Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Ubåtvåpnet - Norges fremtidige ubåter: 212-klassen

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Kaura, Kinn og Kya er vel alle øyer i norsk skjærgård med fyr. Kobbe er jo den vanligste selarten på kysten, men begynner også med K. Så Kaura, Kinn, Kobben og Kya synes jeg er OK.
    Så er jo Kabincruiser er en velig vanlig båt langs kysten - så det kan man jo også bruke.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Kaura, Kinn og Kya er vel alle øyer i norsk skjærgård med fyr. Kobbe er jo den vanligste selarten på kysten, men begynner også med K. Så Kaura, Kinn, Kobben og Kya synes jeg er OK.

    Leave a comment:


  • aquila
    replied
    Så kostnaden med en ekstra båt i verste fall 5 milliarder? Så for drøye 10 % ekstra får man en ekstra båt. Hmm..

    Ellers når det gjelder navn så ville jeg gjettet på at K eller S navnene kommer tilbake. Men så kikket jeg på de gamle K-navnene, og helt ærlig så klinger de litt dårlig mange av dem. Kobben er veldig fint, men Kaura?

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Med fare for å avsløre meg selv (de som vet de vet) var en norsk ubåtbesetning på besøk på det tyske ubåtverftet i Kiel for noen år siden før det var bestemt om det ble tysk eller fransk, og på direkte spørsmål sa da direktøren som viste oss rundt at fra bestilling av de første long-lead delene til skroget var i sjøen for sjøprøver og overtakelse tok det fire år ("guaranteed!"). Så hvis de får signert til sommeren så verftet får bestilt e-motor, AIP-system, dieselgeneratorer, elektronikk og stål så er det ikke urealistisk å ha første skroget i sjøen til sommeren 2025. Men det betyr ikke at båten er klar til operativ tjeneste i 2026. KNM Ula S300 hadde en test- og innkjøringsperiode på tre år etter overtakelse der de testa og utvikla prosedyrer og operasjonskonsept før hun la ut på første operative patrulje.

    Når det kommer til navn så holder jeg en knapp på de gode gamle K-navnene. En av offiserene i Sjøforsvarsstaben som var tilknytta prosjektet hadde en "Freudian slip" på en presentasjon for Ubåtvåpenet for noen år siden og kalte 212CD for "Kaura-klassen". Men til syvende og sist er det opp til HM Kongen å bestemme fartøysnavn.

    Når det kommer til prisen så inkluderer det både skrogene som skal kjøpes, all infrastruktur, våpenlast (helt ny våpenpakke, inkludert Sub-NSM som må utvikles ut fra pressemeldingen), nytt vedlikeholdsanlegg på Haakonsvern, elektronikk, opplæring, reservedeler, et cetera. Selve båten tipper jeg ikke kommer til å koste mer enn en fire-fem milliarder per skrog.

    Leave a comment:


  • Feltposten
    replied
    Når får vi ubåtene?

    En anskaffelse av nye ubåter vil gå over et tiår med leveranse av første ubåt om lag åtte år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt på én hvert år. Det planlegges med at det inngås en kontrakt tidlig i 2021. Norge får da levert nye ubåter fra slutten av 2020-tallet og utover. Første ubåt skal leveres i 2029.

    Les mer...

    Leave a comment:


  • Din_Laban
    replied
    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Norge har inngått ubåtkontrakt til 45 milliarder kroner
    i dag kl 14:21av NTB

    Kontrakten med tyske ThyssenKrupp er sluttført, opplyser forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NTB.

    Da Stortinget godkjente kjøpet i 2017, var kostnadsrammen på 41,4 milliarder kroner. Den har steget til 45 milliarder, opplyser Forsvarsdepartementet.

    Anskaffelsen skjer i samarbeid med Tyskland.

    Kontrakten er sluttført, men foreløpig ikke signert, ifølge Bakke-Jensen.

    Planen er at de nye ubåtene skal fases inn fra 2026, mens de gamle fases ut fra 2028.
    Dyrt, men nødvendig. Det er viktig å videreføre ubåtvåpenet.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    45 milliarder for 4 ubåter, altså 10,1 milliard pr. båt. I følge denne (Regeringen beställer två nya ubåtar) koster de svenske Blekinge-klasse (A26) ubåtene ca 4 milliarder kr. pr båt (i 2015-kroner vel å merke, men da SEK). Er dette en reell prisforskjell, eller er det noe som ikke er med her? Hvis de tyske koster over det dobbelte av de svenske, gjør én tysk ubåt like god jobb som to svenske?
    Vanskelig å si, hvor mye inngår i det norske prosjektet, opp mot hva som inngår i det svenske spiller jo inn.
    Om Sverige skal gjenbruke torpedoer og kampsystem så er det fort en innsparing.
    Og om de kjører en Singapore og underdriver hva ting koster ved å legge penger andre steder så kan det fort ha noe å si også.

    Norge og Tyskland skal utvikle minst et missilsystem, kampsystem og endre skrogtype.

    Man må heller ikke glemme at det nok også skal smøres litt næringsliv rundt i Tyskland også. Noe som er helt nødvendig for at Tyskland skal bevilge penger til prosjektet.

    Fremdriftssystemet er sikkert litt billiger på de svenske båtene også.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Det blir sikkert "U" navnene. God tradisjon.

    Men kjekt å finne på noe tyskertene kjenner på

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Jeg synes vi bør holde oss til tradisjonelle norske ubåt-navn.

    U-klassen (britiske fra 2. verdenskrig, i norsk tjeneste fra under krigen eller like etter til 1960-1965:
    Ula
    Uredd (tapt med hele mannskapet i 1943),
    Utsira
    Uthaug
    Utstein
    Utvær

    K-klassen (tyske VIIC, i norsk tjeneste fra etter krigen til 1960-1965:
    Kaura
    Kinn
    Kya

    Kobben-klassen:
    Kaura
    Kinn
    Kya
    Kobben
    Kunna
    Ula
    Utsira
    Utstein
    Utvær
    Uthaug
    Sklinna
    Skolpen
    Stadt
    Stord
    Svenner

    Ula-klassen:
    Ula
    Utsira
    Utstein
    Utvær
    Uthaug
    Uredd

    Norges første ubåt het Kobben, øvrige ubåter før krigen hadde bare nummer. Ula, Uredd og Utsira var i operativ tjeneste under krigen (Uredd ble altså tapt), de øvrige 4 av U-klassen anskaffet Norge etter krigen. Jeg synes kanskje Kobben, Ula, Uredd og Utsira er ubåtnavn med helt spesiell tradisjon?


    Leave a comment:


  • aquila
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Eriksen-klassen hadde blitt bra.
    Etter Birger Eriksen.

    Initiativ og selvstendighet, senket Blücher - så da har man forbindelsen til Tyskland.
    KNM Birger Eriksen
    KNM Leif Larsen
    KNM Rolf Røren
    KNM Sigurd Valvatne

    Alle mottakere av Krigskorset for handlinger knyttet til det maritime.

    Leave a comment:


  • Pink Robin
    replied
    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    45 milliarder for 4 ubåter, altså 10,1 milliard pr. båt. I følge denne (Regeringen beställer två nya ubåtar) koster de svenske Blekinge-klasse (A26) ubåtene ca 4 milliarder kr. pr båt (i 2015-kroner vel å merke, men da SEK). Er dette en reell prisforskjell, eller er det noe som ikke er med her? Hvis de tyske koster over det dobbelte av de svenske, gjør én tysk ubåt like god jobb som to svenske?
    Viss jeg ser bort i fra det faglie aspektere. Det jeg tenker. Nå som vi har så bra stabilitet. Så må det være spennende og sammarbeide med Tyskland. Utvikle sammarbeid og vennskap her. Er bra for Norge og Tyskland.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Eriksen-klassen hadde blitt bra.
    Etter Birger Eriksen.

    Initiativ og selvstendighet, senket Blücher - så da har man forbindelsen til Tyskland.

    Leave a comment:


  • 9echo
    replied
    Opprinnelig skrevet av aquila Vis post
    Da blir det Das Boot på TVen i kveld?

    Hvilke navn kan vi forvente?
    Du kan jo foreslå Aquila som navn på klassen. Det klinger jo fint: Aquila-klassen.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    45 milliarder for 4 ubåter, altså 10,1 milliard pr. båt. I følge denne (Regeringen beställer två nya ubåtar) koster de svenske Blekinge-klasse (A26) ubåtene ca 4 milliarder kr. pr båt (i 2015-kroner vel å merke, men da SEK). Er dette en reell prisforskjell, eller er det noe som ikke er med her? Hvis de tyske koster over det dobbelte av de svenske, gjør én tysk ubåt like god jobb som to svenske?

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Frisk fremdriftsplan da.

    Leave a comment:


  • aquila
    replied
    Da blir det Das Boot på TVen i kveld?

    Hvilke navn kan vi forvente?

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Hurra!

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet er her: Enighet om ubåtkontrakt

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Hurra, og ikke et øyeblikk for tidlig!

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Norge har inngått ubåtkontrakt til 45 milliarder kroner
    i dag kl 14:21av NTB

    Kontrakten med tyske ThyssenKrupp er sluttført, opplyser forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NTB.

    Da Stortinget godkjente kjøpet i 2017, var kostnadsrammen på 41,4 milliarder kroner. Den har steget til 45 milliarder, opplyser Forsvarsdepartementet.

    Anskaffelsen skjer i samarbeid med Tyskland.

    Kontrakten er sluttført, men foreløpig ikke signert, ifølge Bakke-Jensen.

    Planen er at de nye ubåtene skal fases inn fra 2026, mens de gamle fases ut fra 2028.

    Leave a comment:


  • Natter
    replied
    Opprinnelig skrevet av Rittmester
    Jeg kjenner mattheten begynne å spre seg i kroppen... Kunne vi en eneste gang klare å kjøpe et stykke kit uten å spesialtilpasse den til norske løsninger, som er så enestående i verden???

    Jo da, jeg skjønner at NSM fra ubåt hadde vært kjekt. Men, uten å være ekspert på emnet, er det virkelig så kritisk å skyte ut et missil med rekkevidde på godt over 100 km fra en skjult plattform? Eller hadde en lastebil på et nes gjort samme nytten?

    Med forbehold om at et NSM kan tilpasses nøyaktig samme formfaktor som en torpedo, og kontrollmekanismene er ukompliserte, synes jeg dette høres forferdelig dyrt og forsinkende ut.
    Konseptet for levering av NSM via torpedorør ble først tatt frem på 90-tallet ifbm utvidet funksjon for Kystartilleriets torpedobatterier som "multirolleanlegg" hvor man med et fåtall batterier med kombinasjonen tunge torpedoer og langtrekkende sjømåls-/kryssermissiler kunne etablere et invasjonsforsvar som dekket hele kystlinjen.

    Det er fullt mulig å tilpasse NSM med en kontainer for levering fra undervannsrør - dette har Kongsberg presentert i flere sammenhenger i de senere år, ikke minst ifbm det nye ubåtprosjektet. Nå ble denne kapasiteten strøket av hensyn til økonomien i prosjektet og det er vel nå kun luftvernmissiler det er snakk om å integrere på en lignende måte (helikopter med A/U-kapasitet er som kjent en stor trussel for ubåter, så luftvern er naturligvis en viktig kapasitet som ubåtene har manglet så langt).

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Ula-klassen var planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot 2028, inntil de nye ubåtene kan overta.

    For å sikre operativt tilgjengelige ubåter i perioden frem til ny ubåtklasse er operativ, er det nødvendig å forlenge levetiden til et begrenset antall Ula-klasse ubåter.

    Dette innebærer at utfasingen av to Ula-klassen ubåter fra 2022 utsettes.

    https://forsvaretsforum.no/sjoforsva...-lenger/164386

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Dette er selvsagt diskutabelt, men for å ikke spore av debatten helt bør vi vel holde oss til egne og potensielle fienders systemer. Russerne står ikke i ro.

    Egne systemer så oppfatter jeg Poseidon, F-35, fregatter og ubåter til i mange scenarier være nasjonale nøkkelkomponenter i et system, hvor hver enkelt komponent svekkes hvis de andre ikke er på plass. Så frem til alle disse komponentene er stridsklare og samtrente så har vi en del investeringer i forsvarsevne som ikke nødvendigvis gir full avkastning i kampkraft. Det er derfor jeg mener ubåter er noe vi burde skynde oss noe mer enn nå.
    Men da hadde vi fått Type 214 om 2-3 år og de er bare litt bedre en dagens Ula.
    Vi hadde heller ikke fått støtte fra norsk industri på å holde denne kapasiteten vedlike fordi det ikke er kontrakter for dem å hente i nevneverdig grad.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    Sikkerhetspolitisk så er ikke ting mer skummelt i dag enn det var for fire år siden.
    Dette er selvsagt diskutabelt, men for å ikke spore av debatten helt bør vi vel holde oss til egne og potensielle fienders systemer. Russerne står ikke i ro.

    Egne systemer så oppfatter jeg Poseidon, F-35, fregatter og ubåter til i mange scenarier være nasjonale nøkkelkomponenter i et system, hvor hver enkelt komponent svekkes hvis de andre ikke er på plass. Så frem til alle disse komponentene er stridsklare og samtrente så har vi en del investeringer i forsvarsevne som ikke nødvendigvis gir full avkastning i kampkraft. Det er derfor jeg mener ubåter er noe vi burde skynde oss noe mer enn nå.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Diskusjonen i de siste innleggene er nok farget av tidslinje og følelsen av "urgency". Dessverre starter vi ofte ikke anskaffelse av nytt før forrige generasjon er gått ut på dato. Ubåter haster etter min mening - og da er "godt nok" en viktig diskusjon.

    Hvis vi starter i god tid lenge før utstyret egentlig trengs kan vi ta oss råd til å innovasjon, industriutvikling og masse fint - og sikkert ende opp med bedre utstyr og bidra til våre partnere.
    Nå ligger vi noen måneder før Italia i løypa og kanskje så mye som noen år før Nederland, Polen og Sverige. Ja vi burde ligget noen år før enn det vi er, men det er ikke prekært her og nå slik jeg har forstått det tekniske.
    Sikkerhetspolitisk så er ikke ting mer skummelt i dag enn det var for fire år siden.

    Leave a comment:


  • Din_Laban
    replied
    Tar jeg ikke helt feil nå, har Nordflåten til Russland fått overført sin andre fregatt i Admiral Gorshkov-klassen.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Admira...-class_frigate

    Fartøyene, som det er planlagt produsert i et antall på 15, kan utstyres med Kalibr, Oniks eller Zircon langtrekkende krysserraketter som vil utgjøre en utfordring for Forsvarsplanleggingen fremover.

    https://www.tv2.no/nyheter/11697265/...FeNO1xrmpC9W1k

    Det er selvsagt ikke det eneste våpensystemet som utgjør en trussel, men er et av dem som vi må forholde oss til. Etter min oppfatning burde vi anskaffe seks, og ikke fire nye ubåter i 212-klassen da disse vil kunne være noe av de mest effektive mottiltakene Forsvaret kan ha.
    Last edited by Din_Laban; DTG 101800 Oct 20, .

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Diskusjonen i de siste innleggene er nok farget av tidslinje og følelsen av "urgency". Dessverre starter vi ofte ikke anskaffelse av nytt før forrige generasjon er gått ut på dato. Ubåter haster etter min mening - og da er "godt nok" en viktig diskusjon.

    Hvis vi starter i god tid lenge før utstyret egentlig trengs kan vi ta oss råd til å innovasjon, industriutvikling og masse fint - og sikkert ende opp med bedre utstyr og bidra til våre partnere.

    Leave a comment:


  • Din_Laban
    replied
    Anskaffelser til Forsvaret er et mlitær-industrielt kompleks. Teknologiutviklingen er viktig for Norge, samtidig som det involverer oss i store prosjekter vi blir en del av, og som gir teknologisk-økonomiske ringvirkninger på lang sikt.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Men stønn og faens oldemor.

    1. FFI har undersøkelser som viser at det lønner seg å kjøre kompliserte anskaffelsesprosjekter når man skal kjøpe dyre ting som skal være i bruk over mange år. Ubåter, kampfly og fregatter er gode eksempler på dette.
    2. FFI har også undersøkelser som viser at tilpassede systemer er mer upopulære enn både hyllevare og prosjektanskaffelser blant brukerne. Slik som om vi skulle ha kjøpt U212 klassen* og bare satt in norsk språk og en egen radio. Og Nei man kan ikke kjøpe Ubåter som hyllevare.
    3. Tyskland er ikke rette Japanske orlogsflagg til å fise når det gjelder å gå helt over styr i overkompliserte og dyre anskaffelser.(De har halve Italias forsvar til dobbelte budsjettet.).

    Dette ubåtprosjektet er ett hvor Norsk forsvarsindustri skal infiltrere tysk forsvarsindustri og gjøre dem avhengige av oss, på samme måte som USA er avhengig av noen få Norske komponenter. Dette for å gjøre Tyskland lydhøre for Norske behov.
    Det er slik man bygger allianser om man er liten, rik og utenfor.

    For Tyskland så er Ubåter en liten komponent i en stor maskin som er både den tyske marine og de fleste landene rundt Østersjøen, for Norge er disse Ubåtene en av hjørnesteinene i forsvaret i krigstid og en del av fredstids avskrekkning.
    JSM (og IDAS for alt jeg vet) er nødvendig for å kunne påvirke en fiende til å tenke seg om to ganger.

    Lykke til med å få noe som helst av sammenlignede effekt av lastebilbårne missiler, lønnskostnadene blir ikke lavere.

    Marinen i Norge har klart å holde seg så viktige som de er ved å involvere seg med Industrien, lik det eller ikke, men det er slik da har klart å holde seg så store gjennom trange tider.


    *212 klassen har hatt utfordringer med driftssikkerhet og tilgjengelighet i Tysk tjeneste, så om man justerer den snart 20 år gamle originalen så er ikke det det dummeste man kan gjøre.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Jeg som trodde det viktigste med ubåtanskaffelser var å skaffe ubåter - ikke å spesialtilpasse til norsk industri.

    Leave a comment:

Working...
X
Besøksstatistikk