Jeg anser at det er et faktum at klimaet endres, og at minst en andel skyldes menneskelig aktivitet.
Effektene av endringene diskuteres, og vil være ulike i forskjellige deler av verden. I Norge virker det å være enighet om at vi vil få villere, våtere og varmere vær og stigende havstand. Migrasjon fra andre områder som blir ubeboelige kan også påvirke oss.

Når man ser på hvilken innsats store land som f.eks. Kina, Russland og USA legger inn for å redusere/motvirke endringene tror jeg at det hjelper fint lite hva vi gjør i et lite land som Norge. Vi kan legge ned hele landet uten målbar effekt på klimaet.

Jeg mener hovedfokuset vårt i Norge burde være kompenserende tiltak slik at vi kan leve godt med et endret klima. Dette kan være rassikring, flytting av beboelse på utsatte områder, tiltak for å kunne håndtere økte mengder overflatevann i byer og tettsteder etc.

Andre tiltak bør gjennomgå en reell kost/nytte-vurdering. Nå virker det som om det spiller liten rolle hva det koster så lenge det gjør vondt.

Reduksjon av utslipp fra f.eks. kjøretøy (og cruiseskip) er en god idé, men da av hensyn til lokal luftkvalitet, ikke klima.

Tiltak som å betale Brasil cash for å ikke hugge deler av regnskogen (mens de øker nedhuggingen andre steder) er virkelig virkelighetsfjernt.

Tiltak som å rasere natur med vindturbiner m/adkomstveier for å få en marginalt økt grønn kraftproduksjon er uforståelig. Spesielt siden Norge er en netto eksportør av elektrisk kraft. Ett bedre alternativ for økt elkraftproduksjon er å skvise ut noen TWh ekstra ved å oppgradere vannkraftverk. Evt. sette opp et kjernekraftverk.

/rant

Nope.

Jeg er langt på vei enig i det du skriver, M72 , og har lyst til å problematisere et par saker:

1) Ja, vi kan nedlegge hele Norge uten at det vil ha noen signifikant innvirkning på globalt klima. Og motsatt, vi kan bygge et brunkullkraftverk i hagen til hver eneste nordmann, fortsatt uten vesentlig målbar global effekt (men det vil være pyton å bo i nabolaget). De fleste tror jeg er innforstått med dette, men det virker som at årsaken til at man går inn for kutt hos oss er signaleffekten. Vi kan ikke preke miljøvern på internasjonale talerstoler uten å gå foran med et godt eksempel selv. Jeg skjønner det, og jeg skjønner det kan ha en effekt på andre vestlige, liberale demokratier som ikke ønsker å være sinken i klassen. Det jeg imidlertid funderer på er effekten selv om alle vi hvitingene i Europa, USA, Canada og Australia gjør vårt, så representerer vi fortsatt under en milliard av verdens p.t. 7,5 milliarder mennesker. Ja, den rikeste og historisk sett skyld i flest utslipp, men likevel forbigått eller i ferd med å bli forbigått av Kina, India og andre. Land som Kina er avhengig av vekst for å overleve, og ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om hvordan de skaper denne veksten. Tror vi virkelig at Xi Jinping vil bry seg vesentlig om hva vi gjør og ikke gjør? (For ordens skyld: reduksjon av utslipp for å gjøre lokalt miljø bedre er jeg absolutt for, jeg er bare uhyre skeptisk til den globale effekten av tiltakene våre.)

2) Når det gjelder norsk kraftproduksjon, så er jeg enig i både å effektivisere eksisterende vannkraftverk og se på atomkraftverk. Norge er ideelt mtp det siste - politisk og tektonisk stabilt, høyteknologisk og med forholdsvis fersk erfaring i å drifte to reaktorer. Sikker langtidslagring av avfall skal vi også få til. Her er det imidlertid mye følelser i spill, og Tsjernobyl-serien hjalp vel ikke akkurat på stemningen.

3) Også enig i at vi må sette fokus på konsekvensene av klimaendringer, både de direkte og de indirekte. Direkte ved flom- og rassikring, kanskje til og med flytte kaianlegg og hele bydeler høyere opp i terrenget. Dette har vi muligheter og råd til å gjøre (i motsetning til f eks Bangladesh og Maldivene). Indirekte først og fremst grunnet migrasjon fra fremtidig ubeboelige områder. Diplomati og nødhjelp vil være viktige her, men på dette feltet vil vi også se det som rettferdiggjør en slik tråd på et militært diskusjonsforum - det kan nemlig bli svært stygt og voldelig. FN har spådd at folketallet i verden rundt århundreskiftet kommer til å være 11 milliarder mennesker. Hvor skal alle disse gjøre av seg om de ikke kan bo der de ble født? Kommer de bare til å legge seg ned og dø, eller kommer de til å organisere seg militært for å komme seg til bedre land?

Jeg har jobbet med grønnere energiomsetning siden jeg begynte som skipsingeniør for 15 år siden. Jeg er grunnleggende i mot forurensing av alle slag, pro-nuclear, overbevist om at vi må ut av oljealderen og i det hele tatt bekymret for miljøet. Jeg er enig med de fleste miljøbevegelser i hvilken retning vi må bevege oss. Allikevel er det aspekter ved klimadebatten som gir meg en skikkelig kløe. Klimapanelet har fullstendig undervurdert folks evne og vilje til å tenke selv, kombinert med at de har gått altfor beinhardt ut med sine egne teorier, nærmest en proklamering av den absolutte sannhet. Pedagogisk er det skivebom å påstå alt de påstår, når mannen i gata faktisk innser hvor komplekse klimaberegninger er og bare blir mistenkelig til hvordan en komite kan konkludere så beinhardt som de gjør. Et nærmest ensidig fokus på CO2 og et referansepunkt på «rett» klima fra like før den industrielle revolusjonen er også merkelige greier. Så har du alt uværet som nå plutselig skyldes klimaendringer, selv om det har blåst kraftigere før. Det skal visstnok bli mer vær?? Hva i huleste betyr egentlig det?

Videre er det et salig rot med hva man skal satse på men det meste er fokusert på å bruke mindre energi. Dette er like mye skivebom som de forbaskete vindmøllene som popper opp som ugress over alt. Snakk med nærmest hvilken som helst ingeniør og han vil peke på (gen IV +) atomkraft som den langsiktige løsningen, gass i stedet for kull som hurtigbandasje, og oppgradert vannkraft som den eneste riktige løsningen nå, for Norge. Vi trenger vanvittig mye mer energi om vi skal fø på alle milliardene som trenger mat uten at det skal baseres på intensivt jordbruk og beitende storfe.

Så har du elefanten i rommet. Enhver økonom vet at det sikreste virkemiddelet for å øke profitten er å senke utgiftene. Hvorfor er det ikke et massivt press på paven og tilsvarende ledere for å få følgerne til å begynne med familieplanlegging? Kondomer koster nada og effekten er bra for både klima og konfliktnivå. Se på Yemen som gikk fra 6 mill i 1975 til 23 mill i 2010. Snart har de like mange innbyggere som Polen, men ikke i nærheten av de samme ressursene.

Har mer på hjertet men nå er det fotball

I stor grad enig med M72 og Rittmester. Helhetlige vurderinger av kost/nytte og risiko bør vektlegges.

Relatert, men litt off-topic:

Migrasjon vil sannsynligvis (?) tilta. For Europa/EU sin del tror jeg det er mest hensiktsmessig å investere i en koordinert og langsiktig innsats for å håndtere migrasjonspress over tid gjennom effektiv og målrettet bistand, diplomati, streng grensekontroll osv. Vi må forvente nye bølger i fremtiden, med lidelse blant migranter og sterk medieoppmerksomhet rundt dette, påfølgende politisk press fra noen partier, NGO-er og aktivister for liberalisering av politikken etc. (hvis ting fortsetter i omtrent samme spor som før).

Slik jeg forstår det ser vi en økende empiri (kombinert med usikkerhet) for at Europa generelt (?) ikke har kapasitet til å absorbere et større antall migranter på en måte som er bærekraftig på sikt, og det gjelder også et relativt rikt land som Norge. Det er sannsynligvis også økonomisk lite effektivt (mht. optimal ressursbruk for effektiv hjelp), og uetisk da det vil gi insentiv til mer migrasjon langs risikable ruter.

Her var det veldig lite å vere ueinig i. Og kan legge til at når det gjeld atomkraft har Norge ein fordel som ligg i fjella våre. Vi må berre tillate litt gruvedrift.

For mange er elefanten i rommet befolkningsvekst. Trenden som ser ut til å stemme er at vi ender på rundt 11 miliarder, som også er det vi kan brødfø i dag med dagens dyrkingsmetoder.
Løsningen på dette har vi i dag og det fungerer utmerket.
Det er kapitalistisk økonomisk vekst med statlig kontroll
Slik som eksempelvis Sør-Korea da de var militærdiktatur.
For å få til dette så må man ha store mengder energi som igjen fører til økte utslipp eller naturødeleggelser.
Til info så er flinkeste land i i klassen på å få bukt med befolkningsvekst Iran, om det å leve i et dystopisk kleptokrati tar motet fra folk ved siden av familiepolitikk vites ikke.

Så da må man ha energi.
Alle energikilder har sin nedside, eksempelvis så er vannkraft langt mer problematisk i resten av verden enn det er i Norge.

Men, fossile energikilder er klimaproblemet. som per nå er det største problemet neste hundre år.
Norge er ca den 15. største i verden på eksport av olje og den 7. største eksportøren av Naturgass.
En av våre hovedkunder er EU, der vi leverer 20-25% av naturgassen. EU er en av de tre største økonomiske maktene i verden, den største regulatoriske makten i verden, og i motsetning til Kina så er det en blokk med demokratisk styring. Om vinden i Europa blir selvforsyning og strenge klimakrav til importerte produkter så har det mye å si for hele verden, inklusive EUs vasallstater slik som Norge.

Så selv om mye av Energiwende, er grønnvasking og økosvada så viser det hvilken vei det kan gå.
De Grønne har mellom 22 og 25 % oppslutning i Tyskland, de er også langt mer haukete enn SPD og CDU, så om de ønsker å flytte fortere bort fra gass fordi de ikke er i lomma på Russland slik SPD er så kan det gå ut over Norge også.
Det er heller ikke sikkert at man ønsker å være avhengig av gassforsyninger fra Nord-Afrika og midtøsten.

Da er det veldig dumt å være de to største partiene i Norge å ha som eneste målsetning å ligge helt i ro å la oljebransjen ture frem som de vill, når dette kan bite oss i baken senere. Det gjør det allerede da Equinors Australiaprosjekt har skader vårt "Grønne omdømme".
Politisk ledelse skal faktisk ta upopulære valg, og sørge for at det ender bra.
Dette har vi faktisk historie på i Norge, det minste og mest iøynefallende er røkeloven.
Det er faktisk mulig for oss å snu nå, tjene penger på det og leve godt på fremtidig energisalg.
Det er ca 100 000 som jobber mer eller mindre opp mot Olje og gass. Det er fullt mulig å endre 80 000 av disse om til kjernekraft og kanskje så mange som 20 000 over til karbonfangst, havvind, og el-eksport.

Tror ikke vi hadde hatt så mange problemer med å få til det i Norge, om bare de ledende partiene var litt mindre tafatte enn i dag.
Lyset i tunellen er så vidt jeg kan se at FRPU er for kjernekraft, det samme er Grønn ungdom selv om de er på foreløpig bare er på Thorium(Litt mer realitetsendring så kutter de ut Thorium).


Å si at vi ikke burde ta grep er fordi vi er så små er helt greit om man ikke har barn og forventer å være død før 2070.
For alle andre så skal man forklare overfor sine barn at, nei sorry du betaler 40% skatt og ingen gidder å bo på vestlandet lenger men det var så skummelt med nymotens teknologi.
Fordi det er det klimakrisa betyr for norske barn, masse jobb og enda mer skatt.

Frykten for klimaflyktninger er noe opphauset, tviler på at man får væpnede allianser som drar på folkevandringens plyndringstokt. Flere land som ligger foran i utviklingsløypa trenger mer arbeidskraft så en delvis strøm får man der.
Eksempler på dette er Vietnamesere som reiser til Sør-Korea og Japan i tusentall allerede, om Japan endrer sin innvandringspolitikk er uvisst men, om de skal håndtere stagnasjonen sin så må de nok åpne for bosetting. Et mer nylig eksempel er Etiopia hvor det allerede i dag kommer folk fra resten av Afrika for å finne lykken.
Og jo egentlig så kan Europa ta imot langt flere flyktninger, Tyskland tok imot nesten 700 000 flyktninger fra Syria, med 61% av Tyskerne mot dette, i dag har de fleste av disse skattbar inntekt og de konservative i Bayern har gått tilbake til å klage over at Øst-tyskerne er uintegrerbare slasker.

Men, en ting som kan gi store ringvirkninger er klimaforsterkede naturkatastrofer i urbaniserte miljøer, hvor befolkningen ikke har så mange andre steder å dra til.

Jeg hater å bare legge ut YT filmer med se denne.

Dette er en grei gjennomgang basert på data med hvem som burde gjøre hva.

Her tror jeg du hopper bukk over en rekke kompliserende faktorer, men vi trenger ikke fortsette diskusjonen her.

----

Back on track:

Investorer ut mot Brasils avskoging

Strømforbruket i Norge er kunstig høyt, delvis grunnet kraftkrevende industri som har god tilgang på billig strøm som de knapt betaler avgifter på.

Satt på spissen -- avgifter fra forbrukerne finansierer vindparker eid av utenlandsk kapital som selger avgiftsredusert strøm til i hovedsak utenlandsk-eid kraftkrevende industri. Fosen Vind som er Norges største vindpark produserer 3 TWh i året, Hydro Sunndalsøra bruker 5 TWh.

Jeg er i utgangspunktet tilhenger av kjernekraft, men det gir ikke billig strøm sammenlignet med vannkraft. Kraftkrevende industri burde betalt atomkraften selv så kan forbrukerne få den billige vannkraften.

Her er et litt merkelig innlegg om den påstått dårlige effekten av elbilsubsidiene i Norge.
https://www.dn.no/innlegg/elbil/elbi...let/2-1-832428

Jeg finner det litt merkelig at noen bruker så mye tid, som han selv påstår, på å finne feil og mangler på noe som i utganspunktet er positivt ment, altså elbilsubsidiene, uten å komme opp med en bedre løsning. Det virker som han er medlem i den sekten som bare har fått det for seg at elbiler er fandens verk.

Så var det dette med subsidier. Begrepet blir vridd, vrengt og misbrukt så mye at det snart ikke går an å diskutere hva den reelle kostnaden er. For en som er vant til å kjøpe biler etter budsjett (meeeget spesielt) så er det ganske lett å se følgende modell:

En person har et totalbudsjett på 700.000,- til å kjøpe bil. Kanskje litt i overkant i forhold til hva en typisk familie har råd til men det spiller mindre rolle.

Alternativ A er en ny Tesla modell S, og her får staten ingen inntekter på selve kjøpet.

Alternativ B er en ny Passat eller V90, med engangsavgift og årsavgift som går til staten.

Alternativ C er en bruktbil. Her blir det bare omregistreringsavgift som går til staten.

Siden elbilsubsidiene er reaktive må man se på hva staten ville gått glipp av, hvis personen velger alternativ A fremfor B eller C. Budsjettet er jo låst på 700k så en teoretisk avgiftsinntekt på en ikke subsidiert elbil er helt irrelevant. Svært få, om noen, ville kjøpt de største elbilene hvis de kom med avgiftene oppå prisen.

Den reelle subsidieringen er da avgiftene de ville fått inn på en ny fossilbil til 700k, eller den mye mindre omregavgiften på alternativ C. Det er fortsatt store beløp totalt sett, men det er altså ikke slik at man «sponser» folk med elbilluksus.

Det er også meget spesielt å påstå at elkraften som går til elbillading kunne gått til en tilsvarende reduksjon av kullkraft i Europa. For det første er det tap involvert når man sender energi over store avstander. For det andre er det komplekse tekniske og markedsmessige forhold som styrer hvor praktisk eller lønnsomt det er å sende effekt hit eller dit. Kullkraftverk bla, er avhengige av å gå hele tiden med en viss bunnlast for å være i stand til å regulere opp effekten raskt nok når behovene kommer (gjerne hver morgen). Det er ikke bare å stenge ned produksjonen fordi det tilfeldigvis kommer noe fossekraft inn på nettet. Da senker man heller prisene sine siden utgiftene uansett ligger der.

Elbiler er en viktig del av løsningen og man taper tid og krefter på å kverulere på smådetaljer, i stedet for å sikte mot det endelige målet som bare kan være å skaffe så mye grønn energi at fossekraft nærmest blir en kuriositet på linje med hollandske vindmøller.

Alternativene dine er jo litt epler og pærer.. Ved kjøp av fossil bruktbil vil prisen avspeile engangsavgiften fra da bilen var ny.
For 13 miliarder i året hadde jeg heller sett at pengene hadde blitt skutt inn i kollektivtransport ( 8% MVA (!) ) og tilrettelegging for sykler ( 25% MVA) fremfor tilrettelegging for bruk av privatbil.

Paradoksalt nok er nytt Bose surround-anlegg i Tesla fritatt MVA, men ny varmepumpe fordi oljefyr har blitt forbudt fult momsbelagt. ( Mulig du får ENOVA-støtte, men det dekker ikke opp for 25% MVA ).

<br/><br/>Vi snakker om årlige inntekter til staten ifm at noen kjøper seg en bil. Hva som skjedde med en bruktbil da den var ny er i denne sammenhengen snøen som falt i fjor. I prinsippet enig i det andre du skriver om Bose osv, men inntil prisene faller ned på fossilbilnivå så må det bare bli slik. Min egen break-even test ift når man skal begynne å normalisere avgiftene er når man får en elektrisk type Passat eller SMax med 4x4 og skikkelig rekkevidde til samme pris som fossilversjonen. Foreløpig er dette et stykke opp og fram.<br/><br/>Det du skriver om kollektivtransport og sykler leser jeg som at du bor i Oslo eller en av de andre storbyene. Det funker ikke slik i resten av landet. Egentlig er det bare Oslo med t-banen og trikkene som kan omsette grønne midler så effektivt. De andre byene baserer seg i det aller vesentligste på diesel og da må man regne nøye på hvor mange avganger man trenger for å få folk til å parkere bilen vs forbruk per hode når bussene ikke blir fulle nok. Husk at elbilismen står for en god del av «first mover cost» som etterhvert tillater levedyktige elbussdesign<br/><br/>Sykkel er bare ikke et reelt alternativ for folk flest men jeg støtter fullt ut flere sykkelfelt osv siden alle monner drar.

Elbilandelen i Oslo og omegn er veldig høy - altså stedene som har størst forutsetning for kollektivtransport. Elbilsubsidiene har paradoksalt gjort kollektivt/sykkel til et enda mindre tiltrekkende alternativ, både for de med og uten elbil.
Hvor stor miljøpåvirkning har personbiltrafikk i grisgrendte strøk ? Lastebiler/tungtransport er milevis unna hydrogen og elektrifisering er helt urealistisk.
Det er fint at elbusser kommer som en konsekvens av elbiler, men jeg ser ikke noe godt svar på hvorfor vi skal bruke 13 milliarder i året som i hovedsak går til utenlandsk bilindustri på å subsidiere elbiler. Statistisk sett er 45% av bilturer på under 5km - dette er kurant sykkelavstand, særlig med elsykkel som har blitt populært på tross av full MVA.
https://www.toi.no/getfile.php/13400...lreiser-3k.pdf

https://www.nrk.no/osloogviken/hoyt-...ing-1.15051303

E-co snakker for nok for sin syke mor, men poenget står fortsatt. Statkraft droppet sine planer om nytt Nore 1 https://www.at.no/artikler/nore-1-rehabiliteres/418200 i 2016.

59% grunnrenteskatt gjør utbygging av vannkraft økonomisk mindre attraktiv for eierne. Planer om utbygginger av eksisterende anlegg som som gjerne er mindre naturinngrep blir lagt på hylla. Samtidig bygges det mye vind i Norge, store naturinngrep som ikke engang produserer billig strøm. 90%+ av all vannkraft i Norge er offentlig eid, utbytte havner i offentlige lommer uansett.
Vindkraft har 22% grunnrenteskatt og er eid 60% av utenlandske interesser - uten hjemfallsrett.

Litt av problemet med norsk vannkraft er at en del av kommunene på eiersiden har utviklet en nærmest narkotisk avhengighet til å ta ut årlig utbytte. Jeg finner ikke noe data på dette men det er nærliggende å tro at selv ytelsesinvesteringer med korte inntjeningsperioder har måttet lide som følge av dette. <br/><br/>Som et eksempel på denne «griskheten» kan det nevnes en sak der styret i Tussa kraft besluttet å kansellere utbyttet ut i fra sunne bedriftsøkonomiske vurderinger rundt usikkerheten med Covid-19, hvorpå de påkalte seg middelaldersk vrede fra ordførerne på eiersiden. Jeg tror eierstruktur/situasjon er minst like viktig å rydde opp i som skattetrykket. <br/><br/>Uansett må man rydde opp i dette for med et uutnyttet potensial på 15-20% økt virkningsgrad så kan man hente ut enorme mengder grønn energi uten (ytterligere) konsekvenser for naturen. Det er bare tull å holde på med disse vindturbinene når vi har slike muligheter.<br/><br/>Her er en bra artikkel om emnet<br/><br/><br/>https://www.nrk.no/norge/lover-mer-s...ten-1.15088060

Mulig det gjelder noen steder, særlig de litt
mindre kraftverkene. Jeg har selv sittet i representantskapet/bedriftsforsamlingen i Lyse. Der opprettet vi et utbytteutjevningsfond, det betyr at kommunene får mer jevnt utbytte. Gode år spares på fondet og brukes i dårlige år. Vi startet i gode år, det hjalp nok. Men Lyse har også investert store beløp både i vannkraft og feks fiber. Også investert i gass feks, som ikke ble noe særlig suksess. Tror jevnt utbytte hjelper mot kontanttrengende kommuner.

Flere har sikkert fått med seg de nye sidene til NRK hvor man kan sjekke klima i egen kommune i år 2100: https://www.nrk.no/klima/kommune

At Tromsø får samme temperatur som Oslo i dag, og Oslo som København, høres kanskje forlokkende ut. Skisesongen vil bli kortere, men for mange er dette ikke en utfordring.

Det er selvsagt alvorlige problemer her - været blir mer ekstremt, mer vind og mer nedbør. Det vil bli behov for mer flom- og skredsikring, hus må settes på påler eller flyttes vekk fra elver og strandlinje, veier vil trenge mer vedlikehold, etc etc. Nye arter planter, insekter og dyr vil gi sine utfordringer.

Likevel - Norge vil isolert sett klare seg, fordi vi har økonomi til å iverksette de tiltakene som trengs, et politisk system som kan håndtere utfordringer og sørge for balanserte løsninger, og geografi og plass til å flytte folk fra utsatte steder til mindre utsatte, om nødvendig. Det samme gjelder våre nærmeste naboland i Norden.

Men om 3 grader varmere i Tromsø bare betyr lengre somre, kan 3 grader varmere være dødelig på steder som allerede har det for varmt, f eks i Nord-Afrika eller Syd-Europa. Og siden folk vanligvis ikke bare vil dø helt frivillig, kommer de til å finne på noe annet, som for eksempel å flytte seg nordover. Migrasjon kommer til å bli et stadig større problem, ikke bare for oss.

I 2015 testet Russland oss ved å slippe mer enn 5000 flyktninger over grensestasjonen Storskog. Vi reagerte som forventet og tok imot dem. Det var selvsagt ikke slik at en vanlig syrer bare kunne ta seg på eget initiativ hele veien gjennom Russland og inn i sperresonen mot grensen. Denne sikkerhetsventilen ble testet av russerne, og er nå klar til neste runde og den etter den. Hva gjør vi når det står 50 000 eller 500 000 flyktninger ved grensa, og russerne nekter å gi dem mat eller slippe dem tilbake igjen?

Og holder Europas sydlige grenser stand lenge? Tyrkia og Hellas er jo nesten i krig med hverandre, og sammen med de andre frontlinjestatene mot Middelhavet har de også en tålegrense før de bare må slippe flere flyktninger nordover.

Det er slike utfordringer jeg tror vi fremover må bruke vel så mye energi og penger på som å bruke færre plastposer eller sykle litt mer.

Jeg tok for moro skyld og googlet positive sider ved global oppvarming og ikke overraskende var det mye interessant. Det ble bla. nevnt at vesentlig flere dør av kulde enn hetebølger. Biomassen på land vil øke grunnet kombinasjonen av varme og CO2. Redusert behov for oppvarming vil gi et positivt bidrag til energiforbruket på tross av økt behov for kjøling.

Det er på en måte «bare» en stor ulempe og det er hevingen av havnivået. En stor andel av oss bor langs kysten og der vil det bli konsekvenser.

Dette med ekstremvær er jeg litt mer usikker på. En fun fact er at solsystemets høyeste vindhastigheter opptrer på Neptun, den kaldeste planeten. Det har på en måte alltid blåst og regnet og det blir litt «ekstremt» å kalle alt som ikke inngår i manns minne for ekstremvær. Hva om forandringene i været fører til økt nedbør over polare strøk og større deponeringen av snø? Kan dette, kombinert med mer fukt bundet opp i biomasse, føre til at havnivået i stedet vil synke eller i alle fall holde seg stabilt? Kanskje får man ørkenreduksjon pga mye værmønster.

Det er viktigere å fokusere på redusert forurensing, punktum, enn å drive med skremselspropaganda som altfor mange, både kvalifiserte og ukvalifiserte, stiller spørsmålstegn ved. Jeg mener man har gjort seg selv en bjørnetjeneste med denne strategien, som vitterlig ble «designed by a committee».

Er vi så forbanna rasjonelle? Er vi så enormt mye flinkere enn andre?
Ja mer penger har vi.

Sverige har jo ikke akkurat håndtert Corona etter beste evne.
Norges landbrukspolitikk, genteknologilov og en hel rekke andre ting er jo heller ikke videre rasjonelt.
Tror vi at SP og andre partier av den typer kommer til å gå med på å finansiere folk som flytter fra ubeboelige distrikter til beboelige byer?


Har du noe belegg for denne påstanden, de fleste som har skrevet om denne asylstrømmen viser til at det var mangel på klare retningslinjer internt og eksternt i Norge som gjorde at dette utviklet seg slik det gjorde.

Det var det også, men det er naivt å tro at noen slipper helt frem til grensen uten at russiske myndigheter har godkjent det. Flere av asylantene hadde også bodd i Russland i flere år. Norge forsøkte å returnere flere av dem, uten at russerne godtok det.

Selvfølgelig har de godtatt det, fordi det var slik Russisk lov var(er), man kan ikke nekte noen utreise uten videre om de har lovlig innreise i naboland.
Norsk lov er også slik, vi kan ikke hindre noen i å reise ut av landet uten grunn.

Russland tar generelt ikke imot asylsøkere, så de kan dermed nekte innreise når flykningene har brukt opp sine penger på reisen.

Interessant artikkel om klima her: https://www.sciencedirect.com/scienc...40162520304157

Jeg har ikke lest hele artikkelen, kun abstract, men den er fagfellevurdert og virker seriøs. Jeg har dog ikke forutsetninger for å gå inn på alt han har av faktagrunnlag. Det kan også virke som han har et globalt fokus, mens det muligens likevel vil kunne være drastiske konsekvenser lokalt og regionalt.

Et par punkter:
- Det er ikke riktig, som man får inntrykk av i den offentlige debatten, at klimaendringene kommer til å bli helt katastrofale. I følge forfatteren blir endringene håndterbare, selv når temperaturøkningen går opp mot 4 grader frem mot år 2100.
- Tiltakene som foreslås av miljøvernorganisasjoner vil være ødeleggende for økonomien, og likevel ikke hindre klimaendringer.
- 2%-målet mange peker på, er helt urealistisk fordi det er for dyrt. Det vil imidlertid være realistisk å redusere en økning på litt over 4 grader til en økning på litt under 4 grader.

Forfatteren, Bjørn Lomborg, er ikke klimaskeptiker, men er skeptisk til de tiltakene verdenssamfunnet iverksetter, fordi han mener det koster mer enn det smaker.
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Lomborg

I like.

Om jeg ikke husker feil har Miljøstiftelsen ZERO uttalt at sterkt redusert økonomisk aktivitet (som ved omfattende nedstengning pga. COVID) neppe er en farbar klimastrategi. Forventet nytte/kost er for dårlig.

Det trengs kanskje noe mer fokus på tilpasninger og lokale/regionale realiteter. F.eks. gir det pt. lite mening å prakke "flyskam" på folk i områder der luftfart utgjør kritisk infrastruktur, noe tom. SV viser tegn til å forstå. Et kontinuerlig negativt fokus på begrensninger er kanskje ikke det mest motiverende for alle, og spesielt ikke når man opplever skjevhet mht. by vs. bygd, kinesisk kull osv.

En interessant artikkel av en forsker tilknyttet Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole som har stilt seg spørsmålet om hvorfor Forsvaret skal bry seg om klimaendringer.
Hennes hovedpunkter:

• Climate change is a “threat multiplier” due to its ability to amplify existing security challenges and threats. It is likely to affect the military as an institution and organization, including installations and equipment, as well as operations and the character of warfare. Hence, it is an all-encompassing threat factor that needs to be taken into account in long-term security projections and defense planning.
• Climate change may also be a direct threat to the military itself, as the moral justification and room of operability in the public sphere may shrink if other ministries, official bodies and areas of politics are forced to cut back due to climate change.
• Among the broad spectrum of aspects climate change is likely to affect is aircraft performance due to rising temperatures, potentially cause a necessary move of military bases in exposed geographical locations, as well as open up a new area of great power rivalry in the Arctic due to accelerated rate of climate change and the melting of sea ice.
• There are basic knowledge gaps regarding how climate change will affect the Norwegian Armed Forces, including in international operations, as well as how climate change will affect security cooperation and security alliances such as NATO, which requires further research.

FHS Brage: Why should the Norwegian Armed Forces care about climate change? (unit.no)

LOL Lomborg

Peak Milforum.

Om ikke RT sto for Russia Today så hadde det vært regnet som gangbar kilde.

Hvor er det du mener Lomborg tar feil, sånn helt konkret, Kdo_Under?

Han cherry picker det som er relevant for han i det han finner i tallmateriale og kan ikke i så henseende ses på som en som argumenterer i god tro.

Han er i mine øyne like verdifull som Greenpeace, bare at han er på den andre siden.

Han mener det er andre ting som er langt viktigere å ta tak i, men glemmer den lille detaljen at de fleste av de tingene han mener er så farlig blir forsterket av klimaendringer.

Hvis du sier så. Men han påstår at paperet hans er fagfellevurdert, da.

Når jeg søkte på GMO artikler fra GENØK-folka, så er det rimelig smal sak å få ting fagfellevurdert.
Jeg hadde strøket på 2. års prosjektet mitt på høyskolen om det var like svakt som det jeg fant der.

Lomborg har alltid fått masse gode omtaler fra media, mens de som forsker på området gir han en shit-storm.
Han er professor som har utgitt bok, det gjør journalister myke i knærne og våte i blikket.