Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Tiltak mot valgpåvirkning

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Tiltak mot valgpåvirkning

    Slik skal Forsvaret bidra til å hindre valgpåvirkning

    Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etteretningstjenesten og Forsvarsdepartementet har vært med i arbeidsgruppen som har utformet tiltakene.

    Andrea Vasholmen Mostue
    JOURNALIST
    PUBLISERT Tirsdag 01. juni 2021 - 15:13

    I dag lanserte regjeringen 13 tiltak for å hindre uønsket påvirkning i det kommende stortings- og sametingsvalget til høsten.

    − Vi har høy tillit til gjennomføringen av valg i Norge. Denne tilliten vil vi bevare. Vi tar derfor trusler om utenlandsk påvirkning på alvor, og fortsetter å styrke innsatsen mot uønsket påvirkning, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    De siste årene har det vært flere påvirkningskampanjer og feilinformasjon i forbindelse med valg i flere land. Det er enda ikke avdekket forsøk på dette i Norge, men regjeringen skriver at de er forberedt på at dette kan skje.

    − Tiltakene er rettet både mot kandidater, innbyggere, medier og de som er ansvarlige for gjennomføring av valget. Vi er allerede i gang med å gjennomføre tiltakene, og vil frem mot valget sørge for at alle tiltakene blir gjennomført på en god måte, sier Astrup.

    − Fremmede staters påvirkningsvirksomhet er en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet og må stanses. Derfor vil regjeringen gi PST nye verktøy og foreslo 12. mai 2021 å kriminalisere samarbeid med fremmede etteretningstjenester,, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i pressemeldingen.

    Regjeringens 13 tiltak:
    1. Regjeringen legger til grunn risiko- og trusselvurderinger utarbeidet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten (E-tjenesten) for å sikre gjennomføringen av valget.
    2. PST og NSM gir beslutningsstøtte og sikkerhetsfaglige råd til politiske partier, myndighetspersoner og aktuelle virksomheter.
    3. NSM, PST og E-tjenesten utarbeider en informasjonsbrosjyre som sendes til alle kandidater som stiller til stortingsvalget og sametingsvalget i 2021.
    4. NSM styrker sin evne til respons, hendelseshåndtering og informasjonsdeling knyttet til beredskapsordningen for sosiale medier (SoMeB).
    5. NSM ved Nasjonalt cybersikkerhetssenter styrker sin evne til å avdekke, varsle om, respondere og håndtere nettverksoperasjoner mot valginfrastruktur og andre viktige aktører knyttet til valgprosessen og valggjennomføringen.
    6. Valgdirektoratet gjennomfører testing av det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA og alle benyttede plattformer for direktoratets løsninger i samarbeid med NSM og andre eksterne aktører. Direktoratet iverksetter tiltak for økt sikkerhet ved behov.
    7. Valgdirektoratet veileder kommuner og fylkeskommuner om fysisk sikring av de tekniske løsningene som brukes ved valget, og om sikker bruk i valggjennomføringen.
    8. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har lyst ut et forskningsoppdrag om valgpåvirkning.
    9. I forbindelse med forberedelser til gjennomføringen av valget, vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) arrangere beredskapsmøter med alle statsforvaltere, og tverrsektorielle samvirkekonferanser med beredskapsaktører på direktoratsnivå.
    10. DSB og Medietilsynet utvikler informasjonsmateriell og forbrukervennlige råd om desinformasjon og falske nyheter for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse i forkant av valget.
    11. Medietilsynet utvikler opplæringsressurs om falske nyheter og desinformasjon for seniorer for å styrke gruppens kritiske medieforståelse i forkant av valget.
    12. KMD utarbeider veileder om hatytringer og trusler rettet mot kandidater som stiller til valg.
    13. KMD inviterer mediene til dialogmøte om regjeringens arbeid for å styrke sikkerheten ved gjennomføringen av valget.

    Arbeidsgruppen som har laget tiltakene har vært ledet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og har hatt representanter fra Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Valgdirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Medietilsynet.


    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.
    Lignende tråder

  • #2
    Har vi åpne kilder eller gode resonnementer på hva som er kjente trusler?

    Min vurdering er at det er minst to statlige aktører som er tjent med at det er politisk avstand i Norge, og at den generelle tilliten til, og mellom, politikere og staten undergraves. Dette vil blant annet svekke Norges diplomatiske evner og handlekraft ift Arktis og havressurser.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

    Kommentér

    • Trådstarter

      #3
      >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]i hvert fall: "Flere lands etterretningstjenester vil det kommende året bruke store ressurser på etterretningsaktivitet i Norge. Formålet er å innhente informasjon og påvirke beslutninger. Russiske og kinesiske tjenester vil utgjøre den største trusselen.

      Nettverksoperasjoner vil utgjøre den største delen av russisk og kinesisk etterretningsaktivitet mot Norge."

      Som andre har vært inne på, disse aktørene vil utnytte skillelinjer som allerede finnes, og forsøke å utnytte og øke dem. Vi vet at de er dyktige i dette, og at de vet å skjule avsenderadressen.
      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

      Kommentér


      • #4
        Etterretningstjenestens årlige ugraderte trusselvurdering >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] går litt inn på dette tema:

        Opprinnelig skrevet av Fokus 2021 side 16
        I tillegg til åpne forsøk på å påvirke andre staters politiske beslutningsprosesser gjennom diplomati og forhandlinger, søker enkelte stater å gripe inn i beslutningsprosesser gjennom fordekte påvirkningsoperasjoner. Russland har gjennomført påvirkningsoperasjoner under både europeiske og amerikanske valg. Å spre desinformasjon er en etablert operasjonsmåte for russiske påvirkningsaktører. Også Kina gjør framstøt for å påvirke politiske utfall og beslutninger i vestlige land. Fokus 2021 kommer ut i et valgår. Stortings- og sametingsvalget til høsten er et nærliggende tilfelle der Norge kan bli utsatt for forsøk på påvirkning. Valg i andre land har vært utsatt for påvirkning gjennom blant annet nettverksoperasjoner, provokasjoner og koordinert spredning av desinformasjon. Mer begrensede initiativ kan inkludere skjevt vinklede nyhetssaker og spredning av desinformasjon i sosiale medier.

        Kommentér


        • #5
          Artikkel i Aftenposten, bak betalingsmur:

          E-sjefen bruker ikke ordet «krig». Men det er det andre som gjør.

          – De er veldig aktive, veldig strategiske og de er langsiktige, sier etterretningssjef Nils Andreas Stensønes om dem som vil påvirke Norge.

          Sikkerhetstjenestene var enige da de i februar la frem sine trusselanalyser: Fiendtlige utenlandske aktører prøver å påvirke samfunnet. Valget 13. september er et antatt mål. Hvem står bak? Trolig Russland og Kina.

          Men drøyt to måneder før stortingsvalget ser det stille ut. Det er ingen strøm av falske nyheter. Hackede e-poster er ikke på avveie. Det myldrer ikke av falske profiler som sprer hat og løgn på sosiale medier.

          Tok de hemmelige tjenestene feil?

          Kan ta seg opp før valget

          – Noe ser vi, men det er ikke noe av signifikans, sier Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten (E-tjenesten).

          Stensønes sier at E-tjenesten følger med på aktiviteten på noen små russiske nettsteder. Foreløpig har de lite gjennomslag. Han er likevel forberedt på at situasjonen kan endre seg raskt:

          – Effekten er større jo nærmere man kommer valget, fordi da er det kortere tid til å respondere på det som skjer.

          Stensønes minner om at Stortinget høsten 2020 ble utsatt for >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]. Regjeringen pekte ut Russland for å stå bak. I mars i år ble enda et angrep utført.

          E-sjefen trekker frem at det har vært flere forsøk på valgpåvirkning internasjonalt. Presidentvalget i USA og brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016 er blant de mest kjente eksemplene.

          Etter USA-valget i 2016 ble den amerikanske tankesmia Alliance for Securing Democracy opprettet. Den fører blant annet en >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]over internasjonale påvirkningsoperasjoner som knyttes til Russland og Kina.

          Noe er ulovlige hackerangrep, mens andre er lovlig PR.

          Tankesmias oversikt viser at minst 150 dataangrep og informasjonsoperasjoner er utført mot Europa siden starten av 2016. Russlands naboland Ukraina er rammet særlig hardt. Men også store land som Frankrike, Tyskland, Polen og Storbritannia er blant hovedmålene. Norge ser ut til å ha sluppet lettere unna.


          Vil svekke forholdet til allierte

          Stensønes mener at trusselen om utenlands påvirkning og innblanding er kommet for å bli, selv om det i vår og i sommer har vært relativt stille i Norge. Han sier at to ting er avgjørende:
          • USAs suverene posisjon er svekket. Stater som Russland, Kina og Iran ser sitt snitt til å forme verden.
          • Internett gjør det enklere å spre feilinformasjon, gjennomføre dataangrep og hacke kommunikasjonssystemer.

          – Etterretningstrykket mot Norge er stort. Vi tror ikke det kommer til å avta med mindre det skjer noe med den internasjonale rettsordenen, sier Stensønes.

          – De er veldig aktive, veldig strategiske og de er langsiktige, understreker han.

          Metodene varierer. Det kan være å dele stjålet informasjon, spre usannheter og nøre opp under hat som sår splid mellom grupper. Det kan også være å sette fakta inn i feil sammenheng.

          Stensønes sier et av målene er å forme «opinionen» – folkemeningen. I Norges tilfelle peker han på at fokuset ofte er Nato og Norges forhold til allierte som USA.

          – Russland har vært veldig aktiv når det gjelder alliert tilstedeværelse i Norge. Man forsøker å fremstille det som aggresjon, sier Stensønes.

          Han trekker frem diskusjoner om norsk basepolitikk, utplassering av de amerikanske B-1B-bombeflyene på Ørland og det amerikanske marinekorpsets øvelser i Norge.

          – Dette er et forsøk på å holde de store allierte ute av Norge, sier Stensønes.


          Ekspert: Dette er krigføring

          Målet kan også være mer diffust: Feilinformasjon og polarisering kan svekke samholdet og tilliten folk har til hverandre og myndighetene. Selv om det kan være ødeleggende for et samfunn, mener Stensønes det ikke kan regnes som krig.

          – Vi vil ikke bruke ordet «krig». Derfor bruker vi bevisst begrepet konkurranse. Det er en tydelig konkurranse for å forme narrativet til sin fordel, sier han.

          Ikke alle deler etterretningssjefens syn. Keir Giles har jobbet med påvirkningsoperasjoner i årevis og har fulgt forholdet mellom Russland og Vesten. I dag er han seniorrådgiver ved den britiske tankesmia Chatham House.

          Giles sier de russiske påvirkningsoperasjonene kan sees på som krigføring fordi målet er å skade demokratiske samfunn. Han mener russerne selv setter det inn i denne sammenhengen.

          – Russland ser på seg selv som i konflikt med vestlige land på alle måter, bortsett fra ved direkte militære konfrontasjoner. Dette gjelder selvfølgelig også informasjon, sier Giles til Aftenposten.

          – Se på hva motstanderen kaller det. Det vil gi et tydeligere bilde av hva de forsøker å oppnå.


          «Komplett løgn»

          Aftenposten la tirsdag frem påstandene for Russlands og Kinas ambassader i Norge.

          – Anklagene er komplett løgn. Kina har aldri og vil aldri blande seg inn i andre lands valg og interne anliggende, heller ikke gjennom dataangrep, skriver Kinas ambassade i en e-post til Aftenposten.

          Ambassaden sier vestlige land selv er skyldige i å føre krig og påvirkningsoperasjoner mot andre land. De mener kritikk mot situasjonen i >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] og>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]er eksempler på dette.

          – Kina er blant de største ofrene for denne typen «krigføring», skriver ambassaden.

          Også Russlands ambassade avviser påstandene.

          – Ambassaden har flere ganger avkreftet innblanding, skriver ambassaden i sitt svar.

          De peker på at norske myndigheter ikke har lagt frem beviser for at Russland sto bak dataangrepet mot Stortinget i fjor. Juridisk sett er anklagene dermed «absurde og ugyldige», mener ambassaden.

          De stiller også spørsmål ved motivene til norske myndigheter og eksperter:

          – Antageligvis har norske fagfolk andre oppgaver enn reell etterforskning: Å holde temaene aktuelle for å skremme offentligheten, skriver ambassaden.


          Mindre aktivitet

          Russlands ambassade sier at det heller ikke er oppdaget spor etter russisk innblanding i de siste valgene i Norge.

          Internasjonalt er det nå også mindre aktivitet enn i 2016 og 2017, forteller Keir Giles ved Chatham House. Likevel mener heller ikke han at man kan senke skuldrene.

          – Dette vil ikke vare lenge. Mange av truslene som vi ser knyttet til feilinformasjon og påvirkningsoperasjoner, utvikler seg raskt, sier Giles.

          Giles trekker frem «deepfakes»: Falske videoer eller lydopptak som ser og høres realistiske ut ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring.

          – I flere år har vi lurt på hvorfor dette ikke brukes mer, og om det holdes tilbake i påvente av noe som er virkelig viktig for trusselaktøren, sier Giles.


          Hacker valgsystemet selv før valget

          Forsøk på innblanding har i også blitt avdekket, og landene har lært å beskytte seg bedre. Giles forteller at Canada og Australia blant annet har sørget for at sikkerhetstjenestene samarbeider næringslivet, politikere og akademia.

          Lignende grep er tatt Norge. Blant annet ble Felles cyberkoordineringssenter opprettet i 2017. Der samarbeider E-tjenesten med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Kripos for å bekjempe cybertrusler.

          Nils Andreas Stensønes forteller at senteret er avgjørende for å se og forstå hele trusselbildet.

          Fagdirektør for sikkerhetskultur i NSM, Roar Thon, sier til Aftenposten at de har innført flere tiltak for å avverge utenlandsk påvirkning i valget til høsten:
          • Samarbeid med de politiske partiene,
          • Mulighet til tydeligere å merke de offisielle kontoene til politikere på sosiale medier og lettere melde fra om falske og hackede kontoer til Facebook og Twitter,
          • «Penetrasjonstester» der NSMs egne hackere forsøker å bryte seg inn i de elektroniske valgsystemene for å finne svakheter.
          – Det er foreløpig liten grunn til å si at det pågår store koordinerte ting som retter seg inn mot valget. Men samtidig kan vi ikke være naive, sier Thon.


          Kan miste tillit

          Valgpåvirkning handler også om hvordan befolkningen opplever og tolker situasjonen, påpeker David Levin i tankesmia Alliance for Securing Democracy. Der jobber han med hvordan man kan sikre valg mot utenlandsk påvirkning.

          Levine sier at selv om hackere ikke får med seg nyttig informasjon, kan datainnbrudd gjøre at folk mister tillit til myndighetene og systemene som brukes.

          – Det kan være med på å påvirke valgresultatet. Det understreker også hvorfor det er viktig å ta grep for å sikre infrastrukturen som brukes i valg, sier Levine til Aftenposten.


          Russland-samarbeid

          Men Levine sier Norge er bedre rustet mot utenlandsk påvirkning enn mange andre land. Det norske samfunnet er preget av tillit, gjennomsiktighet, lite polarisering og godt samarbeid, mener han.

          Heller ikke E-sjef Stensønes ser helt mørkt på situasjonen ettersom private aktører, plattformer og myndigheter er klar over problemet.

          – Jeg er optimistisk fordi det er et problem som det er blitt stor bevissthet rundt. Jeg er helt sikker på at dette er noe man vil håndtere på sikt. Men det vil kreve betydelig innsats, sier han.

          Stensønes legger til at det også er viktig å huske på at Norge også har et godt samarbeid med Russland, særlig om forvaltning av ressurser og søk og redning i Arktis.

          – Det er vår oppfatning at det er i Russlands interesse å holde spenningen lav i vår region. Det er mulig at dét ligger bak det mer moderate forsøket på valgpåvirkning. Og det er dette samarbeidet, sammen med tryggheten i Nato-alliansen, som bidrar til å skape balansen her, understreker etterretningssjefen.


          >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]




          Odd objects attract fire. You are odd.

          Kommentér


          • #6
            FFI har noen ok innspill >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

            "Rapporten er skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og belyser spørsmålene:
            • Hvordan kan norske borgere påvirkes av desinformasjon og påvirkningsforsøk i sosiale medier?
            • Hvilke konkrete metoder og plattformer benyttes i påvirkningsoperasjoner/forsøk?
            • Hvilke typer aktører forsøker å påvirke Norge?
            • Hvilke tiltak bør vurderes for å gjøre samfunnet mer robust mot uønsket påvirkning i sosiale medier?"
            mathematical analysis does not matter in high risk decision making

            Kommentér


            • #7
              Brev og brosjyre fra Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet kom i postkassa mi før helga (gikk til alle som står på valg ved stortingsvalget). Råd og tips til politikere.

              Jeg vil jo tro at våre motstandere også utvikler seg. Den beste påvirkning er jo den vi ikke selv merker/ser/kan registrere. Så det er ikke gitt at vi kan påvise arbeider fremmede stater gjør, i alle fall ikke i sanntid.
              TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

              Kommentér


              • #8
                Opprinnelig skrevet av aquila Vis post
                Brev og brosjyre fra Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet kom i postkassa mi før helga (gikk til alle som står på valg ved stortingsvalget). Råd og tips til politikere.

                Jeg vil jo tro at våre motstandere også utvikler seg. Den beste påvirkning er jo den vi ikke selv merker/ser/kan registrere. Så det er ikke gitt at vi kan påvise arbeider fremmede stater gjør, i alle fall ikke i sanntid.
                Det hadde ikke vært feil med noe forebyggende info til oss i den gemene hop også. Gjerne rettet mot de mest lettlurte voksne - annonser på Facebook fx? Vil politikere stille opp og gjenta budskapet fra sikkerhetsmyndighetene? En felles pressekonferanse alle partilederne nå etter fellesferien fx?
                "Gjør Ret, Frygt Intet"

                Kommentér


                • #9
                  Hva om informasjonskrigen er på linje med norske partiers ønsker?
                  Tror man skal se langt etter noe fra politisk hold på dette.
                  Død ved Kølle!
                  Bla bla... Hybrid warfare is easy

                  Kommentér


                  • #10
                    Ett av >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] som er satt inn i forbindelse med årets stortingsvalg er derfor noe kalt Nasjonal sikkerhetsmyndighets sosiale medier beredskap (NSM SoMeB).

                    Fagdirektøren i NSM forklarer at de har fått direkte kontaktlinjer til store aktører som Facebook, Instagram, Twitter og LinkedIn.

                    Så om en politiker får sine kontoer overtatt av aktører med onde hensikter kan NSM varsles, og få fortgang i oppryddingen.

                    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

                    Odd objects attract fire. You are odd.

                    Kommentér

                    Working...
                    X
                    Besøksstatistikk