Fra Forsvarets forum:

Følg pressekonferansen her:
I dag legger regjering ut et nytt lovforslag om etterretningstjenesten

I høringsrunden i fjor ble lovforslaget slaktet.

Silje Kampesæter
PUBLISERT Onsdag 22. april 2020 - 07:30 SIST OPPDATERT Onsdag 22. april 2020 - 08:41


Påvirkning, terror og klassiske militære trusler må veies opp mot personvern når ny etterretningslov skal fremmes i dag.

Regjeringen legger fram sitt reviderte forslag til ny etterretningstjenestelov klokka 13.15 på en pressekonferansen på Statsministerens kontor. Dette skjer et drøyt år etter at Forsvarsdepartementets opprinnelige forslag til ny e-lov ble ettertrykkelig slaktet i høringsrunden.

Det var særlig forslaget om å gi etterretningstjenesten fullmakter til å samle og lagre metadata om nordmenns nettrafikk som kysser landegrensene, som møtte motstand i høringsrunden.

Under fremleggelsen av Fokus2020 - Etterretningstjenesten åpne trusselvurdering - sa Morten Haga Lunde følgende til Forsvarets forum:

– Spørsmålet blir på mange måter om Norge evner, og har vilje til, å planlegge helhetlig for å beskytte seg mot disse truslene. Det er en diskusjon som må tas og som vil innebære en rekke dilemmaer i dagens sikkerhetspolitiske kontekst.


https://forsvaretsforum.no/digitalt-...enesten/122141

Prop. 80 L (2019–2020)

Forsvarsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Loven vil avløse etterretningstjenesteloven av 1998. Formålet med loven vil være å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Den skal dessuten bidra til å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll med Etterretningstjenestens virksomhet, og sørge for at virksomheten utøves i samsvar med menneskerettighetene og andre grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn. Den nye loven vil i hovedsak kodifisere gjeldende regelverk og praksis, men det foreslås også nyvinninger. Departementet foreslår blant annet regler om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Forslaget, som blant annet følger opp Lysne II-utvalgets rapport av 26. august 2016 om digitalt grenseforsvar, vil styrke Norges selvstendige etterretningsevne og vår mulighet til å oppdage og motvirke spionasje, sabotasje, terrorhandlinger og andre trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser.

Les mer...

Fra Forsvarets forum:

Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad la onsdag fram forslag til ny lov for Etterretningstjenesten.

Det mest kontroversielle forslaget er å gi tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.

Det innebærer at tjenesten får tilgang til å masselagre metadata om nettbruk i 18 måneder, også nordmenns, i den grad man ikke klarer å filtrere ut denne. Under visse vilkår kan E-tjenesten få tillatelse fra Oslo tingrett til å gjøre søk i metadataene og få se på innholdet i dataene – men kun i sanntid.

Slaktet i høringsrunden

Påvirkning, terror og klassiske militære trusler må veies opp mot personvern når ny etterretningslov skulle fremmes i dag.

Regjeringen legger fram sitt reviderte forslag til ny etterretningstjenestelov klokka 13.15 på en pressekonferansen på Statsministerens kontor. Dette skjer et drøyt år etter at Forsvarsdepartementets opprinnelige forslag til ny e-lov ble ettertrykkelig slaktet i høringsrunden.

Det var særlig forslaget om å gi etterretningstjenesten fullmakter til å samle og lagre metadata om nordmenns nettrafikk som kysser landegrensene, som møtte motstand i høringsrunden.

Under fremleggelsen av Fokus 2020 - Etterretningstjenesten åpne trusselvurdering - sa Morten Haga Lunde følgende til Forsvarets forum:

– Spørsmålet blir på mange måter om Norge evner, og har vilje til, å planlegge helhetlig for å beskytte seg mot disse truslene. Det er en diskusjon som må tas og som vil innebære en rekke dilemmaer i dagens sikkerhetspolitiske kontekst.

---

PS: Venstre tar dissens i regjering.

NRKs artikkel: https://www.nrk.no/norge/ny-lov_-vil...ata-1.14991192

Forsvarsministerens innlegg ved presentasjonen av forslag til ny etterretningstjenestelov

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen holdt dette innlegget ved presentasjonen av forslag til ny e-lov.

Les mer...

Derfor trenger vi ny etterretningstjenestelov

Hverdagen er digital – også for de som truer sikkerheten vår. Det er alvorlig at vi i dag mangler evne til å avdekke og motvirke trusler mot vår sikkerhet i det digitale rom. Digitale trusler kan ikke møtes med analoge svar.

Les mer...

Regjeringen får støtte av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet til forslaget om å masselagre nordmenns nettdata. Det omstridte forslaget gjorde at Venstre tok dissens i regjering tidligere i år.

Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, som kom med sin innstilling mandag, gjør imidlertid vilkårene noe strengere for å innhente informasjonen.

– I innstillingen er det presisert et uttrykkelig krav til saklig grunn for at E-tjenesten skal kunne søke i dataene som er samlet inn. Det skal noe mer til enn at etaten selv fant en grunn. Både i forhåndsgodkjenningen fra Oslo tingrett og i etterkontrollen av EOS-utvalget skal det vurderes om vilkårene for søk er oppfylt, sier saksordfører Michael Tetzschner til NTB.

En enstemmig komité har også blitt enige om at loven skal evalueres fra første stund etter at den tas i bruk, og i en fireårsperiode etter at den er tatt i full bruk, etterfulgt av en uavhengig evaluering.

https://forsvaretsforum.no/digitalt-...trafikk/126774

E-loven ble vedtatt i dag:



Den nye E-loven


* Den nye etterretningstjenesteloven er ment å avløse dagens lov fra 1998.

* Det mest kontroversielle forslaget er å gi E-tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.

* Informasjonen som lagres, vil være såkalte metadata som informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse.

* Dette skal lagres i 18 måneder med formål om at E-tjenesten skal kunne søke i informasjonen.

* Venstre har tatt dissens i regjeringen på denne delen av lovforslaget, som partiet mener er et for stort inngrep i personvernet.

* For å få lov til å gjøre søk i metadataene må E-tjenesten komme med en begrunnet begjæring og få tillatelse fra Oslo tingrett.

* Teleoperatørene vil bli pålagt å speile all elektronisk trafikk inn og ut av Norge, slik at E-tjenesten kan søke om innsyn ved behov.

* Stortinget har nå behandlet loven, og et bredt flertall bestående av Høyre, Ap, Frp, Sp og KrF støtter forslaget om masselagring.

* Stortingsflertallet har lagt inn krav om evaluering av loven fra første stund, samt noe strengere krav for å få se på innholdet i metadataene.

Kilde: Forsvarsdepartementet, proposisjonen Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Prop. 80 L (2019-2020).

På tide å gå over til VPN skjønner jeg.

Forsvarsministerens innlegg under Stortingets behandling av etterretningstjenesteloven

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen holdt dette innlegget 11. juni 2020.

Les mer...

Ny e-lov bidrar til et tryggere Norge

Dette innlegget av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om den nye etterretningstjenesteloven som ble vedtatt av Stortinget har stått på trykk i flere aviser i juni 2020.

Les mer...

Ny EU-dom skaper trøbbel for den nye E-loven, og dette før den i det hele tatt er trått i kraft.
https://rett24.no/articles/derfor-sk...-tjenesteloven