Sv: Ubåtvåpnet - Norges fremtidige ubåter: 212-klassen
Fra Prop 1S. 2019-20
6346 Nye ubåter
Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.
Norge og Tyskland har inngått et omfattende, strategisk maritimt materiellsamarbeid, som omfatter nye ubåter, missiler, marine til marine samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industri-samarbeid. Samarbeidet med Tyskland preges av åpenhet og gjensidig tillit. Avtaleverk er på plass, og det er etablert gode arbeidsprosesser på tvers av landegrensene, der ulike prosjekt- og fagmiljøer jobber tett sammen for å skape felles resultater.
Den kommersielle prosessen mot hovedleverandøren av de nye ubåtene, tyske Thyssen Krupp Ma-rine Systems (tkMS), pågår. Anskaffelsen og produksjonen vil bli samordnet for å oppnå stor-driftsfordeler og synergier, og for å sikre identisk konfigurasjon på ubåtene. I tillegg til selve an-skaffelsen av identiske ubåter, vil ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatte utdanning, trening, ved-likehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.
Leverandørens tilbud ble fremsendt til de norske og tyske anskaffelsesorganisasjonene i oktober 2018. En grundig evaluering av tilbudet viste at det ikke møtte norske og tyske krav. Basert på gjennomførte avklaringsmøter mellom partene sendte leverandøren et nytt oppdatert tilbud i slutten av juli 2019. Den foreløpige evalueringen har identifisert det som hensiktsmessig at partene bruker noe mer tid enn opprinnelig planlagt for å komme frem til en avtale, som kan ivareta Norges behov innenfor de helhetlige rammene som er satt for ubåtprosjektet. Leveransen av første ubåt var plan-lagt mot slutten av 2026. Denne tidsplanen blir sannsynligvis påvirket av den nåværende situasjo-nen, og ny tidsplan vil bli fastsatt gjennom de forestående kontraktsforhandlingene.
Ula-klassen er planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot 2028, inntil de nye ubåtene kan overta, jf. Prop. 151 S (2015–2016). Studiene som lå til grunn for denne vurderingen var fra 2014. Nå, fem år senere, og etter gjennomførte oppdateringsprosjek-ter på Ula-klassen, har man et noe bedre vurderingsgrunnlag for å anslå den potensielle levetiden til Ula-klassen. Foreløpige studier indikerer at, dersom nødvendige tiltak gjennomføres tidlig, er det mulig å utvide levetiden til Ula-klassen i et begrenset omfang. Dermed vil Norge kunne beholde et antall operative ubåter, selv om de nye ubåtene blir noe forsinket.
Arbeidet med å få på plass en ny og forbedret ubåtkapasitet gis stor prioritet, både på norsk og tysk side, med sikte på i størst mulig grad å minimere forsinkelser i prosjektet. Regjeringen vil holde Stortinget informert om den videre fremdriften i prosjektet.
Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid. Samarbeidet er posi-tivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge, og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Primærfokus er samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, samt om kampledelsessystem til de nye norske og tyske ubåtene. Samarbeidet bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, og inngåelse av forpliktende industriavtaler er en forutsetning for at ubåtkontrakten skal signeres.
Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 44 050 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.
Ifølge Handelsblatt vil det trolig ikke bli undertegnet noen kontrakt før neste sommer, og selv dette tidsanslaget skal være "ambisiøst". Mye av årsaken til forsinkelsene er visstnok at Norge ønsker seg mer sofistikert utstyr i båtene (vil tippe at det er snakk om bl.a. undervannsavfyrte NSM) enn tyskerne som er mer interessert i holde kostnadene nede.
Ifølge Handelsblatt vil det trolig ikke bli undertegnet noen kontrakt før neste sommer, og selv dette tidsanslaget skal være "ambisiøst". Mye av årsaken til forsinkelsene er visstnok at Norge ønsker seg mer sofistikert utstyr i båtene (vil tippe at det er snakk om bl.a. undervannsavfyrte NSM) enn tyskerne som er mer interessert i holde kostnadene nede.<br/><br/>https://www.handelsblatt.com/politik...box=1600691507
<br/><br/>Hmmm..ulikt Norge å begynne å pirke i standarddesign under materialanskaffelser.
Jeg kjenner mattheten begynne å spre seg i kroppen... Kunne vi en eneste gang klare å kjøpe et stykke kit uten å spesialtilpasse den til norske løsninger, som er så enestående i verden???
Jo da, jeg skjønner at NSM fra ubåt hadde vært kjekt. Men, uten å være ekspert på emnet, er det virkelig så kritisk å skyte ut et missil med rekkevidde på godt over 100 km fra en skjult plattform? Eller hadde en lastebil på et nes gjort samme nytten?
Med forbehold om at et NSM kan tilpasses nøyaktig samme formfaktor som en torpedo, og kontrollmekanismene er ukompliserte, synes jeg dette høres forferdelig dyrt og forsinkende ut.
Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.
Jeg kjenner mattheten begynne å spre seg i kroppen... Kunne vi en eneste gang klare å kjøpe et stykke kit uten å spesialtilpasse den til norske løsninger, som er så enestående i verden???<br/><br/>Jo da, jeg skjønner at NSM fra ubåt hadde vært kjekt. Men, uten å være ekspert på emnet, er det virkelig så kritisk å skyte ut et missil med rekkevidde på godt over 100 km fra en skjult plattform? Eller hadde en lastebil på et nes gjort samme nytten?<br/><br/>Med forbehold om at et NSM kan tilpasses nøyaktig samme formfaktor som en torpedo, og kontrollmekanismene er ukompliserte, synes jeg dette høres forferdelig dyrt og forsinkende ut.
<br/><br/>Men godeste ritt. Hvordan i alle dager skal ellers klare å kanalisere forsvarspenger tilbake til norsk industri, ooops beklager, Königsberg Defence Systems????
1. FFI har undersøkelser som viser at det lønner seg å kjøre kompliserte anskaffelsesprosjekter når man skal kjøpe dyre ting som skal være i bruk over mange år. Ubåter, kampfly og fregatter er gode eksempler på dette.
2. FFI har også undersøkelser som viser at tilpassede systemer er mer upopulære enn både hyllevare og prosjektanskaffelser blant brukerne. Slik som om vi skulle ha kjøpt U212 klassen* og bare satt in norsk språk og en egen radio. Og Nei man kan ikke kjøpe Ubåter som hyllevare.
3. Tyskland er ikke rette Japanske orlogsflagg til å fise når det gjelder å gå helt over styr i overkompliserte og dyre anskaffelser.(De har halve Italias forsvar til dobbelte budsjettet.).
Dette ubåtprosjektet er ett hvor Norsk forsvarsindustri skal infiltrere tysk forsvarsindustri og gjøre dem avhengige av oss, på samme måte som USA er avhengig av noen få Norske komponenter. Dette for å gjøre Tyskland lydhøre for Norske behov.
Det er slik man bygger allianser om man er liten, rik og utenfor.
For Tyskland så er Ubåter en liten komponent i en stor maskin som er både den tyske marine og de fleste landene rundt Østersjøen, for Norge er disse Ubåtene en av hjørnesteinene i forsvaret i krigstid og en del av fredstids avskrekkning.
JSM (og IDAS for alt jeg vet) er nødvendig for å kunne påvirke en fiende til å tenke seg om to ganger.
Lykke til med å få noe som helst av sammenlignede effekt av lastebilbårne missiler, lønnskostnadene blir ikke lavere.
Marinen i Norge har klart å holde seg så viktige som de er ved å involvere seg med Industrien, lik det eller ikke, men det er slik da har klart å holde seg så store gjennom trange tider.
*212 klassen har hatt utfordringer med driftssikkerhet og tilgjengelighet i Tysk tjeneste, så om man justerer den snart 20 år gamle originalen så er ikke det det dummeste man kan gjøre.
Anskaffelser til Forsvaret er et mlitær-industrielt kompleks. Teknologiutviklingen er viktig for Norge, samtidig som det involverer oss i store prosjekter vi blir en del av, og som gir teknologisk-økonomiske ringvirkninger på lang sikt.
Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.
Diskusjonen i de siste innleggene er nok farget av tidslinje og følelsen av "urgency". Dessverre starter vi ofte ikke anskaffelse av nytt før forrige generasjon er gått ut på dato. Ubåter haster etter min mening - og da er "godt nok" en viktig diskusjon.
Hvis vi starter i god tid lenge før utstyret egentlig trengs kan vi ta oss råd til å innovasjon, industriutvikling og masse fint - og sikkert ende opp med bedre utstyr og bidra til våre partnere.
Fartøyene, som det er planlagt produsert i et antall på 15, kan utstyres med Kalibr, Oniks eller Zircon langtrekkende krysserraketter som vil utgjøre en utfordring for Forsvarsplanleggingen fremover.
Det er selvsagt ikke det eneste våpensystemet som utgjør en trussel, men er et av dem som vi må forholde oss til. Etter min oppfatning burde vi anskaffe seks, og ikke fire nye ubåter i 212-klassen da disse vil kunne være noe av de mest effektive mottiltakene Forsvaret kan ha.
Diskusjonen i de siste innleggene er nok farget av tidslinje og følelsen av "urgency". Dessverre starter vi ofte ikke anskaffelse av nytt før forrige generasjon er gått ut på dato. Ubåter haster etter min mening - og da er "godt nok" en viktig diskusjon.
Hvis vi starter i god tid lenge før utstyret egentlig trengs kan vi ta oss råd til å innovasjon, industriutvikling og masse fint - og sikkert ende opp med bedre utstyr og bidra til våre partnere.
Nå ligger vi noen måneder før Italia i løypa og kanskje så mye som noen år før Nederland, Polen og Sverige. Ja vi burde ligget noen år før enn det vi er, men det er ikke prekært her og nå slik jeg har forstått det tekniske.
Sikkerhetspolitisk så er ikke ting mer skummelt i dag enn det var for fire år siden.
Sikkerhetspolitisk så er ikke ting mer skummelt i dag enn det var for fire år siden.
Dette er selvsagt diskutabelt, men for å ikke spore av debatten helt bør vi vel holde oss til egne og potensielle fienders systemer. Russerne står ikke i ro.
Egne systemer så oppfatter jeg Poseidon, F-35, fregatter og ubåter til i mange scenarier være nasjonale nøkkelkomponenter i et system, hvor hver enkelt komponent svekkes hvis de andre ikke er på plass. Så frem til alle disse komponentene er stridsklare og samtrente så har vi en del investeringer i forsvarsevne som ikke nødvendigvis gir full avkastning i kampkraft. Det er derfor jeg mener ubåter er noe vi burde skynde oss noe mer enn nå.
Dette er selvsagt diskutabelt, men for å ikke spore av debatten helt bør vi vel holde oss til egne og potensielle fienders systemer. Russerne står ikke i ro.
Egne systemer så oppfatter jeg Poseidon, F-35, fregatter og ubåter til i mange scenarier være nasjonale nøkkelkomponenter i et system, hvor hver enkelt komponent svekkes hvis de andre ikke er på plass. Så frem til alle disse komponentene er stridsklare og samtrente så har vi en del investeringer i forsvarsevne som ikke nødvendigvis gir full avkastning i kampkraft. Det er derfor jeg mener ubåter er noe vi burde skynde oss noe mer enn nå.
Men da hadde vi fått Type 214 om 2-3 år og de er bare litt bedre en dagens Ula.
Vi hadde heller ikke fått støtte fra norsk industri på å holde denne kapasiteten vedlike fordi det ikke er kontrakter for dem å hente i nevneverdig grad.
Ula-klassen var planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot 2028, inntil de nye ubåtene kan overta.
For å sikre operativt tilgjengelige ubåter i perioden frem til ny ubåtklasse er operativ, er det nødvendig å forlenge levetiden til et begrenset antall Ula-klasse ubåter.
Dette innebærer at utfasingen av to Ula-klassen ubåter fra 2022 utsettes.
Jeg kjenner mattheten begynne å spre seg i kroppen... Kunne vi en eneste gang klare å kjøpe et stykke kit uten å spesialtilpasse den til norske løsninger, som er så enestående i verden???
Jo da, jeg skjønner at NSM fra ubåt hadde vært kjekt. Men, uten å være ekspert på emnet, er det virkelig så kritisk å skyte ut et missil med rekkevidde på godt over 100 km fra en skjult plattform? Eller hadde en lastebil på et nes gjort samme nytten?
Med forbehold om at et NSM kan tilpasses nøyaktig samme formfaktor som en torpedo, og kontrollmekanismene er ukompliserte, synes jeg dette høres forferdelig dyrt og forsinkende ut.
Konseptet for levering av NSM via torpedorør ble først tatt frem på 90-tallet ifbm utvidet funksjon for Kystartilleriets torpedobatterier som "multirolleanlegg" hvor man med et fåtall batterier med kombinasjonen tunge torpedoer og langtrekkende sjømåls-/kryssermissiler kunne etablere et invasjonsforsvar som dekket hele kystlinjen.
Det er fullt mulig å tilpasse NSM med en kontainer for levering fra undervannsrør - dette har Kongsberg presentert i flere sammenhenger i de senere år, ikke minst ifbm det nye ubåtprosjektet. Nå ble denne kapasiteten strøket av hensyn til økonomien i prosjektet og det er vel nå kun luftvernmissiler det er snakk om å integrere på en lignende måte (helikopter med A/U-kapasitet er som kjent en stor trussel for ubåter, så luftvern er naturligvis en viktig kapasitet som ubåtene har manglet så langt).
If you take responsibility for yourself you will develop a hunger to accomplish your dreams.
Kommentér