Artikkelen, opprinnelig med tittelen, "Stratagem: Rett fra skolebenken", er skrevet av en kadett ved Luftkrigsskolen. Jeg synes han har gode poenger, men det jeg har tenkt å fokusere på her er ett av dem, masterutdanning for offiserer. I dag skjer det eventuelt som en del av stabsskoleutdannelsen relativt sent i karrieren. I det sivile er det helt annerledes - svært mange tar en master som en direkte fortsettelse av en bachelor. Jeg så en undersøkelse fra 2016 som viste at snittalderen for de som fullførte master var 28, medianalder 25. Jeg vet ikke tilsvarende tall for Forsvaret i dag, men vil gjette på at det er rundt 35-40.

OR-korpset vårt får faglig påfyll underveis i karrieren, mens for OF er dette påfyllet mer begrenset. Er det smart? I gamle dager var en 3-årig utdannelse ut over examen artium (videregående) noe eksklusivt, ikke så mye nå lenger. De fleste ledere i andre organisasjoner har høyere utdannelse.

For å unngå for stor grad av akademisering før man får sin første jobb som troppssjef eller lignende, som - skal vi være ærlig - ikke krever at man er superekspert på Clausewitz, ville jeg foreslå at man beholder den 3-årige bachelorutdannelsen man har i dag og går ut i jobb rett derfra. Men at man før det er aktuelt med opprykk til kaptein (tilsv) og jobb som kompanisjef (tilsv) får 2 nye år på skolebenken sammen med likesinnede for å fullføre en master. Offiseren vil da ha en større tyngde og også utdanningsmessig bedre matche våre amerikanske og engelske venner, samt gjennom studiene knytte et nettverk med andre offiserer, som jeg forutsetter dekker alle forsvarsgrener i et felles masterstudium i regi av FHS.


https://studenttorget.no/index.php?s...tikkelid=18209

Støttes. Jeg er en av disse som i det sivile gikk rett på en master etter bacheloren min, og jeg tenker det fungerer fint og flott i de aller fleste sivile yrker der problemløsningen man sitter med i arbeidshverdagen ofte stiller krav til teoretisk (og praktisk) forståelse av området man jobber i.

Nå har jeg ikke all verdens militære erfaring utover fgtj. og HV-tjænest, men inntrykket mitt er vel at det militære fagfeltet beror mer på praktisk forståelse og erfaringer enn mange sivile jobber der det kreves bachelor/master, og at det egentlig er hensiktsmessig med noe arbeidserfaring som troppssjef eller lignende før man tar fatt på en master og videre klatring opp i gradene.

Stor disklamer først, jeg har aldrig gått på universitet, jeg har en søknad inne på mesterbrev som min høyeste utdanning, og gikk UB en gang i tia, så mulig jeg er helt ute på jordet her:
Men med det sagt, kunne det ikke vært en tanke å dele opp masteren? Som eksempel, du går krigsskolen i tre år og kommer ut som tr.sjef og løytnant, etter en periode i stillingen er det tilbake på skolebenken og ta første året av studiet og du kommer ut som kaptein og kan nå gå inn i stilling som kompanisjef, også etter en passende periode er det videre og fullføre masteren?
På den måten vil man jo også sikre at de som tar master:
1. Har fått oppleve forsvaret og ser for seg en karriere og vi slipper å utdanne personer som så snart de kan slutter
2. De får erfaring å bygge studiene sine på

Jeg tror at man får mye mer utbytte av all utdanning om man har noen praktiske knagger å henge ting på. En anekdote på det, fra en tidligere samtale med min mor om hennes felt (sosialt arbeid): hun tok en videre utdanning i sitt felt, noen kom rett fra skolebenken og noen fra noen (mange) år i faget. Sånn hun forteller det var det stor forskjell på de som hadde jobbet og de som bare hadde gått skolen. Selvfølgelig var det jo sånn at de som ikke hadde noe annet en skolen jo når de er helt ferdige med skolen nok har et veldig mye beder utgangspunkt når de kommer inn i jobben første dag etter skolen en de som ikke hadde det, og hva som gir best resultat til slutt vet jeg ikke.

Jo, det var for så vidt noe sånt jeg så for meg å få til ved å ta masteren noen (få) år etter bacheloren. Den MÅ selvsagt ikke tas i en smell - ved forskjellige sivile institusjoner kan man ta samlingsbaserte mastere over flere år, og det kunne sikkert også være en mulighet. Årsaken til at jeg er noe skeptisk til det, er at det erfaringsmessig medfører en god del jobb, og dersom det tas i tillegg til en fulltidsjobb som offiser kan det fort bli venstrehåndsarbeid.