Kupper tråden et øyeblikk for å legge inn et innlegg fra Dalabataljonen:

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Det hele startet fredag kveld med ett relativt brått møte med militær disiplin jeg ikke har erfart siden førstegangstjenesten. Svensker er som kjent hakket mer formelle av seg enn oss nordmenn, noe som gir seg utslag i at de er mer opptatt av grad og eksersis enn vi er hjemme. Selv om vi er like er det enkelte kulturforskjeller der, ja. Ellers hadde vi blitt delt inn i grupper/rom på forhånd, jeg mistenker ut fra militær stilling. Jeg havnet på rom med en veldig fin gjeng med spredning i alder, men alle med stilling i enten gevær- eller kanonlag.

Dag 2/3 var oppført på planen som dager der vi skulle få en praktisk demo i hvordan man skulle være LF, samt skytebanetjeneste. Det innebar at hver gruppe fikk tildelt ett befal som skulle fungere som lagfører gjennom døgnet. Alt i alt en veldig fin måte å bli kjent med gjengen på rommet på (man rekker å føle litt på hverandre før man skal begynne å gi hverandre instruksjoner og ordre).
Dagen startet med oppstilling og inspeksjon av både soldater og rom (igjen, flashback til fgtj.) for å vise oss viktigheten av å kontrollere soldatene i laget. Etter det tok vi ut alt materiellet vi trengte i felt (våpen, telt, feltrasjoner, etc) før vi reiste ut i øvingsfeltet. Der spiste vi lunsj før vi startet drilling på tegn, signaler, fremrykningsmetoder og handling ved kontakt.

Selv om man omtrent kan sette ett likhetstegn mellom mange av momentene mellom svensk og norsk stridsteknikk er det enkelte småting som er ulikt. Den største bøygen å komme over var definitivt språket og de ulike tegnene for formasjoner. Heldigvis er jeg forholdsvis oppegående på stridsteknikk, men det tok litt tid å sette ryggmargsrefleksene på pause og komme seg inn i "svensk mindset".
Etter en god økt i lagsrammen gikk vi over i troppsrammen der vi sammen med de andre lagene skulle "ta ett objekt". Hensikten var å vise oss hvordan rollen som LF ser ut i troppsrammen og for at vi skulle forstå viktigheten av kommunikasjon og koordinering.
Etter dette etablerte vi forlegning (vedfyrte 20-mannstelt), spiste middag og gikk i benk. Jeg kommer definitivt til å forsøke å fyre mer med ved i teltet her hjemme etter dette, da vedfyring har en helt egen evne til å suge til seg fukt. Ting blir faktisk skikkelig tørt, ikke bare "tørt-ish".

Dag 3 startet med revelje 06:00 og påfølgende riving av telt før vi spiste frokost og reiste videre til skytebanen der vi drillet enda mer på fremrykningsmetoder. Denne gangen fikk vi selv prøve oss som LF'er, slik at vi fikk prøve oss på ledelse av ett lag i fremrykning og tilbaketrekning.
Etter lunsj var det tid for skyting, for meg med ett ukjent våpen i form av AK-4 (for dere som måtte lure, en svensk versjon av HK G3 med picatinny-rail og aimpoint). Her ble jeg og den andre nordmannen tatt til side og fikk en rask, men god, gjennomgang av ildhåndgrep på våpenet og fikk litt tid til å drille tørt før vi satte i gang skyting. For meg som ikke har skutt G3 før var det gøy å endelig få kjenne på forskjellen mellom 5,56 og 7,62 i rifleform. Konklusjonen er den at G3'en er morsommere å skyte med, men stiller definitivt større krav til teknikken. Til å være første gang jeg skjøt med våpenet skjøt jeg helt greit. Skyteøkten som helhet var relativt basic med fokus på de helt grunnleggende tingene, men veldig effektiv. Det ble ikke sløst tid på fylling av ammo i forkant av gjennomføringene, i stedet gikk vi stort sett rundt på skytebanen med ladd våpen. Jeg er veldig posititv til denne måten å løse skyting på. Ja, det stiller litt krav til soldatene (men ikke mye), men det gjør samtidig at man venner seg til å gå med ladd våpen, i mine øyne en god ting.
Etter skyteøkten bar det tilbake til leir før vi gikk i gang med puss og vedlikehold før middag. Etter middag hadde vi en teorileksjon i kart og kompass, alltid en nyttig ting å få frisket opp. Kvelden etter dette gikk til vedlikehold av PBU og seg selv.

Mandagen (dag 4) startet med "fys", eller FYFO som det er bedre kjent som her hjemme. Økten var generelt rettet mot bevegelighet og tøying. Her skal det også nevnes at de gjennom hele kurset var veldig flinke til å benytte småpauser til å drive lett fysisk trening i lignende form, en ting jeg tenker å ta med meg hjem. Det er en veldig fin måte å forebygge skader, vondter etc. på og det tar alt fra 3-10 minutter å gjennomføre.
Etter dette var det ut i feltet for resten av dagens opplegg. Første post på programmet var "posttjeneste", en instruksjon i hvordan man etablerer og drifter vaktposter, alarmrutiner etc. Her var det ingen store overraskelser, selvfølgelig med unntaket om at svenskene benytter en helt annen rekke for postinstruks enn SOLOAPEFE, selv om innholdet stort sett er likt (vår er mer uttømmende enn den svenske). Ellers var de to instruktørene som drev denne økten ekstremt bra. Den ene av dem var kystjeger, den andre mistenker jeg for å ha bakgrunn fra SOG (har du møtt ett par operatører fra den type avdelinger før så kjenner du gjerne igjen typen).
Etter middag var det en kort teorileksjon i mørkestrid og bruk av signalpistol som lyskilde. I Norge benyttes denne utelukkende (meg bekjent) til å gi signaler (rødt, grønt eller hvitt lys), mens signalpistolen er primærmåten, sett bort fra 84mm, å lyse opp målområder på for Hemvärnet. Det fungerer i og for seg OK (ikke like godt som Helios), men det krever en del mer av den som leder ildbasen for å oppnå kontinuerlig effekt. Mye av leksjonen rettet seg derfor mot ledelse av lysbase, før vi gikk ut og drillet ildhåndgrep og deretter skyting med signalbluss.

Var det en spesiell grunn til at de ikke brukte helios? Er vi i Norge spesielle som bruker det?

Det korte svaret: jeg vet ikke, og det virket ikke som om det var noe de hadde gjort så mye refleksjon rundt. De hadde noe lignende de kalte for "nærlys" (ut fra måten de beskrev det hørtes det ut som en helios med kortere rekkevidde). Det kan jo tenkes at de har gjort vurderingen at det er enkelt logistikkmessig å kunne bruke signalpistolen til flere ting, eller det kan være andre faktorer som kostnader og "gammel vane".

Dag 5 startet som vanlig med revelje 06:00 med påfølgende frokost og vask av kaserne før vi gikk i gang med dagens opplegg: ordretrening. Opplegget var todelt med rullering ved lunsj, der en gruppe dro ut i feltet mens den andre halvdelen (som jeg tilhørte) ble innendørs og trente ordregiving ved hjelp av stridssimulator. Det betyr god trening spesielt på å ta ut grunnpunkter (eller utgangspunkt for målangivelse, UPM, som svenskene kaller det) og målangivelser, samt korrigering av ild.

Det er egentlig ett veldig fint verktøy å benytte for denne type trening. Fordi simulatoren gjør at man kan endre scenario meget raskt og fordi alt foregår i klasserom kan man i løpet av en økt få ett relativt høyt antall gjennomføringer ved slik trening og i ulike terreng, ulike former for tidspress etc.. Jeg har forsåvidt vært innom denne type trening en gang tidliger, da som skytter på CV90. Erfaringen min er at dette er en veldig fin måte å trene på, men jeg tror nok logistikken rundt det hele gjør at det ikke er noe som vil fungere på noe annet enn kurs av denne typen. For de av dere som lurer på hva slags simulator det er snakk om, så tror jeg den går under navnet "VBS ettellerannet" i Norge og er basert på samme spillmotor som Armed Assault.
Vi holdt på med dette frem til lunsj og etter det rullerte vi med den andre gruppen og kjørte ut i øvingsfeltet der vi nå skulle ta med oss det vi hadde lært fra sesjonen i klasserommet ut i den virkelige verden.
Ved ankomst fikk vi en situasjonsorientering fra instruktøren før vi satte i gang med drilling i makkerpar. Drillen vi utførte minner i det store og det hele på en slags hurtig stillingsbesettelse, og vi fra Norge gikk sammen i ett makkerpar slik at vi kunne drille på akkurat det (med IRFMI etc.).
Underveis i økten var instrktøren også flink til å forandre på scenarioet og målområdet i den grad det var mulig. Det er en god ting, da man etter ett par gjennomføringer i samme det samme lendet har en tendens til å bare gulpe opp en remse man har landet på. Ved å endre litt på setting og område blir tankevirksomheten derfor satt i gang på en litt annen måte.

Etter dette dro vi inn igjen på kasernen før vi spiste og hadde en teorileksjon i oppklaring og innformasjonsinnhenting. Leksjonen var bra og nådde i stor grad målene om at vi skulle få en forståelse for oppklaringstjeneste. Her var det heller ingen spesielle overraskelser for undertegnede. Igjen så er svensk og norsk metodikk så godt som identisk.

Dag 6, og det begynner å dra seg til. Dagens fokus var offensive operasjoner der laget skulle inngå i troppsrammen. Med andre ord ble fokus flyttet vekk fra de mer "lagsspesifikke" ferdighetene som tegn og signaler og ordregiving, til å sette laget inn i en større sammenheng med fokus på samhandling med andre lag.

Dagen startet etter morgenoppstillingen med at vi fraktet oss selv ut i feltet og hadde en kort intro til hva vi skulle gjennomføre. Instruktørene var de to samme som hadde instruksjonen i posttjeneste, med andre ord to mann med stålkontroll på det militærfaglige. Deretter fikk vi en ordre som vi igjen, i likhet med de aller fleste andre ordre vi fikk gjennom uken, skulle bryte ned i en ordre vi kunne gi videre til laget.

Så satte vi i gang. Området vi drev på var vel rundt 7-800 meter i dybde og noen hundre meter bredt og alt i svensk skog (som ikke overraskende er KLISS LIK den norske...). Det gav oss mye god trening, varierende skogsterreng der du i det ene øyeblikket ser 100 meter gjennom spredt furuskog for i det neste å ikke se mannen som er 5 meter til høyre for deg gjør at laget konstant må variere formasjon og avstand, både mellom nabolag og enkeltmenn innad i laget, men jeg føler vi kom oss ganske raskt opp på ett relativt OK nivå, gitt variasjonen i gruppen og vi fikk ett godt antall gjennomføringer. Selv om fokuset var på troppsrammen fikk vi også veldig mye god trening i det vi hadde gjort de foregående dagene med ordretrening, hurtig stillingsbesettelse etc. og ting begynte for de aller fleste å flyte ganske bra.

Dette holdt vi på med, kun avbrutt av lunsj, helt til vi måtte avse en times til til å gjøre en rek av området for morgendagens økt; skarpskyting fra stridsstillinger. Igjen hadde man splittet kursgruppen i to for å få flere gjennomføringer, bra!
Vi tok oss ned til lendet vi skulle skyte i og fikk en gjennomgang av området før vi fikk 10 min til å gå litt på egenhånd og tenke gjennom hvordan vi ville utføre en innmarsj, utgruppering og uttrekking. Hele saken var lagt opp veldig skolemessig, i og for seg en god ting når ambisjonene er å beherske det helt grunnleggende, så jeg gjorde meg relativt raskt ferdig. Etter dette var det inn igjen på kaserne før vi spiste middag og mottok ordren for morgendagens oppdrag og fikk legge vår plan og utforme vår ordre. Deretter var det å pakke for å tilbringe ett døgn i felt, ellers var resten av kvelden fri.

Dag 7 og ut i felt, denne gangen med overnatting. Vi lastet opp i PB8'en (Mercedes Vito, type grønn, type militær) og rattet ut til feltet der vi hadde vært på rek. dagen før. Ved uttlastning rigget vi oss med pakninger til ett lite stykke (100m) bak stillingen det skulle skytes fra, slik at vi kunne ta av oss hørselvern når det andre laget skulle ha sine gjennomføringer. Så startet vi klargjøring og deretter rulleringen. Mitt lag var første lag ut for en tørr gjennomføring, med instruktør som fungerende lagfører slik at vi fikk sjekket at alt av det sikkerhetsmessige ble invaretatt.
Så knakk vi i gang med skarpt. En del hadde nok litt mer nerver enn andre knyttet til det å være lagfører i en skarp gjennomføring, forståelig nok. Som nevnt i posten over var det lagt opp til en ganske skolemessig gjennomføring med ganske begrenset rom for manøver inn i stillingsområdet vi skulle besette, men jeg skjønner godt hvorfor. Fokuset var ikke veldig høyt på stridsteknikk for enkeltmann, men på LF's ordre og kommunikasjonen både ved innpåmarsj, utgruppering og under ildstriden med påfølgende uttrekking.

Jeg er relativt godt fornøyd med gjennomføringen vi fikk til da jeg var LF. Ordren var garantert ikke etter "malen" som det opereres med i Sverige, men jeg fikk da formidlet intensjonen og planen til gutta. Innpåmarsj og utgruppering gikk meget bra og da vi gikk i kontakt med målspillet fikk vi god effekt i målet og trukket oss ut på det mest hensiktsmessige viset, gitt lendet. Jeg fikk heldigvis en av de bedre i laget som NLF på gjennomføringen, og det bidro veldig til å oppklare det som dukket opp av språkforvirring under gjennomføringen.

Etter å ha gjennomført ett stort volum med gjennomføringer (kun avbrutt av lunsj, det må jo til) spiste vi middag før vi knakk i gang med samme øvelse, men nå i mørke og med lysbase. Det fordret bruk av samband. Jeg anser meg selv for å være relativt sterk når det gjelder kommunikasjon over samband på norsk, men akkurat der og da skal jeg innrømme at det snek seg inn litt prestasjonsangst; jeg har da aldri prøvd dette på svensk. Heldigvis slapp jeg billig unna og fikk ett par gjennomføringer som geværmann før det var min tur som LF. Igjen viser det seg at svensk og norsk metode er meget lik, bare med andre ord. Gjennomføringen min gikk bra, selv om jeg merket ett savn av helios. Igjen, signalpistolen fungerer OK, men jeg må innrømme at helios definitivt er å foretrekke.
Etter at vi hadde gjennomført tilmålt antall gjennomføringer i mørke var det visitasjon, rydding av lendet og frakt opp til objektet vi skulle sikre gjennom natten. Dette var da en brakke som ligger ute i øvingsfeltet, bestående av klasserom og ett stort rom med køyesenger. Vi led med andre ord ingen nød hva komfort gjelder. Jeg fikk dog den nest kjipeste perioden med brann- og streifvakt, så veldig mye god søvn ble det ikke, så da vi hadde etablert oss og gjort de nødvendige forberdelsene (etablering av forsvarsstillinger, våpenpuss etc.)for å sikre objektet gikk jeg i benk så fort som mulig, klokken var da rundt midnatt.

Spennende å høre rapport fra svensk lagførerkurs, jeg har nettopp vært veileder på LF kurs i HV-01, der vi hadde 1 svensk deltaker. Og ulikhetene du beskriver høres kjent ut

Ja, absolutt bra. En ting jeg lurer på - HV i Sverige har så vidt jeg vet en bataljonsramme, mens det her er beskrevet lags- og troppsnivået. Fikk dere noen befatning med høyere enhet, f eks bruk av BK (dersom de har det)?

Stemmer, de har en bataljonsramme. Hva gjelder organisasjonen forøvrig fikk vi ikke allverdens innføring annet enn en veldig overordnet og skjematisk "brief". Ut fra det jeg har lest tidligere så tror jeg de har BK, organisert som egne BK-tropper, men vi fikk ikke noen befatning med det. Kurset var tilsvarende grunnleggende LF-kurs i Norge (altså helt basic), så det var ikke noe jeg forventet heller.
At de får BK til å fungere er jo egentlig ganske godt gjort, gitt at de ikke har all verdens med treningsdøgn i Sverige heller. Modellen var vel 9 dager i året, organisert i 2 øvelser pr. år (her er det mulig jeg tar veldig feil, så om noen har bedre intel er det bare å arrestere).

Sånn, da har det verste jule- og nyttårsstresset lagt seg og endelig kan jeg få lagt inn sluttspurten på beretningen om mine eventyr i Sverige.

Dag 8 startet rundt 0200 med vekking for å sitte brannvakt en time for deretter å gå streif i en time. Vakttjenesten forløp uten noe som helst drama og jeg gikk i benk igjen i 4-tiden og fikk sove frem til revelje kl. 0600. Da var det på med fillene, pakke og spise frokost før vi reiste ut i feltet igjen. Planen for dagen var ild og bevegelse med skarp ammunisjon.
Ved ankomst i området der min pulje (to lag) skulle drive skytingen fikk vi en troppsorde og deretter tid til å bryte denne ned i en ordre til laget, altså enda mer trening på ordretrening. Deretter etablerte vi sted for ammofylling og sted for hvile og fikk i gang ett bål før vi knakk i gang med tørre gjennomføringer.

Lendet vi drev i ligner ikke veldig på noe annet sted jeg har drevet skarp fremrykning i. Der min I-styrke holder til har vi stort sett ganske satte begrensninger og egne baner beregnet for å bedrive skarp manøver på. Hos våre venner på andre siden av grensen fantes det derimot veldig få egne skytebaner annet enn for standplasskyting. Det gir selvfølgelig en del friheter i valg av lendet fra instruktørkorpset sin side, men disse frihetene betyr påfølgende begrensninger for enkeltmann. For vår del ga det begrensning på valg av skytestilling, da skyteretningen var mot ett ganske så tett befolket område. Avstanden dit var riktignok noen kilometer, men så var det dette med rekkevidden på 7,62mm da... Derfor fikk vi forbud mot skyting fra liggende slik at vi kunne ha oppfang bak de oppdukkende målene. Om dette er noe som hadde flydd i Norge er jeg usikker på, men "when in Rome" osv.
Etter x antall tørre gjennomføringer ladet vi opp med ammunisjon og startet skytingen. Her merket en fort fremgangen vi som gruppe hadde hatt på ordregivning i løpet av dagene på kurset. Fra de første ordrene vi gav der både form og formål var noe ukjent for ett stort antall av kursdeltakerne følte jeg at ting gikk veldig mye smoothere nå. Gjennomføringene gikk bra, selv fikk jeg meget gode tilbakemeldinger, spesielt for å lede med hele kroppen og å kombinere tegn og signaler med stemmebruk. Egentlig en ganske kul tilbakemelding å få mtp. at svenske tegn var komplett ukjent for meg bare for en uke siden. Til og med de simulerte meldingene på samband gikk i orden.
Ellers var det veldig mange gode ordrer og gjennomføringer blandt medlemmene i laget. Det er bemerkelsesverdig hvor godt sammensveiset man blir i løpet av kort tid når man bor og bedriver nærmest all aktivitet sammen med en liten gruppe mennesker.

I det mørket nærmet seg brøt vi aktiviteten og ryddet materiellet før vi satte i marsj inn i leir. Der oljet vi inn våpen slik at det var klart for "vård" dagen etter. Normalt ville vi satt i gang med vedlikehold av utstyret med en gang, men i og med at det å lede veldlikehold var satt som en egen leksjon over hele lørdag ble det med innoljing før vi kom oss på kasernen og fikk vedlikeholdt pakninger og personlig utstyr.

Lørdag og klart for "vård" og avslutningsmiddag.
Dagen startet i kjent stil, opp 0600, innta frokost, vasking av forlegning og marsjing til leksjonsområdet, som i dag var en lagerhall. Vi satte oss til rette og fikk en leksjon i hva vedlikehold innebærer, hvorfor man gjør det og hvorfor dette er en egen post på programmet under ett lagførerkurs. Kort fortalt, og ikke ukjent for undertegnede, folk her på bruket m.fl. handler det om å alltid være klar. Av større interesse var derimot hvordan instruksjonen var lagt opp. Vi skulle først planlegge selv hvordan vi ville lagt opp en vedlikeholdsdag og selv planlegge tidsplan, deretter gå inn i lagene våre og sammen velge en tidsplan vi alle kunne si oss fornøyde med. Deretter skulle "troppen" igjen utforme en felles tidsplan for dagen. Gjennom denne planprosessen ble det ganske tydelig hvor sammensatt gruppen av kurselever var. Noen hadde omtrent null erfaring med å planlegge eller gjennomføre vedlikehold etter den type aktivitet vi hadde bedrevet, mens andre var mer drevne.
For egen del var det mye læring i denne dagen mtp. planlegging. Her hjemme er vi relativt bortskjemt med at vi har en troppsstab som er flinke til å legge opp dagen for oss i tllegg til at vi øver såpass ofte at en del rutiner er satt på kompaninivå. Det er mulig det er sånn i Sverige også, men uansett tenker jeg det er verdifullt at LF forstår hva som foregår på nivåene oppover.

Selve vedlikeholdet hadde fokus på personlig våpen og kjøretøy før vi gikk løs på forlegningsmateriellet. AK4'en min bar preg av å være ett lånevåpen som ingen egentlig følte spesielt sterkt eierskap til, så det var nok å pusse, spesielt for en som aldri har pusset AG og ikke kjenner til noen triks i ludo. I tillegg er jeg vant med å ha tilgang til tvist og pusselapper, men i Sverige skjer våpenpuss tydeligvis med papir..Det gav noen ekstra utfordringer, men etter litt om og men kom jeg meg gjennom og kunne si meg ganske fornøyd med pussen, våpenet var i det minste betraktelig bedre enn da jeg tok det ut.
Deretter var det pussing, vedlikehold og telling av forlegningsmateriellet (telt, ovner, spader etc), noe som fylte resten av dagen frem til 16-draget.

Etter en dusj og vedlikehold av seg selv gikk turen til museet på stedet. Hele området vi befant oss i bar preg av å ha vært tilholdsstedet til ett større regiment med massive kasernebygg og oppstillingsplasser som i dag var kontorbygg og parkeringsplasser. Det var ganske interessant å besøke museumet og se hvordan ting så ut tidligere på 1900-tallet. Og selv om svensk militær historie er relativt begrenset i moderne tid var det ganske kult å se på de ulike våpentypene og utstyret som har blitt benyttet av broderfolket siden 1900(ish). En ting som alltid slår meg når jeg besøker militære utstillinger er hvor ekstremt enkelte ting i faget har utviklet seg mens man på andre områder ikke har utviklet seg nevneverdig.
Deretter bar turen opp i befals- og offisersmessen der vi inntok god mat og godt drikke sammen med instruktørene før vi kom oss i seng etterhvert, noen tidligere enn andre. Vi skulle tross alt yte noe neste dag også.

Søndag, dag 10 og kursavslutning. Revelje 0600, noe som ikke ble noe lettere av at blodet hadde hatt alkohol i seg kvelden før og at inntreden i sengen skjedde etter midnatt. Dagen startet med en felles oppsummering av kurset før vi gikk hver for oss for å utføre en vurdering av vår egen progresjon gjennom kurset.
Første dagen på kurset hadde vi fått i oppgave å skrive ned hva vi ønsket å få ut av kurset, ting vi selv mente vi var gode på og ting vi selv mente vi måtte jobbe med. Store deler av egenvurderingen ble derfor lagt i å se om denne "initialvurderingen" av oss selv stemte med det vi hadde erfart gjennom kurset og om vi hadde utviklet oss på det vi mente vi trengte å utvikle oss på. Selv opplevde jeg at vurderingen av meg selv ved kursstart i stor grad stemte med erfaringene gjennom kurset og at jeg hadde en god progresjon på det jeg trenger å jobbe med, men jeg er langt fra ferdigutviklet som LF. Hodet mitt er ikke helt omprogrammert til LF-rollen, men det kommer seg.
I tillegg til en vurdering av egen progresjon skulle vi gjennomføre en individuell vurdering av kurset, herunder program, instruktører og alt som hører med. Jeg regner med dette er samme som på kurs i Norge?

Mens vi gjorde denne vurderingen av kurset gikk vi tur etter tur inn på kontoret til fanejunkeren som var ansvarlig for kurset. Der fikk vi en tilbakemelding basert på de ulike instruktørenes notater om oss, noe jeg alltid synes er bra. Her fikk jeg meget gode tilbakemeldinger, samtidig som det ikke var helt ukjente ting de mente jeg må jobbe videre med. Som en oppsummering kan jeg vel derfor si meg godt fornøyd med egen innsats og egen selvinnsikt.

Deretter var det utdeling av kursbevis, formell avslutning av kurset før vi fikk tatt farvel med medelever og rettet nesen mot Norge igjen.

Veldig bra, hvorre ! Jeg vil oppfordre flere til å lage tråder hvor de forteller om egne opplevelser på kurs og andre militære aktiviteter.

Takk, jeg er veldig happy om det kan være med på å gi litt innsikt i hvordan LF-kursene til naboene våre er lagt opp. Jeg skal ærlig innrømme at det var med en viss spenning at jeg sa ja til tilbudet om kurset. Der og da visste jeg jo ikke hvor mye verdi det var i det og hvordan det hele skulle foregå.

Når det er sagt er det ikke helt tydelig hva som kommer ut av dette mtp. grad, men det er opp til følgebefalet (samt høyere herrer både i avdeling og muligens i HV-staben) å avgjøre og noe jeg ikke vier så mye tid, tanker eller krefter.
Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke har oversikt over hvilke kurs som kreves før man kan beskikkes til OR5 som LF i HV, men jeg vil anta at det kreves mer enn dette kurset før man gis sersjantgrad, gitt det relativt grunnleggende nivået kurset var lagt på. Uansett oppfordrer jeg alle som får tilbudet og som har mulighet til å dra over grensen på kurs til å gjøre det. Du stifter nye bekjentskaper, får utveklset mye erfaringer og lærer utrolig mye, både om ledelse, deg selv og om Hemvärnet.
Jeg tror også det er gull verdt å ha utvekslet kursdeltakere om dritten skulle treffe den berømte vifta en dag og vi befinner oss i en situasjon der vi må samvirke med Sverige i grensetraktene.

Hvordan det svenske kurset passer inn i den (relativt nye) norske "læreplanen" er jo ikke godt å si, men praksis er i alle fall at det kreves to kurs (grunnleggende og videregående lagførerkurs i den nye kursrekka, lagførerkurs og grunnkurs lederskap i den gamle rekka) for å bli OR5 og lagfører. Ett kurs har gitt OR4, om du har stilling til det (nestlagfører).

Meget bra skrevet, får nesten lyst til å bli med på det selv!

Angående fyring med ved, sjekk teknisk håndbok om ovnen er tiltenkt å fyre med ved. Multifuel skal i hovedsak bruke F34.

Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Hva TM sier vet jeg ikke (den fant jeg ikke på nett...), men FFI sier i alle fall at "I tillegg til parafin, diesel og Forsvarets enhetsdrivstoff F34 kan den norske teltovnen (Teltovn M 94, som det står øverst på sida) også brenne ved."

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Den KAN brenne ved ja. Men jeg legger meg heller ut i snøen i jervenduken min heller enn å risikere livet igjen på den måten. Man må være ekstra påpasselig med brenningen og at pipa ikke tetter til.

Derav i hovedsak F34, deretter parafin (F35) før en prøver seg på diesel (F54)
Man kan selvsagt brenne ved, det er tross alt en ovn med pipe og lufting.

Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Den ligner jo på de gamle vedovnene til lagstelt, ble de bygget om til multifuel, eller ble multifuelovnene nyprodusert?

Kostnad, samt forenklet logistikk, var sikkert hovedgrunn fra å gå bort fra ved. Ovnene i lagstelt var virkelig gode så lenge man fikk nogenlunde tørr ved, men ofte var veden man fikk på øvelser ganske fuktig.

Dette får meg til å mimre over de gamle 16-mannsteltene («svensketeltene»). Alt for tunge til feltbruk, men flotte som forlegningstelt for lengre tid (avdelingsperioden på repøvelser f.eks.). De hadde en virkelig stor vedovn i midten som det virkelig gikk an å fyre på. Skorsteinen var også teltstang.

Det siste står omhandlet ganske detaljert på side 13 i historieheftet jeg linket til. Hva angår det første spørsmålet, så er den nok nyprodusert fra bunnen av.

Sidene 4-11 omhandler en rekke andre interessante prosjekter angående oppvarming, alt fra batterivarmer til PRC-77 (overflødiggjort av litium-batterienes inntog) til pasientvarmer, bilbatterivarmer, verktøyvarmer/oppvarmet verktøykasse og pasientvarmer...

Du skal ikke se bort fra at de teltene du mimrer om er de samme som svenskene fortsatt benytter..
Hva gjelder fyring med ved i multifuel hadde jeg en samtale med følgebefalet om det i løpet av kurset og han mente det skulle være fullt mulig å få til og være OK mtp. ovnen og de føringer som er lagt. Selvfølgelig medfører det en del andre ting å tenke på enn med F34, men når en uansett må ha fyringsvakt ved varmbivuakk tenker jeg det bør gå i orden.