Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Stratagem: Militær logistikk

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Stratagem: Militær logistikk

    For want of a nail – refleksjoner etter fagdag logistikk

    21. april 2021 arrangerte Hærens våpenskole/ Logistikkskolen fagdag logistikk. Et godt gjennomført, digitalt seminar som berørte relevante logistiske aspekter av både generell og mer hær-spesifikk art. Noe av tematikken fra fagdagen fortjener refleksjoner og at det stilles noen spørsmål. Flere av spørsmålene stilles både åpent og hypotetisk, med håp om


    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Last edited by Rittmester; 2 uker siden.
    Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
    Lignende tråder
  • Trådstarter

    #2
    Replikk: Den fremtidige logistikk-offiseren vs. logistikk-spesialisten, er vi i rute?

    Først og fremst vil jeg anerkjenne og takke Lasse Elvemo, som er hovedlærer militær logistikk ved sjøkrigsskolen hos Forsvarets høgskole (FHS), for et >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]innenfor tema logistikk. Elvemo sine betraktninger innenfor system for logistikk, konsept for logistikk for landstyrkene, teknologi, militær kreativitet, samt kompetanse som ble presentert i artikkelen kom slik jeg leser det som et resultat av en fagdag logistikk som ble arrangert for en tid tilbake. Min tolkning er at Elvemo kommuniserer at han synes tematikken han adresserte i sin artikkel fortjener flererefleksjoner og perspektiver. Dette for å skape gode diskusjoner som kan trekke oss i riktig retning. Jeg er helt enig i betraktningen om behov for diskusjon og vil derfor presentere et bidrag her. Min replikk vil hovedsakelig fokusere på kompetanseavsnittet til Elvemo i hans artikkel.
    Kompetanse

    Da Elvemo beskriver en virkelighet som består av et logistikkmiljø som har for små tildelte kvoter til Hæren for utdanning av offiserer ved Forsvarets høgskole sine krigsskolers linje for militær logistikk, er det veldig synd. Videre er det også synd som Elvemo skriver at Forsvarets Høgskole for tiden ikke kan tilby etterspurt etter- og videreutdanning innen militær logistikk. Slik jeg leser situasjonen vil utfordringene som det forannevnte representerer, i kombinasjon med en større og økende logistisk kompleksitet, føre til at det fremover ikke kun er militære spesialister som håndterer den militære logistikken. Det vil nok i tillegg være sivilt ansatte som må håndtere militærfaglige logistiske problemstillinger i fremtiden. Derfor påpeker Elvemo slik jeg ser det korrekt at vi blant annet trenger ordninger for stipender for kompetanseutvikling, vi trenger fagdager for logistikk og vi trenger nyansert forståelse for sammenhengene i våre logistiske nettverk.
    Stor logistisk kompleksitet har slik Elvemo beskriver det i denne sammenhengen utspring i de tre hovedlinjene for Forsvaret av Norge som understøttes av totalforsvaret. Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med nære allierte (Prop. 14 S, s.5). Disse tre hovedlinjene kan eksempelvis «brytes videre ned» til doktriner, direktiver, konsepter, bestemmelser eller lover og forskrifter som til slutt skal kulminere i logistikkoperasjoner der tidsriktig logistikk, basert på sunne økonomiske vurderinger i kombinasjon med operative krav, skal møte målsetningene som er definert som nødvendige å møte.
    Kompetanse-analyse

    Jeg tenker videre at om vurderingene Lasse Elvemo presenterer er riktige, så er det rimelig å anta at vi bør gjennomføre en grundig kompetanseanalyse for å møte (de riktige og relevante) kravene som dagens og fremtidens logistikkoperasjoner krever. Ordning for militære ansatte (OMT) som utdanningsreformen (URE) er en del av, er nå offisielt innført og vi må derfor fortsette utviklingen av et bærekraftig utdanningsmiljø som kan møte fremtiden på en god måte. Hensikten med kompetanseanalysen jeg etterspør er derfor å sikre at vi har relevant utdanning som bidrar til rett kompetanse på rett sted og at ressursene som er tilgjengelig blir benyttet effektivt. En av hovedmålsettingene bør derfor være å identifiseres må- og bør krav i prioritert rekkefølge. Mennesker er Forsvarets viktigste ressurs, og derfor trenger vi relevant kompetanse for å kunne møte høyere operative krav og skjerpede klartider (Prop 14S, S. 3.2.5). Innen logistikk- og ressursstyring er det et stort spenn i kompetansebehovet både på de ulike nivåene men også i de ulike etatene i Forsvarssektoren. Min vurdering er at gjennomføring av en kompetanseanalyse fører med seg en del forpliktelser, som jeg videre har til hensikt å belyse.
    For det første kan tenkes at en kompetanseanalyse ikke bør skje isolert hos Forsvarets høgskole (FHS) eller hos Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). Denne analyseprosessen bør gjennomføres sammen med driftsenhetene i en felles arbeidsgruppe. Effekten av dette vil være å sikre ett integrert utdanningsmiljø med felles målsetninger som ser helhetlig på utdanningen, på tvers av forsvarsgrener, på tvers av skoler og institusjoner, og på tvers av skillene vi ser idag mellom fagutdanning og befals- og offisersutdanning (Pressemelding, 14.juli 2016). Selv om det egentlig ikke er tvil omkring hvem som har ansvaret for den akademiske utdanningen, FHS, og hvem som egentlig har ansvaret for fag og funksjon rettet utdanning, FKL, så synes det nødvendig med en re-orientering. Gitt Elvemo sin beskrivelse og innføringen av ordningen for militære ansatte (OMT) - som vil endre personellsammensetningen til å bestå av flere spesialister enn offiserer på relativt kort sikt -  er det nærliggende å tro at vi må se helhetlig på dette. Spørsmålene vi burde stille oss er eksempelvis hva skal den fremtidige OF ha mest innsikt i og hva skal den fremtidige OR ha mest innsikt i, og- ikke minst hva er overlappende og hvor skaper vi integrering gjennom felles utdanning både militært og med sivil sektor? Et forslag kan eksempelvis være at spesialisten gjennomfører delemner innen logistikk regi av FHS sammen med offiserene. Bakgrunnen for et slikt forslag er at nivådannende utdanningen for spesialister, som gjennomføres som videregående befalsutdanning (VBU) ved FHS, er rettet mot Forsvarets militære kjernevirksomhet: Planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner. Det er altså ikke rettet spesifikt mot militær logistikk på de ulike nivåene eller hos de forskjellige etatene som har inngrep med Forsvarssektoren. Derfor kan det tenkes at spesialisten har behov for tilførsel av formell militær logistikk-kompetanse og forståelse tilpasset det taktisk, operasjonelle, militær strategiske og kanskje til og med nasjonalstrategiske nivået i fremtiden. For tiden er det slik jeg oppfatter det ingen utdanning eller målrettede kurs nasjonalt som gir logistikkspesialisten forutsetninger for å fungere på det operasjonelle eller militær strategiske nivået med troverdighet. Forsvarets operative hovedkvarteret (FOH) vil om ti til tjue år potensielt bestå av flere spesialister enn offiserer og en slik endring vil også skje hos de øvrige etatene i Forsvarssektoren.
    For det andre må vi rette fokuset mot militær kjernekompetanse innen logistikk. Dette er fordi det er unikt for Forsvaret og noe som ikke kan tillæres andre steder. Således blir dette et må krav. Fordi evnen til å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner i fred, krise og krig hvor potensiell høy risiko er involvert, er kjernen i den militære profesjonen som statens ypperste voldsmakt (Meld. St. 14, 2012-2013). Denne tankegangen må dominere og kan slik jeg ser det ikke kompromisses. Det er også viktig å forstå at det å planlegge gjøres på alle nivå, fra det militær strategiske nivået hos Forsvarssjefen og ned til patruljeføreren i en militær avdeling. Utøvelsen av ledelse av operasjoner skjer i norsk kontekst hovedsakelig fra det operasjonelle nivået på vegne av Forsvarssjefen og helt ned til den samme patruljeføreren. Gjennomføring av operasjoner skjer på det taktiske-, og sub-taktiske nivået hvor fellesoperative ressurser tilknyttes eksempelvis en patruljefører som igjen har en enkeltmann som sikter på fienden. Slik jeg vurderer det innebærer alt dette en eller annen form for inngripen med logistikk. Derfor trenger vi militær kjernekompetanse innen logistikk på alle nivåer.
    For det tredje er dagens trusselbilde mer sammensatt og mer sektoroverskridende enn tidligere. I tillegg er det i rask endring, noe som øker den gjensidige avhengigheten Forsvaret har med det sivile samfunnet og utfordrer tradisjonelle sivil-militære skillelinjer (Svendsen, s.13). Dette bildet utfordrer begrepet militær kjernekompetanse innenfor logistikk fordi at de sivile strategiske samarbeidspartnere er tett integrert i oppdragsløsningen. For å være i stand til å samarbeide på best mulig måte er det avgjørende at relevante aktører i både sivil og militær sektor har god kunnskap om gjeldene ordninger og mekanismer for sivilt-militært samarbeid i rammen av totalforsvaret (Støtte og samarbeid, s.5). Derfor trenger vi også målrettet utdanning for sivilt-militært samarbeid innen logistikk for å sikre et omforent samvirkebilde på alle nivåer slik at vi «sammen er sterkest» (FGL, s.6).
    For det fjerde er vi bedre forberedt til å identifisere og kommunisere behov fra det sivile markedet når den militære kjernekompetanse innen logistikk er synliggjort og definert. Eksempelvis står det i Svendsen-rapporten at Forsvaret bør se på områder hvor det sivile markedet kan forestå utdanningen som ikke har noe med utvikling og forvaltning av militær kompetanse å gjøre (Svendsen, s.103). Skal Forsvaret være best på planlegging, ledelse og gjennomføring av operasjoner i fred, konflikt, krise og krig - altså det samfunnet forventer av Forsvaret -  så må vi også tørre å sette enkelte oppgaver bort for å fokusere på militær kjernevirksomhet.
    Avslutning

    Konklusjonen er fra mitt ståsted og med mine ord at vi må ha integrerte læringsarenaer med felles målsetninger som utvikler oss i tråd med OMT på alle nivåer og i de ulike etatene som har inngrep med forsvarssektoren. Videre må vi fokusere på militær kjernekompetanse innen logistikk og gjøre en ekstra innsats for å skape forståelse omkring fornuftige og relevante ordninger og mekanismer for sivilt-militært samarbeid. For logistikkspesialisten handler det nok ikke så mye om å karre til seg studiepoeng, men mer på det å kunne føle på mestringsevne og ikke minst at vi har et bærekraftig utdanningsmiljø for fremtiden - hvor både spesialiser og offiserer utfyller hverandre. Avslutningsvis vil jeg fremheve FFI rapporten Hvorfor slutter spesialisten (FFI, 2020) som peker på at manglende karriere og kompetanseplan er en av de mest sentrale årsakene til at personell slutter. Slik jeg ser det er det mange muligheter i møte med fremtiden, spesielt for spesialister, og det må vi utnytte klokt. OMT er nå offisielt implementert og vi må derfor fortsette utviklingen slik at vi ikke låser oss i ordninger som var etablerte i en overgangsfase, ordninger som «bare oppstod» uten særlig erfaring bak, i eldre etablerte ordninger eller såkalte sannheter uten å ha tenk oss skikkelig om. Min anbefaling er at det stadfestes et mandat hvor oppdraget er å gjennomføre en kompetanseanalyse, selv med de forpliktelsene som er belyst her og med en anerkjennelse om at det sannsynligvis finnes mange flere. På den måten kan vi sette kurs mot en fremtid som innebærer at vi på en planlagt måte har rett kompetansen på rett sted fordi man har gjennomført relevant og systematisk utdanning for både logistikk- offiseren og logistikk-spesialisten.

    Foto: Bring-biler på havna i Bjerkvik, klare for transport til Trondheim i forbindelse med Trident Juncture 2018 (>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM])

    Referanser

    • Prop. 14 S. (2020-2021). Evne til forsvar – vilje til beredskap Langtidsplan for forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet.
    • Pressemelding Dato 04.072016 Forsvarsdepartementet FMIN Utdanningsreform i Forsvaret.
    • Meld. St. 14 (2012-2013) Kompetanse for en ny tid. Regjeringen.
    • Forsvarssjefen. (2020). Forsvarets grunnsyn på ledelse (FGL).


    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

    Kommentér


    • #3
      Så det som sies med veldig mange ord i denne artikkelen er at logistikk er et militært fag og viktig. Men helt uten konkrete tiltak for å bedre utdanningsfokus, bygge bedre fagmiljøer eller gjøre konkrete endringer.

      Her bør kanskje noen ta sin egen pille. Logistikkfaget er, riktig utøvd, ikke prat om hvor viktig det er å ha rett kapabilitet på rett plass på rett tidspunkt - men å faktisk operasjonalisere det i gjennomførbare planer som har de rette ressurser til at målene blir nådd.

      Så vil da noen si at man må
      stadfestes et mandat hvor oppdraget er å gjennomføre en kompetanseanalyse, selv med de forpliktelsene som er belyst her og med en anerkjennelse om at det sannsynligvis finnes mange flere. På den måten kan vi sette kurs mot en fremtid
      I min verden hvor jeg lever at å omstille virksomheter er dette tåkeprat som må omsettes til en konkret plan. En faktabasert analyse så man vet hvor man starter og et tallfestet målbilde så alle skjønner hva som skal oppnås må selvsagt på plass - og kanskje justeres underveis. Men dette høres ut som en god mulighet for å heller snakke om hvor viktig det er å gjøre endring enn å gjøre endring.
      "Gjør Ret, Frygt Intet"

      Kommentér


      • #4
        Man må vel innse behovet for endring før man setter i gang endring? Og det er vel på sin plass at noen fra 4er-siden roper opp om at en utdannings- og utviklingsordning kun laget av og for de som er på 3er-siden ikke gir ideell bakgrunn for at 3erne får ammunisjon og drivstoff (etc.) der de trenger den når de trenger den?
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


        • #5
          Joda, men det blir fort en kunstig avstand å snakke om at 3 og 4 er så forskjellige. Det gode gamle visdomsordet om at amatører diskuterer strategi og profesjonelle logistikk gjelder fremdeles. En ingeniøroffiser som ikke planlegger med drivstofftilgang, sprengstofforsyning, vedlikehold og disponering av masser er ingen nytte. Forsyningsakser, forbruksprognoser og å ligge to trinn foran forsyningsmessig er utfordrende - men ikke langt unna faglig for en som kan å planlegge og lede operasjoner. Det handler mest om interesse.
          "Gjør Ret, Frygt Intet"

          Kommentér

          • Trådstarter

            #6
            Militær kjernekompetanse innen logistikk


            De siste månedene har jeg med stor glede kunne lese innleggene til både Lasse Elvemo og Simon Fjeldavli som har tatt ansvar for å vekke engasjementet for diskusjon av militær logistikk her på Stratagem. Innlegget >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] har stor bredde I temaer og refleksjoner og gir et godt bidrag inn i det jeg mener er en høyst nødvendig debatt blant logistikere om militær logistikk. I dette innlegget ønsker jeg å plukke opp stafettpinnen og føre diskusjonen videre med noen kommentarer rundt militær kjernekompetanse innenfor logistikk. Avslutningsvis knytter jeg også noen kommentarer rundt >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] vedrørende kompetanse. Jeg uttaler meg som privatperson og logistikkoffiser, ikke på vegne av min nåværende arbeidsgiver Bertel O. Steen,som siden 2018 har vært en strategisk samarbeidspartner innenfor logistikk.

            På forsommeren I 2018 var jeg så heldig å få delta på troppssjef fagkurs Logistikk i regi av Hærens Våpenskole. Her fikk vi som deltakere god innføring i noen av de fremste utfordringene logistikken står ovenfor mht. landstyrkene. Opplevelsen jeg satt igjen med etter kurset var at mange av logistikkens fremste utfordringer ikke ville kunne løses av den organiske, utøvende logistikken. Til det var problemene for store og av strategisk art. Mange av utfordringene handlet om tilføring av ressurser. Dette synspunktet har jeg fortsatt. Lasse Elvemo hevder at vi i dag ikke har den rette balansen mellom strategisk og organisk/utøvende logistikk. Det kan være, men erfaringene mine fra Brigade Nord var heller at den utøvende logistikken arbeidet på spreng frem til ressurstilgangen stoppet videre etterforsyning. Det er antall operative kjøretøy, antall forsyningsinstallasjoner og teknikertilgjengelighet som satt begrensninger for den utøvende logistikken, ikke kompetansen. Dette er strategiske problemstillinger som omhandler ressurstilgang. Økt ressurstilgang kan oppnås gjennom økte bevilgninger eller effektivisering/endret prioritering av allerede tildelte ressurser. Videre i dette innlegget vil jeg fokusere på operativ logistikk og anvendelsen av de tilførte ressursene. >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]for behovet for en helhetlig analyse av rollefordelingen mellom offiseren og spesialisten. Jeg vil påstå at en forutsetning for å gjøre den analysen er at logistikkmiljøet først må ha definert rollefordelingen mellom den militære og sivile delen av logistikken. For å gjøre det må vi enes om hva som er militær kjernekompetanse innen logistikk.

            Stortingsproposisjon 14s

            I >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] blir det sagt følgende:
            Prinsipielt skal samarbeid med sivile vurderes innenfor kompetanseområder som ikke er kjernekompetanse for Forsvaret, og der slikt samarbeid kan gi stordriftsfordeler og kostnadseffektive løsninger. (…) Sivile leverandører vil i større grad bli benyttet og bruk av sivile leverandører må ses i lys av totalforsvarskonseptet. Transport og distribusjon, inkludert medisinsk evakueringskapasitet, avgrenset innenfor et operasjonsområde, regnes som kjernekompetanse og skal gjennomføres av militære ressurser

            I Prop. 14s sies det eksplisitt noe om hva militær kjernekompetanse innen logistikk skal være, men den favner ikke hele logistikken. Her er blant annet vedlikeholdstjenester ikke nevnt. Er det rimelig at også vedlikeholdstjenester skal være militær kjernekompetanse innen et avgrenset operasjonsområde, men ikke utenfor? Kanskje for noen materiellkategorier, men ikke alle. Det kan for eksempel tenkes at KSR, 1.-,2.- og 3.- linjes vedlikehold av feltvogn, lastevogn og LTK er definert som en militær kjernekompetanse da det vil bli gjennomført innenfor et operasjonsområde, mens 4. til 5. linjes vedlikehold samt periodisk ettersynsvedlikehold ikke faller inn under definisjonen. Ulempen med en sånn avgrensning er at Forsvarets vedlikeholdsressurser fortsatt trenger kompetanse på alt materiell de har. Dette legger stort press på en begrenset ressurs som feltmekanikeren er, både i volum og i tid til kompetanseutvikling. Hvor mange kurs skal egentlig en feltmekaniker ha, og hvilken bredde er det realistisk å vedlikeholde kompetanse på over tid?

            Fordelen med å sette skillet for kjernekompetanse mellom 3. og 4. linjes vedlikehold er at man enkelt kan si at vedlikeholdet som foregår på verksteder utenfor operasjonsområdet ikke er militær kjernekompetanse, noe som igjen vil sette en klar og tydelig avgrensning på bruk av sivile ressurser både i organisasjon og geografi. Den forsterkende logistikken kan da avgrenses til verkstedene, men ikke lenger inn i operasjonsområde. Med denne definisjonen åpnes det også opp for at vedlikehold på tyngre stridsmateriell som artillerivogner, stridsvogner og stormpanservogner ikke er militær kjernekompetanse når det faller inn under kategorien 4. til 5.-linjes vedlikehold eller ettersyn.

            Militær logistikk handler om styring av ressurser

            I et svært godt innlegg her på Stratagem fra juni 2020 gir Lasse Elvemo en god oppsummering av hva han mener er militær logistikk. Da Elvemo er hovedlærer i militær logistikk ved Sjøkrigsskolen er det rimelig å forutsette at dette innlegget er representativt for fagfeltet i sin helhet. Her >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]for at militær logistikk handler om styring av ressurser. Forsvarets Fellesoperative doktrine (FFOD) understøtter denne definisjonen, men skiller tydelig mellom det strategiske og operasjonelle nivået. Her er to utdrag fra FFOD som beskriver forskjellen:
            05215. Logistikk på militær-strategisk nivå kjennetegnes av evnen til å fremføre tilgjengelige militære styrker og fremskaffe ressurser til operasjonsområdet i takt med det tempo som operasjonene krever eller tillater. Strategisk fremføring (og tilbakeføring) av personell, materiell og forsyninger vil i hovedsak utføres med sivile ressurser. Det militærstrategiske nivået har ansvaret for å skaffe til veie infrastruktur, materiell, forsyninger og tjenester og koordinere innsatsen av ressurser som kan stilles til disposisjon av sivile aktører. Den sivile innsatsen reguleres gjennom kommersielle avtaler, gjennom regjeringsvedtak, eller lover og forskrifter dersom situasjonen krever dette.
            05216. Logistikk på operasjonelt nivå kjennetegnes ved evnen til å motta, organisere og fremføre personell, materiell, forsyninger, tjenester og avdelinger til taktiske militære enheter i operasjonsområdet. Det operasjonelle nivået har ansvaret for at det etableres en hensiktsmessig logistikkinfrastruktur i operasjonsområdet til støtte for gjennomføringen av taktiske operasjoner. Operasjonelt nivå etablerer forsterkende logistisk støtte, herunder deployerbar logistikk. Det vil si deployerbare kapasiteter som er utviklet for å kunne forsterke den taktiske grenvise logistikken i operasjonsområdet. Deployerbare logistikkapasiteter omfatter blant annet logistikkbaser, terminal-, transport-, og vertslandsstøtteenheter, med støtte fra ingeniør-, sanitets- og veterinærenheter.

            (…) Logistikkbasen vil ofte være det fysiske kontakt- 160 punktet for samvirke med sivile aktører inn mot fellesoperasjonsområdet hvor stridshandlinger er sannsynlig. En fremføring må derfor utføres av militære ressurser.

            Vi kan altså se at både i FFOD og i Prop. 14s er operasjonsområdet en tydelig geografisk avgrensning mellom sivil og militær logistikk, noe som også kan peke oss i retning av hva militær kjernekompetanse innen logistikk bør være. Den militære kjernekompetansen innen logistikk bør som et minimum inkludere det FFOD beskriver på det operasjonelle nivået; Mottak, organisering og fremføring av personell, materiell, forsyninger, tjenester og avdelinger til taktiske militære enheter i operasjonsområdet. Dette krever militær kjernekompetanse som stridsteknikk, overlevelse, sanitet, skyting, taktiske kjøreprosedyrer, samband etc. De militære logistikkenhetene bør være Forsvarssjefens garanti for at de ressursene som tilføres strategisk av blant annet sivile partnere, når frem til de taktiske enhetene i operasjonsområdet i den hensikt å understøtte stridsevne og utholdenhet og gi reell kampkraft.

            Offiseren og spesialistens militære kjernekompetanse innen logistikk

            Simon Fjeldavlis innlegg om hvilken kompetanse henholdsvis logistikkoffiseren og -spesialisten skal ha i fremtiden fortjener et eget innlegg i seg selv. Hittil har dette innlegget hatt til hensikt å sette søkelyset på behovet for å avklare hva militær kjernekompetanse innen logistikk skal være i perspektivet av et sivil-militært logistikksystem. Etter mitt syn bør kompetanseutviklingen av offiserene og spesialistene orienteres mot den definerte kjernekompetansen, og spesielt mottak og organisering og utnyttelse av alle typer tilførte ressurser. Dette vil være både tilførte ressurser fra støttende avdelinger, styrkestrukturen og sivile ressurser. I Konsept for utvikling av Hæren står det at: «Hæren evner videre å utnytte Forsvarets totale logistikk- og sanitetsressurser inn i eget operasjonsområde.» Disse trenger militær ledelse for å få full effekt. For å utvikle denne kompetansen trengs det felles øvelser, forståelse for hverandres særegenheter, styrker og svakheter. Her kan en se for seg offiseren som generalisten som sørger for at sin fagspesifikke enhet (transport/vedlikehold/sanitet/forsyning) ledes i inngrep med andre taktiske enheter og leverer den ønskede effekten. Spesialisten skal være eksperten på ressursoptimering av sine ressurser. Spesialisten innen vedlikeholds domenet må i dette perspektivet være ekspert på utnyttelse av egne organiske vedlikeholds kapasiteter, tildelte styrkereserve og sivile ressurser.

            Oppsummert har jeg i dette innlegget forsøkt å bidra i debatten om hva militær kjernekompetanse innen logistikk skal være. Både FFOD og Prop. 15s sier noe eksplisitt om avgrensningen operasjonsområdet utgjør. Jeg har trukket linjer fra Lasse Elvemos argumentasjon om styring av ressurser og gjort et argument for at kjernekompetansen innen operativ logistikk bør orienteres rundt ressursoptimalisering innenfor operasjonsområdet. Jeg håper at innlegget har inspirert flere i logistikkmiljøet til å hive seg på debatten og bidra med sine perspektiver. Fremfor alt er det aktiv deltakelse fra flere kloke hoder som trengs for å forme fremtidens militære logistikk og kun på den måten kan vi sammen finne de gode løsningene på de store komplekse utfordringene vi står ovenfor allerede i dag.
            Foto: Forsvaret inngikk i 2018 en beredskapsavtale med Bertel O. Steen (Forsvaret)
            Kilder

            >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
            Last edited by Rittmester; 2 Dager siden.
            Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

            Kommentér


            • #7
              Nok et godt og interessant innlegg i denne debatten. Men for å bli litt konkret - hva er operasjonsområdet?

              Eksempel 1: I 1996 var IFOR på Balkan og hoveddelen av norske styrker var forlagt i Modrica. NSE var både der og i Pecs i Ungarn. Tidvis ble last fra Norge lastet om i Pecs og kjørt inn på militære konvoier og tidvis ble sivile vogntog eskortert helt inn til Modrica. Ut i fra last kunne sivile vogntog eskorteres militært i Ungarn, som da ikke var NATO-medlem. Trusselbildet var hoveddriver for disse valgene sett opp mot kosteffektivitet. Hvor slutter operasjonsområdet?

              Eksempel 2: Norske styrker deployerer til Irak - og forparti fraktes inn med sivilt chartrede lastefly. Flygning uten lys og med bratte nedstigningskurver og lander godt inne i det vi definitivt kan kalle operasjonsområde. Amerikanske styrker holdt seg med en uendelig mengde sivile vogntog med sjåfører fra mange nasjoner - som ble brent når de brøt sammen for å holde bevegelse i kolonnen og gikk på IED'er. Definitivt i operasjonsområdet - og hvor sluttet det? Grensen til Kuwait? Definitivt ikke, selv om trusselen var helt annerledes.

              Det å dra en strek i sanden og si at innenfor der er alt som skjer militært er et konsept som ikke stemmer med moderne krigføring. Det er i et operasjonsområde ikke alltid definitivt krig og det er ikke en klar grense for når vi er "utenfor". En sier ofte at en militær kolonne er et militært område - fordi de i seg selv er et mål for fienden. På samme måte er et sivilt verksted et mål for fienden - selv om det ligger utenfor et teoretisk operasjonsområde. Fiendens logistikkakser og ressurser er legitime og viktige mål - om det er fabrikker som lager ammunisjon, sivile fartøy i konvoi med forsyninger (også forsyninger som også sivile har nytte av som mat, drivstoff, medisiner) etc.

              Jeg sier ikke at all logistikk må være militær - men vi kan ikke si at "det fikser de sivile" og ikke anse det som en del av stridsevnen som den militære styrken må beskytte, opprettholde, utnytte og styre.
              "Gjør Ret, Frygt Intet"

              Kommentér

              Working...
              X
              Besøksstatistikk