Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Eks-tysk feltartilleri i Hæren etter 1960

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Eks-tysk feltartilleri i Hæren etter 1960

    Innlggene til Niko bl.a. her:
    Opprinnelig skrevet av Niko Vis post

    Vel, var "saluttmester" på 4.desember med noen kanoner jeg tror var ex-tyske 105 mm M1918 eller så på begynnelsen av 1980-tallet. Disse fungerte helt fint med saluttammo, på tross av "stemodelig" lagring og vedlikehold (ble som oftest bare utført en gang i året (rundt den datoen), men husker egentlig ikke hvor de var lagret).

    AR 6 hadde for øvrig så sent som sent på 1980-tallet (hvis ikke litt lengre) 3 Sperreskytstropper satt opp med samme type kanon, den ene troppen (6 skyts) sto i bunkere i Skibotn dalen. Som daværende rullefører i AR 6 så hadde jeg et eget "internt" navn på den troppen etter å ha inspisert stillingene, som jeg ikke kan røpe her (offisielt så var den så vidt jeg husker Sperreskytstropp 1/Babn 3 (AR 6 fra 1986)).

    For øvrig så var det utviklet ganske detaljerte planer for hvordan man kunne drive indirekte skyting med denne troppen, selv om det ikke var hoved-oppdraget. Dette ble øvet med tilsvarende kanoner fra andre Sperreskytstropper (som var mobile til en viss grad, i motsetning til denne).
    og her:

    Opprinnelig skrevet av Niko

    Jeg husker ikke så mye om hvordan troppene var oppsatt, ut over det lille jeg skrev ovenfor. Moderne KO- og OP-utstyr forekom imidlertid ikke (indirekte skyting handlet om måle-bord og gafling under innskyting). Så vidt jeg husker så var det gjort forberedelser for indirekte skyting også for troppen i Skibotn, selv om dette ikke var forutsatt i KOP, og mulighetene for samlet ild naturlig nok var noe begrenset fra de faste og spredte stillingene.

    Repøvelser forekom på 1980-tallet, men omfanget var så vidt jeg husker ikke stort (korte øvelser med lange intervall).
    Mener at antall kanoner i troppene varierte noe, men er ikke sikker på dette.

    De omtalte "31 selvstendige sperreskytslag" kjenner jeg ikke til - og da ble ikke disse satt opp av Feltartilleriet.
    gjorde meg svært interessert i å finne ut mer om dette. Jeg visste jo at Feltartilleriet de første årene etter 1945 var basert på eks-tysk materiell, men jeg hadde regnet med at med den store mengden (ca 230) amerikanske 105 mm M101-felthaubitser (samt 48 M114 155 mm felthaubitser) som Norge fikk som amerikansk våpenhjelp på 1950-tallet, var det eks-tyske materiellet fra 2. verdenskrig blitt vraket. Og spesielt etter at Feltartilleriet fikk ca. 130 155 mm M109G selvdrevne felthaubitser, trodde jeg det ikke var flere eks-tyske felthaubitser i Hærens oppsetninger, ikke en gang de lavest prioriterte. Derfor har jeg brukt litt tid til å gå gjennom egen litteratur, samt søke på nettet.

    Det er litt forvirrende at i Norge brukte man egne betegnelser på hver kanon, ikke direkte de tyske, men det var temmelig lett å finne ut av. Til stor hjelp var en liste fra boken "Materiellforvaltning i Hæren" som Natter postet på http://www.kystfort.com/forum/. I "Hæren etter 2. verdenskrig" står at 7,5 cm berghaubits M/36 var i bruk i Hæren til ca 1955, mens 10,5 cm felthaubitser M/16 og M/18 var i bruk i Hæren til 1970. Jeg begrenser meg til disse kanonene, og regner med at øvrig skyts Hæren overtok var tatt ut av bruk i god tid før 1960. Det viser seg at disse berghaubitsene var i bruk til godt etter 1955, og at noen av 105 mm felthaubitsene, som Niko skrev, var i bruk som sperreskyts helt til etter 1990. Jeg fant også at man i Norge hadde foretatt vesentlige modifikasjoner av disse skytsene. Tysk feltartilleri var i stor grad hestetrukket (eventuelt trukket av halvbeltevogner med lav hastighet), og de hadde ikke hjul beregnet på å bli trukket av bil i større hastighet. Utskifting av hjulene med moderne hjul med luftfylte gummihjul ble derfor gjort på stort sett alle. Med den amerikanske våpenhjelpen kom amerikansk artilleriammunisjon med andre mål. Skytset ble derfor omkamret (og fikk dels nye rør) på 1950-tallet for å anvende amerikansk ammunisjon. Div. modifikasjoner ble gitt betegnelse F1, F2 etc.

    Det som virkelig ga innsikt var en serie med bilder med forklaringer fra Setesdalsmuseet fra Bergartilleribataljon nr. 1 (BABN 1, AR4 fra 1986), den oppsettende avdeling for Feltartilleriets avdelinger i Distriktskommando Sørlandet (Agder og Rogaland), som Digitalmuseet har lagt ut på nett. Disse er klart basert på korrekt og oppdatert informasjon.

    7,5 cm berghaubits L/19,3, M/36 overtok Hæren 52 stk. av. På tysk het den 7,5 cm Gebirgsgeschütz 36 (GebG 36) og er beskrevet på Wikipedia her: 7.5 cm Gebirgsgeschütz 36. Det øverste bildet fra Narvik krigsmuseum er nok av en som har blitt modifisert med nye hjul etter krigen.

    Den er beskrevet av BABN 1 her: 7,5 cm berghaubits M/36 L/19,3. Den var altså i følge dette i Hærens krigsoppsetning til 1959.

    Men det var altså 105 mm felthaubitsene som var i bruk virkelig lenge, svært lenge etter 1960, og også etter 1970.

    I oversikten fra "Materiellforvaltning i Hæren" står det at Hæren overtok 64 stk. M/16, 34 stk. M/18 og 18 stk. M/18/40. Det mest overraskende her er M/16, som virkelig var en kanon fra 1916, det tyske feltartilleriets hovedskyts under siste del av 1. verdenskrig, men utdatert før 2. verdenskrig og bare brukt av lavere prioriterte tyske avdelinger (dette inkluderte nok det meste av tyske avdelinger i Norge) under krigen. Men denne ble altså, med diverse modifikasjoner, anvendt av det norske feltartilleriet kanskje helt til 1992 (som sperreskyts i hvert fall etter 1970). Den tyske betegnelsen var 10,5-cm-leichte Feldhaubitze 16 (leFH 16), og Wikipedia-artikkel er her: 10,5 cm leFH 16.

    Fra Setesdalsmuseet finner vi flere bilder med beskrivelser:
    Opprinnelig versjon (som det står i teksten, var de Norge overtok slik)
    Norsk modifisert versjon (F1) med store gummihjul
    Endelig norsk versjon med nytt rør og kammer, små gummihjul og modifisert balansesystem (F3)

    Det står at disse var i BABN 1s krigsoppsetning til 1977, fra 1970 som sperreskyts. Det står også at de ble brukt ved norske feltartillerioppsetninger til 1977, men kan f.eks. BABN 3 ha brukt dem som sperreskyts enda senere, eller var det M/18?

    Så var det siste set som på norsk ble kalt M/18, og som på tysk het 10,5-cm-leichte Feldhaubitze 18 (leFH18). Den var Tysklands viktigste feltartilleri under 2. verdenskrig, og er beskrevet i Wikipedia her: 10.5 cm leFH 18. Dette var en mye mer moderne kanon, 18-tallet er villedende, designen var klar i 1930 og produksjon begynte tidlig på 1930-tallet, men den hadde hele tiden stort sett støpte lettmetallhjul med massive tynne gummidekk, for hestetrekk. Under krigen kom det to vesentlige modifikasjoner, 10,5 cm leFH 18M og til slutt 10,5 cm leFH 18/40. Alle disse tre (jeg regner med at noen av 34 M/18 var M/18M) ble brukt i Norge, med nye norske modifikasjoner fra 1950-tallet (spesielt hjul og kammer, altså).
    Her beskrivelse fra BABN 1 av M/18 og M/18M. BABN 1 brukte ikke disse etter 1948, men i teksten fra 1989 står det at Feltartilleriet fortsatt anvender disse som sperreskyts.
    Til slutt beskrivelse fra BABN 1 av M/18/40. Ikke i bruk av BABN 1, men fremdeles (1989) i bruk av andre avdelinger som sperreskyts, modifisert med kammer for amerikansk ammunisjon og med gummihjul.

    Jeg vet ikke når mannskaper sist ble rekruttutdannet (for ikke å snakke om befal) på disse, men det var vel i hvert fall årsklassene mellom 35 og 44 år som opererte disse som sperreskyts, regner jeg med. Dette hørtes jo litt selvmorderisk ut, ligge med en 60 år gammel kanon (som de eldste, i hvert fall M/16 var ) og skyte direkte ild mot en fremrykkende fiende.....



    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
    Lignende tråder

  • #2
    Takk for info, da vet du mye mer enn jeg gjorde om bruk av ex-tyske 10,5 cm kanoner i Norge etter krigen. Jeg hadde en formening om at de som var i bruk på 1980-tallet og (litt) senere kunne bruke amerikansk ammo, men visste (eller husket) ingen detaljer om dette (eller betegnelsen på de aktuelle skytsene).

    Selv om det i Artilleriet i utgangspunktet ikke ble skilt mellom linje og landvern avdelinger så måtte vi selvsagt passe på at vi fulgte reglene for rep-innkalling (spesielt for landvern-årsklassene) - og i hvert fall der jeg var (Babn 3/AR 6) så brukte vi primært landvern-personell i sperreskytstroppene, selv om mye slikt personell også ble brukt i andre avdelinger.

    Varighet på øvelsene i sperreskytstroppene var av "landvern lengde" iht regelverket slik jeg husker det, mens vi i de fleste andre avdelinger konverterte 2 av disse til en "lang", og evt. overførte en til fra linje til landvern - under forutsetning av at dette var hjemlet i tidligere utsettelse.

    Kommentér

    Working...
    X
    Besøksstatistikk