Globalt toppbanner

Collapse

Milforum Google-søk

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

NK og stabssjef?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    NK og stabssjef?

    I de fleste norske avdelinger fra bataljon og oppover er nestkommanderende og stabssjef samme person. Vi har det helt opp til sjef Forsvarsstaben, som også er NK i Forsvaret og forsvarssjefens stedfortreder. Det kan virke praktisk, men jeg vil argumentere for at det er to helt forskjellige mennesketyper og kompetanseområder vi ser etter i de to jobbene, og at NK og stabssjef burde være to personer med forskjellig karrierebagrunn.

    Så får jeg ile til med at NATO-staber og enkelte andre multinasjonale staber har man gått til den andre ytterlighet. Der har man både Deputy Commander og Assistant Deputy Commander som er helt separat fra Chief of Staff og Assistant Chief of Staff Operations, for å ta noen eksempler. Men dette er primært for at alle franskmenn, briter, tyskere og andre skal få minst en fin tittel, og ikke bundet i strengt operative behov.

    Sjefen i en avdeling har det overordnete ansvaret, og skal kunne lede og ha overblikket uten å bli nedsyltet i detaljer. Sjefen vil også ofte måtte drive utadvendt virksomhet mot andre etater eller avdelinger, samt forholde seg til foresatt sjef. Alt dette gjør at han trenger noen andre som kan ta seg av den detaljerte virksomheten i avdelingen.

    Dette gjøres av to sett offiserer og befal. Underavdelingssjefene i det militære hierarkiet driver sin virksomhet så selvstendig som de tillates innenfor de ordrer og føringer som er gitt. Man tilstreber oppdragstaktikk som skal fristille dem til å finne den beste løsningen på gitt oppdrag innenfor høyre og venstre begrensning og i tråd med sjefens intensjon. Ønsket kompetanse for underavdelingssjefene er den samme som for sjefen, bare på et lavere nivå. Det andre settet er stabsoffiserene og -befalet, som innen sine fagområder skal være sjefens rådgivere og detaljplanleggere, samtidig som de skal ha nok helhetsoversikt til å samarbeide godt med andre deler av staben. For at dette skal fungere optimalt, har man som oftest en stabssjef som koordinerer og rettleder og sørger for at utarbeidete planer og ordrer henger sammen. En god stabssjef frigir tid for sjefen slik at han/hun kan konsentrere seg om ledelse. En god stabssjef har også inngående kunnskaper om stabsprosesser for at disse skal flyte optimalt.

    Nå er det slik at i fredstid er det sjelden at sjefene dør en brå og voldelig død. Det er jo behagelig, men ikke noe man kan forvente i en krig. Så hva skjer når sjefen får en kule i panna? I dag rykker NK/stabssjef opp, men han etterlater seg et vakuum i staben, som må fylles av noen. Og, dersom han har vært en dyktig stabssjef, kan han mye om stabsarbeide, men det kan godt være en stund siden han sist var avdelingssjef.

    Jeg vil hevde at det beste ville være om stabssjefen fikk fortsette i jobben sin om sjefen går hen og blir drept. Da sikrer man en kontinuitet i stabsarbeidet og sørger for at dagens planer blir til morgendagens ordrer til underavdelingene på en best mulig måte.

    Det betyr at man trenger en NK som er rendyrket i rollen, om som straks kan tre inn som sjef når nødvendig. Og NK bør ha nøyaktig samme kompetanse som sjefen sin, herunder erfaring som sjef på nivået under. Han bør bruke mye av tiden sin sammen med underavdelingssjefene, på samme måte som stabssjef bruker mesteparten av sin tid sammen med staben, for å bygge tillit og fremme samarbeid. Da kan sjefen bruke en del av sin tid hos høyere enhet for koordinering, samtidig som ledelse både på avdelingsnivå og i stab ivaretas. Dersom avdelingen deles, er det også naturlig at NK leder den ene delen dersom den består av flere underavdelinger.

    Så kan det argumenteres at det allerede i dag kan være vanskelig å være NK, fordi man tråkker i sjefens bed uten å ha dennes autoritet. Det vil jeg påstå er et problem som må løses og koordineres uavhengig av hvordan man organiserer seg.

    Et annet argument er det økonomiske. Skal vi innføre enda en stillingshjemmel når vi allerede er så presset som vi er? Det er et valid argument, dog mer i fredstid enn i krig. Og det er tross alt i krig at organisasjonen skal fungere. Det skal sies at et velprøvd alternativ er å la en av underavdelingssjefene rykke opp når sjefen blir drept eller borte på annen måte. Ulempen er at dette forplanter seg nedover i organisasjonen, noe som ikke er optimalt i en kritisk situasjon. Da vil jeg hevde en dedikert NK er bedre.


    Synspunkter?
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.
    Lignende tråder

  • #2
    Det skal sies at et velprøvd alternativ er å la en av underavdelingssjefene rykke opp når sjefen blir drept eller borte på annen måte.
    Oppsummerer vel min mening. Men jeg er enig med deg i at stabssjef burde forbli stabssjef. Kanskje det også er en OR-rolle, selv om det er offiserer i staben. De rapporterer til sjefen - ikke stabssjefen - og forvaltes gjerne av en stabsstroppsjef som har det vanlige ymse-spriket i folk. En god stabssjef som OR har fx gått lenge som Ass X-3 OR før den rollen.

    Opprykk når sjefer faller er en del av gamet - og det vil være bedre i det daglige å kombinere en offisersstilling med ledelse av undergitte med NK-rollen. Ulempen er nærheten til pågående prosesser og hvor klar vedkommende er når den plutselig skal overta. Men det er derfor stabssjef og staben finnes.


    "Gjør Ret, Frygt Intet"

    Kommentér

    Forsvarets historiske filmarkiv

    Collapse

    Working...
    X
    Besøksstatistikk