Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Hvilke lærdommer kan vi ta med oss fra Afghanistan?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    #31
    Opprinnelig skrevet av aquila Vis post
    Når jeg leste dette, så dukket et spørsmål opp i hodet mitt. Vi har lest litt om utfordringer med at halvt år/års rotasjon gjør at vestens mannskaper byttes ut konstant. Mens når vi ser ledelsen både Taliban og blant Afghanerne er det fjes vi kjenner igjen fra 80 og 90-tallet til og med. Også blant generalene og særlig blant deres rådgivere så roteres det ut og inn. Mister vi for mye kunnskap og blir fokus for kortsiktig da?

    Helt klart er det et problem, men dog differensiert ift hvilken tjenestestilling man har. Er man kokk eller kjøretøyreparatør i camp, trenger man egentlig ikke å vite så mye om hvor man er og hva lokalbefolkningen mener om dette og hint, bare man kan gjøre jobben sin. Det er greit om disse er akklimatiserte og kan ta vare på seg selv om det smeller, men de kan godt rotere hurtig inn og ut. Beslutningtagere bør kjenne bedre til både demografi og geografi for å kunne ta riktige avgjørelser. Det er dog noen naturlige begrensninger knyttet til karriere som gjør at det ofte ikke blir optimalt. Men mye er gjort om rådgiverne deres, spesielt innen etterretning, har satt seg godt inn i de lokale tema. Det fordrer optimalt sett at de har lengre rotasjoner, men kan til dels kompenseres dersom man får til en reachback-kapasitet med folk som sitter i Norge (eller andre steder) med ekspertkunnskap og kan gi råd.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

    Kommentér


    • #32
      Leste en tweet fra en som tjenestegjorde som kaptein i US Army i 2010-2011 i (Hans Amazonside > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]) en av de mer stridige delene av landet.

      Da han hadde kommet hjem, så leste han en reportasje om soldater som gikk inn i områder ingen US styrker hadde vært inne i tidligere. Det var samme dalen han selv hadde patruljert året før...
      Død ved Kølle!
      Bla bla... Hybrid warfare is easy

      Kommentér


      • #33
        Jeg tror den viktigste lærdommen vi tar med oss hjem, er all erfaringen mannskapet vårt fikk under alle rotasjonene der nede. I dag er det et høyt antall veteraner i Forsvarets rekker, og mye av utstyret og prosedyrene våre er kamptestet. Dette har en meget høy verdi i seg selv. De av oss med noen år på baken husker hvordan Forsvaret var i 2001 før 9/11 og OEF, og ser den enorme differansen 20 år har utøvd på dagens situasjon.

        Det er en grim realitet at en forsvarsmekanisme må testes med jevne mellomrom - nå var A-stan på langt nær en near-peer fiende, men det var det "beste" vi fikk. Nå får vi håpe at Forsvaret og politikerne som styrer over det klarer å ta de riktige erfaringene videre.

        Når det gjelder Afghanistan selv, var det en tapt kamp så fort USA snudde oppmerksomheten mot Irak. Antageligvis før. Det krever mer kompetanse og vilje enn NATO besitter å transformere et slikt land til en stabilt alliert. Å sammenligne nasjonsbygging i Tyskland, Korea og Japan etter krigen, med hva man stod foran der nede blir ekstremt feil.

        Kommentér


        • #34
          Lærte? Det er vel ikke noe nytt egentlig at man ikke bør gå inn i konflikter andre steder i verden, uten at man er villig til å fullføre jobben.

          Det handler om "vaklende" politisk vilje - det er ikke noe nytt at militær innsats i all hovedsak er bortkastet, når ikke den politiske viljen til å fullføre er tilstede.

          Kommentér


          • #35
            Om vesten hadde hatt politisk vilje til å opprettholde det samme trykket i 20 nye år som man holdt de siste 3-4 så hadde man kanskje kommet noe sted.

            All honnør fra meg til alle våre mannskaper som sto i et uklart og vanskelig oppdrag

            Kommentér


            • #36
              Opprinnelig skrevet av Navytimes Vis post
              Om vesten hadde hatt politisk vilje til å opprettholde det samme trykket i 20 nye år som man holdt de siste 3-4 så hadde man kanskje kommet noe sted.

              All honnør fra meg til alle våre mannskaper som sto i et uklart og vanskelig oppdrag
              De siste 3-4 årene har man jo redusert og trukket seg ut.
              Død ved Kølle!
              Bla bla... Hybrid warfare is easy

              Kommentér

              • Trådstarter

                #37
                Opprinnelig skrevet av Atgeir Vis post
                Jeg tror den viktigste lærdommen vi tar med oss hjem, er all erfaringen mannskapet vårt fikk under alle rotasjonene der nede. I dag er det et høyt antall veteraner i Forsvarets rekker, og mye av utstyret og prosedyrene våre er kamptestet. Dette har en meget høy verdi i seg selv. De av oss med noen år på baken husker hvordan Forsvaret var i 2001 før 9/11 og OEF, og ser den enorme differansen 20 år har utøvd på dagens situasjon.

                Det er en grim realitet at en forsvarsmekanisme må testes med jevne mellomrom - nå var A-stan på langt nær en near-peer fiende, men det var det "beste" vi fikk. Nå får vi håpe at Forsvaret og politikerne som styrer over det klarer å ta de riktige erfaringene videre.

                (...)
                (Min uthevelse)

                Svært enig i dette. Jeg er også ganske sikker på at Forsvaret har og har hatt dyktige folk som har tatt med seg videre relevant lærdom. Politikerne er jeg mer usikker på.

                Jeg synes likevel vi kan se nærmere på dette her. Det er helt åpenbart at man innen stridsteknikk enkeltmann, lag og tropp har kunnet hente mye god kunnskap. Det samme innenfor taktikk på lavt nivå og logistikk i form av å etterforsyne avdelinger over lange avstander. Samvirke med fly til CAS har også vært mye benyttet.

                Det som kanskje er enklest, er å finne de områder hvor vi ikke har erfaring fra Afghanistan som er relevant for en near-peer (les: Russland) i våre nærområder.
                - Logistikk: Ja, vi har fått understøttet og etterforsynt avdelingene våre, men vi har ikke fått øvd på det volumet som ville vært relevant om vi hadde hatt store mengder artilleri som trengte nærmest kontinuerlig nye kolonner med granater. Ei heller etterforsyning av større panseravdelinger som krever både drivstoff og ammunisjon.
                - Taktikk: Vi har ikke måttet ta hensyn til en fiende som utgjør en trussel fra luften. Ei heller en fiende med panser (noen steder har det vært VBIED'er med improvisert panserbeskyttelse hvor PB-våpen kunne vært relevante, men ikke mot norske i Afghanistan, så vidt jeg vet). Vi har ikke måttet hensynta en sjøfront. Vi har ikke måttet operere i et miljø hvor fienden behersker det elektromagnetiske spektrum. Vi har brukt avstandsleverte våpen i form av flybomber og til en viss grad BK, men ikke (i hvert fall ikke de norske) fått trent med artilleri. Og all ild har vært presisjonsild - men om fienden er en bataljon som er utgruppert i bakkant av en åsrygg trenger vi ikke den presisjonen, da kan vi heller gruse hele åsryggen med MLRS eller annet utrivelig (for dem). Vi har ikke fått trent stridsvognsavdelingene våre. Etc etc.
                - Stridsteknikk: Punktene over er for så vidt også relevante for enkeltmann - man trenger ikke kamuflere seg mot luftangrep dersom fi ikke opererer der (kanskje har man likevel valgt å gjøre det noen ganger, det vet jeg ikke). CBRN-trusselen har man ikke måttet ta hensyn til. Man har ikke måttet beherske operasjoner over sjø eller kryssing av store elver.

                Og så bortetter. Dette er ikke ment å være en fullstendig liste, men bare et eksempel på at det er viktig å identifisere hva man har lært og ikke lært på forskjellige nivåer og innen forskjellige tjenestefelt.
                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                Kommentér


                • #38
                  Jeg støtter sterkt det Rittmester sa her! Erfaringene Forsvaret har fått når det gjelder stridsteknikk på nivå enkeltmann, lag og tropp, er virkelig uvurderlige når det gjelder kamp mot infanteri, men har også noen svakheter. Når det gjelder taktikk (og da spesielt samvirke) på kompani-, bataljons- og brigadenivå mot en fiende som Russland, har man neppe fått så stort læringsutbytte.

                  Skille

                  Når man skal bedømme "norsk" strategi i Afghanistan er det viktig å huske at Norge i meget liten grad (om noen i det hele tatt) hadde mulighet til å ha noen selvstendig strategi. Den overordnede strategien i Operation Enduring Freedom og senere ISAF kunne neppe Norge ha noen innflytelse på i det hele tatt. Den var det de store som bestemte, dvs. i all hovedsak USA. Norges viktigste selvstendige strategiske mål var å vise seg solidarisk, som en god alliert, av USA.
                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                  Kommentér


                  • #39
                    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                    (Min uthevelse)

                    Og all ild har vært presisjonsild - men om fienden er en bataljon som er utgruppert i bakkant av en åsrygg trenger vi ikke den presisjonen, da kan vi heller gruse hele åsryggen med MLRS eller annet utrivelig (for dem).

                    En Amerikansk artillerioffiser som tidligere var på twitter messet en del om dette.

                    Hans synspunkt på dette var andre veien, presisjonsild er noe man ønsker spesielt der hvor man er i en høyintensiv operasjon fordi det reduserer slitasjen på logistikken.

                    Spesielt PGK til vanlige artillerigranater var noe han mente var svært kostnadseffektivt, man har ikke Excalibur-presisjon men, man kan klare 5 meter CEP med en konstruksjon som bare er litt mer komplisert en et vanlig brannrør.

                    Og MLRS uten styring er ikke konstruert for å treffe mål som ligger i le bak åsrygger, med mindre disse er slake.


                    Død ved Kølle!
                    Bla bla... Hybrid warfare is easy

                    Kommentér


                    • #40
                      Det er eit område der både vi og resten av verden har fått meir kunnskap om. Det gjeld og dei som ikkje har deltatt sjølv i denne krigen. Det er førstehjelp og traumebehandling. Ikkje misforstå meg, men krig er ein god plass å lære å redde liv.

                      Kommentér

                      Heimevernet - historisk filmarkiv

                      Collapse

                      Working...
                      X