Første dager som rekrutt

Litt usikker på rekkefølgen i løpet av dagen(e) etter dette.

Vi ble fordelt på rom, 6 mann per rom. I rekrutten var vi bare tilfeldig sammenrasket på rom. Brigadeoppklaringseskadronen holdt til i 2. etasje på kaserne Bardu. Tropp 1 til venstre og tropp 2 til høyre. Divisjonsoppklaringen hadde rommene i første etasje.På hver side av kasserna var en administrasjonsfløy for eskadronene, på høyre side var “min” eskadron, brigadeoppklaringen. Det var en trappeoppgang på hver side av kaserna, i en slags mellom etasje var det et tekjøkken, en TV-stue og et kontor. I hver etasje var det toaletter i hver ende av gangen, også et tørkerom. Det var også vaskerom, med vaskemaskiner til bruk for oss soldater. Jeg er usikker på hvor mange det var av disse, vi hadde i alle fall et på høyre side i annen etasje. I tredje etasje var det rom som kunne brukes til undervisning/instruksjon. Et på hver side av bygget, men såvidt jeg husker ikke mulighet til å gå mellom dem. Det på venstre side var innredet som et slags klasserom. Jeg mener å huske at det ikke var vinduer i disse rommene.

I trappeoppgangen var også en eller to telefonautomater. Mobilen var ganske ny allemannseie når jeg var inne. Jeg hadde kjøpt min første telefon kun et halvt år tidligere, en Nokia 3210 som selvsagt var med opp. Trikset var å ringe til den du ville snakke med, gi dem telefonnummeret til automaten og vente til de ringte opp igjen. Alt annet var for dyrt.

I kjelleren fant man et stort dusjrom, og til og med en badstue (den var dog ganske sjelden i bruk). I kjelleren fant man også pusserom, våpenkasun, lager for hver tropp med mer.

Jeg holdt til på rom 215, altså på høyre side i annen etasje med utsikt mot oppstillingsplass og kaserne Senja. Jeg var på samme rom både i rekrutten og resten av førstegangstjenesten, jeg byttet dog seng. Jeg hadde underkøye på den ene siden av vinduet. De første dagene var rommet fullt, men en falt fra i løpet av rekrutten.

Av alle ting ble jeg positivt overrasket over depo når vi i første runde fikk utdelt klær og utstyr. Det er ikke gjengen på depo sin feil at det vi fikk utdelt var nesten identisk med det far hadde som USK 26 år tidligere. Vi fikk utdelt lister med hva vi skulle plukke med oss, så gikk vi gjennom depo med handlevogn og plukket de ulike tingene vi skulle ha. Såvidt jeg husker var alt godt merket slik at selv sylferske rekrutter skjønte hva “sokker, ull, grå” var for noe. Navnsetting av var konstant en kilde til mye dårlig humor. Noen gikk på en smell og oppdaget litt for sent at XL selvsagt betyr Xtra Liten, flaks for meg som fortsatt var medium på den tiden (det var før alderstillegg rundt magen).

Dette var tilbake til før soldat 2000 var klart, dermed fikk vi ikke utdelt ullundertøy f.eks. Mye av utstyret fra Soldat 2000 begynte å komme i løpet av året, så før kulden satte inn på vinteren så hadde vi fått ullundertøyet. Vi hadde også den gamle stålhjelmen, men den hadde vi kun i bruk 1 gang etter rekrutten (skarpskyting med M109). Vi fikk også utdelt de berømte pansertrusene: “Bukse, under, kort, hvit, brune striper”. Samtlige på mitt rom la dem strategisk under hjelmen, der lå de fint i ro til innlevering ved dimisjon. Så tenker du kanskje at jeg overdriver når jeg mener at de hadde ferdige brune striper, beklager, det hadde omtrent hver tredje truse faktisk.

En annen ting vi fikk utdelt som man skulle tro var en anakronisme: Ludvigsekk med “stridssekk”. Jeg mener å huske at min hadde stemplet 1954 og var blant de nyeste. I sin tid sikkert en god sekk, men utviklingen hadde virkelig gått fra den sekken.
Etter depoet var det den sedvanlige “hold opp tre par sokker, ull, grå”. Det virker kanskje teit for den enkelte soldat at vi skal bevise hva vi har, men det er en meget praktisk måte for befalet og sikre seg at alle faktisk har fått utlevert alt.


En sersjant i tropp 1 hjelper en av soldatene med å kneppe hette.

Det var instrukser i å bruke utstyret vi hadde fått utlevert. Alt fra hvordan man strekker senga en seng til hvordan man knepper hetta på feltjakka. Apropos sengestrekk, for sunn norsk ungdom godt vandt til stretchlaken var også dette en anakronisme.

Det føltes der og da også som at indretjeneste (renhold og rydding på rom/kaserna) var svært viktig. Det er selvsagt soldatene selv som vasker og rydder på sitt rom. I tillegg rullerer man fra uke til uke på fellesområdene. Slik at man en uke har gangen utenfor rommene, og en annen uke dusjen eller toalettene. Man stiller normalt rom og fellesvask til inspeksjon hver morgen før oppstilling. Jeg mener vi rullerte på å stille rommet i rekrutten, mens det etterpå normalt er romsjef (noe jeg var). Vi stod da på gangen utenfor rommet på et angitt tidspunkt. Befalet som skulle inspisere kom frem til oss og vi sa: “Sersjant, rekrutt 69 Aquila stiller rom 215 klar til inspeksjon”. Vi åpnet så døren for befalet (for de kan jo ikke åpne dører selv). Dersom det var andre på rommet så stod de ved skapet sitt og gikk opp i rett når den som stilte rommet kom inn og sa “Rett!”. Deretter fulgte en kontroll av vask og orden av varierende grundighet. Noen ganger var det bare et kjapt blikk, mens andre ganger var det jakten på et lite støvkorn eller en flekk på vasken. I rekrutten var det generelt betydelig mer grundig enn senere. Så var det dommen, de fryktede ordene “Ominspeksjon 1700!”. Normalt var det ominspeksjon etter lunsj, og etter middag om ting ikke var på stell. Men ofte var vi borte fra leiren helt til middag, slik at det ble ominspeksjon etter middag (1700).

En av de mindre populære hendelsene på inspesjon var befal som kom inn på rommet, snudde seg og fant jord i sine egne fotspor. Skulle nesten tro de likte å plage oss.

Dagsrytmen i rekrutten var omtrent slik:
Revelje kl.06.00 (IB gikk gjennom kasserna og laget passende bråk, og gikk deretter en runde inn på hvert enkelt rom)
Frokost i messa (valgfritt tidspunkt mellom revelje og oppstilling/rominspeksjon)
Indretjeneste
Rominspeksjon (07.25)
Oppstilling (07.30)
Økt 1
Lunsj (ofte matpakke smørt under frokosten)
Økt 2
Middag (mener det var 15.30-16.30)
Økt 3
Økt 4
God natt (mener rosignalet var 2300, men vi la oss vanligvis før dette)

I gangen hang en dagseddel/ukesseddel (dagsplan/ukesplan), den inneholdt detaljer for hva vi skulle gjøre. Og ikke minst hadde den en kolonne for antrekk. Det er et sentralt poeng at vi stiller likt, det vil si at alle stiller med samme uniform og utrustning. Slik at idioten som stiller med BF når vi andre stiller med hjelm må løpe på rommet og ta på rett hodeplagg. Sånn i farten kommer jeg på følgende varianter: Idrettsantrekk (forsvarets joggedress), F1 (feltuniform), Arbeidsuniform (M98, relativt lik M04), Permuniform (M98 m/snor, gulldragoner etc), Felt-2 (Feltuniform GRU og våpen), Felt-3 (Felt-2 + stridssekk), Felt-4 (Felt-2 + Sekk og stridssekk). Og selvsagt varianter av dette av typen med og uten hjelm f.eks.

Jeg ser at han løken som spør befalet om “vi skal ha hjelm” har blitt en såkalt meme. Svaret på om vi skal ha hjelm er stort sett alltid ja, men om ingen stiller med hjelm (og det ikke står på dagseddelen) så blir det stort sett slik.

Morgenrutinen for meg og de fleste på rommet var at vi gikk til frokost rett etter reveljen. Det var lettere for de fleste av oss å skynde oss med vask og rydding enn spisingen. Det var også større sjanse for å få brød som ikke var frosset fra starten, da om kjøkkenet feilberegnet brødmengden så dro de opp brød fra fryseren utover morgenen. Avtalen var egentlig at de to gutta som foretrakk frokost litt senere skulle rydde og vaske rommet mens vi andre spiste frokost. Så skulle vi som hadde tidlig frokost ta fellesvasken og shine detaljene (typisk speil og vask) når vi kom tilbake.


Dette bildet er nok fra en av de aller første oppstillingene. Det er før vi fikk uniform.

Så var det oppstilling, i rekrutten stilte vi per rom. Så var det avmelding: “Løytnant, rom 215 stiller 4 mann, 1 mann sykestue, 1 mann stiller rom, 6 mann alle.”

En typisk morgenaktivitet var FYFO, eller på godt sivilt FYsisk FOstring. Stort sett var dette jogging, men også fotball og et par innslag av bryting og annet mer eksotisk.

I neste innlegg tenker jeg å gå litt gjennom de ulike aktivitetene vi gjorde i rekrutten.

Innrykk

Det er på dagen i dag nøyaktig 20 år siden jeg hadde innrykket beskrevet under. Tiden flyr, håret blir grått og magen vokser.

I haugen av papirer jeg har, så fant jeg faktisk innkallingskortet til førstegangstjenesten. Sendt til meg 24. mai 2000 fra Vernepliktsverket i Kristiansand. Jeg fant også en lapp datert 1/10-1999, nesten et år før innrykk, som sa at jeg skulle i OBN fra august 2000. Jeg var dermed lenge klar over hvor jeg skulle. Innrykk for alle i nord ble vist dette året utsatt 1 måned for å spare penger.


For meg og andre fra Sør-Norge var det ikke oppmøte på Setermoen, men på Gardermoen Militære Flystasjon. Oppmøte var senest kl.09.00, så man måtte avgårde med morgenflyet for å komme frem i tide. Jeg husker at det var lite informasjon om det, men det det var militær transport fra Gardermoen lufthavn til den militære flystasjonen. Dette var jeg ikke 100 % sikker på før jeg stod på Gardermoen og fant transporten.


I et informasjonsskriv vi fikk fra OBN før innrykk ba oss om å ikke ta med så mye sivilt utstyr før etter første langpermisjon. Der stod også en liste med det vi måtte ta med oss: Vernepliktsbok, innkallingordren, legepapirer (om vi hadde plager/sykdommer), brillesedler, bankkontonummer, toalettsaker og penger til reisen. Følgende burde vi ha med: Mat til reisedagen, undertøy, treningstøy, sivile klær, førerkort, hengelås og lommepenger.


Det er ikke mulig å legge skjul på at å reise hjemmefra var en spesiell opplevelse. Jeg hadde vært mye borte fra hjemmet i forbindelse med politikk og orientering, men dette var noe helt annet. Faktisk tror jeg rekruttperioden fortsatt er den lengste perioden i livet borte fra hjembyen (i og med at jeg bodde hjemme når jeg studerte). Jeg hadde egentlig ganske lite informasjon om hva jeg gikk til. Jeg hadde ingen eldre brødre eller venner som kunne fortelle om førstegangstjenesten. Og fars år som USK i saniteten 26 år tidligere var kanskje det mest relevante blant de jeg jevnlig forholdt meg til.


Vel fremme på Gardermoen Militære Flystasjon mener jeg å huske at det egentlig ikke skjedde noe utenom venting. Lite visste jeg at dette bare ble starten på “skynd deg og vent”. Jeg hadde med meg Discman (jepp, det er så lenge siden) og jeg mener at jeg leste “Rød Storm” om igjen. Basert på hvor mange som skulle samme vei som meg var jeg litt overrasket over at jeg ikke hadde flere kjente som skulle i det minste omtrent samme vei. Mener å huske at jeg pratet endel med en fra samme gruppe i matematikken fra VGS. Ellers tror jeg at jeg støtte på en ungdomspolitiker fra Oslo som Bestefar(Jeg gikk på samme VGS som Bestefar, og vi var ungdomspolitikere i to forskjellige ungdomspartier) hadde introdusert meg for tidligere. Han skulle også inn i OBN. Bestefar selv dukker opp i en stridsvogn noe lengre ut i fortellingen.


Transporten videre nordover til Bardufoss skulle gå med Hercules. De gamle Herculesene (jeg har ikke prøvd de nye) var ikke akkurat noen luksuriøs transport. Man sitter 2 rader med ryggen mot hver sin side av ytterskroget, og 2 rader i midten med ryggen mot hverandre. Amerikanerne kaller det “web-seats”, jeg kommer ikke på et alternativt godt norsk ord akkurat nå for dette. Selve sitteplassen er ikke så verst, og beinplassen husker jeg som bedre enn normalt. Men ikke akkurat mulig å lene ryggen bakover, og selvsagt ingen servering ombord. Mener at turen tok drøye 3 timer, altså også ganske sakte. Jeg er usikker på om noen andre kunne se noe ut, men der jeg satt så jeg ingenting. Det jeg husker aller best fra flyturen er det voldsomme bråket, støynivået var ganske så høyt. Mesteparten av turen brukte jeg med Discman og bok. Verken soving eller samtale med andre var mulig.


Jeg mener vi ble stilt opp i en stor hall med bagasjen vår foran oss. Og deretter kom MP og et par-tre hunder. Det ble vel ikke sagt høyt, men det var åpenbart at de var på jakt etter narkotika. Hva som skjedde videre med han som hunden markerte ved vet jeg ikke. Vi andre ble kjørt videre med buss til Setermoen. Før denne turen hadde jeg ikke vært lengre nord i Norge enn Steinkjer. Så nye inntrykk, og alt virket fryktelig øde.


Noe av det første som skjedde var at vi ble samlet i et ganske stort undervisningslokale, litt bak der messa lå den gangen. Det var informasjon om muligheter for utenlandstjeneste i KFOR. De som ønsket utenlandstjeneste ville bli overført til Stormeskadron 4 som skulle til Kosovo etter året i førstegangstjenesten. Vi hadde også fått en informasjonsbrosjyre om det i posten på forhånd. Såvidt jeg husker var det svært få som byttet til Storm etter dette møtet. Vi var alle med på noe helt nytt, og hadde liten forutsetning for å gjøre et valg om dette da. Informasjonen var også veldig omtrentlig og presentert med lite engasjement, det fremstod rett og slett om svært lite interessant.


Neste punkt, som jeg mener også var i samme lokale, var hvem som ønsket å delta på opptak for fjernoppklaringstroppen. Her var det flere som meldte seg enn til utenlandstjeneste. Jeg kan huske at jeg ikke helt skjønte hva godt det skulle gjøre for meg å delta på det opptaket, tjenesten med og uten opptak fremstod som ganske lik. Som nevnt tidligere så visste jeg også at jeg ikke ville nå opp i en fysisk test som innebar pull-ups. Jeg meldte meg derfor ikke for opptak til fjernoppklaringstroppen.


Vi var gjennom en lang sløyfe med medisinske tester og vaksinering. Blodprøver, røntgen av lunger, synstest, hørselstest med mer. Ganske ordinært egentlig, men det tok tid med mye venting. Det jeg husker best er hørselstesten, de aller fleste scoret veldig lavt. Noen scoret så lavt at de i dagene etterpå hadde forbud mot blant annet skyting. Alle vi rekrutter skjønte hva som foregikk, men befalet og sanitetspersonellet skjønte det ikke. Vi hadde reist opp med Hercules, uten hørselvern, kun få timer tidligere. Vi ble alle retestet 14 dager senere, og da hadde så godt som alle vanlig hørsel igjen.

Hæren i år 2000
I år 2000 fikk alle soldater utdelt “Soldathåndboka 2000/2001” med mye rart av informasjon. Alt fra Forsvarets organisering til hvordan man skal kle på seg når det er kaldt. Et relativt stort kapittel er dedikert til “Den nye hæren - krigsorganisasjonen”. Innledningsvis brukes det tid på å forklare at man har gått fra 13 brigader og 180.000 soldater til 6 brigader og 85.000 soldater, men at dette har vært for å øke kvaliteten (hørt det før?).

Hæren bestod da altså av:
6. Divisjon, med 3 taktiske manøverenheter:
Brigade 5 (Infanteribrigade)
Brigade 6 (Infanteribrigade)
Brigaden i Nord-Norge (Brig N - Panserbrigade)
Støtteavdelinger som Oppklaring, Artilleri, Samband, MP, Sanitet, Tren
Tre selvstendige brigader:
Brigade 15 (Mekanisert brigade med infanteri og panseravdelinger i Ofoten-området)
Brigade 12 (Likt organisert Brigade 15 i Trøndelag)
Brigaden i Sør-Norge (Panserbrigade på Østlandet)
20 infanteribataljoner
4 motoriserte bataljoner i Finnmark (blant annet jegerbataljoner)
2 festningsbataljoner i Troms (faste stillinger ferdig utbygd i fredstid)
14 motoriserte bataljoner fordelt over resten av landet

Så litt om våpensystemene Hæren hadde på denne tiden. Hovedkampvåpenet var Leopard 1 stridsvogn, dette var kort tid før Leopard 2 ble kjøpt brukt fra Nederland. CV90 var stormpanservognen i stormeskadronene og PO-troppen, disse var tatt i bruk så sent som året før og var siste skrik. PBN hadde også en god del M113 i forskjellige versjoner, de første M113 kom til Norge i 1964. Alt fra ordinære M113, via ammunisjonsforsyningsvogner til rakettpanserjagere.

Infanteriet, og egentlig de fleste enheter brukte også store mengder BV-206. Det meste av utstyr EK-kompaniet hadde var bygd inn i BV-206 f.eks. Det meste av Brigadeoppklaringseskadronen var oppsatt på BV-206, unntaket var min tropp som kun hadde 1 til staben.

Mercedes feltvogn, MB240, var også å se overalt. Scania lastevogn ble brukt til både gods og personell.

Artilleriet hadde modernisert M109 og ikke minst nesten splitter nye MLRS rakettartilleri. I tillegg til artilleriet hadde man 81 mm BK fra 1973. Denne fantes både montert i BV-206 (for infanteriet) og montert i M113 som M125 (for kavaleriet).

Det fantes både TOW II og TOW I, TOW II også montert på M113 som rakettpanserjageren NM142. Av andre panser bekjempelsesmidler kan nevnes M72, kortholds håndholdt panservern innført i 1970. 84 mm RFK Carl Gustav var også å finne mange steder. Mens i alle fall Storm hadde Eryx som hadde blitt innført i 1997.

12,7 mm mitraljøse (i bruk siden 1951) var å finne i de fleste avdelinger, ofte montert på BV-206.

Personlig våpen for de fleste var AG3, innført i 1967. Enkelte hadde Mp5 maskinpistol. De fleste lag (til og med i oppklaringen) hadde en MG3 som lagsvåpen.

Oppklaringsbataljonen anno 2000-2001

Oppklaringsbataljonen (OBN) kjennes i dag som Etterretningsbataljonen, men både oppgaver og sammensetning er betydelig endret siden 2001. OBN bestod av en brigadeoppklaringseskadron, en divisjonsoppklaringseskadron og Elektronisk Krigføringskompani. Brigadeoppklaringseskadronen skulle gjennomføre oppklaring for Brigade Nord, mens divisjonsoppklaringseskadronen og EK-kompaniet var direkte under 6. Divisjon. Noen ganger ble divisjonsoppklaringseskadronen omtalt som fjernoppklaringen.

EK-kompaniet drev som navnet antyder elektronisk krigføring. Blant annet ved å lytte på ulike sendinger i det elektromagnetiske spekter og sende signaler i det elektromagnetiske spekteret i den hensikt å forstyrre andres bruk av det elektromagnetiske spekteret. Litt spøkefullt så tyvlyttet de på samtaler og spilte «Rosa Helikopter» på diverse frekvenser.

Fjernoppklaringseskadronen, eller divisjonsoppklaringen, også omtalt som Eskadron 1 var divisjonens oppklaringsressurs. Jeg mener den hadde 2 tropper, 1 som var selektert og omtalt som fjernoppklaringstroppen og 1 med øvrige soldater som ble omtalt som divisjonsoppklaringstroppen. Fjernoppklaringstroppen var da hakket vassere enn den andre troppen. Ambisjonsnivået i fjernoppklaringstroppen var da litt høyere. Lagene var i utgangspunktet ikke oppsatt med egne kjøretøy.

Brigadeoppklaringseskadronen var Brigade Nord sin oppklaringsressurs. Vi var 2 tropper, 1 tropp oppsatt på BV-206 og 1 tropp oppsatt på snøscooter. Snøscooter var nytt av året. Som dere etterhvert vil se, så brukte vi kjøretøyene relativt sjelden. De fleste øvelsene ble utført uten.

Brigadeoppklaringen skulle operere foran egne fremste og inn til et stykke inn på motstanderens område (det såkalte dypet). Vi skulle være Brigadesjefens ører og øyne, og gi ham grunnlag for å disponere sine styrker. Fjernoppklaringen var tilsvarende Divisjonssjefens ører og øyne, og de opererte typisk lengre inn på dypet enn oss. Fjernoppklaringen kunne gjerne ligge langt inn på dypet og observere trafikk i veikryss etc for å gi divisjonssjefen et bilde av hvordan fienden strategisk disponerte sine styrker. De skulle være lengre på samme sted, og drev først og fremst med overvåkning fra OP, i mindre grad oppklaring på patrulje.

Jeg tjenestegjorde i brigadeoppklaringseskadronen, hvordan jeg havnet der kontra fjernoppklaring kommer jeg tilbake til.

OBN holdt til i Setermoen leir, staben i et eget bygg som jeg sjelden var i, mens Esk 1 og Esk 2 holdt til i kasserne Bardu. EK-kompaniet var i nabo kaserna, Senja.

På Setermoen den gangen fant man egentlig også to stormeskadroner, esk 3 og esk 4 i Panserbattaljonen (PBN). Men Stormeskadron 3 var fra august 2000 til juni 2001 i Kosovo med KFOR III, dermed var det kun en stormeskadron mens jeg var der. I tillegg hadde PBN det som vel i dag tilsvarer Kampstøtteeskadronen, med PO-tropp (Pansret Oppklaring, oppsatt på CV90), BK-tropp, sanitet og annen støtte. Dette var avdelingen som lå i Kavalerileiren på Setermoen. I tillegg fant man andre steder i leiren Sanitetsbataljonen og Artilleribataljonen.

En liten merknad kan være til kvinner i Forsvaret på denne tiden. I OBN var det ingen kvinner i førstegangstjeneste, såvidt jeg skjønte var det heller ikke aktuelt at de skulle hatt anledning til å tjenestegjøre på patrulje i noen av oppklaringseskadronene. Dog vet jeg ikke hvor offesiell den policyen var. Det var kvinnelig befal, sjef for brigadeoppklaringseskadronen var en kvinnelig rittmester. I tillegg hadde vi også en kvinnelig løytnant som adm.off. Det var kvinnelige soldater i førstegangstjeneste i flere av de andre avdelingene. Sanitetsbataljonen hadde en del, og det var et par i Stormeskadron 4 i alle fall.

Min bakgrunn
For å forstå historien kan det kanskje være av interesse å vite hvem jeg var den gangen. Innrykket var i september 2000 (en måned senere enn vanlig på den tiden). Jeg var da fortsatt 18 år i noen uker, hadde vært russ den våren. Jeg var en ganske så skoleflink gutt, hadde søkt og var egentlig kommet inn på juss på Universitetet i Oslo (jeg kom tilbake til bedre tanker i løpet av året i Nord-Norge, og tok senere sivilingeniørstudier). Var på kretslaget i orientering, og datanerd. Jeg var svært aktiv i Arbeidernes Ungdomsfylking, og var nestleder i lokallaget i AUF. Jeg var ganske spinkel i overkroppen, men som orienteringsløper var jeg ganske kjapp til beins. Jeg var nok best på kort og mellomdistanse, men jeg var aldri en veldig god orienteringsløper selv om jeg var på kretslaget. Jeg trente flere ganger i uka, men veldig ensidig på løping/orientering.

Jeg var definitivt også allerede historienerd, særlig krigshistorie. Og jeg var hekta på filmene “Das Boot” og “Jakten på Rød Oktober” og ikke minst bøkene til Tom Clancy. Tenkte lenge at jeg ville bli sonaroperatør på ubåt, men jeg blir sjøsyk som fy og valgte av den grunn å ikke gjøre mer med det. På sesjon ba jeg om Kavaleriet, for hvem vil vel ikke kjøre rundt med stridsvogn?

I all sin klokskap fant Forsvaret ut at jeg burde i Oppklaringsbataljonen, da ble både mitt ønske om kavaleriet oppfylt og Forsvaret tenkte de fikk et friluftsmenneske med kart og kompass til å luske rundt i skogen. Etter å ha fått innkallingen ble jeg nysgjerrig på oppklaring, og leste meg opp. Jeg er i dag usikker på hvorfor jeg ikke søkte befalsskolen, jeg var egentlig ganske giret på det. Jeg tror det var fordi jeg visste at jeg ikke hadde nubbesjans å klare det fysiske kravet om pull-ups. Som nevnt var jeg ganske godt trent som løper, men svært spinkel overkropp. Selv etter å ha trent endel litt målrettet på pull-ups så klarte jeg ikke mer enn 1 til 2 stykk. Så jeg skjønte vel at det ikke kom til å gå.