Fra Hæren 9.mai 2020:

Etter to år som sjef for Telemark bataljon ble idag Ole Christian Emaus takket av og Eskild Walnum overtok sjefsstolen.

– Jobben som Ole Christian har gjort står det stor respekt av, og vi skal fortsette å være klare for alt som måtte komme vår vei. Jeg ser frem til å lede Telemark bataljon videre i en spennende tid, sa oberstløytnant Walnum etter å ha overtatt for sjef.



(På bildet ser vi fra venstre sjef og sjefssersjant i Brigade Nord, med ryggen til, deretter oberstløytnantene Emaus og Walnum)

Mestring og utvikling av avdelingskultur i Task Force Telemark bataljon


Task Force Telemark bataljon (TF TMBN) anno 2020 er Hærens største kampavdeling og består av ca. 750 yrkessoldater. Alle er nøye selektert, både på verdier og faglig dyktighet. I 2019 var det ca. 1100 søkere til 70 ledige grenaderstillinger i TF TMBN. Av de norske konvensjonelle styrkene er TF TMBN i utgangspunktet tiltenkt rollen som førstekontingent i internasjonale operasjoner hvor Hæren har hovedvekten av ansvaret som styrkeprodusent. Avdelingen står på høy beredskap og inngår nå som en del av NATOs hurtigreaksjonsstyrke VJTF.

Fra Stratagem:
https://www.stratagem.no/hos-oss-er-...mark-bataljon/

Det er selvfølgelig et potensielt problem at TMbn er en del av Brig N, som er Hærens eneste brigade - siden den befinner seg i feil landsdel, og meget vel kan være helt eller delvis deployert utenfor Norge når "noe" skjer.

Slik blir det bare, når den politiske viljen til å ha et brukbart forsvar for Norge er ikke-eksisterende.

Fra Forsvarets historiske filmarkiv.

En video om Telemark bataljon fra 1995. Gjennom en øvelse får vi tilbakeblikk i bataljonens oppgaver den gang

Hvis bataljonen var øremerket HRF allerede i 95, hvorfor var de ikke klare til Kosovo i 99? Var det bare noe man sa til NATO for å se bra ut?

De var ikke en stående profesjonell styrke på det tidspunktet.De hadde mannskaper på beredskapskontrakt,så avdelingen måtte settes opp og trenes.

Se https://milforum.net/forum/fagforum-...65#post1023665

Litt rask historie: Et infanteriregiment oppsatt med soldater fra stort sett det som i dag er Telemark og Vestfold har eksistert siden 1628, først med navn Tunsberg regiment, så med en del forskjellige navn, inntil navnet Telemarkske regiment ble offisielt fra 1789, fra 1909 Telemarken infanterirgiment nr. 3, fra 1945 var navnet Telemark infanteriregiment nr. 3 (IR 3).

Fra 1961 var det offisielle navnet Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt/Telemark infanteriregiment nr. 3 (FDI 3/IR 3). Dette viste regimentets dobbeltrolle: 1) Som FDI foreta forsvarsplanlegging og i krig lede landforsvaret (Hær og HV) i et distrikt som omfattet hele Telemark fylke, hele Vestfold fylke og de vestlige deler av Buskerud fylke (kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier), og 2) som IR rulleføre mannskaper i infanteriet innen et utskrivningsdistrikt som omtrent (men faktisk ikke helt) samsvarte med Forsvarsdistriktet, og sette opp, vedlikeholde og ha klart for mobilisering (trene mannskaper ved repetisjonsøvelser, lagre og vedlikeholde materiell etc.) de avdelinger av infanteriet som inngikk i Forsvarsdistriktets avdelinger. I tiden 1961 til 1993 var dette tre feltbataljoner, tre lokalvernbataljoner, ett brigadestabskompani, ett FDI-stabskompani og et antall mindre avdelinger (kompanier, tropper). "Hovedbølet" til FDI 3/IR 3 var Heistadmoen leir der staben var, verksteder var og repetisjonsøvelser ble gjennomført.

I 1995 ble det gjennomført en meget stor endring av Hærens lokale organisasjon (gjeldende fra 1. august 1995), de våpenvise regimenter ble nedlagt og erstattet av territorielle regimenter som beholdt Forsvarsdistrikt-rollen men ikke lengre forvaltet mobiliseringsavdelingene. Personellforvaltningen for disse ble overtatt av Vernepliktsverket for menige/korporaler, UKS/INF, senere KAMPUKS overtok forvaltning av befal og Distriktskommando Østlandet forvaltning av materiell (nå var også de fleste mobiliseringsavdelinger i regimentet nedlagt, aller siste repetisjonsøvelse ble gjennomført i 1993). Fra 1. august 1995 var det som hadde vært FDI 3/IR 3 Telemark regiment (TMR). Dvs. distriktet var betydelig større, da Vest-Oppland Forsvarsdistrikt/Vest-Oppland infanteriregiment nr. 6 ble nedlagt og dets territorium ble overtatt av TMR.

TMR eksisterte ikke særlig lenge, ved neste omstilling av Forsvaret forsvant de territorielle regimenter og Heimevernet overtok det territorielle ansvar fra Hæren. TMR ble nedlagt 12. desember 2002.

I november 1991 vedtok NATO at det skulle opprettes flernasjonale reaksjonsstyrker med høy beredskap. Den 18. juni 1993 vedtok Stortinget at det skulle opprettes en stående infanteribataljon med ca. 200 befal og ca. 700 menige og korporaler som skulle inngå i NATOs IRF-styrker (Immediate Reaction Forces). Lokaliseringen var først svært åpen, både Åsegarden leir, Steinkjersannan og Evjemoen var inne i bildet, men man falt til slutt ned på Heistadmoen, på grunn av gode øvingsforhold (nærøvingsområdet/skytefeltet og Hengsvann skytefelt), tilgjengelige forlegninger, kort avstand til flyplasser og havner for utskiping, og en plassering som skulle være forholdsvis attraktiv, noe som skulle hjelpe på rekruttering av befal og mannskaper.

TIl å begynne med ble bataljonen omtalt som MIB/AMF (L) for Motorisert infanteribataljon/Allied Command Europe Mobile Force (Land), i dagligtale kalt AMF-bataljonen, IRF-bataljonen eller NATO-bataljonen. I og med at den, etter at lokalisering Heistadmoen var bestemt, i det daglige skulle underlegges FDI 3/IR 3 (som man alt da visste sannsynligvis ville bli omgjort til Telemark regiment), tok FDI 3/IR 3 opp navnevalg med Forsvarets overkommando. Man fant at Telemark bataljon ville være et fornuftig navn, det hadde en lang historie, det var enkelt å uttale på engelsk og utlendinger var kjent med Vemork-aksjonen og filmen "Heroes of Telemark". FO bestemte navnet Telemark bataljon (TMbn) våren 1994.

Allerede 4. august 1993 var bataljonen blitt formalt opprettet ved en parade på Heistadmoen der sjef DKØ erklærte bataljonen som opprettet, under alminnelig kommando av FDI 3/IR 3. Men han sa også at det var den minste bataljon han hadde sett, den besto av 5 mann (sjef og 4 offiserer). I august 1994 møtte ca. 100 befal og i oktober 1994 kom de første 200 menige fra rekruttskolene (I starten fulgte man det gamle mønstret med 3 måneder reruttskole ved øvingsavdeling, deretter 9 måneder tjeneste i stående avdeling, fra august 1995 fikk man gjennomgående 12 måneders tjeneste med også rekruttopplæringen på Heistadmoen).

Det var svært mange problemer i oppstartfasen. Meningen var at alle soldater og befal skulle tegne en villighetskontrakt til tjeneste i internasjonale operasjoner (en kontingent av inntil 6 måneders varighet). For de menige var bataljonen bygget på verneplikt med 12 måneders førstegangstjeneste. De tre siste måneder av førstegangstjenesten og et år etter dimmisjon skulle soldatene være på beredskapskontrakt for INTOPS. Men i starten tok det lang tid før man hadde kontrakter klare, og svært mange soldater i TMbn nektet å signere dem, selv om de hadde meldt seg frivillig til TMbn. Man opererte med begrepene TMbn U og TMbn M, der den første var den delen av bataljonen som var under utdanning på Heistadmoen og den andre mobiliseringsoppsetningen, dvs. de som var ferdige med førstegangstjenesten og hadde tegnet beredskapskontrakt. I mai 1996 ble TMbn erklært operativ og klar til NATO-oppdrag til NATO, selv om man da i krigsoppsetningen manglet 200 mann. Ett kompani (Kp C) var mekanisert og oppsatt på SISU, de øvrige kompaniene var motoriserte, basert på BV-206.

Høsten 1996 deltok en del av TMbn for første gang i en internasjonal operasjon. Et kompani (først kalt Kp D, senere Telemark kompani) ble oppsatt stort sett av de mannskaper som fullførte førstegangstjenesten i Kp C i august 1996, supplert med en del andre. I januar 1997 ble de satt inn i Sarajevo, med vakthold og sikring av SFORs hovedkvarter som hovedoppdrag. Dette ble fortsatt i 5 kontingenter til, Telemark kompani VI kom hjem i juli 1999 da SFOR ble omorganisert.

Det store oppdraget for "gamle" TMbn var deltagelsen i KFOR. Etter lengre tids bombing (fra 24. mars 1999) gikk NATOs bakkestyrker KFOR inn i Kosovo 12. juni uten å møte vesentlig motstand, etter at Serbia hadde signert en avtale. Den 11. juni bestemte Regjeringen at Norge skulle stille en full infanteribataljon, ved TMbn. NATOs beredskapskrav for IRF-styrker var at de skulle kunne ha et rekognoseringsparti på plass etter 7 dager, et fremparti/mottaksavdeling etter 10 dager og hovedstyrken på plass 30 dager etter alarmen. TMbn (egentlig en bataljon +, med ca. 1300 mann) var på plass i Kosovo 12. oktober, altså 4 måneder etter beslutningen. Dette var på mange måter en fiasko, at Norges IRF-bataljon kom "luntende" fire måneder etter at innmarsjen i Kosovo var gjennomført. Dette var i stor grad på grunn av at man med det kontraktsregimet man hadde egentlig ikke hadde en fast samtrent bataljon, Den baserte seg på de mannkaper i utdanningsbataljonen som dimitterte sommeren 1999, de som sto på beredskapskontrakt, samt at man måtte også verve en del "inn fra gata" (delvis soldater i førstegangstjeneste, delvis tidligere FN-soldater etc.). Samtrening kunne først begynne i august, og bataljonen var først godkjent som stridsklar i oktober.

Etter den første kontingenten oktober 1999 - april 2000, ble de neste 2 kontingentene i KFOR ikke satt opp av TMbn, men mer etter JAR-modellen. TMbn kom tilbake til Kosovo i 4. og 5. kontingent, dvs. juli 2001 til juli 2002.

Det var da besluttet at modellen man hadde lagt seg på ikke holdt mål, at TMbn i den form den var skulle legges ned, og at en ny mekanisert bataljon basert først og fremst på vervede soldater i heltidsjobb (samt en del med fullført førstegangstjeneste på beredskapskontrakt) skulle overta. Men denne skulle overta navnet Telemark bataljon. Med opprettelsen av Østerdal garnison og Regionfelt Østlandet ble det samtidig besluttet at den nye Telemark bataljon skulle opprettes i Rena leir fra høsten 2002. Men det er en annen historie.