Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Afghanistanundersøkelsen 2020

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Afghanistanundersøkelsen 2020

    Presseinvitasjon: Presentasjon av resultater av Afghanistanundersøkelsen 2020

    Forsvarets sanitet har i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, spurt Afghanistan-veteraner fra 2012-2020, om deres erfaringer, helse og livskvalitet.

    > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Last edited by Rittmester; DTG 051709 Oct 21, .
    Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
    Lignende tråder

  • #2
    Afghanistanundersøkelsen er lagt frem: > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Click image for larger version

Name:	Afghanistanundersøkelsen.jpg
Views:	144
Size:	129,9 KB
ID:	1057712

    Hensikten med denne undersøkelsen var å kartlegge belastninger, psykiske- og kroppslige helseplager og livskvalitet blant norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001 til 2020. Vi inviterte alle norske Afghanistan-veteraner til å delta i en digital spørreundersøkelse høsten 2020, og 67,7 % (6220 veteraner) valgte å delta.

    Et relativt høyt antall veteraner rapporterte om alvorlige hendelser under tjenesten. For eksempel rapporterte 78,0 % om å delta i operasjoner i områder med høyt trusselnivå, 43,5 % hadde opplevd å bli angrepet av fienden og 19,5 % opplevde et øyeblikk der de trodde de skulle dø. Det var en tydelig sammenheng mellom belastning og senere helseplager. Både kroppslige og psykiske helseplager var markant forhøyet hos veteraner som opplevde høy grad av eksponering for alvorlige hendelser i tjenesten.

    Én av ti (10,4 %) veteraner hadde én eller flere psykiske helseplager ved undersøkelsestidspunktet. Det var en tett sammenheng mellom rapporterte psykiske helseplager og rapporterte kroppslige helseplager (utmattelse, hodepine, muskel-/skjelettplager og mage-/tarmplager). Det var en større andel av personer med psykiske helseplager blant de som sluttet i Forsvaret etter tjenesten i Afghanistan, sammenlignet med de som fortsatte i Forsvaret. I motsetning til mange tidligere studier fant vi ingen forskjell i andel av kvinner og menn som rapporterte psykiske helseplager. Resultatene ga også holdepunkter for at mild traumatisk hjerneskade (mTBI) er et fenomen som finnes blant norske Afghanistan-veteraner.

    Blant de som svarte på både 2012- og 2020-undersøkelsene så psykiske helseplager ut til å øke med 2,2 prosentpoeng. Det var altså flere veteraner som rapporterte forverring av sin helsetilstand enn som rapporterte bedring. Det at en del veteraner opplever forverring av psykisk helse over tid er i tråd med funn fra andre land, hvor denne økningen tilskrives fenomenet «forsinket sykdomsdebut». For alkoholmisbruk fant vi imidlertid en nedgang i misbruk/ avhengighet fra 2,3 % i 2012 til 1,3 % i 2020. Samlet sett er det likevel lite som tyder på at den psykiske helsen til norske Afghanistanveteraner blir bedre med tiden.

    Den store majoriteten av Afghanistanveteranene rapporterte om høy eller svært høy tilfredshet med sitt eget liv (79,0 %). Rapportert livskvalitet var tilnærmet uendret siden 2012. Som forventet rapporterte de med helseplager også lavere livstilfredshet.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

    Kommentér


    • #3
      Det var da bemerkelsesverdig høye tall. 10.4%?
      Det er sikkert ganske mange kompliserte grunner til dette.

      Kommentér


      • #4
        Jeg synes også det var overraskende høyt men en kjapp googling tyder på at det er lavere enn for den generelle befolkningen i Norge.

        Jeg aner ikke i hvilken grad de forskjellige tallene her kan sammenlignes men i artiklene fra SSB og FHI her ligger tallene på henholdsvis 15% depressive og 12-15% med psykiske lidelser (med en dupp til 8% i starten av nedstengningen!).

        Det er generelt en uting at det skrives artikler der tall presenteres uten sammenheng.
        Er 10% bra? Dårlig? Helt som forventet? Det finner de ikke verdt å nevne.
        Jeg har ikke lest undersøkelsen, så kommentaren gjelder nyhetssakene som er laget basert på den.


        > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

        > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

        Kommentér


        • #5
          Opprinnelig skrevet av TalTrykkTenk Vis post
          Det er generelt en uting at det skrives artikler der tall presenteres uten sammenheng.
          Er 10% bra? Dårlig? Helt som forventet? Det finner de ikke verdt å nevne.
          Jeg har ikke lest undersøkelsen, så kommentaren gjelder nyhetssakene som er laget basert på den.
          Ja helt enig, det hele er ikke så veldig klart.

          Jeg tenker også at den moderne médie verden har blitt forferdelig vanskelig de siste årene, og mye av ''bråket'' i samfunnet er bygget på medier som i en stadig jakt på scoop og sensasjon lager store overskrifter som er bevist polariserende for å skape en 'buzz''.

          Disse kommunikasjonene er riktignok offisielle og ikke nødvendigvis médie motivert, men her også tar ''kommunikasjonsekspertene'' over, og man kan fra hvordan spørsmålene har blitt stilt og hvordan resultatet blir fremhevet at det ligger et ønske om å fremheve skade oppfattelser.
          Dette gjelder selvfølgelig ikke bare for Forsvaret og trenden er generell i samfunnet.

          Kommentér


          • #6
            Opprinnelig skrevet av TalTrykkTenk Vis post
            Jeg synes også det var overraskende høyt men en kjapp googling tyder på at det er lavere enn for den generelle befolkningen i Norge.

            Jeg aner ikke i hvilken grad de forskjellige tallene her kan sammenlignes men i artiklene fra SSB og FHI her ligger tallene på henholdsvis 15% depressive og 12-15% med psykiske lidelser (med en dupp til 8% i starten av nedstengningen!).

            Det er generelt en uting at det skrives artikler der tall presenteres uten sammenheng.
            Er 10% bra? Dårlig? Helt som forventet? Det finner de ikke verdt å nevne.
            Jeg har ikke lest undersøkelsen, så kommentaren gjelder nyhetssakene som er laget basert på den.


            > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

            > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
            Rapporten bruker en del avsnitt på å diskutere nettopp dette; er tallet høyt eller ikke? En utfordring her er hva man skal sammenligne med. Populasjonen norske Afghanistan-veteraner skiller seg nødvendigvis både fra veteraner fra andre operasjoner og fra andre lands veteraner, samt fra sivilbefolkningen. Slik jeg leser rapporten, konkluderer den vel i grunnen med at dette er noe man ikke kan si noe sikkert om. Tallene er lave hvis man sammenligner med sivilbefolkningen ja, men så må man også huske at sivilbefolkningen ikke er selektert. Ser man feks. på PTSD spesifikt, er prevalensen i befolkningen generelt her på ca. 1%. Ser man på de som er utsatt for traumer, øker dog prevalensen ganske betydelig og den stiger med alvorlighetsgraden. Eksempelvis vil ca. 5% av de som opplever en alvorlig trafikkulykke utvikle PTSD, mens opptil 20% av de som opplever "alvorlige katastrofer" rammes. For krigstraumer, regnes 10% som en "normal" prevalens. Her ser vi altså at veteranundersøkelsen får langt lavere tall på tross av at en betydelig andel av de spurte har vært utsatt for traumer. Det er vel derfor undersøkelsen også konkluderer med at selektering ("sunn soldat effekten") gir en beskyttelse, samtidig som man påpeker at effekten har sin begrensning.

            Her er for øvrig metodebeskrivelsen for undersøkelsen, som gir innblikk i hvilke spesifikke kartleggingsverktøy som er benyttet: > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
            Ved kølle skal ondt fordrives!

            Kommentér


            • #7
              Mulig jeg ikke leser statistikk korrekt her, og tar ting ut av en sammenheng de ikke skal tas ut av. Men det er ikke så veldig stor forskjell på tallene fra > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM], og denne. UNIFIL-veteraner 12,4%, Afghanistan 10,4%. Nå virker det riktig nok som om prosenten med PTSD er høyere i UNIFIL.

              Tar det opp siden jeg la merke til at det i pressekonferansen ble fokusert en del på at de som ble sendt til Afghanistan var bedre selektert, forberedt og fulgt opp enn den geme hop som reiste til Libanon. Man kan jo spørre seg hvor mye effekt dette har hatt, og om konsekvensen av å dra ut i en krigssone uansett vil være ganske stor for et stort antall - helt uavhengig av forberedelsene i forkant og oppfølging etterpå?

              Kommentér


              • #8
                Libanon og Afghanistan var to forskjellige misjoner.

                De kan sammenlignes på noen punkter, men i store deler av Afghanistan-perioden var det noe helt annet.

                F.eks frem til 2004 kunne både soldater og sivile bevege seg fritt i Kabul uten måtte tenke på sikkerhet i stor grad. Etter dette ville det ikke vært mulig gitt trusselbildet. Da var man enten innenfor gjerdet, eller så var man ute i en form for beredskap. (Ikke at det vae trygt innenfor gjerdet hele tiden, men at man måtte være ekstra påskrudd utenfor)

                Jeg har ikke vært begge stedene og kan ikke uttale meg om alles opplevelser.
                Eksempelvis var det første nåværende ordfører i hjemkommunen min opplevde i Libanon, var at en annen som satt bak i lastebilen som skulle frakte de fra flyplassen og til leiren ble skutt. (Har ikke faktasjekket dette, men mener det bar skuddskade i hodet og at soldaten omkom med en gang)
                Derimot andre som har vært i Libanon kan fortelle om at de hadde lokale markeder de var på, resturanter og kulturopplevelser. Forsvarets Forum hadde i fjor høst blant annet et innlegg om flere som fant kjærligheten INTOPS, herunddr Libanon/UNIFIL. De som har vært begge steder sier at det ikke er to like INTOPS-scenarioer/misjonsområder.

                Kanskje var Afghanistan en høyere belastning for enkelte? Mange stadig tjenestegjørende var i Afghanistan i mer en 1år, noen har hatt så mye som 9 kontinenter. Noen brukere her har skrevet om da de ble oppring på en lørdag, hentet ut utstyr på en søndag for så å fly ned igjen til Afghanistan på en mandag.
                Alt er belastende, men med så mye forarbeid, seleksjon, opptrening, etterarbeid, hvor mye hardere skal man synse at det ene eller det andre var? Det er uansett subjektive opplevelser om hva som var jævlig eller ikke.

                Så spørs de om en 2% senkning i PTSD i to misjoner om ikke kan sammenlignes er mye eller verdt det?
                Jeg vil si ja! Av i underkant av 10.000 stykker så er det fort snakk om 200 personer som ikke får PTSD!
                Jeg kjenner både sivile og militære venner med PTSD; det er noe jeg ikke unner noen! Verken for deres egen del, for familiene, helsevesenet eller samfunnet.
                (Nå skrev mulig ikke posten over direkte om PTSD, jeg skal gå igjennom egne kilder og evt redigere innlegget etter at jeg har tallgrunnlaget)

                Jeg har sakset ut et svar til meg selv, og ser at ja, det hjelper med selekskon, oppsetting, familiesamling, mellomlanding og medaljesermonier og kameratstøtte. Det hjelper ganske mye også.

                Click image for larger version

Name:	Screenshot_20211006-112021_OfficeSuite.jpg
Views:	113
Size:	86,5 KB
ID:	1057763
                Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.

                Kommentér


                • #9
                  Regner med det vil komme en ny undersøkelse om 10 år eller noe slikt, da det er for tidlig å gjøre seg en oppfatning om senskader nærmest rett etter ankomst hjemland for mange.

                  Kommentér


                  • #10
                    Må presisere at jeg kjenner forholdene i Libanon og Afghanistan ganske godt, og ikke hadde noen intensjon om å sammenligne akkurat det aspektet ved de to operasjonene. Man kan jo forsåvidt også spørre seg om tallene for UNIFIL hadde vært betydelig lavere dersom folk ble selektert som i dag, og tallene for Afghanistan på samme måte hadde vært veldige mye høyere om de hadde brukt Libanon-metoden der.

                    Jeg er dog også enig i at det sannsynligvis vil være en økning i senskader fra Afghanistan om nye ti år. Får bare håpe forsvaret ikke mister fokus mtp veteranivaretakelse nå som det ikke er like mye aktivitet ute.

                    Kommentér


                    • #11
                      For å gi det litt perspektiv på tid.
                      > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
                      123Her er en kronologisk oversikt over de norske styrkene som har vært i Afghanistan:

                      På slutten av 2001 deployerte Norges første styrker til Afghanistan og Operasjon Enduring Freedom (OEF). Dette var spesialstyrker, mineryddere og EOD-personell som var med å rydde flyplassene i Kabul og Kandahar for eksplosiver.

                      I > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] bidro Norge i tillegg med transportkontroll på flyplassen i Kabul og et C-130 transportfly til støtte for Operasjon Enduring Freedom. På slutten av 2002 deployerte seks F-16 kampfly som deltok i OEF fra en base i Kirgisistan i seks måneder. I april 2002 flyttet Norge sin nasjonale kontingentledelse (NCC) og det nasjonale støtteelementet (NSE) fra Kandahar til Kabul.

                      I > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] dro spesialstyrkene for andre gang for å delta i OEF i seks måneder. I tillegg stilte et CIMIC team (sivil-militært samarbeid) fra februar 03 til februar 04.

                      I november 2003 deployerte et kompani fra Telemark bataljon til Kabul (Telemark Task Force) som del av ISAF. Styrken hadde sikkerhetsansvaret for to politidistrikter i byen. Kompaniet spilte en meget viktig rolle fra starten av sin periode. De fikk ansvaret for sikkerheten da 502 delegater fra hele Afghanistan møttes for å bli enige om en ny grunnlov (Loya Jirga) 16. desember 2003. Telemark Task Force var i Kabul frem til midten av 2004. Da gikk den inn i Kabul Battlegroup 3 (BG 3) som Norge tok ledelsen av. BG 3 var en av tre bataljonsstridsgrupper i den internasjonale brigaden som hadde ansvaret for sikkerheten i Kabul. Vi avsluttet vårt bidrag til BG 3 i januar 2006.

                      I 2004 sendte Norge for første gang personell (25 personer) til PRT Meymaneh, som da var under britisk ledelse. Samme år deployerte Norge en kirurgisk enhet på om lag 40 personell til Kabul. Enheten – KIR – var stasjonert ved flyplassen, og sto i perioden september 2003 til mars 2004. Dette var første gang Forsvaret deployerte et kontainerbasert mobilt feltsykehus. I september 2005 overtok Norge lederansvaret for PRT Meymaneh og fordoblet antallet nordmenn. I 2005 ble også et regionalt hovedkvarter (Regional Area Coordinator North) etablert i Konduz der norske offiserer tjenestegjorde.

                      I 2005 hadde Norge ansvaret for brannsikkerheten ved flyplassen i Kabul. Norge stilte også spesialstyrker til støtte for Operasjon Enduring Freedom for tredje gang.

                      Fra > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] var en ingeniørstyrke i Mazar-e Sharif, der de bygde Camp Nidaros. Den norske kontingentledelsen (NCC) og det nasjonale støtteelementet (NSE) ble flyttet fra Kabul til MeS tidlig 2006. Regional Command North med ca 15 norske stabsoffiserer ble etablert i MeS våren 2006. Våren 2006 stilte Norge også for første gang personell til OMLT for 209 Korps og 1. Brigade i MeS i Camp Mike Spann.

                      I > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] fortsatte Norge å ha ansvaret for PRT Meymaneh, og ved slutten av året var antall nordmenn økt til 100 personer. PRT-leiren, som frem til da hadde vært inne i Meymaneh by, ble ved slutten av året flyttet til en > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] utenfor byen for å ivareta sikkerheten til det norske personellet bedre.

                      I 2006 deployerte fire > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] til Kabul for en periode på tre måneder. Norge overtok også ansvaret for utrykningsstyrken til Regionkommandoen i Nord-Afghanistan (QRF), et oppdrag vi hadde frem til midten av 2008. I tillegg sendte vi et feltsykehus til Mazar- e Sharif (Norwegian Depoyable Hospital) i april. Feltsykehuset avsluttet sitt oppdrag i mai 2007.

                      I 2007 sendte Norge spesialstyrker til Afghanistan på sin fjerde seksmånedersrotasjon. Denne gangen under ISAFs nye spesialstyrkekommando, som en mentorstyrke for en afghansk spesialpolitienhet (Crisis Response Unit – CRU). I tillegg hadde Norge ansvar for driften av den internasjonale flyplassen i Kabul fra april til oktober det året. I februar 2007 sende Norge også den > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] til FNs misjon i Afghanistan (UNAMA). Dette ble i 2008 økt til to personer, et bidrag som er opprettholdt frem til i dag. Begge er stasjonert i Nord-Afghanistan.

                      I mars > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] var spesialstyrkene igjen på plass for å mentorere den afghanske spesialpolitienheten. Denne gangen sto de i 18 måneder frem til oktober 2009. Da Norge avsluttet oppdraget som ansvarlig for utrykningsstyrken til regionkommando nord sommeren 2008 ble store deler av denne styrken overført til PRT Meymaneh. PRT Meymaneh ble tilnærmet doblet i størrelse, og hadde i tillegg til ca 280 nordmenn en kontingent på 110 soldater fra Latvia. I 2008 depolyerte vi for første gang tre helikoptre for medisinsk evakuering til Meymaneh (NAD). Disse vært kontinuerlig stasjonert i Meymaneh frem til PRTet ble avviklet 1. oktober 2012.

                      I januar > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] deployerte Norge for første gang et mentorbidrag på ca 50 personer som skulle lære opp en afghansk infanteribataljon. Denne enheten ble etter fire kontingenter slått sammen med PRT Meymaneh i forbindelse med kontingentskiftet i desember 2010.

                      I > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] fortsatte Norge med hovedbidraget, som var PRT Meymaneh. Norge hadde gjennom 2010 også ca 60 mentorer tilknyttet den afghanske hæren på ulike nivåer. Norge hadde også helikoptre for medisinsk evakuering samt et trettitalls offiserer i ulike stabsstillinger i hovedkvarterene til ISAF. I tillegg ble PRT i Meymaneh forsterket med et mentoreringslag som skulle følge opp det afghanske politiet på distriktsnivå. Norge stilte også instruktører til fagskolene for ingeniør og samband til den afghanske hæren. I tillegg var 110 personer stasjonert primært i Mazar-e Sharif i nasjonale støttefunksjoner som ledelse, logistikk og samband. Ved utgangen av 2010 var det ca 500 norske soldater deployert til Afghanistan, som ble videreført på om lag samme nivå i > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM].

                      NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, ISAF, var hovedsatsingsområde for norsk militært engasjement ute også i > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]. Fra 1. april 2012 hadde Norge også militært personell til > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] i Kabul. Det norske PRT Meymaneh i Faryab ble > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] fra 1. oktober 2012.

                      I > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] fortsatte spesialstyrkenes mentorering i Kabul (TF-51). I januar 2013 startet det norske politirådgivningslaget sine operasjoner som rådgivere for afghansk nasjonalt politi i Mazar-e Sharif. Ett C-130J > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] deployerte i andre halvår 2012 og returnerte til Norge sommeren 2013. Stabspersonell, instruktører og nasjonal ledelse og logistikk fortsatte i hovedsak som i 2012, men tilpasset behovet. Fra midten av 2013 stilte Norge med to rådgivere til et > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM].

                      > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] var siste året i den internasjonale ISAF-operasjonen. Norge fortsatte da med militære opplærings- og rådgivningsbidrag i Afghanistan. Hovedbidrag: Norge videreførte > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] i Kabul ut 2014. Politirådgivningslag i Mazar-e Sharif fortsatte fram til midten av 2014. Når politimentoreringslaget i Mazar-e Sharif ble avsluttet ble den norske leiren Camp Nidaros lagt ned.

                      Norske styrker> LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]. I tillegg stilte Norge ulike mindre støttebidrag. Regjeringen besluttet at Norge skulle bidra til NATOs operasjon Resolute Support Mission (RSM) i 2015. RSM etterfølger ISAF-operasjonen, som ble avsluttet ved utgangen av 2014. Norge stilte med omlag 75 personer, og innsatsen var i hovedsak i Kabul-området.

                      Norge > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] Hovedoppgaven var støtte til det afghanske spesialpolitiet i Kabul.

                      Norge fortsatte å trene og støtte afghansk spesialpoliti i Kabul i > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM], med om lag 50 personell.

                      I 2018 og 2019 hadde Norge om lag > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] i Resolute Support Mission (RSM) i Afghanistan. Bidraget viderefører det langsiktige arbeidet med å utvikle det afghanske spesialpolitiet i Kabul. I tillegg var det et mindre antall stabsoffiserer i RSM-hovedkvarteret i Kabul-området.

                      I > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] hadde Norge et ledelseselement og et kirurgisk team ved det militære sykehuset i Kabul (fra april). Norge videreførete samtidig spesialstyrkebidraget til Resolute Support Mission (RSM) på om lag 60 personer ut året.

                      I > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] ble det norske spesialstyrkebidraget til Resolute Support Mission (RSM) og > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]. De norske bidragene utgjorde samlet om lag 95 personer. NATO besluttet i april 2021 at alle allierte styrker skal trekkes > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]. Kontingenten med norske spesialsoldater > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]. 30. august 2021 > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM].
                      2014-2020 er ikke rett etter hjemkomst kurz , men godt poeng! Dette blir en enda viktigere undersøkelse i fremtiden.
                      Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.

                      Kommentér


                      • #12
                        Opprinnelig skrevet av Hulkinator Vis post
                        Eksempelvis var det første nåværende ordfører i hjemkommunen min opplevde i Libanon, var at en annen som satt bak i lastebilen som skulle frakte de fra flyplassen og til leiren ble skutt. (Har ikke faktasjekket dette, men mener det bar skuddskade i hodet og at soldaten omkom med en gang)
                        Bare en rask oppklaring på denne: I rotasjonen mellom 1. og 2. kontingent av NORBATT i september 1978 foregikk flyvningene fra/til Beirut flyplass, og transport til fra AO med M621 lastevogner. Under transporten fra flyplassen til AO 25. september, da de kjørte gjennom Beiruts sydlige forsteder få minutter etter at de kjørte ut fra flyplassen, ble en av lastevognene beskutt av snikskytter og korporal Terje Reppen som skulle starte sin tjeneste i Kp. B truffet i hodet. Han ble forholdsvis raskt transport til sykehuset Hôtel-Dieu de France som faktisk hadde en av Midtøstens beste nevrokirurger blant sine leger. Han reddet livet til Reppen (sykehuset ble forresten beskutt med bombekastere og artilleri mens Reppen var der), men han fikk alvorlig hjerneskade som gjorde ham delvis lam. Han lever den dag i dag og har det så vidt jeg vet ganske bra, men han har vært uføretrygdet. Du kan lese mer om ham her: > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]



                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • #13
                          Opprinnelig skrevet av kurz Vis post
                          Regner med det vil komme en ny undersøkelse om 10 år eller noe slikt, da det er for tidlig å gjøre seg en oppfatning om senskader nærmest rett etter ankomst hjemland for mange.
                          Mnja, nå debuterer PTSD-symptomer typisk innen 3 mndr. Det hører med til sjeldenhetene at man har såkalt "delayed onset PTSD", altså tilstander der symptomene først kommer til syne vesentlig senere, og dess senere debut dess sjeldnere er det. Dette er dog kompleks. Man kan feks. ha blitt utsatt for ett traume og ha klart seg greit, mens senere traumer eller andre belastninger kan trigge reaksjoner på det første traumet. I noen tilfeller kalles dette retraumatisering, mens det i andre tilfeller er mer snakk om en totalbelastning som blir for stor. Også har man jo alle andre tilstander knyttet til psykisk helse, hvor det er vanskelig å skille hva som er normale livskriser, nedturer o.l. som de aller fleste opplever ila. livet, og hva som mer spesifikt kan knyttes til det å ha tjenestegjort. Igjen er dette svært vanskelig å egentlig finne ut av, fordi det er vanskelig å avklare hva slags tall det er man sammenligner med hverandre. Feks. kan vi vel egentlig ikke si at vi vet at seleksjon har noen effekt - selv om vi antar at det har det - før vi ev. sender en selektert gruppe og en kontrollgruppe ut på samme oppdrag...noe som etisk sett er mildt sagt betenkelig.
                          Ved kølle skal ondt fordrives!

                          Kommentér


                          • #14
                            Opprinnelig skrevet av EivindM Vis post

                            Også har man jo alle andre tilstander knyttet til psykisk helse, hvor det er vanskelig å skille hva som er normale livskriser, nedturer o.l. som de aller fleste opplever ila. livet, og hva som mer spesifikt kan knyttes til det å ha tjenestegjort. Igjen er dette svært vanskelig å egentlig finne ut av, fordi det er vanskelig å avklare hva slags tall det er man sammenligner med hverandre.
                            This.

                            Og her er ett av de to vanskelige poengene med psykisk helse veteraner. Hva skyldes det at du var ute og hva ville skjedd likevel? Og enda vanskeligere - hva skyldes for det meste noe som ville skjedd likevel men ble forsterket av at du var ute? Svaret er selvsagt seleksjon, men krystallkuler så man kan se inn i fremtiden er dårlig tilgjengelig. Det er også slik at seleksjon handler om kalkulerte risiki. La oss si at du har i din bakgrunn noe som gjør deg noe mer utsatt for psykiske utfordringer i løpet av livet, men bare litt. De aller fleste som har dette i sin "bagasje" (og vi har alle bagasje) klarer seg fint. Skal da en seleksjon diskvalifisere deg? Hvis vi har en annen kandidat kanskje, men hvis vi ikke har det da?

                            Det andre poenget knyttet til dette ser jeg man har vært noenlunde opptatt av å formidle ved kunngjøring av resultatene. At de aller fleste klarer seg bra, og at den psykiske helsen til veteraner er i snitt bedre enn normalbefolkningen. Men det blir selvsagt fokus på de som sliter - de trenger innsats, fokus og ressurser. Men jeg kan ikke unngå å tenke at dette blir nok en sykeliggjøring av oss veteraner generelt.

                            "Gjør Ret, Frygt Intet"

                            Kommentér

                            Heimevernet - historisk filmarkiv

                            Collapse

                            Working...
                            X