Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • XM177A2
    replied
    Du nevner Monsrud Leir i Akershus? det skal antakelig være Onsrud leir du mener. Onsrud var standkvarter for FDI4-IR4. Onsrud var standkvarter for FDI4Dal leir i Akershus ser jeg ikke er nevnt.

    Leave a comment:


  • magskor
    replied
    Opprinnelig skrevet av Simplex Vis post
    • Vallermyrene leir, Telemark
    • Sverresborg festning/batteri, Hordaland
    • Firda kaserne, Sogn og Fjordane
    • HV-bygget, Skei, Sogn og Fjordane
    HV bygget på Skei var aldri ein leir/kaserne, det var eit kontor og lagerbygg med overnattingplass til dei som pendla til jobben.

    Firda kaserne er fortsat i forsvaret, den var i si tid vedtatt nedlagt, men det var ikkje lenge etter Brun Hansen overtok som forsvarssjef at beslutninga var omgjort. I dag er den oppussa og den har fått tilbake Fisbasis. HV brukar den til øvingar og når den ikkje er i bruk blir den leigt/lånt ut til andre som har interesse av å bruke den. Blant anna så er det dei siste åra arrangert veterantreff der.

    Kan legge til at på Nesje fort i gamle Sogn og Fjordane har gunneigar overtatt fortet. Han har pussa det opp og brukar det som eit feriesenter under namnet Nesje Fort, av ein eller anna grunn populært blant tyskarar.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Vallermyrene leir utenfor Porsgrunn ble bygget av tyskerne under krigen som transittleir for hester. Den tyske hærs logistikk var i stor grad hestetrukket, og det var mye av feltartilleriet også. Derfor ble under krigen store mengder hester transportert fra Tyskland til Norge, der de ble tatt imot på Vallermyrene før de ble fordelt til avdelinger. Det er store staller, ridehall og masse tjoringsbommer der, tyskerne hadde opp til 600 hester der om gangen. I "nyere" tid ble Vallermyrene først og fremst brukt som mobiliseringslager for Telemark Infanteriregiment nr. 3 (bl.a. Bn 2/IR 3, dvs. 2. feltbataljon, som inngikk i Brig 3), men det var også noe forlegningskapasitet som ble brukt til enkelte repetisjonsøvelser, kurs og øvelser for HV-03. Nå tror jeg faktisk opprinnelig bruk er litt tilbake, som ridesenter.

    Leave a comment:


  • Simplex
    replied
    • Vallermyrene leir, Telemark
    • Sverresborg festning/batteri, Hordaland
    • Firda kaserne, Sogn og Fjordane
    • HV-bygget, Skei, Sogn og Fjordane

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Åsegarden leir har vært brukt som alliert treningssenter, spesielt av britiske og også nederlandske og andre styrker, i alle år siden Bn3/Brig N ble nedlagt i 1994, og da mest intensivt som Alliert treningssenter Nord fra begynnelsen av 2000-tallet. Det er et meget bra øvings- og skytefelt i Sørlimarka noen km syd for leiren, for alle infanterivåpen. Men det er nok lite egnet for mekaniserte/pansrede avdelinger.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post
    Hvor høyt smeller det, og hvor lenge?

    Etter femdagerskrigen i Georgia 2008 trodde vi at krigen skulle vare fem dager, og at all infrastruktur i bakre områder ville bli bombet og missilet i fillebiter. Da trenger vi jo ikke telt en gang, det holder med fjellduk.

    Nå har Ukraina vært i krig i over seks år, og jeg tror de er glade for EBAen de hadde stående å forfalle (men ikke kvittet seg med) for å bygge opp et mer fungerende forsvar.

    Blir det ordentlig krig (som varer en stund) kan vi jo bruke beredskapslovene til å overta EBA, spørsmålet er hvor hensiktsmessig den er.
    Jeg TROR svaret er to-delt.

    Ja man må regne med at mye infrastruktur blir ødelagt både helt og delvis.
    Men vi må regne med at krig/ konflikt blir langvarig.

    Å beholde relevante skytefelt med tilhørende leire er nok ikke helt dumt.
    Å beholde leire uten større skytefelt og øvingsområder er ikke fornuftig, det blir bare en hel masse kaserner med driftsutgifter som om de var i bruk og verkstedhaller som ofte ikke er mye bedre enn enkelte gårdsverksteder.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Å ha noe infrastruktur utover groper, kjt og telt virker fristende - men da er nok rekvisisjon det mest aktuelle. Å ha det stående i forsvarets eie er urealistisk. Det er mye som fort kan bli en repetisjons- og samtreningsleir for en bataljon eller tre.

    Leave a comment:


  • Lille Arne
    replied
    Hvor høyt smeller det, og hvor lenge?

    Etter femdagerskrigen i Georgia 2008 trodde vi at krigen skulle vare fem dager, og at all infrastruktur i bakre områder ville bli bombet og missilet i fillebiter. Da trenger vi jo ikke telt en gang, det holder med fjellduk.

    Nå har Ukraina vært i krig i over seks år, og jeg tror de er glade for EBAen de hadde stående å forfalle (men ikke kvittet seg med) for å bygge opp et mer fungerende forsvar.

    Blir det ordentlig krig (som varer en stund) kan vi jo bruke beredskapslovene til å overta EBA, spørsmålet er hvor hensiktsmessig den er.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Hvis jeg skjønner dere riktig, er jeg nok enig med Sofakriger . Etter at det smeller er det eneste vi trenger kjøretøy, telt og skyttergroper, ikke EBA.

    Men mitt poeng annetsteds var at det er vedtatt en fjerde kampbataljon i Hæren, men ennå ikke bestemt hvor den skal være (så vidt jeg vet). Åsegarden kunne vært et mulig sted, og da ville de trengt denne infrastrukturen i fredstid.

    Leave a comment:


  • Signal_m
    replied
    Sofakriger

    Ja, ennå rarere enn å planlegge med at «fred og godt under minimum» er eneste planen vi trenger..

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av Signal_m Vis post
    Også håper jeg vi en dag opplever politikere som evner å se litt lenger enn sin egen nesetipp, slik at kortsiktig gevinst ikke blir eneste kriterie i daglig virke.
    Sier du at en del av beredskap er å ha infrastruktur, utstyr og planer for å trene raskt opp nye fungerende avdelinger når sikkerhetssituasjonen endrer seg? Det ville da vært veldig rart å planlegge med at bryteren ikke i alle scenarier går fra "Fred og godt under minimum" og rett til "Full strid" .......

    Leave a comment:


  • Signal_m
    replied
    Opprinnelig skrevet av Navytimes Vis post
    Opprinnelig skrevet av Talsmann for Hæren Eirik Skomedal
    Det er billigere å utvide eksisterende enn å kjøpe tilbake eller leie nye leire
    Jeg velger å tro at Eirik problematiserer salg av forsvarseiendom i hytt og pine langt mer innad, enn stillingen hans tillater utad. Også håper jeg vi en dag opplever politikere som evner å se litt lenger enn sin egen nesetipp, slik at kortsiktig gevinst ikke blir eneste kriterie i daglig virke.

    Leave a comment:


  • Navytimes
    replied
    Haslemoen står tom, mens Terningmoen flyter over:


    https://www.nrk.no/innlandet/kalte-i...elt-1.15142868

    https://www.nrk.no/innlandet/tom-mil...ret-1.15150106


    Leave a comment:


  • Gehenna
    replied
    -Teller vi med flystripa på Rognan eller flystripa i Hattfjelldal som militære anlegg ?

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    I 1895 gitt. Jeg har tjenestegjort en kort periode på Gardermoen som da var både luft og hær, ifm kurs med int fra hæren. Jeg har vært stasjonert på Sør-Gardermoen ifm oppsetting av FN-styrker flere ganger på nittitallet, og så aldri noen andre avdelinger der. Men det må det jo ha vært?

    Leave a comment:


  • Scirocco
    replied
    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Jeg gikk gjennom "Hæren 1945-1990" og fant faktisk ingen steder omtale av Sør-Gardermoen leir. Det viser at den aldri har vært hovedleiren/standkvarteret til noen større avdeling, heller ikke til noen av underavdelingene til Brig S den gang Brig S var stående avdeling (1950-tallet og for en liten del av Brig S første halvdel av 60-tallet). Eneste avdeling av Hæren som er nevnt i forbindelse med Gardermoen er Hærens Intendantur, der Gardermoen var hovedbasen, standkvarter for Intendanturregimentet (eller Intendanturbataljonen som det var det meste av tiden), Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling, Hærens Forpleiningsskole, Våpenskolen for Hærens Intendantur etc. Det står ikke mer spesifikt enn "Gardermoen", i min gamle utgave av Store norske leksikon fra 1978 står det at HISØ etc. er i "Gardermoen-området". Hvis Hærens Intendantur i sin helhet holdt til i Gardermoen flystasjon (som var på østsiden av datidens rullebane, dagens vestre rullebane), ville jeg gjette at Sør-Gardermoen tilhørte FDI 4/IR 4 (JAR på 90-tallet, eventuelt kanskje Hærens Intendantur) først og fremst var et rep-øvingssenter for forskjellige avdelinger, særlig fra FDI 4/IR 4 (på 90-tallet: JAR), og dessuten ble brut av besøkende utenlandske avdelinger, til oppsetting av INTOPS-avdelinger etc. Noen som har flere opplysninger?

    Sør-Gardermoen leir lå på vestsiden av nåværende flyplass (dvs. vest for datidens rullebane), der Clarion Hotel Oslo Airport nå ligger. Befalsmessen til Sør-Gardermoen leir er bevart som Gardermoen samfunnshus, like sør for Clarion Hotel Oslo Airport.
    Det stemmer at Sørgardermoen lå under FDI4/IR4. Tjenestegjorde selv i JAR i 1895 og vi. Brukte ofte SG til øvelser og diverse. Og om jeg ikke husker helt feil ble leiren brukt til "oppbevaring" av FN-styrker på vei ut. Vi hadde i alle fall flere øvelser med disse før de reiste ut.

    Leave a comment:


  • 22
    replied
    Kremt glemte du lista flystasjon i vest Agder

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Opprinnelig skrevet av Sofakriger
    Opprinnelig skrevet av hvlt
    Sør-Gardermoen var leiren til Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling (HISØ) fram til 1994. Den hadde rekruttskolen og våpenskolen til Hærens Intendantur, men ikke befalsskolen (den var felles med Hærens Transportkorps, og plasert i Vatneleiren). Sør-Gardermoen ble mye brukt til oppsetninger for UNIFIL, før 1978 til repøvelser for FN-beredskapsstyrken. Jegerkorpset-Akershus Regiment (JAR) som det het de siste årene (tidligere het det Jegerkorpset - Akershus Infanteriregiment nr. 4/Akershus Forsvarsdistrikt nr. 4, eller IR 4/FDI 4 på kort) hadde sitt standkvarter i Onsrud leir (sammen med Nes NIKE-batteri), og det var JAR (tidligere altså IR 4/FDI 4) som hadde ansvaret for oppsettingen av FN-avdelingene.
    Nja?

    HISØ holdt vel til på Gardermoen sammen med ballongvesenet frem til ihvertfall -91? Jeg var på kurs der i -91 - og da var HISØ på Gardermoen - ikke Sør-G (hvor jeg forøvrig var på oppsetning til Logbn i Bosnia i -94, så den ble brukt til mer enn UNIFIL)

    Jeg gikk gjennom "Hæren 1945-1990" og fant faktisk ingen steder omtale av Sør-Gardermoen leir. Det viser at den aldri har vært hovedleiren/standkvarteret til noen større avdeling, heller ikke til noen av underavdelingene til Brig S den gang Brig S var stående avdeling (1950-tallet og for en liten del av Brig S første halvdel av 60-tallet). Eneste avdeling av Hæren som er nevnt i forbindelse med Gardermoen er Hærens Intendantur, der Gardermoen var hovedbasen, standkvarter for Intendanturregimentet (eller Intendanturbataljonen som det var det meste av tiden), Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling, Hærens Forpleiningsskole, Våpenskolen for Hærens Intendantur etc. Det står ikke mer spesifikt enn "Gardermoen", i min gamle utgave av Store norske leksikon fra 1978 står det at HISØ etc. er i "Gardermoen-området". Hvis Hærens Intendantur i sin helhet holdt til i Gardermoen flystasjon (som var på østsiden av datidens rullebane, dagens vestre rullebane), ville jeg gjette at Sør-Gardermoen tilhørte FDI 4/IR 4 (JAR på 90-tallet, eventuelt kanskje Hærens Intendantur) først og fremst var et rep-øvingssenter for forskjellige avdelinger, særlig fra FDI 4/IR 4 (på 90-tallet: JAR), og dessuten ble brut av besøkende utenlandske avdelinger, til oppsetting av INTOPS-avdelinger etc. Noen som har flere opplysninger?

    Sør-Gardermoen leir lå på vestsiden av nåværende flyplass (dvs. vest for datidens rullebane), der Clarion Hotel Oslo Airport nå ligger. Befalsmessen til Sør-Gardermoen leir er bevart som Gardermoen samfunnshus, like sør for Clarion Hotel Oslo Airport.

    Leave a comment:


  • SlakaBall
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Opprinnelig skrevet av Sofakriger
    Opprinnelig skrevet av hvlt
    Sør-Gardermoen var leiren til Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling (HISØ) fram til 1994. Den hadde rekruttskolen og våpenskolen til Hærens Intendantur, men ikke befalsskolen (den var felles med Hærens Transportkorps, og plasert i Vatneleiren). Sør-Gardermoen ble mye brukt til oppsetninger for UNIFIL, før 1978 til repøvelser for FN-beredskapsstyrken. Jegerkorpset-Akershus Regiment (JAR) som det het de siste årene (tidligere het det Jegerkorpset - Akershus Infanteriregiment nr. 4/Akershus Forsvarsdistrikt nr. 4, eller IR 4/FDI 4 på kort) hadde sitt standkvarter i Onsrud leir (sammen med Nes NIKE-batteri), og det var JAR (tidligere altså IR 4/FDI 4) som hadde ansvaret for oppsettingen av FN-avdelingene.
    Nja?

    HISØ holdt vel til på Gardermoen sammen med ballongvesenet frem til ihvertfall -91? Jeg var på kurs der i -91 - og da var HISØ på Gardermoen - ikke Sør-G (hvor jeg forøvrig var på oppsetning til Logbn i Bosnia i -94, så den ble brukt til mer enn UNIFIL)
    Tjenestegjorde på G.moen '90 - '91 og hadde nok med "de der" å gjøre ja. I den tiden jeg holdt til der så var det Royal Marines og tilsvarende "gjester" som stort sett frekventerte Sør-Gardermoen.

    Leave a comment:


  • swidish sr
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Opprinnelig skrevet av Gehenna
    Skal vi seee...

    Du glemte Brattli.

    Og hva GP angår så kom ikke den på beina i 1946 men derimot gjorde Soldatnes det iht tykke bøker om Gen Arne Dagfinn Dahls gjøren og laden. GP som i Garnisonen i Porsanger kom til senere og hva som lå på den midlertidige leiren på Soldatnes angår så relokerte de alt til Porsangmoen på et senere tidspunkt (som jeg ikke husker).

    http://www.geonames.org/777600/soldatnes.html

    GP hadde artyfarty og panser som støttevåpen til INFBN som da utgjorde Porsanger bataljon.

    Jf Wiki-subjektivipedia så huset leiren 1500 mann på det meste, dette må i såfall ha vært kun de stående avdelinger og deres støtteenheter for det har under REP blitt forlagt og forpleid 3.000 pax der - i den gamle spisemessa ikke så mange skritt fra hovedporten (i leiren, ikke befalsspisemessa utenfor leirgjerdet).

    Så det så.
    Negativt! Tok ikke med Brattli fordi stasjonen ble nedlagt for ca 20 år siden. Stasjonene som er operative i dag er GS Grense Jakobselv, GS Korpfjell, GS Elvenes, GS Svanvik, GS Skogfoss, GS Gjøkåsen.

    Øvelsesplassen ved Nedrevann ble rekognosert av Distriktskommando-Finnmark i 1945. Den 1. januar 1946 ble Norge satt på fredsfot. I 1946 flyttet FLF til Nedrevann og det ble etablerte en øvingsavdeling der. De første rekruttene ble innkalt til tjeneste på Nedrevann-leir i 1948. I 1949 ble øvingsplassen omdøpt til Porsangmoen. Våren 1953 ble Infanteriets øvingsavdeling IV opprettet med standkvarter på Porsangmoen. 1. januar 1965 ble Garnisonen i Porsanger (GP) etablert med major Egil Lund som første sjef. IØF ble nedlagt 31.12.1964 og finnmarksrekruttene ble fordelt på de tre IØ-ene i Sør-Norge. Som stående garnisonerende avdeling fikk GP ansvar for hele Porsangeravsnittet inkludert sikring av Banak flyplass. I 1968 kom den store utbyggingen av Porsangmoen, og i begynnelsen av 1970-årene fikk GP tilført en rekke tyngre avdelinger . Leiren ble utbygd og modernisert til å innkvartere rundt 1000 mann. I tillegg ble Banak bestykket med et luftvernbatteri. I 1973 ble også Halkavarre skytefelt ferdigstilt. Pga at det var moboppsatt tyngre avdelinger fra Sør-Norge i Porsangeravsnittet ble det også bygget en repetisjonsøvingsleir ifm Porsangmoen. Grensestasjon Dorvonjarg i Karasjok ble tatt i bruk i 1978 men jeg er usikker på når den ble nedlagt. De tyngre avdelingene ved GP ble nedlagt i 1992-93.

    Utbyggingen av Banak Fort ble fullført i 1967 og oppsatt med artillerister.

    Leave a comment:


  • Gehenna
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Skal vi seee...

    Du glemte Brattli.

    Og hva GP angår så kom ikke den på beina i 1946 men derimot gjorde Soldatnes det iht tykke bøker om Gen Arne Dagfinn Dahls gjøren og laden. GP som i Garnisonen i Porsanger kom til senere og hva som lå på den midlertidige leiren på Soldatnes angår så relokerte de alt til Porsangmoen på et senere tidspunkt (som jeg ikke husker).

    http://www.geonames.org/777600/soldatnes.html

    GP hadde artyfarty og panser som støttevåpen til INFBN som da utgjorde Porsanger bataljon.

    Jf Wiki-subjektivipedia så huset leiren 1500 mann på det meste, dette må i såfall ha vært kun de stående avdelinger og deres støtteenheter for det har under REP blitt forlagt og forpleid 3.000 pax der - i den gamle spisemessa ikke så mange skritt fra hovedporten (i leiren, ikke befalsspisemessa utenfor leirgjerdet).

    Så det så.

    Leave a comment:


  • swidish sr
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Opprinnelig skrevet av Gehenna
    Finnmark :

    FSTK på Høybuktmoen.
    GSV var vel okupantenes fortjeneste kom på beina, det var vel Svanvik som hadde egen garnison om jeg husker rett før den tid - så var det noe på Strand også.

    Ved Høybuktmoen kan man ifm "overtakelsen" idet okupantene "dro" skille mellom flere leire i tilknytning til flyplassen, men jeg husker ikke alle punkt i teig lengre.

    Tanahus, var det stedet tiltenkt Varanger BN og "dit GSV skulle flyttes til" engang i tiden ? Ble aldri noe av, selv om man startet forberedelser der (om jeg tenker på rette stedet).

    Så har vi "noe" ifm grensevakta på GP forlagt i Karasjok, kristenræl overtok bygningsmassen for noen år siden.

    Banak Fort var vel GPs "egentlig" - skal nå være privatisert og sist jeg hørte noe nordfra forelå det planer om å lage turist POI der. I såfall skal jeg inn og se !
    GSV består også av seks grensestasjoner posisjonert langs den 196 km lange grensen mot Russland. Det er ut fra disse stasjonene at Grensekompaniet (GRKP) løser sitt tredelte fredsoperative oppdrag. Stab, Garnisonskompani (GAKP) og Grensekompani Utdanning (GRKPU) har tilhold på Høybuktmoen.

    Den 21. juli 1921 ble Garnisonskompaniet etablert i Kirkenes. Kompaniet skulle være en permanent grensevakt men samtidig også øvingsavdeling. Det første forlegningsstedet ble i ei brakke i Kirkenes, men våren 1922 flyttet kompaniet til Svanvik der det i 1922 ble bygd en gamme ”Verdens lengste gamme” som huset 2 befal og 60 soldater, samt en mindre gamme på Holmfoss.

    I 1925 sto den nye garnisonskasernen ferdig i Kirkenes og hovedstyrken flyttet ned til byen. Imidlertid ble en styrke på 1 løytnant og 20 soldater igjen på Svanvik, og først i 1932 kunne Svanvik-avdelingen flytte inn i sin nye kaserne. Tjenesten ved avdelingen var hard og dessuten dobbelt så lang som den ordinære militærtjenesten. I mars 1927 f.eks. utførte kompaniet en skimarsj Kirkenes-Alta retur. En strekning på 725 km.

    I 1939 ble Garnisonskompaniet forsterket med et nøytralitetsvern (2 geværtropper fra IR 15+). Den 9. juli 1940 ble kompaniet nedlagt.

    Etter krigen ble alle Hæravdelingene i Finnmark reorganisert under to oppsettende avdelinger, Alta bataljon og Varanger bataljon. Etter reetableringen av grensevakten ble denne forlagt på Håbet-leir, i Kirkenes og på Høybuktmoen. Grensevakten besto da av en blanding av personell fra VRBN, IR 14, IR 16 og enheter fra politiet. I 1946 ble Porsangmoen leir etablert og huset da Infanteriets øvingsavdeling Finnmark (IØF), senere ombenevnt til GP.

    I stedet for å gjenoppta det gamle navnet fra før krigen fikk GSV i 1947 sitt nåværende navn, og i 1951 sto den nye garnisonen klar til bruk på Høybuktmoen. Plasseringen av nytt standkvarter var valgt ut i fra operative årsaker, samt at kommunestyret ikke ønsket en garnison i umiddelbar nærhet av bysentrum. Avdelingsmerket til GSV var en sort ulv i positur som grunnsymbol på en rød og blå bunn (over-under). I 1959 fikk GSV overrekt sin egen fane av Kong Olav V personlig uten at dette fikk konsekvenser for avdelingsmerket. I 1960/61 ble grensesnoren innført. Ifm med revisjonen av alle avdelingsmerker på 80-tallet kom alle merker som ikke var heraldisk korrekt i faresonen. For GSV medførte dette at Finnmarksulven fikk ny utforming med et ulvehode i gult på sort bunn. Alta BN (Altagård) og Varanger BN (Tanahus) ble nedlagt i 1995 mens Finnmark Landforsvar (FLF) senere omdøpt til Finnmark regiment (FIR) ble nedlagt i 2002. Det som karakteriserte finnmarksavdelingene var den umbragrønne beret.

    Den andre leiren på Høybuktmoen i tillegg til GSV (Østleiren) er Vestleiren hvor HV 18 etablerte i sitt standkvarter i 1977. Vestleiren ble imidlertid nedlagt i 2009 da HV 17 og HV 18 ble slått sammen til HV Finnmark (HV 17) og nytt standkvarter ble lokalisert på GP.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Mulig jeg blander sammen. Var bare så vidt innom Sør-Gardermoen. Var den bare rep-leir etc. for JAR/IR 4?

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Opprinnelig skrevet av hvlt
    Sør-Gardermoen var leiren til Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling (HISØ) fram til 1994. Den hadde rekruttskolen og våpenskolen til Hærens Intendantur, men ikke befalsskolen (den var felles med Hærens Transportkorps, og plasert i Vatneleiren). Sør-Gardermoen ble mye brukt til oppsetninger for UNIFIL, før 1978 til repøvelser for FN-beredskapsstyrken. Jegerkorpset-Akershus Regiment (JAR) som det het de siste årene (tidligere het det Jegerkorpset - Akershus Infanteriregiment nr. 4/Akershus Forsvarsdistrikt nr. 4, eller IR 4/FDI 4 på kort) hadde sitt standkvarter i Onsrud leir (sammen med Nes NIKE-batteri), og det var JAR (tidligere altså IR 4/FDI 4) som hadde ansvaret for oppsettingen av FN-avdelingene.
    Nja?

    HISØ holdt vel til på Gardermoen sammen med ballongvesenet frem til ihvertfall -91? Jeg var på kurs der i -91 - og da var HISØ på Gardermoen - ikke Sør-G (hvor jeg forøvrig var på oppsetning til Logbn i Bosnia i -94, så den ble brukt til mer enn UNIFIL)

    Leave a comment:


  • swidish sr
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Opprinnelig skrevet av ifanterist
    Infanterileieren på Setermoen om du vil =) jeg husker stedet som 1BN i Brig N ,det var en relativ stor leier både hva personell angikk og i areal den var lokalisert i dumpa nær elva ,trekkfullt og kaldt om vinteren ,nettopp pga av elva .
    Ble byggd en slalombakke i lia med flombelys i den andre halvpart av 1970 tallet for dem som likte den slags utskjeilser på ski .
    Stor vaktbu og landrovere som tjenestegjorde som vaktbiler på den tida ,stor matsal ,relativt bra byggningsmasse som tilfredstillte krava på den tida ,med unntak av der hvor Kp C var forelagt ,Trondesnes het denne store gamle trebrakka ,og jeg vet at den eksisterte ihvertfall frem til 1978 .
    Det var kort gangvei til Velferds og fritidsenteret Molund med Setertun som hadde en stor god kantine m verdens beste karbonader ,kino og dansesal .
    1Bn hadde på den tida som formål og forsvare veiene og ble kallt E6 Battalijonen .
    Har tjenestegjort i BN 1 og husker godt ”Förste Infanteribatalion nr. 1” som bataljonen yndet å kalle seg. Bataljonen besto av fem kompanier: KP A ”Rovmink”, KP B ”Slagmink”, KP C ”Kampmink”, Stabskompani ”Kvitmink” og støttekompani ”Ildmink”. "Minkebataljonen" var en stående avdeling som var oppsatt med 750-800 befal, korporaler og menige. Avdelingsmerket var en mink som Panserbataljonen arvet da Første Infanteribataljon ble nedlagt i 1987. Bataljonsmotto var: ”bitit fyrst” som betyr "Slå først", et motto som Panserbataljonen også videreførte. Det ligger mye soldattradisjoner på ”Setermoen ekserserplass” og det har pågått soldatutdanning der siden 1898.

    Gamle Trondenes ble revet i perioden 1981-1982 og erstattet av den nye Trondenes som sto ferdig i 1983. Trondenes huset da STØ.KP. Slalåmbakken het forresten ”Steiglia”.

    Leave a comment:


  • swidish sr
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Opprinnelig skrevet av hvlt
    Sør-Gardermoen var leiren til Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling (HISØ) fram til 1994. Den hadde rekruttskolen og våpenskolen til Hærens Intendantur, men ikke befalsskolen (den var felles med Hærens Transportkorps, og plasert i Vatneleiren). Sør-Gardermoen ble mye brukt til oppsetninger for UNIFIL, før 1978 til repøvelser for FN-beredskapsstyrken. Jegerkorpset-Akershus Regiment (JAR) som det het de siste årene (tidligere het det Jegerkorpset - Akershus Infanteriregiment nr. 4/Akershus Forsvarsdistrikt nr. 4, eller IR 4/FDI 4 på kort) hadde sitt standkvarter i Onsrud leir (sammen med Nes NIKE-batteri), og det var JAR (tidligere altså IR 4/FDI 4) som hadde ansvaret for oppsettingen av FN-avdelingene.
    Takker for en ryddig og informativ tilbakemelding.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Sør-Gardermoen var leiren til Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling (HISØ) fram til 1994. Den hadde rekruttskolen og våpenskolen til Hærens Intendantur, men ikke befalsskolen (den var felles med Hærens Transportkorps, og plasert i Vatneleiren). Sør-Gardermoen ble mye brukt til oppsetninger for UNIFIL, før 1978 til repøvelser for FN-beredskapsstyrken. Jegerkorpset-Akershus Regiment (JAR) som det het de siste årene (tidligere het det Jegerkorpset - Akershus Infanteriregiment nr. 4/Akershus Forsvarsdistrikt nr. 4, eller IR 4/FDI 4 på kort) hadde sitt standkvarter i Onsrud leir (sammen med Nes NIKE-batteri), og det var JAR (tidligere altså IR 4/FDI 4) som hadde ansvaret for oppsettingen av FN-avdelingene.

    Leave a comment:


  • swidish sr
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Opprinnelig skrevet av SlakaBall
    Vet ikke om vi skal nevne at det var en liten leir ved navn Sør Gardermoen (?) i enden av flystripa. Var der ved en anledning og den virket ikke stor, men hadde fast mannskap og var bl.a. tilholdsted for Royal Marines da de var innom i ny og ne..
    Hadde ikke Akershus Jegerregiment tilhold på Sør-Gardermoen?
    Har vært der på 2 oppsetningsperioder ifm deployering til NORBATT.

    Leave a comment:


  • Natter
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Opprinnelig skrevet av Natter
    Porsøy torpedobatteri er en annen sak (var bemannet en stund etter krigen, sammen med Korshamn torpedobatteri lenger ut i Ofotfjorden).
    Porsøy var i bruk som lager for bla en mob. helikopterskvadron de senere år før nedleggelse.

    Leave a comment:


  • Natter
    replied
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Opprinnelig skrevet av 1911A1
    Skulle vel stått: hadde..
    Alt av miner er nok fjernet etter at KA ble lagt ned i -99..
    Kystartilleriet som våpengren ble nedlagt 17. juni 2007 (de enkelte fort og batterier hadde til da vært preservert i sk. "møllpose" i varierende tid fra rundt 1999 og fremover).
    Minefeltene basert på US Mk 1 var tatt opp før 1999 (det ble dog ryddet opp rester av kabler, koblingsbokser og hydrofoner etc. noen år etter dette også). IDA-prosjektet pågikk på 90-tallet, men minesystemet ble aldri operativt før det ble nedlagt. I alle 3 nye felt ble dog lagt ut med miner i testøyemed, og det ble prøvesprengt miner både i Grøtsund og Lerøyosen (ny kontrollstasjon på Visterøy) i 1998-99.

    Leave a comment:

Donasjoner

Collapse
Working...
X