Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • #91
    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

    Kanskje trådstarter lager en ny liste basert på innspillene i tråden?
    Det er bedre å ta toget med NSB enn å fly med LSD.

    Kommentér


    • #92
      Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

      Opprinnelig skrevet av Eeo
      Banak Fort var vel underlagt Garnisonen i Porsanger, var det ikke?
      Opprinnelig skrevet av Gehenna
      Banak Fort var vel GPs "egentlig" - skal nå være privatisert og sist jeg hørte noe nordfra forelå det planer om å lage turist POI der. I såfall skal jeg inn og se !
      Jo, Banak fort var underlagt MFAbtt på GP. Det spesielle med dette fortet var at det var et landfort. Det var ikke sjøen rørene pekte mot, men østover... Mener jeg har hørt at det ble lagt ned sent på 80-tallet. Da jeg var ved LVBtt/GP ble det sagt at fjellet ikke "tålte" skarpskytingen der og "smuldret" bort.

      Ellers er Molde leir (Nedlagt ca 2002 og aktivitet flyttet til Setnesmoen) og Ørskogfjellet leir utelatt under Møre og Romsdal

      Kommentér


      • #93
        Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

        Opprinnelig skrevet av Simplex
        Kanskje trådstarter lager en ny liste basert på innspillene i tråden?
        Trådstarter har etter ønske fått brukeren slettet på forumet, så det må nok noen andre ta seg tid til å gjøre.
        Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?

        Kommentér


        • #94
          Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

          Har ikke sett Grøtsund Fort her.. nord for Tromsø, med et gigantisk minefelt..

          Kommentér


          • #95
            Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

            Uhm...

            -Burde ikke noen rydde det feltet snart, da ?
            Shaking the ground with the force of a thousand guns

            Kommentér


            • #96
              Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

              Skulle vel stått: hadde..
              Alt av miner er nok fjernet etter at KA ble lagt ned i -99..

              Kommentér


              • #97
                Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                Opprinnelig skrevet av hotelpapa
                Porsøy Fort under Nordland har aldri eksistert. Du tenker sikkert på Korshamn fort (torpedobatteri).
                Porsøy fort har nok ikke eksistert, men Porsøy torpedobatteri er en annen sak (var bemannet en stund etter krigen, sammen med Korshamn torpedobatteri lenger ut i Ofotfjorden).
                Korshamn fikk vel ikke fortsstatus før det nye anlegget var operativt i 1981.

                Opprinnelig skrevet av Artillerist
                Hordaland:
                Visterøy Fort
                Lerøy Torpedobatteri
                Lerøy torpedobatteri (og Lerøyosen minefelt, med kontrollstasjon lokalisert samme sted som torpedobatteriet) var underlagt Visterøy fort.

                Historikken til disse og andre nedlagte avdelinger finnes i Forsvarsmuseets bibliotek på Akershus festning (åpent 3 dager i uken).
                If you take responsibility for yourself you will develop a hunger to accomplish your dreams.

                Kommentér


                • #98
                  Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                  Opprinnelig skrevet av 1911A1
                  Skulle vel stått: hadde..
                  Alt av miner er nok fjernet etter at KA ble lagt ned i -99..
                  Kystartilleriet som våpengren ble nedlagt 17. juni 2007 (de enkelte fort og batterier hadde til da vært preservert i sk. "møllpose" i varierende tid fra rundt 1999 og fremover).
                  Minefeltene basert på US Mk 1 var tatt opp før 1999 (det ble dog ryddet opp rester av kabler, koblingsbokser og hydrofoner etc. noen år etter dette også). IDA-prosjektet pågikk på 90-tallet, men minesystemet ble aldri operativt før det ble nedlagt. I alle 3 nye felt ble dog lagt ut med miner i testøyemed, og det ble prøvesprengt miner både i Grøtsund og Lerøyosen (ny kontrollstasjon på Visterøy) i 1998-99.
                  If you take responsibility for yourself you will develop a hunger to accomplish your dreams.

                  Kommentér


                  • #99
                    Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                    Opprinnelig skrevet av Natter
                    Porsøy torpedobatteri er en annen sak (var bemannet en stund etter krigen, sammen med Korshamn torpedobatteri lenger ut i Ofotfjorden).
                    Porsøy var i bruk som lager for bla en mob. helikopterskvadron de senere år før nedleggelse.
                    If you take responsibility for yourself you will develop a hunger to accomplish your dreams.

                    Kommentér


                    • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                      Opprinnelig skrevet av SlakaBall
                      Vet ikke om vi skal nevne at det var en liten leir ved navn Sør Gardermoen (?) i enden av flystripa. Var der ved en anledning og den virket ikke stor, men hadde fast mannskap og var bl.a. tilholdsted for Royal Marines da de var innom i ny og ne..
                      Hadde ikke Akershus Jegerregiment tilhold på Sør-Gardermoen?
                      Har vært der på 2 oppsetningsperioder ifm deployering til NORBATT.

                      Kommentér


                      • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                        Sør-Gardermoen var leiren til Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling (HISØ) fram til 1994. Den hadde rekruttskolen og våpenskolen til Hærens Intendantur, men ikke befalsskolen (den var felles med Hærens Transportkorps, og plasert i Vatneleiren). Sør-Gardermoen ble mye brukt til oppsetninger for UNIFIL, før 1978 til repøvelser for FN-beredskapsstyrken. Jegerkorpset-Akershus Regiment (JAR) som det het de siste årene (tidligere het det Jegerkorpset - Akershus Infanteriregiment nr. 4/Akershus Forsvarsdistrikt nr. 4, eller IR 4/FDI 4 på kort) hadde sitt standkvarter i Onsrud leir (sammen med Nes NIKE-batteri), og det var JAR (tidligere altså IR 4/FDI 4) som hadde ansvaret for oppsettingen av FN-avdelingene.
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                          Opprinnelig skrevet av hvlt
                          Sør-Gardermoen var leiren til Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling (HISØ) fram til 1994. Den hadde rekruttskolen og våpenskolen til Hærens Intendantur, men ikke befalsskolen (den var felles med Hærens Transportkorps, og plasert i Vatneleiren). Sør-Gardermoen ble mye brukt til oppsetninger for UNIFIL, før 1978 til repøvelser for FN-beredskapsstyrken. Jegerkorpset-Akershus Regiment (JAR) som det het de siste årene (tidligere het det Jegerkorpset - Akershus Infanteriregiment nr. 4/Akershus Forsvarsdistrikt nr. 4, eller IR 4/FDI 4 på kort) hadde sitt standkvarter i Onsrud leir (sammen med Nes NIKE-batteri), og det var JAR (tidligere altså IR 4/FDI 4) som hadde ansvaret for oppsettingen av FN-avdelingene.
                          Takker for en ryddig og informativ tilbakemelding.

                          Kommentér


                          • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                            Opprinnelig skrevet av ifanterist
                            Infanterileieren på Setermoen om du vil =) jeg husker stedet som 1BN i Brig N ,det var en relativ stor leier både hva personell angikk og i areal den var lokalisert i dumpa nær elva ,trekkfullt og kaldt om vinteren ,nettopp pga av elva .
                            Ble byggd en slalombakke i lia med flombelys i den andre halvpart av 1970 tallet for dem som likte den slags utskjeilser på ski .
                            Stor vaktbu og landrovere som tjenestegjorde som vaktbiler på den tida ,stor matsal ,relativt bra byggningsmasse som tilfredstillte krava på den tida ,med unntak av der hvor Kp C var forelagt ,Trondesnes het denne store gamle trebrakka ,og jeg vet at den eksisterte ihvertfall frem til 1978 .
                            Det var kort gangvei til Velferds og fritidsenteret Molund med Setertun som hadde en stor god kantine m verdens beste karbonader ,kino og dansesal .
                            1Bn hadde på den tida som formål og forsvare veiene og ble kallt E6 Battalijonen .
                            Har tjenestegjort i BN 1 og husker godt ”Förste Infanteribatalion nr. 1” som bataljonen yndet å kalle seg. Bataljonen besto av fem kompanier: KP A ”Rovmink”, KP B ”Slagmink”, KP C ”Kampmink”, Stabskompani ”Kvitmink” og støttekompani ”Ildmink”. "Minkebataljonen" var en stående avdeling som var oppsatt med 750-800 befal, korporaler og menige. Avdelingsmerket var en mink som Panserbataljonen arvet da Første Infanteribataljon ble nedlagt i 1987. Bataljonsmotto var: ”bitit fyrst” som betyr "Slå først", et motto som Panserbataljonen også videreførte. Det ligger mye soldattradisjoner på ”Setermoen ekserserplass” og det har pågått soldatutdanning der siden 1898.

                            Gamle Trondenes ble revet i perioden 1981-1982 og erstattet av den nye Trondenes som sto ferdig i 1983. Trondenes huset da STØ.KP. Slalåmbakken het forresten ”Steiglia”.

                            Kommentér


                            • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                              Opprinnelig skrevet av hvlt
                              Sør-Gardermoen var leiren til Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling (HISØ) fram til 1994. Den hadde rekruttskolen og våpenskolen til Hærens Intendantur, men ikke befalsskolen (den var felles med Hærens Transportkorps, og plasert i Vatneleiren). Sør-Gardermoen ble mye brukt til oppsetninger for UNIFIL, før 1978 til repøvelser for FN-beredskapsstyrken. Jegerkorpset-Akershus Regiment (JAR) som det het de siste årene (tidligere het det Jegerkorpset - Akershus Infanteriregiment nr. 4/Akershus Forsvarsdistrikt nr. 4, eller IR 4/FDI 4 på kort) hadde sitt standkvarter i Onsrud leir (sammen med Nes NIKE-batteri), og det var JAR (tidligere altså IR 4/FDI 4) som hadde ansvaret for oppsettingen av FN-avdelingene.
                              Nja?

                              HISØ holdt vel til på Gardermoen sammen med ballongvesenet frem til ihvertfall -91? Jeg var på kurs der i -91 - og da var HISØ på Gardermoen - ikke Sør-G (hvor jeg forøvrig var på oppsetning til Logbn i Bosnia i -94, så den ble brukt til mer enn UNIFIL)
                              "Gjør Ret, Frygt Intet"

                              Kommentér


                              • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                                Mulig jeg blander sammen. Var bare så vidt innom Sør-Gardermoen. Var den bare rep-leir etc. for JAR/IR 4?
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                                  Opprinnelig skrevet av Gehenna
                                  Finnmark :

                                  FSTK på Høybuktmoen.
                                  GSV var vel okupantenes fortjeneste kom på beina, det var vel Svanvik som hadde egen garnison om jeg husker rett før den tid - så var det noe på Strand også.

                                  Ved Høybuktmoen kan man ifm "overtakelsen" idet okupantene "dro" skille mellom flere leire i tilknytning til flyplassen, men jeg husker ikke alle punkt i teig lengre.

                                  Tanahus, var det stedet tiltenkt Varanger BN og "dit GSV skulle flyttes til" engang i tiden ? Ble aldri noe av, selv om man startet forberedelser der (om jeg tenker på rette stedet).

                                  Så har vi "noe" ifm grensevakta på GP forlagt i Karasjok, kristenræl overtok bygningsmassen for noen år siden.

                                  Banak Fort var vel GPs "egentlig" - skal nå være privatisert og sist jeg hørte noe nordfra forelå det planer om å lage turist POI der. I såfall skal jeg inn og se !
                                  GSV består også av seks grensestasjoner posisjonert langs den 196 km lange grensen mot Russland. Det er ut fra disse stasjonene at Grensekompaniet (GRKP) løser sitt tredelte fredsoperative oppdrag. Stab, Garnisonskompani (GAKP) og Grensekompani Utdanning (GRKPU) har tilhold på Høybuktmoen.

                                  Den 21. juli 1921 ble Garnisonskompaniet etablert i Kirkenes. Kompaniet skulle være en permanent grensevakt men samtidig også øvingsavdeling. Det første forlegningsstedet ble i ei brakke i Kirkenes, men våren 1922 flyttet kompaniet til Svanvik der det i 1922 ble bygd en gamme ”Verdens lengste gamme” som huset 2 befal og 60 soldater, samt en mindre gamme på Holmfoss.

                                  I 1925 sto den nye garnisonskasernen ferdig i Kirkenes og hovedstyrken flyttet ned til byen. Imidlertid ble en styrke på 1 løytnant og 20 soldater igjen på Svanvik, og først i 1932 kunne Svanvik-avdelingen flytte inn i sin nye kaserne. Tjenesten ved avdelingen var hard og dessuten dobbelt så lang som den ordinære militærtjenesten. I mars 1927 f.eks. utførte kompaniet en skimarsj Kirkenes-Alta retur. En strekning på 725 km.

                                  I 1939 ble Garnisonskompaniet forsterket med et nøytralitetsvern (2 geværtropper fra IR 15+). Den 9. juli 1940 ble kompaniet nedlagt.

                                  Etter krigen ble alle Hæravdelingene i Finnmark reorganisert under to oppsettende avdelinger, Alta bataljon og Varanger bataljon. Etter reetableringen av grensevakten ble denne forlagt på Håbet-leir, i Kirkenes og på Høybuktmoen. Grensevakten besto da av en blanding av personell fra VRBN, IR 14, IR 16 og enheter fra politiet. I 1946 ble Porsangmoen leir etablert og huset da Infanteriets øvingsavdeling Finnmark (IØF), senere ombenevnt til GP.

                                  I stedet for å gjenoppta det gamle navnet fra før krigen fikk GSV i 1947 sitt nåværende navn, og i 1951 sto den nye garnisonen klar til bruk på Høybuktmoen. Plasseringen av nytt standkvarter var valgt ut i fra operative årsaker, samt at kommunestyret ikke ønsket en garnison i umiddelbar nærhet av bysentrum. Avdelingsmerket til GSV var en sort ulv i positur som grunnsymbol på en rød og blå bunn (over-under). I 1959 fikk GSV overrekt sin egen fane av Kong Olav V personlig uten at dette fikk konsekvenser for avdelingsmerket. I 1960/61 ble grensesnoren innført. Ifm med revisjonen av alle avdelingsmerker på 80-tallet kom alle merker som ikke var heraldisk korrekt i faresonen. For GSV medførte dette at Finnmarksulven fikk ny utforming med et ulvehode i gult på sort bunn. Alta BN (Altagård) og Varanger BN (Tanahus) ble nedlagt i 1995 mens Finnmark Landforsvar (FLF) senere omdøpt til Finnmark regiment (FIR) ble nedlagt i 2002. Det som karakteriserte finnmarksavdelingene var den umbragrønne beret.

                                  Den andre leiren på Høybuktmoen i tillegg til GSV (Østleiren) er Vestleiren hvor HV 18 etablerte i sitt standkvarter i 1977. Vestleiren ble imidlertid nedlagt i 2009 da HV 17 og HV 18 ble slått sammen til HV Finnmark (HV 17) og nytt standkvarter ble lokalisert på GP.

                                  Kommentér


                                  • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                                    Skal vi seee...

                                    Du glemte Brattli.

                                    Og hva GP angår så kom ikke den på beina i 1946 men derimot gjorde Soldatnes det iht tykke bøker om Gen Arne Dagfinn Dahls gjøren og laden. GP som i Garnisonen i Porsanger kom til senere og hva som lå på den midlertidige leiren på Soldatnes angår så relokerte de alt til Porsangmoen på et senere tidspunkt (som jeg ikke husker).

                                    http://www.geonames.org/777600/soldatnes.html

                                    GP hadde artyfarty og panser som støttevåpen til INFBN som da utgjorde Porsanger bataljon.

                                    Jf Wiki-subjektivipedia så huset leiren 1500 mann på det meste, dette må i såfall ha vært kun de stående avdelinger og deres støtteenheter for det har under REP blitt forlagt og forpleid 3.000 pax der - i den gamle spisemessa ikke så mange skritt fra hovedporten (i leiren, ikke befalsspisemessa utenfor leirgjerdet).

                                    Så det så.
                                    Shaking the ground with the force of a thousand guns

                                    Kommentér


                                    • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                                      Opprinnelig skrevet av Gehenna
                                      Skal vi seee...

                                      Du glemte Brattli.

                                      Og hva GP angår så kom ikke den på beina i 1946 men derimot gjorde Soldatnes det iht tykke bøker om Gen Arne Dagfinn Dahls gjøren og laden. GP som i Garnisonen i Porsanger kom til senere og hva som lå på den midlertidige leiren på Soldatnes angår så relokerte de alt til Porsangmoen på et senere tidspunkt (som jeg ikke husker).

                                      http://www.geonames.org/777600/soldatnes.html

                                      GP hadde artyfarty og panser som støttevåpen til INFBN som da utgjorde Porsanger bataljon.

                                      Jf Wiki-subjektivipedia så huset leiren 1500 mann på det meste, dette må i såfall ha vært kun de stående avdelinger og deres støtteenheter for det har under REP blitt forlagt og forpleid 3.000 pax der - i den gamle spisemessa ikke så mange skritt fra hovedporten (i leiren, ikke befalsspisemessa utenfor leirgjerdet).

                                      Så det så.
                                      Negativt! Tok ikke med Brattli fordi stasjonen ble nedlagt for ca 20 år siden. Stasjonene som er operative i dag er GS Grense Jakobselv, GS Korpfjell, GS Elvenes, GS Svanvik, GS Skogfoss, GS Gjøkåsen.

                                      Øvelsesplassen ved Nedrevann ble rekognosert av Distriktskommando-Finnmark i 1945. Den 1. januar 1946 ble Norge satt på fredsfot. I 1946 flyttet FLF til Nedrevann og det ble etablerte en øvingsavdeling der. De første rekruttene ble innkalt til tjeneste på Nedrevann-leir i 1948. I 1949 ble øvingsplassen omdøpt til Porsangmoen. Våren 1953 ble Infanteriets øvingsavdeling IV opprettet med standkvarter på Porsangmoen. 1. januar 1965 ble Garnisonen i Porsanger (GP) etablert med major Egil Lund som første sjef. IØF ble nedlagt 31.12.1964 og finnmarksrekruttene ble fordelt på de tre IØ-ene i Sør-Norge. Som stående garnisonerende avdeling fikk GP ansvar for hele Porsangeravsnittet inkludert sikring av Banak flyplass. I 1968 kom den store utbyggingen av Porsangmoen, og i begynnelsen av 1970-årene fikk GP tilført en rekke tyngre avdelinger . Leiren ble utbygd og modernisert til å innkvartere rundt 1000 mann. I tillegg ble Banak bestykket med et luftvernbatteri. I 1973 ble også Halkavarre skytefelt ferdigstilt. Pga at det var moboppsatt tyngre avdelinger fra Sør-Norge i Porsangeravsnittet ble det også bygget en repetisjonsøvingsleir ifm Porsangmoen. Grensestasjon Dorvonjarg i Karasjok ble tatt i bruk i 1978 men jeg er usikker på når den ble nedlagt. De tyngre avdelingene ved GP ble nedlagt i 1992-93.

                                      Utbyggingen av Banak Fort ble fullført i 1967 og oppsatt med artillerister.

                                      Kommentér


                                      • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                                        Opprinnelig skrevet av Sofakriger
                                        Opprinnelig skrevet av hvlt
                                        Sør-Gardermoen var leiren til Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling (HISØ) fram til 1994. Den hadde rekruttskolen og våpenskolen til Hærens Intendantur, men ikke befalsskolen (den var felles med Hærens Transportkorps, og plasert i Vatneleiren). Sør-Gardermoen ble mye brukt til oppsetninger for UNIFIL, før 1978 til repøvelser for FN-beredskapsstyrken. Jegerkorpset-Akershus Regiment (JAR) som det het de siste årene (tidligere het det Jegerkorpset - Akershus Infanteriregiment nr. 4/Akershus Forsvarsdistrikt nr. 4, eller IR 4/FDI 4 på kort) hadde sitt standkvarter i Onsrud leir (sammen med Nes NIKE-batteri), og det var JAR (tidligere altså IR 4/FDI 4) som hadde ansvaret for oppsettingen av FN-avdelingene.
                                        Nja?

                                        HISØ holdt vel til på Gardermoen sammen med ballongvesenet frem til ihvertfall -91? Jeg var på kurs der i -91 - og da var HISØ på Gardermoen - ikke Sør-G (hvor jeg forøvrig var på oppsetning til Logbn i Bosnia i -94, så den ble brukt til mer enn UNIFIL)
                                        Tjenestegjorde på G.moen '90 - '91 og hadde nok med "de der" å gjøre ja. I den tiden jeg holdt til der så var det Royal Marines og tilsvarende "gjester" som stort sett frekventerte Sør-Gardermoen.
                                        Bumpibump TM

                                        Kommentér


                                        • Re: Militære stasjoner og leire i etterkrigstidens Norge

                                          Opprinnelig skrevet av Sofakriger
                                          Opprinnelig skrevet av hvlt
                                          Sør-Gardermoen var leiren til Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling (HISØ) fram til 1994. Den hadde rekruttskolen og våpenskolen til Hærens Intendantur, men ikke befalsskolen (den var felles med Hærens Transportkorps, og plasert i Vatneleiren). Sør-Gardermoen ble mye brukt til oppsetninger for UNIFIL, før 1978 til repøvelser for FN-beredskapsstyrken. Jegerkorpset-Akershus Regiment (JAR) som det het de siste årene (tidligere het det Jegerkorpset - Akershus Infanteriregiment nr. 4/Akershus Forsvarsdistrikt nr. 4, eller IR 4/FDI 4 på kort) hadde sitt standkvarter i Onsrud leir (sammen med Nes NIKE-batteri), og det var JAR (tidligere altså IR 4/FDI 4) som hadde ansvaret for oppsettingen av FN-avdelingene.
                                          Nja?

                                          HISØ holdt vel til på Gardermoen sammen med ballongvesenet frem til ihvertfall -91? Jeg var på kurs der i -91 - og da var HISØ på Gardermoen - ikke Sør-G (hvor jeg forøvrig var på oppsetning til Logbn i Bosnia i -94, så den ble brukt til mer enn UNIFIL)

                                          Jeg gikk gjennom "Hæren 1945-1990" og fant faktisk ingen steder omtale av Sør-Gardermoen leir. Det viser at den aldri har vært hovedleiren/standkvarteret til noen større avdeling, heller ikke til noen av underavdelingene til Brig S den gang Brig S var stående avdeling (1950-tallet og for en liten del av Brig S første halvdel av 60-tallet). Eneste avdeling av Hæren som er nevnt i forbindelse med Gardermoen er Hærens Intendantur, der Gardermoen var hovedbasen, standkvarter for Intendanturregimentet (eller Intendanturbataljonen som det var det meste av tiden), Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling, Hærens Forpleiningsskole, Våpenskolen for Hærens Intendantur etc. Det står ikke mer spesifikt enn "Gardermoen", i min gamle utgave av Store norske leksikon fra 1978 står det at HISØ etc. er i "Gardermoen-området". Hvis Hærens Intendantur i sin helhet holdt til i Gardermoen flystasjon (som var på østsiden av datidens rullebane, dagens vestre rullebane), ville jeg gjette at Sør-Gardermoen tilhørte FDI 4/IR 4 (JAR på 90-tallet, eventuelt kanskje Hærens Intendantur) først og fremst var et rep-øvingssenter for forskjellige avdelinger, særlig fra FDI 4/IR 4 (på 90-tallet: JAR), og dessuten ble brut av besøkende utenlandske avdelinger, til oppsetting av INTOPS-avdelinger etc. Noen som har flere opplysninger?

                                          Sør-Gardermoen leir lå på vestsiden av nåværende flyplass (dvs. vest for datidens rullebane), der Clarion Hotel Oslo Airport nå ligger. Befalsmessen til Sør-Gardermoen leir er bevart som Gardermoen samfunnshus, like sør for Clarion Hotel Oslo Airport.
                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                          Kommentér


                                          • Kremt glemte du lista flystasjon i vest Agder

                                            Kommentér


                                            • Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                              Jeg gikk gjennom "Hæren 1945-1990" og fant faktisk ingen steder omtale av Sør-Gardermoen leir. Det viser at den aldri har vært hovedleiren/standkvarteret til noen større avdeling, heller ikke til noen av underavdelingene til Brig S den gang Brig S var stående avdeling (1950-tallet og for en liten del av Brig S første halvdel av 60-tallet). Eneste avdeling av Hæren som er nevnt i forbindelse med Gardermoen er Hærens Intendantur, der Gardermoen var hovedbasen, standkvarter for Intendanturregimentet (eller Intendanturbataljonen som det var det meste av tiden), Hærens Intendanturs Skole- og Øvingsavdeling, Hærens Forpleiningsskole, Våpenskolen for Hærens Intendantur etc. Det står ikke mer spesifikt enn "Gardermoen", i min gamle utgave av Store norske leksikon fra 1978 står det at HISØ etc. er i "Gardermoen-området". Hvis Hærens Intendantur i sin helhet holdt til i Gardermoen flystasjon (som var på østsiden av datidens rullebane, dagens vestre rullebane), ville jeg gjette at Sør-Gardermoen tilhørte FDI 4/IR 4 (JAR på 90-tallet, eventuelt kanskje Hærens Intendantur) først og fremst var et rep-øvingssenter for forskjellige avdelinger, særlig fra FDI 4/IR 4 (på 90-tallet: JAR), og dessuten ble brut av besøkende utenlandske avdelinger, til oppsetting av INTOPS-avdelinger etc. Noen som har flere opplysninger?

                                              Sør-Gardermoen leir lå på vestsiden av nåværende flyplass (dvs. vest for datidens rullebane), der Clarion Hotel Oslo Airport nå ligger. Befalsmessen til Sør-Gardermoen leir er bevart som Gardermoen samfunnshus, like sør for Clarion Hotel Oslo Airport.
                                              Det stemmer at Sørgardermoen lå under FDI4/IR4. Tjenestegjorde selv i JAR i 1895 og vi. Brukte ofte SG til øvelser og diverse. Og om jeg ikke husker helt feil ble leiren brukt til "oppbevaring" av FN-styrker på vei ut. Vi hadde i alle fall flere øvelser med disse før de reiste ut.

                                              Kommentér


                                              • I 1895 gitt. Jeg har tjenestegjort en kort periode på Gardermoen som da var både luft og hær, ifm kurs med int fra hæren. Jeg har vært stasjonert på Sør-Gardermoen ifm oppsetting av FN-styrker flere ganger på nittitallet, og så aldri noen andre avdelinger der. Men det må det jo ha vært?
                                                "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                                Kommentér


                                                • -Teller vi med flystripa på Rognan eller flystripa i Hattfjelldal som militære anlegg ?
                                                  Shaking the ground with the force of a thousand guns

                                                  Kommentér


                                                  • Haslemoen står tom, mens Terningmoen flyter over:


                                                    https://www.nrk.no/innlandet/kalte-i...elt-1.15142868

                                                    https://www.nrk.no/innlandet/tom-mil...ret-1.15150106


                                                    Kommentér


                                                    • Opprinnelig skrevet av Navytimes Vis post
                                                      Opprinnelig skrevet av Talsmann for Hæren Eirik Skomedal
                                                      Det er billigere å utvide eksisterende enn å kjøpe tilbake eller leie nye leire
                                                      Jeg velger å tro at Eirik problematiserer salg av forsvarseiendom i hytt og pine langt mer innad, enn stillingen hans tillater utad. Også håper jeg vi en dag opplever politikere som evner å se litt lenger enn sin egen nesetipp, slik at kortsiktig gevinst ikke blir eneste kriterie i daglig virke.

                                                      Aldri mer 13

                                                      Kommentér


                                                      • Opprinnelig skrevet av Signal_m Vis post
                                                        Også håper jeg vi en dag opplever politikere som evner å se litt lenger enn sin egen nesetipp, slik at kortsiktig gevinst ikke blir eneste kriterie i daglig virke.
                                                        Sier du at en del av beredskap er å ha infrastruktur, utstyr og planer for å trene raskt opp nye fungerende avdelinger når sikkerhetssituasjonen endrer seg? Det ville da vært veldig rart å planlegge med at bryteren ikke i alle scenarier går fra "Fred og godt under minimum" og rett til "Full strid" .......

                                                        "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                                        Kommentér


                                                        • Sofakriger

                                                          Ja, ennå rarere enn å planlegge med at «fred og godt under minimum» er eneste planen vi trenger..
                                                          Aldri mer 13

                                                          Kommentér


                                                          • Hvis jeg skjønner dere riktig, er jeg nok enig med Sofakriger . Etter at det smeller er det eneste vi trenger kjøretøy, telt og skyttergroper, ikke EBA.

                                                            Men mitt poeng annetsteds var at det er vedtatt en fjerde kampbataljon i Hæren, men ennå ikke bestemt hvor den skal være (så vidt jeg vet). Åsegarden kunne vært et mulig sted, og da ville de trengt denne infrastrukturen i fredstid.
                                                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                            Kommentér


                                                            • Hvor høyt smeller det, og hvor lenge?

                                                              Etter femdagerskrigen i Georgia 2008 trodde vi at krigen skulle vare fem dager, og at all infrastruktur i bakre områder ville bli bombet og missilet i fillebiter. Da trenger vi jo ikke telt en gang, det holder med fjellduk.

                                                              Nå har Ukraina vært i krig i over seks år, og jeg tror de er glade for EBAen de hadde stående å forfalle (men ikke kvittet seg med) for å bygge opp et mer fungerende forsvar.

                                                              Blir det ordentlig krig (som varer en stund) kan vi jo bruke beredskapslovene til å overta EBA, spørsmålet er hvor hensiktsmessig den er.
                                                              “Tell me what you know. Tell me what you don’t know. Tell me what you think. Always distinguish which is which.” - Colin Powell

                                                              Kommentér

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X