Globalt toppbanner

Collapse

Milforum Google-søk

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Lydighet gir trygghet?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Lydighet gir trygghet?

    Harald Høiback har et lesverdig innlegg på Stratagem: >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Er det fortsatt slik at det er tryggere for egen karriere å være lydig enn å tenke selv?

    Dette er i så fall i motstrid til forsvarssjefens tydelige budskap - han ønsker lojale soldater, ikke lydige.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.
    Lignende tråder

  • #2
    Skal kaste en brannfakkel inn i mørket for å få igang en diskusjon:

    Mitt personlige syn er at det er for få offiserer som er villige til å være uenige / ta nødvendige diskusjoner da dette kan negativt påvirke deres karrieremuligheter.


    Systemet er i dag bygget opp slik at det er et nåløye man må gjennom for å få stabsskole og dermed mulighet for å nå toppstillingene i forsvaret.
    Dette nåløyet virker spesielt trangt for hæren, som har relativt mange søkere pr. stabsskoleplass i forhold til Sjø og Luft. Cyber og HV eier ikke eget personell og er derfor prisgitt de andre grenene for sitt personell.

    Sånn jeg forstår dette betyr det at man tidlig må identifiseres som et talent, og dette må da inn i en plan fra fagsjefenes side for å krysse av de nødvendige kvalifikasjonene satt av den enkelte gren før man gjennom et råd nomineres.

    Alt dette betinges av at man tidlig er nominert som talent, dvs har utvist tilstrekkelig kompetanse og utviklingspotensiale for at dette blir rapportert videre. Dette gjøres av nærmeste foresatte. Dette betinger da at ditt forhold til din nærmeste er godt og at han innehar nødvendig vilje til å nominere deg.

    Deretter er det fagsjefens tur. Forutsatt at du oppfyller nødvendige utdanningskrav og har gjort deg positivt bemerket vil det være primært beordringsrundene som er verktøyet for å fylle karrierestillingene "tidlig" i en karriere. Om man takker nei til stillinger av personlige årsaker vil potensielt ha store konsekvenser for videre karriereprogresjon. I mange våpenarter er det det få aksepterte veier gjennom gradene for å bli kvalifisert som en realistisk søker på en kompanisjefsstilling og dermed bli en gyldig kandidat for videre utdanning.

    Jeg oppfatter at det derfor er lite muligheter for å avvike fra den "gyldne sti" eller åpent ha andre oppfatninger enn majoriteten. Jeg frykter dette på sikt gir oss en kultur preget av mennesker som ikke på noen måte stiller seg i opposisjon i frykt for sin egen karriere fremfor offiserer og befal som gjør sin plikt med "lojal ulydighet" og faktisk tør stå imot presset fra overordnede for å diskutere alternative løsninger.

    “If you find yourself in a fair fight, your tactics suck.”
    ― John Steinbeck

    Kommentér


    • #3
      Man minnes jo ordene til generalfeltmarskalk Friedrich Karl, Prinz von Preussen da han skjelte ute en major med ordene "Herr, dazu hat Sie der König zum Stabsoffizier gemacht, daß Sie wissen müssen, wann Sie nicht zu gehorchen haben.", altså noe slikt som "Min herre, Kongen utnevnte Dem til stabsoffiser i troen på at De ville forstå når De ikke skulle adlyde en ordre".
      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

      Kommentér


      • #4
        Høiback slår til igjen: >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

        Lederstillinger som belønning og vennegave
        Her har nok Høiback en god dose frustrasjon om hvordan det står til i Forsvaret - og en kanskje en illusjon om at det er mye bedre andre steder. Det han beskriver om at folk får stillinger som vennetjenester, basert på forrige jobb og ikke egnethet, at det er viktig å holde kjeft og være hyggelig også når du blir forbigått eller får udugelige kollegaer eller ledere - er en god oppsummering av hvordan det også virker i mange bedrifter og andre deler av det offentlige.

        et andre problemet med dette belønningssystemet, er at mange i Forsvaret fyller arbeidsdagen sin med å forsøke å spille dårlige sjefer gode, vel vitende om at de selv ville vært en langt bedre sjef om de hadde fått sjansen.
        Dette er faktisk galt tenkt av Høiback. En god leder tør ansette folk som er bedre enn seg selv - tenk for en katastrofe det ville vært å bare ansette folk som du selv kunne overgå! Så er det selvsagt noen som sitter i en rolle hvor de har en sjef som er udugelig - og noen som har så lite selvinnsikt at de tror at på grunn av at de kan et fag bedre enn sin sjef er sjefen udugelig. De siste har jeg dessverre møtt en del av, også i Forsvaret.

        Så synes jeg det er utrolig kjekt at Høiback tør å mene:
        Det råder en form for apati i Forsvaret for tiden som gjør at kameraderi, inkompetanse og systematiske brudd på ansettelsesreglementet ikke avstedkommer mer irritasjon enn det dårlig ånde og flass på skuldra gjør. At kompetanse ikke er viktig i ansettelsessaker, spesielt i den militære skolesektoren, er too obvious for words. Det er bare kverulanter og hysterikere som lar forskrekke av slik. Alle vet at det er avtalt spill. Det er sånn det er. Alle vet jo det?
        Lurer på hvor mange i Forsvaret som tør diskutere denne artikkelen over kaffen?
        "Gjør Ret, Frygt Intet"

        Kommentér


        • #5
          Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
          Høiback slår til igjen: >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]



          Her har nok Høiback en god dose frustrasjon om hvordan det står til i Forsvaret - og en kanskje en illusjon om at det er mye bedre andre steder. Det han beskriver om at folk får stillinger som vennetjenester, basert på forrige jobb og ikke egnethet, at det er viktig å holde kjeft og være hyggelig også når du blir forbigått eller får udugelige kollegaer eller ledere - er en god oppsummering av hvordan det også virker i mange bedrifter og andre deler av det offentlige.

          Dette er faktisk galt tenkt av Høiback. En god leder tør ansette folk som er bedre enn seg selv - tenk for en katastrofe det ville vært å bare ansette folk som du selv kunne overgå! Så er det selvsagt noen som sitter i en rolle hvor de har en sjef som er udugelig - og noen som har så lite selvinnsikt at de tror at på grunn av at de kan et fag bedre enn sin sjef er sjefen udugelig. De siste har jeg dessverre møtt en del av, også i Forsvaret.

          Så synes jeg det er utrolig kjekt at Høiback tør å mene:

          Lurer på hvor mange i Forsvaret som tør diskutere denne artikkelen over kaffen?
          Det kan virke som han har gått lei og er på vei ut.
          Frustrasjon pga han føler seg forbigått?

          Kommentér

          Forsvarets historiske filmarkiv

          Collapse

          Working...
          X
          Besøksstatistikk