Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Felles rekruttutdanning (FRU)

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • hvorre
    replied
    Jeg stusser litt over at man mener man har behov for 12 uker. Da jeg var inne i til fgtj. i PBN i 2010 hadde vi 8 uker med rekruttperiode før fagperioden startet. 8 uker er ikke allverdens, men med mye sene kvelder og effektiv bruk av tiden så mener jeg å erindre at vi kom oss opp på ett relativt høyt nivå på de grunnleggende stridsdrillene, feltrutiner, skyting og sanitet. Det vi ikke var gode på var SLO, men det er jo heller ingenting man trenger å bli noen verdensmester i som rekrutt.

    Etter rekruttperioden hadde vi som var sendt på vognkurs en god måned med teorikurs og praktisk trening før stillingene ble endelig besatt og vi kunne begynne å "virke" som crew, men som det blir påpekt av andre her; vi var ikke fullt ut operative på minimumsnivå som vogncrew før mot mai, altså 1-2 måneder før dimmitasjon. I så måte er det kanskje like greit at man utvider tjenestetiden til 16 måneder.

    Leave a comment:


  • Crowbar
    replied
    Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post

    Teknisk sett, jo. Hvis det er noe som teknisk sett er ugradert men som ikke skal være offentlig tilgjengelig har vi i Norge en beskyttelsesgrad som heter "Unntatt offentlighet", jamfør Offentleglova kapittel 3.
    U.off. er ingen beskyttelsesgrad da. Det er beskyttelsesinnstruksen som omhandler beskyttelsesgrader som ikke er omfavnet av sikkerhetsloven.

    Det jeg mente var at det ikke er noen plikt om å legge ut alle ugraderte dokumenter på internett bare fordi de nettopp er ugraderte. Det er jo helt klart at de kan gis innsyn i hvis de ikke er spesifikt merket som "unntatt offentlighet", taushetsbelagt eller beskyttet iht. beskyttelsesinstruksen, men selv om det er ugradert gir ikke det Forsvaret noen plikt i å publisere det på internett uoppfordret.

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Opprinnelig skrevet av Crowbar Vis post

    "Ugradert" er ikke ensbetydende med "skal være offentlig tilgjengelig".
    Teknisk sett, jo. Hvis det er noe som teknisk sett er ugradert men som ikke skal være offentlig tilgjengelig har vi i Norge en beskyttelsesgrad som heter "Unntatt offentlighet", jamfør Offentleglova kapittel 3.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Dette var da en merkelig diskusjon. Aldri før i mine x antall år i og rundt Forsvaret har jeg hørt noen problematisere at grunnleggende soldatferdigheter skal være graderte.

    Leave a comment:


  • ThemOne
    replied
    Som Cardking er inne på så vil jeg raskt påstå at, om kunnskap som alle som kommer inn til førstegangstjeneste iløpet av de første ukene skal være gradert, så blir det nok fort noe alle har tilgang til, for ikke å snakke om at det ville nok ikke, for en motstander være veldig vanskelig å få lurt inn en "spion" eller melka en stakkars tilfeldig 19åring for informasjonen.

    Det er jo også vært å merke seg, at GRUS heftet til HV finnes som app, så hva en HV soldat skal kunne kan du få på telefonen din. Ikke helt det samme som hele opplegget for grunnleggende soldat utdanning, men allikevel. (Vet heller ikke hvor strenge LMS på HVSKS er på å kontrollere hvem som bestiller hva av reglementer?)

    Leave a comment:


  • Cardking
    replied
    Burde ikke være en enkeltmannsferdighet som er "gradert" i et forsvar basert på verneplikt.

    Leave a comment:


  • 93A
    replied
    Og det er ikke opp til meg å legge det ut, men om forsvaret velger å gjøre det tilgjengelig gjennom forsvaret.no så ser jeg ikke noen problemer med det.

    Leave a comment:


  • Crowbar
    replied
    Opprinnelig skrevet av 93A Vis post
    FRU er basic training. For min del kan det legges rett på internett da det ikke er noe revlusjonerende med grunntrening for soldater og ingenting i nye FRU er noe spesielt annerledes enn hva andre land gjør.

    Den største forskjellen fra GSU 1 er oppbygningen av programmet som er forenklet ift tidligere.
    "Ugradert" er ikke ensbetydende med "skal være offentlig tilgjengelig".

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    At soldater skal lære å ta seg frem i lendet med huket gang, høy og lav kryping og åling, kunne skyte (og treffe) med HK416, kunne ta på seg vernemaske raskt, kunne finne en egnet ildstilling, og kunne gjøre førstehjelp på en pulsåreblødning i ekstemitet, er neppe Cosmic Top Secret.....

    Leave a comment:


  • 93A
    replied
    FRU er basic training. For min del kan det legges rett på internett da det ikke er noe revlusjonerende med grunntrening for soldater og ingenting i nye FRU er noe spesielt annerledes enn hva andre land gjør.

    Den største forskjellen fra GSU 1 er oppbygningen av programmet som er forenklet ift tidligere.

    Leave a comment:


  • leserbrukernavn
    replied
    Fagplaner ja... som tidligere elev som fikk Reform94 tredd ned i halsen, og mange ar senere matte forholde meg til lareplaner (designet av politikere) sa kjenner jeg meg helt matt.

    Far hape fagplanene i det minste blir graderte, ellers blir det jo walk over for fi neste gang vi motes, da de skriftlig har det svart pa hvitt hva vi kan og ikke skal kunne....

    Smatt ironisk at forumet reklamerer for Jegeranden av Kristoffersen, der et av hovedpoengene er viljen til a holde ut, improvisere og lose oppdraget uavhengig av forutsetningene.

    Leave a comment:


  • 93A
    replied
    Dokumentet som signeres på bildet er FRU.
    Det er produsert av Manøverskolen ved HVS som har fagansvaret for grunnlegende soldatutdanning i forsvaret og har strengt tatt ikke noe med HSRF å gjøre annet enn at de skal gjennomføre all rekruttutdanning i Hæren etterhvert når de har nok EBA.

    Denne vil også bli tatt i bruk i på Madla for Sjø og Luft og andre utdanningsinstitusjoner som feks krigsskolene.

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Er ikke dette en av grunnene til at man vil øke lengden på førstegangstjeneste til 16 måneder? Mer tid til å virke som noenlunde feltklar avdeling, som følge av at utdanningen tar lengre tid?

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Jeg ser US Army har 10 uker Basic Combat Training, lik for alle hærsoldater, før man begynner på våpenvis fagutdanning (Advanced Individual Training). Så de har anseelig felles soldatopplæring der og. Men det er jo vervede soldater som skal bli minst noen få år, ikke soldater i førstegangstjeneste som skal ut etter 12 måneder. I en vervet hær skal soldater først inn i "nederste og enkleste" tjenestestilling i sin avdeling, og deretter arbeide seg oppover (f.eks. starte som BK-mann 3 eller geværmann nr. 4), mens man i den norske modellen vi hadde skal inn i en spesiell tjenestestilling (hvorav noen temmelig avanserte, alt fra geværmann nr. 4 til nestlagfører eller BK-lagfører eller OP-assistent) og bli i den hele førstegangtjenesten, og tidligere også siden i mob-avdeling.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Jeg blir litt overrasket over at man har tid til å gjennomføre 12 uker generell "hærsoldat"-utdanning før man begynner på noen fagutdanning. Det tar jo tid å utdanne artillerister, ingeniørsoldater, sambandssoldater, stridsvognmannskaper, trensoldater, vognførere av alle mulige kjøretøy, sanitetssoldater etc., som kan sitt fag og (ofte spesialiserte) tjenestestilling godt nok til å fungere godt, for mange minst to måneder, og da er ikke avdelingen særlig lenge fullt stridsdyktig med 12 måneders førstegangstjeneste.

    Da jeg for over en mannsalder siden gjennomførte rekruttutdanningen i Infanteriet ved IØ2 var den, selv internt i Infanteriet, temmelig spisset mot tjenestestilling. Den første måneden var helt lik for alle (jeg vet ikke om den var lik for alle i Hæren, eller bare for alle i Infanteriet), men etter den gikk fagutdanning rettet mot tjenestestilling parallelt med den mer generelle soldatutdanningen og tok en stor del av tiden. Kompaniet mitt på rekruttskolen skulle bli de menige soldatene og korporalene i støttekompaniet, Bn 3/Brig N, og hadde én tropp som utdannet BK-tropp, én tropp som utdannet TOW-tropp, én tropp som utdannet pionertropp og én tropp som utdannet vognførere til alle troppene og kompanistaben (BV-202N, feltvogn, traktor og lastevogn). Etter den første måneden hadde vi en tid (par uker, husker ikke sikkert) med rotasjon og innføring i alle deler av BK-troppen (OP, KO og våpen). Resten av rekruttskolen var vi delt ut fra tjenestestilling og fikk opplæring i den av egen instruktør: 2 ko-asser, feltmåler/troppsass og feltmålerass/MO var én gruppe (som jeg var i, men feltmålerass/MO var to uker på motorsykkelordonnans-kurs i Vatneleiren), 4 sambandssoldater var én gruppe (i tillegg var sambandskorporalen tatt ut fra starten av rekruttskolen og fikk all sin rekruttopplæring i en tropp i et annet kompani som kun utdannet sambandskorporaler), 3 OP-assistenter (som i følge reglementet skulle kunne erstatte OP-befalet i alle gjøremål) var en gruppe, og til slutt den siste største gruppen, bestående av 4 BK-lagførere (som fikk en del utdanning alene), 12 BK-mannskaper og 4 lagsvognførere (1 traktor og 3 BV-202N, disse fikk dels BK-opplæring i troppen, dels en noe forkortet vognføreropplæring i vognførertroppen). Like før avslutningen av 12 ukers rekruttskole fikk vi også tilbake tre stk. vognfører felt/sambandsmann som hadde hatt hele sin rekruttskole i vognførertroppen, samt altså sambandskorporalen. Rekruttskolen ble så avsluttet med for første gang samlet tropp og skolemessig skarpskyting med bombekaster. Vi ble deretter overført som en helhet til Bn 3/Brig N der vi møtte vårt befal (1 troppssjef, 1 NK, 1 troppsfører, 1 ko-off, 3 OP-befal), men ellers utgjorde resten av troppen de neste 9 månedene, de første 3 som "delvis stridsdyktig", de siste 6 som "fullt stridsdyktig".

    Jg må jo si at de siste kanskje 6 ukene av rekruttskolen var lite infanteristisk for meg. Dels trening på beregning av skytedata fra måldata (manuelt den gangen, ingen regnemaskin) sittende i et klasserom, dels gående ute med landmålerutstyr for trening i feltmåling (mens de som skulle bli geværsoldater trente ild og bevegelse i søla rundt oss, vi gjorde litt gjøn med dem) og dels sambandsopplæring. Vi hadde selvfølgelig geværskyting, fyfo, slo og marsjtrening ved siden av hele tiden, men åling, lav kryping, høy kryping, huket gange og lignende tror jeg vi gjorde oss ferdige med i løpet av den første måneden. Hovedvekten ble helt klart lagt på at vi skulle fungere best mulig som BK-tropp, at BK-ilden skulle treffe der den skulle og når den skulle (så fort som mulig). Alt annet hadde lavere prioritet. Det var helt klart ikke regnet med at BK-troppen skulle kunne fungere godt som geværtropp, bortsett fra nærforsvar av troppens stilling. Troppen i angrep med BK-troppen ville nok gått dårlig. Så er spørsmålet hvor man skal legge balansen. En stridsvogn fungerer ikke hvis skytteren ikke kan jobben sin meget godt, men så lenge stridsvognen fungerer, trenger han/hun ikke være god på "ild og bevegelse" eller "strid i stillingens indre".
    Dette er en evig diskusjon og jeg er enig med deg og dine betraktninger.

    For ART anno tyve år siden, og da BSFA, gjorde vi oss ferdige med infanterismen etter at de 1+7 ukene med aspirantperioden var over. Deretter bar det rett over på fag.

    Det fagmessige tok så lang tid at den årlige skimarsjen ble strøket av planen, selv om jeg tror det handlet mest om tilgjengelige ATM-midler vs «billigere» type ØIA-øvelser i det lokale skytefeltet. Merkelig nok var det ingen som protesterte.

    Det skal sies at en gjenganger i øltimediskusjonene var at Artillerister følte seg litt for lette for en del utelandstjenestestillinger siden vi hadde drevet med Artfag det meste av karrieren og at det var få stillinger utenom FAC tilgjengelig i IntOps. Et godt forslag som kom opp var å deployere et selvstendig Batteri med basis i tauet M114 og kombinere dette med leirvakt inn i mellom ildskurene. Rett og slett sende artillerister til å utføre lett infanteritjeneste og så har man 155 mm medbrakt som ren bonus. Lite vedlikehold, og lastebiler må man ha uansett.



    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Jeg blir litt overrasket over at man har tid til å gjennomføre 12 uker generell "hærsoldat"-utdanning før man begynner på noen fagutdanning.
    Enig. Det som kanskje kan være et poeng er at det er flere vervede som ivaretar de mer krevende stillingene utdanningsmessig?

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Jeg blir litt overrasket over at man har tid til å gjennomføre 12 uker generell "hærsoldat"-utdanning før man begynner på noen fagutdanning. Det tar jo tid å utdanne artillerister, ingeniørsoldater, sambandssoldater, stridsvognmannskaper, trensoldater, vognførere av alle mulige kjøretøy, sanitetssoldater etc., som kan sitt fag og (ofte spesialiserte) tjenestestilling godt nok til å fungere godt, for mange minst to måneder, og da er ikke avdelingen særlig lenge fullt stridsdyktig med 12 måneders førstegangstjeneste.

    Da jeg for over en mannsalder siden gjennomførte rekruttutdanningen i Infanteriet ved IØ2 var den, selv internt i Infanteriet, temmelig spisset mot tjenestestilling. Den første måneden var helt lik for alle (jeg vet ikke om den var lik for alle i Hæren, eller bare for alle i Infanteriet), men etter den gikk fagutdanning rettet mot tjenestestilling parallelt med den mer generelle soldatutdanningen og tok en stor del av tiden. Kompaniet mitt på rekruttskolen skulle bli de menige soldatene og korporalene i støttekompaniet, Bn 3/Brig N, og hadde én tropp som utdannet BK-tropp, én tropp som utdannet TOW-tropp, én tropp som utdannet pionertropp og én tropp som utdannet vognførere til alle troppene og kompanistaben (BV-202N, feltvogn, traktor og lastevogn). Etter den første måneden hadde vi en tid (par uker, husker ikke sikkert) med rotasjon og innføring i alle deler av BK-troppen (OP, KO og våpen). Resten av rekruttskolen var vi delt ut fra tjenestestilling og fikk opplæring i den av egen instruktør: 2 ko-asser, feltmåler/troppsass og feltmålerass/MO var én gruppe (som jeg var i, men feltmålerass/MO var to uker på motorsykkelordonnans-kurs i Vatneleiren), 4 sambandssoldater var én gruppe (i tillegg var sambandskorporalen tatt ut fra starten av rekruttskolen og fikk all sin rekruttopplæring i en tropp i et annet kompani som kun utdannet sambandskorporaler), 3 OP-assistenter (som i følge reglementet skulle kunne erstatte OP-befalet i alle gjøremål) var en gruppe, og til slutt den siste største gruppen, bestående av 4 BK-lagførere (som fikk en del utdanning alene), 12 BK-mannskaper og 4 lagsvognførere (1 traktor og 3 BV-202N, disse fikk dels BK-opplæring i troppen, dels en noe forkortet vognføreropplæring i vognførertroppen). Like før avslutningen av 12 ukers rekruttskole fikk vi også tilbake tre stk. vognfører felt/sambandsmann som hadde hatt hele sin rekruttskole i vognførertroppen, samt altså sambandskorporalen. Rekruttskolen ble så avsluttet med for første gang samlet tropp og skolemessig skarpskyting med bombekaster. Vi ble deretter overført som en helhet til Bn 3/Brig N der vi møtte vårt befal (1 troppssjef, 1 NK, 1 troppsfører, 1 ko-off, 3 OP-befal), men ellers utgjorde resten av troppen de neste 9 månedene, de første 3 som "delvis stridsdyktig", de siste 6 som "fullt stridsdyktig".

    Jg må jo si at de siste kanskje 6 ukene av rekruttskolen var lite infanteristisk for meg. Dels trening på beregning av skytedata fra måldata (manuelt den gangen, ingen regnemaskin) sittende i et klasserom, dels gående ute med landmålerutstyr for trening i feltmåling (mens de som skulle bli geværsoldater trente ild og bevegelse i søla rundt oss, vi gjorde litt gjøn med dem) og dels sambandsopplæring. Vi hadde selvfølgelig geværskyting, fyfo, slo og marsjtrening ved siden av hele tiden, men åling, lav kryping, høy kryping, huket gange og lignende tror jeg vi gjorde oss ferdige med i løpet av den første måneden. Hovedvekten ble helt klart lagt på at vi skulle fungere best mulig som BK-tropp, at BK-ilden skulle treffe der den skulle og når den skulle (så fort som mulig). Alt annet hadde lavere prioritet. Det var helt klart ikke regnet med at BK-troppen skulle kunne fungere godt som geværtropp, bortsett fra nærforsvar av troppens stilling. Troppen i angrep med BK-troppen ville nok gått dårlig. Så er spørsmålet hvor man skal legge balansen. En stridsvogn fungerer ikke hvis skytteren ikke kan jobben sin meget godt, men så lenge stridsvognen fungerer, trenger han/hun ikke være god på "ild og bevegelse" eller "strid i stillingens indre".

    Leave a comment:


  • 93A
    replied
    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Den nye felles rekruttskolen, hvor lenge varer den og hva inneholder den? Er det kun rent felles utdanning lik for alle hærsoldater (stridsteknikk enkeltmann), eller er den slik som rekruttskolene var før 1995 da de var ved hver våpenarts øvingsavdelinger, hvor det var ca. 1 måned med fellesutdannelse og deretter to måneder med fagutdannelse og begynnende avdelingsutdannelse?
    GSU 1 som er dagens utdanningsprogram for soldatene er under revisjon og nå ute på høring.

    For Hæren sin del så vil rekruttutdanningen deles i 2. Først 1+7 uker med FRU (Felles rekruttutdanning) og så 4 uker med HSM (Hærens soldat modul).
    Sjø og luft vil gjennomføre FRU og så gå over på egne utdanningsprogrammer.

    For Hæren så vil fagutdanningen gjennomføres i avdeling etter overføring fra HSRF.

    For de bataljonene som ikke får soldater fra HSRF nå må selv gjennomføre FRU og HSM inntil alle kompaniene til HSRF er etablert.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    started a topic Felles rekruttutdanning (FRU)

    Felles rekruttutdanning (FRU)






    SIGNERT: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen (t.v) og forsvarssjefens sjefssersjant Ingar Lund under signering av fagplan for felles rekruttutdanning.
    Foto: Eystein Kvarving

    Forsvarssjefen signerte fagplan for felles rekruttutdanning

    Avdelingene skal ikke lenger utdanne soldatene sine. Soldatene skal utdannes gjennom et felles program.

    Andrea Vasholmen Mostue
    SOLDATNYTT
    PUBLISERT Tirsdag 06. april 2021 - 14:41

    Nå er den formelle signeringen av fagplan for felles rekruttskole signert av Forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Dette vil si at soldater ikke lenger skal utdannes i avdeling, men gjennom en felles rekruttskole.

    Forsvarssjefens sjefssersjant Ingar Lund forteller til Forsvarets forum at man nå har laget et nytt felles rekreuttutdanningsprogram for alle soldater som skal inn til førstegangstjeneste.

    – Programmet går over syv uker. Man har fokusert på de grunnleggende basale ferdighetene, som skyting, stridsteknikk, sanitet, overlevelse også videre.

    Bakgrunnen for programmet er at det har vært for store individuelle variasjoner på den grunnleggende utdanningen blant avdelinger.

    – Jeg mener dette er et kvantesprang i riktig retning. Vi bygger en mer solid grunnmur fra starten av enn det vi har gjort tidligere, sier Lund.

    Les også: > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]


    Felles utdanning

    Tidligere så har utdanningen av rekrutter i Hæren vært fordelt ut til avdeling, mens Sjøforsvaret og Luftforsvaret har hatt felles utdanning.

    Forsvarssjefens sjefssersjant Ingar Lund.
    Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

    Nå skal alle forsvarsgrenen følge det samme programmet til punkt og prikke før de selv kan etterutdanne soldaten innenfor fagfeltet. Lund forteller at Hæren allerede har meldt at de ønsker ytterligere fire uker med utdanning.

    – Forsvarsgrenene får ikke trekke noe fra utdanningen, men de får lov til å legge til tilleggsutdanning hvis de ønsker det, sier Lund.

    – Når for eksempel en soldat kommer til Panserbataljonen så er vedkommende ferdig utdannet på de grunnleggende soldatferdighetene. Da kan Panserbataljonen selv starte å gi vedkommende fagutdanning innenfor sitt spesifikke fagfelt.

    Når soldatene blir utdannet gjennom en felles skole, vil de alle få lik mulighet til å søke seg til stillinger i de forskjellige avdelingene. I motsetning til tidligere hvor soldaten blir forhåndsplassert i avdeling.

    – Nå får den enkelte og Forsvaret bedre tid til å tenke på hva man trives med og passet til. Jeg tror vi i større grad enn tidligere setter opp folk for suksess ved å gjøre det på denne måten, sier sjefssersjanten.

    Får ikke godkjent

    Sjefssersjanten forteller at med det gamle systemet var det flere soldater som ikke fikk godkjent verneplikt. Resultatet av dette var at soldaten ikke kunne bli brukt i styrkestrukturen senere.

    – Tidligere var det et program som het grunnleggende soldatutdanning (GSU) 1 og GSU 2. For å kunne bli brukt i styrkestrukturen senere måtte soldaten ha gjennomført begge deler. Vi hadde en god del soldater som hvert år ikke fikk gjennomført dette fordi avdelingene prioriterte annerledes.

    – De var nyttige i tiden som vernepliktige, men de hadde ingen restverdi ved at de for eksempel kunne disponeres til Heimevernet i etterkant, sier Lund.


    TVO-sak i flere år

    Landstillitsvalgt i Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) Ola Lydersen forteller til Forsvarets forum at tilstrekkelig soldatutdanning har lenge vært en viktig sak for TVO.

    Landstillitsvalgt Ola Lydersen.
    Foto: Tillitsvalgtordningen

    – Alle vernepliktige er i bunn og grunn soldater, og det medfører at de skal kunne tjenestegjøre i krise og krig. Forsvaret har et etisk ansvar overfor soldatene ved å sørge for at de har de ferdighetene som trengs for å kunne løse oppdraget. For soldatene sin del er det derfor viktig at de får tilstrekkelig utdanning.

    Lydersen mener at det vil bli lettere å sørge for at hver enkelt soldat vil få tilstrekkelig utdanning ved å samle rekruttutdanningen.

    – Man sikrer at ingen blir offer for at avdelingen ikke har klart å gi tilstrekkelig utdanning. Nå sørger man også for at alle har mulighet til å tjenestegjøre i Heimevernet (HV). I tillegg er det bra for HV sin del som fremover vil kunne velge fra en større masse soldater.


    Last edited by Rittmester; DTG 062106 Apr 21, .

Heimevernet - historisk filmarkiv

Collapse

Working...
X