Globalt toppbanner

Collapse

Milforum Google-søk

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Når og hvordan ble HK79, Energa, og geværgranater generelt brukt i forsvaret?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Når og hvordan ble HK79, Energa, og geværgranater generelt brukt i forsvaret?

    Hei,

    Jeg og noen andre jobber med en ny revisjon av en spill-modifikasjon satt i en fiktiv tredje verdenskrig ca. 1989-1991, og jeg er generely nysgjerrig på norskt forsvarsmatriell uansett.

    En av tingene vi lurer på er hvordan geværgranater og HK79 ble fordelt og skulle brukes i forsvaret. >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] veldig gode gamle innlegget snakker om at HK79 kom på slutten av 80-tallet, mens de gamle >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] sier at de fikk HK79 i ca. 1992. Gitt at slutten av 80-tallet er helt innafor tidsperioden vår, mens 1992 er akkurat utenfor, så blir akkurat når HK79 kom i bruk plutslig veldig viktig for oss. (Jeg skjønner godt at det generelt er vansklig å være presis på dette punket. Har mange gang i research till spillmodifikasjonen måtte revidere et tall opp eller ned fordi det viser seg at noe var på prøve eller ble levert men ikke satt i bruk eller lignende.)

    Det ligger ved også et spørsmål om hvem som fikk HK79 utdelt når og hvordan. StormEsk3-sidene snakker om HK79 på lagsnivå: fikk infanteri også HK79 på lagsnivå? Troppsnivå? Hva var formålet med HK79? Legge røk? Kaste sprenggranater? Skyte multipurpose gjennom skroget på russiske stormpanservogner? Om noen vet noe om hvordan HK79 ble brukt så takker jeg veldig for all mulig informasjon.

    I samme dur: jeg vet at forsvaret brukte Energa-granater en stund, og jeg har lest at de utgikk enten i 1980 (ref. Historien om: AG3) eller ved erstattning av HK79 (ref. StormEsk3). Var geværgranater i bruk i forsvaret ca. 1989-1991, og i så fall, hos hvem? Bare stormesk, i geværlag generelt, bare på troppsnivå, i HV, osv.

    Hær er jeg også veldig nygjerrig på hvilke geværgranater som ble brukt, og hvordan: forsvaret hadde jo flust med M72, så var det "dobbelt opp" med panservernsgranater, hadde vi sprengranater for å blåse fienden i filler, hadde vi røkgranater, ble gamle Energa til overskudd brukt som sprengranater, osv. Det er mange muligheter, men jeg har ikke funnet særlig mye presist om geværgranater i forsvaret på nett.

    Takker på forhånd for all informasjon folk har lyst til å dele, og beklager veldig for dårlig norsk. Har ikke norsk tekstrettingssoftware og det står ikke lengre lærere over meg og retter stavingen, så rettskriving har falt litt fra...
    Lignende tråder

  • #2
    Tjenestegjorde i Brig-N i 87 og vi var oppsatt med 40mm granatrør på papiret, men så aldri noe til den. Dette var såkalt brig90-struktur. Energagranater var for lengst borte fra forsvaret den gang. Eneste sporene jeg så etter den var et skilt i skytefeltet. Imidlertid hadde vi to mann i geværlaget med to M72 hver, geværmann en og tre. Det var geværmann 4 som skulle være oppsatt med 40mm. Antar energagranater utgikk da forsvaret anskaffet M72.
    Si vis pacem, para bellum

    Kommentér


    • #3
      M72 erstatt Energa som lett panservern.

      Mens M79 er granatkaster er jeg usikker på. Hæren hadde fra slutten av 80-tallet HK79N som kunne festes på forskjeftet til AG3. Den tilsvarer omtrent dagens AG HK416 i funksjon og bruk.

      2 pax i et lag av 8 har typisk M72, har sett oppsett med både 1 og 2 granatkastere.

      Granatkasterne var ikke panservernvåpen. Tenk på det som en måte å få bedre kastearm til håndgranat. Spreng og røyk mest aktuelt for infanteri/storm.
      TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

      Kommentér


      • #4
        Energa geværgranat var for lengst ute av systemet og erstattet av M72 i Infanteriet da jeg var i førstegangstjenesten i 1976/1977. Det skjedde noen år før det, sannsynligvis omkring 1970. I geværlag bar da geværmann nr. 1 og nr. 3 hver 2 stk. M72 (4 stk pr. geværlag, 12 i hver tropp), og slik var det lenge etter. I andre avdelinger var det annen fordeling, f.eks. i BK-tropp (81 mm bombekaster) og TBK-tropp (107 mm bombekaster) bar vognfører på hvert BK-lag 2 st. M72., Dvs. 8 i troppen.
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


        • #5
          HK 79 - spreng, røyk, lys og gass. Primært bruksområde upansrede kjøretøy og personell. Tror ikke Norge hadde så mye mer enn spreng og øvingsgranter, jeg så ikke noe til noe annet i min tid ihvertfall. (senere fikk vi jo mye snadder til 40mm GUR)

          UD 6-25 (U) ble utgitt i 1990 og beskriver kun spreng og øvingsgranater
          mathematical analysis does not matter in high risk decision making

          Kommentér

          • Trådstarter

            #6
            Tusen takk for alle svarene, dette hjelper med å gi et dypere bilde.

            Opprinnelig skrevet av jaffar Vis post
            HK 79 - spreng, røyk, lys og gass. Primært bruksområde upansrede kjøretøy og personell. Tror ikke Norge hadde så mye mer enn spreng og øvingsgranter, jeg så ikke noe til noe annet i min tid ihvertfall. (senere fikk vi jo mye snadder til 40mm GUR)

            UD 6-25 (U) ble utgitt i 1990 og beskriver kun spreng og øvingsgranater
            Litt usikker på akkurat hva du sier om norsk 40 mm ammo: sier du at vi hadde bare spreng- og øvings-ammo ca. 1990, eller hadde vi røyk, lys, og gass også?

            Kommentér


            • #7
              Som jaffar sier, reglementet UD 6-25 «40 mm granatutskytningsrør for AG-3 - Våpenkjennskap - Skyteutdannelse» fra 1990 nevner kun sprenggranat DM91 og øvingsgranat. Vi brukte dette reglementet på HV-kurs i 2003 (den eneste gangen jeg har skutt med GUR), og der ble ingen andre granattyper nevnt. Når eventuelt andre granater fantes i Norge aner jeg ikke.
              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

              Kommentér


              • #8
                Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                Når eventuelt andre granater fantes i Norge aner jeg ikke.
                Vedlegg 1 i boka "Ammunisjonstjenesten i Hæren etter 1945, bind 2" som påstår å være en "tilnærmet komplett oversikt" (dog ikke med bilder av alle typer) lister kun opp 40x46 sprenggranat DM91 og DM101N, samt 40x46 øvingsgranat DM118A2 og DM128, ingen andre typer.

                Når det gjelder Energa, så er den oppført som "Granat, gevær, hulladning ENERGA" og beskrevet "Belgisk/Norsk. For Mauser, SLG og SLK."
                SLG og SLK er vel hhv selvladende gevær og karabin, dvs Garand M1 i 7,62x63 (30-06) og US-karabin i 7,62x33. AG3 er ikke nevnt sammen med selve ENERGA-granaten, men det er derimot (i tillegg til tilsvarende i 7,62x33 og 7,62x63) nevnt en 7,62x51 Patr driv, geværgranat ENERGA, altså i AG-kaliber, noe som også samsvarer med Historien om AG3, hvor det skrives at Energa ble brukt sammen med AG3, men relativt tidlig utfaset.

                Kommentér


                • #9
                  Opprinnelig skrevet av Eukie Vis post
                  Tusen takk for alle svarene, dette hjelper med å gi et dypere bilde.



                  Litt usikker på akkurat hva du sier om norsk 40 mm ammo: sier du at vi hadde bare spreng- og øvings-ammo ca. 1990, eller hadde vi røyk, lys, og gass også?
                  Vi - Norge- så vidt jeg vet, hadde bare spreng og øvingsammo tilgjengelig, men det fantes flere typer på markedet. Andre avdelinger hadde kanskje tilgang til annen type ammo.

                  Det fantes annen type ammo på markedet - røyk, lys, gass og gummikuler - som nå, men de så jeg aldri noe til før vi fikk HK AG416 GUR
                  mathematical analysis does not matter in high risk decision making

                  Kommentér

                  Forsvarets historiske filmarkiv

                  Collapse

                  Working...
                  X
                  Besøksstatistikk