Han banker på en dør, og stikker hodet inn. Vi følger etter han og vi får hilse på Oddvar. Oddvar er løytnant og er 28 år. Han er troppssjefen til tropp 1 som vi akkurat har besøkt. Han har vært i forsvaret i 8 år, og har alltid vært på militærpolitiavdelingen. Men her har han jobbet siden 2006. Han er en glad mann, som smiler fra øre til øre i løpet av hele vårt opphold på hans kontor.
Kontoret hans er delt opp i to, og det er tydelig at det til vanlig sitter en annen person på andre siden av pulten hans. På veggene henger det hatter og bilder av ungdommer i førstegangstjeneste. På gulvet har han en snill hund, som er hans egen. Vi håndhilser og han sier at vi bare skal sette oss ned.
Jeg er spent på om han har merket
noe diskriminering, da ingen andre har gjort det.
– Hvis vi tar soldat-befal først, som er lettere for meg å forholde meg til. For meg så er det ikke lett å vite hva som skjer på kasernen på kveldstid og sånt. Men på soldat-befal-siden, så er det et “ikke tema”, altså det skal ikke forekomme hos oss. Som sagt har jeg jobbet her siden 2006, og jeg kan ikke si at jeg har lagt merke til det. Eller at det er noen jenter som har kommet til meg og sagt “du, jeg føler meg diskriminert av han” eller “jeg føler sersjanten eller fenriken behandler meg dårlig, eller annerledes i forhold til gutta”.
Han tar en pause og nøler litt.
– Hvis dette hadde vært noe som hadde dukket opp, og hvis det hadde vært en min befal, hadde jeg slått veldig hardt ned på det. Han legger ekstra trykk på veldig, og avslutter med å gjenta at det ikke skal forekomme.

– Her er det kjønnsnøytrale kriterier, så de jentene som er her har kjempet seg hit på lik linje som guttene.

Han er veldig positiv og seriøs, men ler og tuller litt av og til.
– Når det gjelder blant soldatene, så har vi jo sett tendenser til, både under rekruttperioden og her med oppdragsløsning, at guttene overkjører litt. Enten fordi guttene ikke stoler helt på jentene, eller at de trur de ikke klarer å løse det. De gangene vi har sett det og det har vært ganske tydelig, så har vi tatt det. Vi går direkte inn og styrer. Eksempel, la oss si det er en jente som er lagfører, da sier vi “Det er hun som styrer, hun skal jobbe, du skal holde kjeft”! Ferdig. Flere ganger sier vi at jenta skal få lov til å prøve seg, og eventuelt feile, og vi har også sett at guttene har kommet bort og sagt “Unnskyld, du gjorde det jævlig bra”.

– I jobben vår, i militærpolitiet, så har det ingenting å si om du er gutt eller jente. Det kan faktisk være fordel i visse situasjoner.

Hvordan respekterer dere kvinnenes innenfor menstruasjon og andre behov?
– I løpet av første uka på rekrutten så gjennomfører vi en “jentesamtale”, og hvis vi ikke har et eget kvinnelig befal, så får vi inn en kvinne fra befalsskolen som har vært litt ute i feltet og vet litt hvordan ting fungerer.
– Hansen! smetter Per inn.
– Ja, som Hansen, fortsetter Oddvar. - De snakker om hva som er lurt å tenke på, og hva som er lurt å ha med. Jentene får lengre tid til å gå på do, det blir ikke gjort noe med om jentene kommer to minutter for sent etter pausen. Men vi vil gjerne ha beskjed på forhånd. Man får jo ikke gjort noe med det. Guttene blir ikke informert om det.

Annen fysiologi
Vi går bort til Hansen som tilbringer dagen sin på andre siden av leiren. Bygget er av dårlig treverk og veggene ser brent ut, men Per mener han syntes det er fint sånn. Han sier Hansen har ben i nesa, og hvis vi vil ha ærlige svar, så er det nettopp henne vi må spørre.
– Hun skremmer meg litt, sier han og ler.

Kari Hansen er født i 1980. Hun er en liten dame, og ser ikke spesielt streng eller tøff ut, men med en gang hun begynner å snakke får vi bekreftet hva Per tidligere har sagt; hun har virkelig bein i nesa. Hun sier ting akkurat som hun føler det. Hansen har vært i Forsvaret siden 1997. I løpet av den tiden har hun blant annet gått befalsskole, vært i Kosovo og i Afghanistan to ganger, gått på krigsskolen og mye annet. I tillegg har hun drevet med sivile studier ved siden av.

Hva som motiverte henne til å gå inn i forsvaret er ganske klart
– I utgangspunktet så er det som mange andre jenter i Forsvaret, jeg ville begynne på politihøyskolen. Men da er du jo for ung når du går ut av videregående skole. Så hadde jeg et par venner som hadde gått befalsskole som anbefalte at det er en måte å bli bedre kjent med seg selv på, og at det går an å se hvordan man reagerer i ulike situasjoner. Så liker jeg selvfølgelig å være i fysisk aktivitet, og mye av det vi driver med i forsvaret er jo idrett.

Hun mener man bør være litt sterk psykisk, fordi man i løpet av de første årene blir lært opp til å bli en bedre person. Man får en del tilbakemeldinger, og burde derfor klare å ta til seg både positive og negative tilbakemeldinger.
- Jeg trudde jo jeg var verdensmester, og fikk vel tilbakemelding på det underveis at jeg ikke var det.

Hun mener de fysiske kravene er hva en typisk 18-19 åring bør klare. - De er jo tilrettelagt for at gjennomsnittsungdom skal klare kravene. Det er jo det man må klare for å komme inn, ellers underveis så trener man jo. Men det er jo bare de kravene som er for å komme inn, underveis så blir man gitt opplegg som gjør at man blir klar for de fysiske belastningene for å bære sekk og så videre. Så lenge den grunnformen er der, så trener man til å bli i bedre form underveis.

Ifølge Hansen blir ikke jenter og gutter behandlet likt i forsvaret, fordi jenter har en annen fysiologi enn guttene. - Man forventer jo ikke så mye at jentene skal bære like mye, eller mer, enn gutta.
Så det er ofte jentene må si “Jeg tar den vannkanna” eller “jeg og skal
bære”. Hun legger veldig press på ordene når hun sier det, og hun virker som en veldig bestemt jente. – Så det blir litt sånn at guttene passer litt på jentene, fortsetter hun. – Fordi de kanskje ikke har den samme fysiologien.

Har du opplevd kjønnsdiskriminering?
Hun tenker seg om, og nøler litt før hun starter. – For å komme inn på videre utdanning i forsvaret, så er det en konkurranse. Da konkurrerer du på likt nivå som gutta. Da har jeg opplevd at siden guttene vet at vi jentene er litt psykisk svakere, så har de brukt det til sin egen fordel. Kanskje snakka stygt og slengt dritt for å jekke ned jentene litt. Jeg opplevde faktisk på krigsskolen at jenter har sluttet fordi de ikke har fått samme respekten som gutta. Men jeg har ikke blitt utsatt for det.
Hansen sier at utviklingen av jenter i Forsvaret har vært positiv. Det har blitt mye flere jenter enn det har vært før. Hun syntes også det hadde vært riktig om jenter også hadde vært vernepliktige, fordi hun mener forsvaret skal gjenspeile resten av samfunnet.

Har du anbefalinger til jenter som skal i forsvaret?
- Det er å forberede seg på at man skal utvikle seg, og det året man har inne i verneplikten må man bruke tiden til å utvikle seg til det bedre, for man har en mulighet til å prøve seg på nye områder. Det er mye fysiske og psykiske belastninger man skal igjennom, så til slutt går man som regel ut som en sterkere person.

Gå inn med motivasjon
Etter fire timer har vi blitt ganske slitne i beina. Men vi har hatt en veldig innholdsrik dag på Sessvollmoen.
Jenter som ikke er sikre på om de vil i Forsvaret bør prøve seg, du har veldig godt av et år i Forsvaret. Er det noe som plager deg, er det alltid noen som er villige til å hjelpe deg, som hører på deg, som bryr seg og som gjør alt for at du skal ha det bra. Du må bare huske at det er du som må si ifra.
Du må ha lyst, går du inn uten motivasjon og med fordommer, vil du ikke komme spesielt langt.

Er du usikker på hva du skal gjøre etter videregående skole, så kan førstegangstjenesten være et godt valg. Og mye smartere enn å ta et friår fra alt. Førstegangstjenesten som er et veldig lærerikt år, vil utvikle deg masse som person. Vet du innerst inne at du egentlig vil inn i Forsvaret, så er det bedre å ta førstegangstjenesten, i stedet for å ikke gå inn og angre på det senere.

Jente og skal inn i førstegangstjenesten på Madla i juli. Noen andre?

Skal i Hæren jeg, møter på Sessvollmoen i juli :-)

Hei! bare lurte på om det er noen andre som skal inn til førstegangstjeneste med innrykk Madla, September 2012?
Skal tjenestegjøre som presse- og informasjonsassistent i luftforsvaret. Vil gjerne komme i kontakt med andre som skal til Madla i samme tidsrom.

Hei! Jeg skal inn til førstegangstjeneste med innrykk Madla 26.september :-)

Ingrid 19, gakk - gakk utstyrt med penn. Blogger i samarbeid med P&I Sjøforsvarsstaben for å fortelle deg om alle mulighetene som finnes i det norske Sjøforsvaret.

http://marinegasten.com/

Bumper denne igjen, må jo være usynlig siden det nå og da dukker opp nye "jenter i forsvaret" tråder

"Piger skaber bare flere problemer enn drenge. For piger er mere nærtagne og bærer meget mere nag enn drenge gør", siger Line Søgaard.

Jaha... Den uttalelsen støttet jo fint opp under saken om at flere kvinner gir bedre arbeidsklima.

http://www.nrk.no/telemark/hun-har-g...por-1.12176649

Forsvaret bruker tungtvannssabotørene som inspirasjon for dagens soldater, og Karen-Anna Kolset har sammen med andre soldater i førstegangstjeneste gått i tungtvannssabotørenes fotspor.

Veldig underholdende om mensen og felt:
http://carolinewillemine.blogg.no/14...01_mensen.html

Anbefalt lesing!

Følger opp med denne geniale feltguiden til bruken av en tampax:
http://jezebel.com/5917477/the-swiss...-survival-tool

Sv: Jente i kongens klær? Dette er tråden!

Venter spent på fortsettelsen! Innkjøringstid blir nok uansett.