Innlggene til Niko bl.a. her: og her:

gjorde meg svært interessert i å finne ut mer om dette. Jeg visste jo at Feltartilleriet de første årene etter 1945 var basert på eks-tysk materiell, men jeg hadde regnet med at med den store mengden (ca 230) amerikanske 105 mm M101-felthaubitser (samt 48 M114 155 mm felthaubitser) som Norge fikk som amerikansk våpenhjelp på 1950-tallet, var det eks-tyske materiellet fra 2. verdenskrig blitt vraket. Og spesielt etter at Feltartilleriet fikk ca. 130 155 mm M109G selvdrevne felthaubitser, trodde jeg det ikke var flere eks-tyske felthaubitser i Hærens oppsetninger, ikke en gang de lavest prioriterte. Derfor har jeg brukt litt tid til å gå gjennom egen litteratur, samt søke på nettet.

Det er litt forvirrende at i Norge brukte man egne betegnelser på hver kanon, ikke direkte de tyske, men det var temmelig lett å finne ut av. Til stor hjelp var en liste fra boken "Materiellforvaltning i Hæren" som Natter postet på http://www.kystfort.com/forum/. I "Hæren etter 2. verdenskrig" står at 7,5 cm berghaubits M/36 var i bruk i Hæren til ca 1955, mens 10,5 cm felthaubitser M/16 og M/18 var i bruk i Hæren til 1970. Jeg begrenser meg til disse kanonene, og regner med at øvrig skyts Hæren overtok var tatt ut av bruk i god tid før 1960. Det viser seg at disse berghaubitsene var i bruk til godt etter 1955, og at noen av 105 mm felthaubitsene, som Niko skrev, var i bruk som sperreskyts helt til etter 1990. Jeg fant også at man i Norge hadde foretatt vesentlige modifikasjoner av disse skytsene. Tysk feltartilleri var i stor grad hestetrukket (eventuelt trukket av halvbeltevogner med lav hastighet), og de hadde ikke hjul beregnet på å bli trukket av bil i større hastighet. Utskifting av hjulene med moderne hjul med luftfylte gummihjul ble derfor gjort på stort sett alle. Med den amerikanske våpenhjelpen kom amerikansk artilleriammunisjon med andre mål. Skytset ble derfor omkamret (og fikk dels nye rør) på 1950-tallet for å anvende amerikansk ammunisjon. Div. modifikasjoner ble gitt betegnelse F1, F2 etc.

Det som virkelig ga innsikt var en serie med bilder med forklaringer fra Setesdalsmuseet fra Bergartilleribataljon nr. 1 (BABN 1, AR4 fra 1986), den oppsettende avdeling for Feltartilleriets avdelinger i Distriktskommando Sørlandet (Agder og Rogaland), som Digitalmuseet har lagt ut på nett. Disse er klart basert på korrekt og oppdatert informasjon.

7,5 cm berghaubits L/19,3, M/36 overtok Hæren 52 stk. av. På tysk het den 7,5 cm Gebirgsgeschütz 36 (GebG 36) og er beskrevet på Wikipedia her: 7.5 cm Gebirgsgeschütz 36. Det øverste bildet fra Narvik krigsmuseum er nok av en som har blitt modifisert med nye hjul etter krigen.

Den er beskrevet av BABN 1 her: 7,5 cm berghaubits M/36 L/19,3. Den var altså i følge dette i Hærens krigsoppsetning til 1959.

Men det var altså 105 mm felthaubitsene som var i bruk virkelig lenge, svært lenge etter 1960, og også etter 1970.

I oversikten fra "Materiellforvaltning i Hæren" står det at Hæren overtok 64 stk. M/16, 34 stk. M/18 og 18 stk. M/18/40. Det mest overraskende her er M/16, som virkelig var en kanon fra 1916, det tyske feltartilleriets hovedskyts under siste del av 1. verdenskrig, men utdatert før 2. verdenskrig og bare brukt av lavere prioriterte tyske avdelinger (dette inkluderte nok det meste av tyske avdelinger i Norge) under krigen. Men denne ble altså, med diverse modifikasjoner, anvendt av det norske feltartilleriet kanskje helt til 1992 (som sperreskyts i hvert fall etter 1970). Den tyske betegnelsen var 10,5-cm-leichte Feldhaubitze 16 (leFH 16), og Wikipedia-artikkel er her: 10,5 cm leFH 16.

Fra Setesdalsmuseet finner vi flere bilder med beskrivelser:
Opprinnelig versjon (som det står i teksten, var de Norge overtok slik)
Norsk modifisert versjon (F1) med store gummihjul
Endelig norsk versjon med nytt rør og kammer, små gummihjul og modifisert balansesystem (F3)

Det står at disse var i BABN 1s krigsoppsetning til 1977, fra 1970 som sperreskyts. Det står også at de ble brukt ved norske feltartillerioppsetninger til 1977, men kan f.eks. BABN 3 ha brukt dem som sperreskyts enda senere, eller var det M/18?

Så var det siste set som på norsk ble kalt M/18, og som på tysk het 10,5-cm-leichte Feldhaubitze 18 (leFH18). Den var Tysklands viktigste feltartilleri under 2. verdenskrig, og er beskrevet i Wikipedia her: 10.5 cm leFH 18. Dette var en mye mer moderne kanon, 18-tallet er villedende, designen var klar i 1930 og produksjon begynte tidlig på 1930-tallet, men den hadde hele tiden stort sett støpte lettmetallhjul med massive tynne gummidekk, for hestetrekk. Under krigen kom det to vesentlige modifikasjoner, 10,5 cm leFH 18M og til slutt 10,5 cm leFH 18/40. Alle disse tre (jeg regner med at noen av 34 M/18 var M/18M) ble brukt i Norge, med nye norske modifikasjoner fra 1950-tallet (spesielt hjul og kammer, altså).
Her beskrivelse fra BABN 1 av M/18 og M/18M. BABN 1 brukte ikke disse etter 1948, men i teksten fra 1989 står det at Feltartilleriet fortsatt anvender disse som sperreskyts.
Til slutt beskrivelse fra BABN 1 av M/18/40. Ikke i bruk av BABN 1, men fremdeles (1989) i bruk av andre avdelinger som sperreskyts, modifisert med kammer for amerikansk ammunisjon og med gummihjul.

Jeg vet ikke når mannskaper sist ble rekruttutdannet (for ikke å snakke om befal) på disse, men det var vel i hvert fall årsklassene mellom 35 og 44 år som opererte disse som sperreskyts, regner jeg med. Dette hørtes jo litt selvmorderisk ut, ligge med en 60 år gammel kanon (som de eldste, i hvert fall M/16 var ) og skyte direkte ild mot en fremrykkende fiende.....