Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Passer introverte som offiserer?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Passer introverte som offiserer?

    Vurderer å søke meg til utdanning i forsvaret i 2022 eller 2023. Jeg lurer på om introverte personer passer som offiserer. Jeg har aldri brukt å søke meg til andre mennesker om de ikke har felles interesser, og igjen så avhenger det litt av hvordan de er som person. Vanligvis på fritiden så holder jeg meg for meg selv. Jeg har ikke problemer med å arbeide med eller diskutere med andre mennesker, diskusjoner avhenger av tema.
    Jeg har aldri hatt noen lederrolle før så jeg vet ikke hvordan jeg ville gjort det der.
    Nå er planen å gå i alle fall ett år på folkehøgskole, der jeg blant annet vurderer Redning, Sikkerhet og Reise på Risøy folkehøgskole, så om ett år kan et godt hende jeg er mye forberedt på lederroller og sånt.
    Ønsker meg inn forsvaret men kom ikke inn førstegangstjeneste i 2019 pga depresjon, dårlig fysisk form, lite motivasjon osv, noe som jeg angrer nå. Har nesten alltid hatt en stor interesse for militære og krigshistorie.
    Selv om jeg aldri har vært en "ledertype" så ser jeg at jeg ikke har noe valg enn å søke meg til utdanning om jeg skal komme inn.
    Om noen har noen tips eller erfaringer så del hjerne.


  • #2
    Introvert/ekstrovert i seg selv behøver ikke å bety så mye. Jeg vet om flere offiserer som er introverte. Er du derimot ekstremt sjenert eller har dårlig sosial funksjon ellers (det er ikke uvanlig å blande dette sammen med å være introvert), så kan det bli vanskelig. Kriging er en lagsport, du må greie å fungere sammen med andre mennesker om du skal være offiser eller spesialist.
    “Tell me what you know. Tell me what you don’t know. Tell me what you think. Always distinguish which is which.” - Colin Powell

    Kommentér


    • #3
      La meg sitere litt fra "Veiledning i militært lederskap" fra 1974, som står like bra i dag 46 år senere:

      "Det var tidligere en alminnelig oppfatning at godt lederskap for en stor del var avhengig av at lederen var i besittelse av nærmere bestemte lederegenskaper. Man antok videre at disse lederegenskaper mer berodde på medfødte anlegg enn på ervervede ferdigheter. På dette grunnlag ble det derfor lagt stor vekt på å identifisere og utvikle de alminnelige evner og egenskaper som skulle være nødvendige for å oppnå godt lederskap.

      ....

      I nyere forskning og undersøkelser på lederskapsområdet har det imidlertid vært vanskelig å beskrive de konkrete egenskaper og karaktertrekk som man tidligere antok at den gode leder burde være i besittelse av.

      ...

      I nyere lederforskning og lederutdannelse har man i større gra rettet oppmerksomheten mot hva lederen gjør, fremfor hva han er. Det viser seg også at den adferd som er karakteristisk for godt lederskap, i stor grad kan erverves eller utvikles gjennom systematisk utdannelse og trening. Det dreier seg om ferdigheter av forskjellig slag, som f eks å kunne planlegge og iverksette arbeid, løse problemer, kommunisere og samarbeide. Disse ferdigheter er i seg selv ikke arvelige, og utviklingen av dem er ikke avhengig av et bestemt medfødt personlighetsmønster. Det meste av moderne lederskapsutdannelse tar derfor sikte på å utvikle og styrke de ferdigheter det her er tale om.

      SOm nevnt er det enkelte mennesker som har medfødte evner eller anlegg som i en gitt situasjon får andre til å følge seg. VI har imidlertid ikke klart å identifisere hvilke evner det her er tale om, og kan derfor ikke ta utgangspunk i disse når det gjelder utvelgelse og utdannelse av militære ledere. Isteden legger vi vekten på å gi innsikt og øvelse i de ferdigherer som kreves av en god leder. La oss også være klar over at "fødte ledere" vil forekomme og at de i kraft av sine evner raskt vil skille seg ut som særlig effektive når det gjelder å få avdelingen og mannskapene med seg. Militære ledere som er i denne gunstige stilling har mindre behov for veiledning av den type som er gitt her, - den er beregnet på det relativt større antall militære ledere som må lære lederskapets vanskelige kunst. Gjennom ølt innsikt i lederskapets egenart og de faktorer som er bestemmende for dets utøvelse, er det mulig å redusere den enkeltes behov for å "prøve og feile" i lederrollen."
      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

      Kommentér


      • #4
        Du forveksler introversjon med det å være innadvendt. Det er ikke automatisk det samme. Introverte blir feilaktig omtalt som lonere som låser seg inne på rommet sitt og spiller dataspill, men det er altså ikke hva introversjon handler om.

        Å være introvert betyr i grove trekk at man får sin energi av å være for seg selv, mens ekstroverte får energi av være med andre.
        Man kan godt være en utadvendt introvert. Og leder. Jeg kjenner flere som scorer helt i enden av skalaen for introversjon og som er utmerkede ledere i Forsvaret i dag.

        Når det gjelder ledertype eller ikke, så er det sant at noen er naturlige ledere. Men, som alt annet kan ledelse læres. For å komme inn på Krigsskolene må du gjennom opptak og seleksjon hvor de ser etter om du har potensiale. Du trenger altså ikke være en perfekt leder der og da.

        Kommentér


        • #5
          Jeg kjenner til avdelinger i Norge som i stor grad består av introverte. I dag vil nok de fleste bli speialister innenfor sine fagfelt, men dette er generelt grunnet egne valg (ønske om ikke å lede) og ikke grunnet egnethet.

          Som struksa poengterer er det en misoppfattning om hva å være intovert innebærer for mange. Forsvaret har blitt bedre til å ta innover seg ved seleksjon at at ikke kun trenger en homogen masse av ekstroverte mennesker.

          “If you find yourself in a fair fight, your tactics suck.”
          ― John Steinbeck

          Kommentér


          • #6
            Om man er introvert eller ikke har ikke noe å bety etter min mening. Introversjon dreier seg mye om at man ikke nødvendigvis søker seg mot andre mennesker. Typisk fordi det ikke er interessant, og ikke fordi det er ubehagelig eller at man er sosialt svak. Jeg tror du kommer til å klare deg fint. Hilsen massiv introvert, totalt blottet for sjenerthet og mindreverdighetskomplekser.

            Kommentér

            Donasjoner

            Collapse
            Working...
            X