Globalt toppbanner

Collapse

Milforum Google-søk

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Stratagem: Uavgjort i terrorkrigen

Collapse
This topic is closed.
X
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Stratagem: Uavgjort i terrorkrigen

    Av Anders Romarheim:

    Når det nå er 20 år siden 9/11-angrepene, og Afghanistan nylig ble overlatt til sin egen skjebne, er det naturlig at mange tar opptelling for å kartlegge hva krigen mot terrorisme utrettet. Krigen utrettet noe viktig, men ikke tilstrekkelig til å kalle krigen vellykket, ei heller nok til å forsvare omkostningene og ofrene i menneskeliv. Dette betyr ikke at krigen var forgjeves. Det er mer en anerkjennelse at den kun delvis nådde sine strategiske mål.
    At Vesten ikke vant krigen mot terror betyr ikke at motpartene i terrorkrigen vant den. Taliban vant selvfølgelig ikke den globale krigen mot terror, de står kun igjen med et fordelaktig utfall i sitt hjemmeområde. De var heller ikke årsaken til at krigen i Afghanistan utgjorde den første bakkemilitære fasen i krigen mot terror. Taliban har aldri foretatt seg noe utenfor Af/Pak regionen. Det var al Qaeda som utførte 9/11 og trakk USA, NATO og en rekke partnere til Afghanistan.
    En av de viktigste parameterne for å måle suksess i krigen mot terror er en evaluering av USA og deres hovedmotstandere i krigen. Det er liten tvil om at al Qaeda er svekket. Lederskapet deres har i stor grad blitt utradert. Dette inkluderer en av USA største seire i krigen mot terror, at USA fikk has på Osama bin Laden i mai 2011. Dette var et avgjørende tilbakeslag for terrorgruppen. Al Qaeda får nok aldri en like profilert og mytisk skikkelse som leder igjen.
    Men like viktig for al Qaeda sin nedgang er en annen terrorgruppe, nemlig ISIL. Al Qaeda ble simpelthen overskygget av ISIL da de opprettet en pseudo-stat og kalifat med hovedsete i Racca. Dette utgjorde nærmest en eksistensiell trussel for al Qaeda, fordi stiene i rekrutteringen til voldelig jihad gikk nesten utelukkende til Syria og Irak. På noen plan kan man si at ISIL utkonkurrerte al Qaeda.
    Det er et paradoks at USA egenhendig hadde store problemer med å nedkjempe al Qaeda. Men med ISILs fremvekst i Irak fikk de drahjelp. En ny fiende oppstod, i en ny krig, som var enklere å oppnå relativ suksess mot. ISIL var skjødesløse, hensynsløse og etter hvert også territorie-løse. Dette var og er en ekstremt brutal terrorbevegelse som manglet mye av den forsiktighet, list og kløkt som gjorde al Qaeda til verdens mest fryktede terrorgruppe.
    Det lå en strategisk dybde i at Al Qaeda var det som på engelsk kalles ‘elusive’. Man fikk ikke fatt på al Qaeda. Men ISIL fikk man derimot både fatt på og has på, selv om det tok tid. Al Qaedas langsiktighet ble erstattet med overilte handlinger og overmot. Merk dog at både ISIL og al Qaeda vil gjennomføre dødelige terrorangrep igjen. Men det er mye som tyder på at begge gruppene har passert sitt senit som de største sikkerhetsutfordringene i internasjonal politikk.
    For det var det de var. USA hadde ingen høyere prioritet enn krigen mot terror på 2000-tallet. Men snarere enn å kraftsamle mot overkommelige enkeltfiender, ble konseptet utvannet, og krigen i Irak tappet både USA og den overordnede krigen mot terror for momentum og ressurser. USA står igjen som en svekket supermakt, og avsluttet krigen mot terror som strategisk konsept for 10 år siden. En krig som aldri nevnes av the Commander-in-Chief er ikke lenger en selvstendig krig. Selv om kampanjene fortsatte mot al Qaeda og etter hvert ISIL.
    Det er ulike meninger om hvor lang krigen mot terror faktisk var, samt hvor lenge den burde vart. Mitt syn er at sluttsalvene i krigen mot terror utgjorde likvideringene av bin Laden i mai 2011 og fire måneder senere den svært innflytelsesrike ideologen Anwar al-Awlaki i Jemen. Uten rekruttering er al Qaeda intet. I 2011 trakk USA seg i hovedsak ut av Irak, en krig som også endte cirka uavgjort, og der Saddam Hussein i alle fall ikke vant.
    Invasjonen av Irak forblir det største feilgrepet i krigen mot terror. Krigens rasjonale var for tynt, og den førte til stor splittelse internasjonalt. For verdien av samhold og dedikerte allierte skal aldri underslås. Dette forstod James Baker og Bush senior da Irak ble invadert på starten av 90-tallet. Mens Bush jr og Donald Rumsfeld oppfattet allierte tidvis som brysomme motstemmer. Partnere var en bonus, ikke en nødvendighet da USA igjen gikk til krig mot Irak i 2003.
    Deretter kom Donald Trump og videreførte en slik tenkning. Han satte nye bunnrekorder for alliansediplomati i NATO. Men en ting skal vi ikke frata den uortodokse presidenten. Det var på Trumps vakt ISIL led nederlag i Racca. Siden terrorkrigen må scores til uavgjort, så bør Vesten ta med seg de få seirene de fikk i krigen mot terror og dens etterdønninger, inkludert de som i stor grad skyldes Trump eller ISIL. For Vesten og USA vant ikke krigen mot terror, men det gjorde heller ikke Irak, Afghanistan, Taliban, al Qaeda eller ISIL.
    Foto: >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Kronikken er også publiser i >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] i samarbeid med Stratagem


    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Last edited by M72; 2 uker siden. Begrunnelse: kred
    Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
    Lignende tråder

  • #2
    Det er litt tidlig å gjøre opp status. Vi får nå se videre om islamistisk terror i fremtiden, spesielt i Nord-Afrika/Sahel. Men ellers er jeg enig i at den amerikanske invasjonen i Irak i 2003 er noe av det mest stupide som har skjedd i sikkerhetspolitikk i nyere tid. Den la grunnlaget for ISIL og tok oppmerksomheten og ressursene bort fra bl. a. Afghanistan, samt selvfølgelig drepte uhorvelig mange mennesker og etterlot et land i kaos og ruin. W. Bush ble nok dratt inn i det av krigskåte rådgivere som Dick Cheney, Donald Rumsfeld og Paul Wolfowitz, men hadde jamen et selvstendig ansvar som ikke må glemmes (selv om han i dag nesten fremstår som en stor president sammenlignet med Trump).
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

    Kommentér


    • #3
      Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
      Det er litt tidlig å gjøre opp status. Vi får nå se videre om islamistisk terror i fremtiden, spesielt i Nord-Afrika/Sahel. Men ellers er jeg enig i at den amerikanske invasjonen i Irak i 2003 er noe av det mest stupide som har skjedd i sikkerhetspolitikk i nyere tid. Den la grunnlaget for ISIL og tok oppmerksomheten og ressursene bort fra bl. a. Afghanistan, samt selvfølgelig drepte uhorvelig mange mennesker og etterlot et land i kaos og ruin. W. Bush ble nok dratt inn i det av krigskåte rådgivere som Dick Cheney, Donald Rumsfeld og Paul Wolfowitz, men hadde jamen et selvstendig ansvar som ikke må glemmes (selv om han i dag nesten fremstår som en stor president sammenlignet med Trump).
      På den kunnskapen vi satt på den tiden og dagens militer struktur. Var det nødvendig når mindsethe ikke ser bedre måte og gjøre det på. Viss vi debriefe idag og ser tilbake. Var handlingen sett på en langsiktig god handling. Hva USA har fått til av stabilitet av og feile og lære er et stort steg riktig rettning. Kunne vi gjort det bedre Ja/Nei Det kommer anpå hvem nese som ser på i det store bilde. Hva som skjer Med USA og NATO vil tiden vise men min vurdering går NATO i usikkere tider men ikke Forsvarmessig. Hva USA gjør nå i fremtiden har konsekvenser for alle og eg håper det er i en veldig bra rettning. Hva de har gjort tidligere for de ta på sinn egen kappe. Vi er små men veldig sterke.

      Kommentér


      • #4
        Man kan som ofte ellers regne på plusser og minuser med Irak/OIF. Sivile lidelser, administrasjonen av Irak etter Saddams fall, IS og generell radikalisering (selv om det ikke gir mening å tillegge USA/Vesten fullt ansvar for dette), økonomiske kostnader, tap av omdømme og tillit for USA/ koalisjonen, splittelse blant vestlige allierte, splittelse/sekterisme og ustabilitet i Irak, neglisjering av Afghanistan, osv. på den ene siden; og på den andre siden mulig forbedrede forhold for kurdere i nord og sjiamuslimer i sør, Saddams fall, opphør av langvarige og smertefulle sanksjoner som rammet sivilbefolkningen særlig hardt (i stor grad Saddams ansvar?), slutt på Op Northern Watch og Southern Watch, mulig bedre sikkerhet for noen av Iraks naboland og dermed vestlige interesser der (som er et kapittel for seg selv), osv. Jeg har langt fra god nok innsikt, men tror at nettoresultatet per i dag er negativt for mange, inkl. Vesten. Det har trolig kostet for mye. Jeg tror Bush sr. og koalisjonen i 1991 gjorde mest rett i å ikke dra nordover etter at målene med Op Desert Storm var nådd. Saddams Irak var under noenlunde kontroll fra februar 1991, men det internasjonale samfunnet kunne kanskje håndtert problemet bedre i perioden 1991-2003.

        Kommentér

        Forsvarets historiske filmarkiv

        Collapse

        Working...
        X
        Besøksstatistikk