Hva betyr dette for utdannings- og samtreningsnivå for soldater som sendes ut? For de av oss som har prøvd både FN-oppdrag og annet vet vi at RoE og situasjon kan variere veldig. Kompetansebehov på enkeltmannsnivå når det faktisk skjer noe er nok veldig sammenlignbart. Men realitetene er at mange vi tjenestegjør med vil ha et mye lavere trenings- og utstyrsnivå. Vi vil også være i misjoner hvor trusselbildet og aktuelle operasjoner er helt annerledes. Enkelt sagt krever det mindre av meg som soldat når RoE er å ikke oppsøke striden.

FN-styrker trenger ikke bety JAR-modellen med rekruttering "fra gata" og nesten ingen samtrening - men å trene og bygge opp dagens norske styrker er dyrt. En norsk bn i utenlandstjeneste er nok ikke så aktuelt med den mengden som går gjennom førstegangstjeneste nå - men hvis vi nå skulle stilt et infanterikompani som drev fotpatruljer, VKP og OP i en sammensatt bataljon i FN-regi - som feks sto i tettbygd strøk i et område med en skjør våpenhvile. Hvordan skulle det kosteffektivt blitt rekruttert og trent over tid?

skrives det i artikkelen. Jeg er skeptisk til om slikt er mulig innenfor FN-rammen. I en situasjon hvor det internasjonale samfunnet i praksis okkuperer et område og ønsker å etablere et fungerende styre så er det viktig for oss å skape avstand mellom stridende (som ofte minst en part vil oppfatte som krigsforbrytere) og moderate sivile ledere.

I en slik situasjon vil det være vanskelig å etablere det skillet hvis FN-operasjonen har en både militær og sivil del - men kanskje litt uklare grenseganger.

Kanskje vi “tapte freden”, men er det nødvendig eller verdt investering å prøve å vinne freden ?