6346 Nye ubåter
Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.
Norge og Tyskland har inngått et omfattende, strategisk maritimt materiellsamarbeid, som omfatter nye ubåter, missiler, marine til marine samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industri-samarbeid. Samarbeidet med Tyskland preges av åpenhet og gjensidig tillit. Avtaleverk er på plass, og det er etablert gode arbeidsprosesser på tvers av landegrensene, der ulike prosjekt- og fagmiljøer jobber tett sammen for å skape felles resultater.
Den kommersielle prosessen mot hovedleverandøren av de nye ubåtene, tyske Thyssen Krupp Ma-rine Systems (tkMS), pågår. Anskaffelsen og produksjonen vil bli samordnet for å oppnå stor-driftsfordeler og synergier, og for å sikre identisk konfigurasjon på ubåtene. I tillegg til selve an-skaffelsen av identiske ubåter, vil ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatte utdanning, trening, ved-likehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Leverandørens tilbud ble fremsendt til de norske og tyske anskaffelsesorganisasjonene i oktober 2018. En grundig evaluering av tilbudet viste at det ikke møtte norske og tyske krav. Basert på gjennomførte avklaringsmøter mellom partene sendte leverandøren et nytt oppdatert tilbud i slutten av juli 2019. Den foreløpige evalueringen har identifisert det som hensiktsmessig at partene bruker noe mer tid enn opprinnelig planlagt for å komme frem til en avtale, som kan ivareta Norges behov innenfor de helhetlige rammene som er satt for ubåtprosjektet. Leveransen av første ubåt var plan-lagt mot slutten av 2026. Denne tidsplanen blir sannsynligvis påvirket av den nåværende situasjo-nen, og ny tidsplan vil bli fastsatt gjennom de forestående kontraktsforhandlingene.

Ula-klassen er planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot 2028, inntil de nye ubåtene kan overta, jf. Prop. 151 S (2015–2016). Studiene som lå til grunn for denne vurderingen var fra 2014. Nå, fem år senere, og etter gjennomførte oppdateringsprosjek-ter på Ula-klassen, har man et noe bedre vurderingsgrunnlag for å anslå den potensielle levetiden til Ula-klassen. Foreløpige studier indikerer at, dersom nødvendige tiltak gjennomføres tidlig, er det mulig å utvide levetiden til Ula-klassen i et begrenset omfang. Dermed vil Norge kunne beholde et antall operative ubåter, selv om de nye ubåtene blir noe forsinket.
Arbeidet med å få på plass en ny og forbedret ubåtkapasitet gis stor prioritet, både på norsk og tysk side, med sikte på i størst mulig grad å minimere forsinkelser i prosjektet. Regjeringen vil holde Stortinget informert om den videre fremdriften i prosjektet.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid. Samarbeidet er posi-tivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge, og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Primærfokus er samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, samt om kampledelsessystem til de nye norske og tyske ubåtene. Samarbeidet bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, og inngåelse av forpliktende industriavtaler er en forutsetning for at ubåtkontrakten skal signeres.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 44 050 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.